Kontantstøtten vil berge mange bedrifter gjennom krisen

Pressemelding fra Revisorforeningen

Kontantstøtteordningen for virksomheter som har stor omsetningssvikt som følge av Covid19-pandemien, er vedtatt og søkeportalen åpnet i dag. Det er en bragd av dem som har jobbet med dette å utvikle og sette i drift en slik løsning på tre uker.

Sammen med alle de andre tiltakene som er etablert og under etablering, vil dette være et godt bidrag til å få levedyktige bedrifter gjennom krisen, mener Revisorforeningen.

– Ordningen er enkel å bruke og prosessen fra søknad til utbetaling er kort og ubyråkratisk. Om alt går etter planen, vil virksomheter som har måttet stenge etter pålegg fra staten, som er de som får søke først, ha penger på konto allerede i løpet av mandagen dersom de søker på lørdag. Det er mulig fordi søknads- og kontrollprosessen er automatisert, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Ordningen er i stor grad tillitsbasert. Ut over de automatiserte kontrollene som ligger i løsningen, er mye basert på etterkontroll.

– Selv om løsningen er enkel å bruke, er det en lang rekke forhold som må være forberedt før du søker. Det viktigste er at du har oversikt over de faste uunngåelige kostnadene og omsetningen for måneden du søker tilskudd for, i tillegg til omsetningen for samme måned i 2019. Det kan være en utfordring å gjøre dette riktig, sier Hanstad, som anbefaler de som søker å rådføre seg med sin revisor for ikke å trå feil.

– Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. En slik bekreftelse skal også uansett legges frem senest ved fastsettelsen av årsregnskapet for 2020, sier Hanstad.

– Ettersom revisor uansett vil måtte revidere regnskapspostene, inklusive kompensasjonsbeløpet i den ordinære revisjonen, er det en god ide å involvere revisor i beregningen av omsetningsnedgangen og i hvilke kostnader som kvalifiserer til kompensasjon,førsøknaden sendes.

– Det kan være en god investering, avslutter Hanstad.

Ingen covid-19 påvist på Røros

Kommuneoverlege varsler at det er ingen påviste tilfeller av Covid-19 i Røros idag. Det er heller ikke påvist noen nye smittetilfeller i noen av nabokommunene på norsk side av grensen.

I Norge er det kommet 99 nye positive tester i dag. To personer har dødd. Antallet smittede som er påvist er oppløftende, siden testