Røros kommune vil ikke lengre sende ut daglige varsler om at ingen er smittet av covid-19.
– Framover vil dere vil få en oppdatering fra oss hver fredag med antall personer som er testet på Røros. Hvis vi får påvist smitte, så vil dere få pressemelding fra oss, skriver Kommunikasjonsrådgiver Heidi Kristin Tharaldsen i en mail til media.
Vaida Banceviciene åpnet sitt nye apotek på Øverhagaen 28. november i fjor. Etter et halvt års drift, er apoteket vel etablert. Den siste tiden har gründeren fått føle på det å drive apotek under en pandemi. Det ble noen hektiske dager i april, men nå begynner ting å normalisere seg.
Jeg ønsker å komme med noen refleksjoner etter å ha vært tilskuer av Røros kommunes dialogkonferanse 5. mai. Først vil jeg rette en stor takk til våre kommunale politikere som stadig imponerer meg. Dere gjør en utrolig flott innsats! Det gir håp for vårt lokalsamfunn.
Det som dessverre ikke var like imponerende var fremlegget av forslaget fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, med fremlegg av kommunalsjef Marit Agnete Trollerud. Kommunalsjefen hadde et fremlegg med overskriften «Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser». Fin overskrift med unyansert innhold I utgangspunktet hadde administrasjonen i Røros kommune valgt en flott overskrift ettersom de fleste av oss på en eller annen måte er engasjert i fremtidens borgere, nemlig våre barn i barnehager og skoler.
Kommunalsjefen hadde en utredning for plenum på tre kvarter. Jeg velger å gå rett på sak, nemlig min skuffelse over Trolleruds utredning fram til kommunaldirektørens konklusjon og anbefaling: nedleggelse av både Brekken oppvekst- og lokalsenter og Glåmos oppvekstsenter.
Etter min mening skal en så stor og viktig sak som forslag om nedleggelse være basert på et nyansert bilde. Med andre ord mener jeg at demokratiske retningslinjer tilsier at argumenter både for og mot bør bli lagt fram i en utredningsprosess. Dessverre virker det ikke som administrasjonen i Røros kommune har slike prinsipper.
Heldigvis har jeg tiltro til at våre politikere, som til sist skal fatte en avgjørelse, evner å ta inn over seg flere argumenter enn hva kommunalsjefen kunne fremlegge. La meg utdype min misnøye over kommunalsjefens fremlegg og konklusjon nærmere. Et enslig argument I en hvilken som helst sak synes jeg det er viktig at avgjørelsene som skal tas er basert på disse bærebjelkene fagkunnskap, fakta, forskning, erfaring og naturligvis økonomi. Slik kan de som skal konkludere få et nyansert bilde før man treffer en avgjørelse.
Kommunalsjefen åpnet sitt innlegg på en lovende måte da hun presiserte at det i denne saken ikke finnes noen fasit eller klart svar for eller mot. På tross av dette kunne jeg sile ut kun et enslig argument som virket å være positivt med våre bygdeskoler, nemlig at de har en stor lærertetthet (jeg antar at oppvekstsjefen her også mente å inkludere også andre ansatte ved barnehagene og skolene.)
I neste øyeblikk la kommunalsjefen dette argumentet på vektskåla for en nedleggelse, da hun rangerte og «prissatte» i kroner og øre elevene ulikt ved kommunens tre skoler, der Røros kom seirende ut. Fakta på bordet Det er en kjent sak at dersom man allerede har gjort seg opp en mening i en sak, kan det være vanskelig å ta inn over seg alternative løsninger.
Dette synes jeg kom tydelig fram da oppvekstsjefen argumenterte med følgende punkter som taler for nedleggelse: – Lave barnetall – Rekruttering av ansatte er vanskelig på små skoler – Små fagmiljø – Vanskelig å skape og opprettholde gode psykososiale miljø – Klagesaker som har gått til Fylkesmannen kommer fra små skoler – Fagmiljøene ved skolene ønsker selv å samle tilgjengelige tverrfaglige ressurser på et sted – Små skoler er dyre i drift Dessverre ble ikke disse argumentene satt inn i en sammenheng av verken fagkunnskap, forskning, erfaring eller økonomisk grunnlag.
Jeg er skuffet over at administrasjonen innen oppvekstsektoren ikke har klart å opptre som en nøytral og demokratisk part så langt i denne saken. Jeg mener at kommunalsjefens liste over argumenter som hun mener taler for nedleggelser like gjerne kan lede til andre konklusjoner enn det som så langt er gitt. Jeg mener at argumentene som er belyst i høyeste grad er klar for en debatt når vi har fakta på bordet. Det er mange som kan bidra til at kommunalsjefens utredning kan nyanseres ytterligere.
Brekken 5.mai 2020,
Meerke Krihke Leine Bientie
Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere støvproblemene, Kjørte en feiebil forbi og virvlet opp masse støv. Den kjørte sørover, med kostene oppheist under bilen. Halv to vendte bilen tilbake, og da med kostene godt nede.
Nå har Mesta sørget for feiing i begge retninger på Fylkesvei 30 forbi sentrum. Det ga umiddelbart stor bedring.
Store kjøretøy som kjører gjennom Røros sentrum virvler opp store mengder støv. Årsaken er strøing i vinter på grunn av glatte veier da. Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere forholdene, kom en kostebil forbi på vei for å sette igang kosting et annet sted. Folkehelseinstituttet advarer mot svevestøvet, som er helseskadelig.
De største sandpartiklene faller fort til bakken, og det er svevestøvet som er farligst for mennesker. Svevestøv er de minste og mest farlige partiklene vi finner i ute- og innelufta. Grunnen til at svevestøvet utgjør de mest helseskadelige partiklene i lufta, er at de ikke faller så fort til bakken og derfor lettere kan nå ned i lungene.
I mange store byer, særlig i Asia, går folk med masker for å unngå å puste inn svevestøvet. Her til lands er dette lite utbredt, men det er mange som har helseplager på grunn av støvet. Noen enkle tiltak for å beskytte seg, kan være å ikke bevege seg der det støver som verst. Blir man liggende bak en bil som støver mye, kan det være lurt å sette lufteanlegget på resirkulering i cupeen og ikke slippe uteluft inn mens det er som verst.
Helseinstituttet, som har vært skikkelig i vinden nå i forbindelse med den pågående pandemien covid-19, har anbefalt strengere grenseverdier for svevestøv.
Strengere grenseverdier for svevestøv vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene. Det viser en rapport med nye anbefalinger om grenseverdier for svevestøv som Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til.
− Utredningen fra arbeidsgruppen viser at reduksjon av svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.
Seks personer har søkt på lærerstillinger i samisk ved Røros skole. Søknadsfristen var 30. april. Fra 01.08.2020 vil det være inntil 300 % ledige lærerstillinger i sørsamisk ved Røros skole på 1.-10.trinn. Dette vil være både faste stillinger og vikariater. Skolen har søkt etter dyktige lærere som vil engasjere og involvere barn og unge.
De som har søkt på stillingene er:
Dragos Simileanu (41) fra Trondheim
Mattis Danielsen (43) fra Røros – Samisklærer
Unni M. Fjellheim (51) fra Røros
Inez Rensberg (65) fra Härjedalens kommun – Samisk lærer
Maria Stenfjell (43) fra Trondheim – Adjunkt med opprykk
Oddvin Bientie (40) fra Røros
Etter at all lokalpolitikk har vært henvist til Internett under koronakrisen, har innkallingen kommet til det første fysiske møtet etter koronakrisen. Fra torsdag 7. mai blir det mulig å holde møter med inntil 50 personer. Dermed er de politiske møtene i Røros kommune godt innenfor de nye helseinstruksene som gjelder fra 7.mai.
I morgen møtes dermed Formannskapsmøtet fysisk i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Råd om avstand og smittevern følges under møtet.
Til møtet står det fire saker på dagsorden. Først gjennomgås høringene der Røros kommune er invitert til å uttale seg, Så sak forslaget om å opprette et innbyggerpanel behandles. Revisors beretninger om gavekonti ved sykehjemmene skal opp, før møtet avsluttes med en gjennomgang av Folkevalgtes plikter og rettigheter.
Pressemelding fra Norsk friluftsliv
Friluftslivsorganisasjonene er skuffet over Stortingets endring av snøskuterregelverket i Norge, og mener de burde utredet konsekvensene, i tråd med Stortingets regler, før beslutningen ble presset igjennom.
Tirsdag vedtok et flertall i Stortinget å fjerne avstandskravet i motorferdselloven, som sier at en hytte må ligge mer enn 2,5 kilometer fra brøyta bilvei for å kunne få løyve til å kjøre egen snøskuter.
– Denne regelendringen er et tap for friluftsfolk over hele landet, og for alle som søker fjellet for å oppleve stillhet og urørt natur. Motorisert ferdsel i naturen får stadig mer plass, og det er en trist utvikling som endrer våre tradisjonelle friluftslivsverdier, sier Heimdal.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP, som sikret flertall for vedtaket, har heller ikke undersøkt hvor mange hytter som nå kan søke om eget løyve, støypåvirkning for andre hytter, eller konsekvenser for natur og folkehelse. Dette er i strid med Stortingets utredningsinstruks.
– Vedtaket er ikke etterspurt av mange, og provoserer et stort antall hytteeiere, som drar til fjells for å finne roen fra hverdagens stress og støy. Med flere skutere kommer også dessverre en økning i andelen ulovlig kjøring. Flere hundre leiekjørere i distriktene risikerer også å tape en viktig bi-inntekt ved denne lovendringen, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hadde før vedtaket i Stortinget sendt saken ut på høring, for å få tilbakemeldinger på hvordan regelverket skal utformes.
– Vi har på tross av Stortingets hastevedtak forventninger til at Rotevatn tar ansvar, og i det minste får på plass en følgeevaluering, og sørger for økte midler til oppsyn og kontroll, sier Lasse Heimdal.
Den Norske Turistforening kaller regelendringen en lite klok beslutning.
– Dette er en veldig skuffende og lite klok beslutning, som lukter hastverk og hestehandel. Vi forstår at denne lovendringen kan ha noe for seg i deler av landet, men det store flertallet av Norges befolkning ønsker ikke dette. Hadde de som står bak dette flertallet vært noenlunde ansvarlige hadde man utredet dette for noen områder – og ikke vedtatt frislipp over hele landet, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.
Lasse Heimdal
Generalsekretær Norsk Friluftsliv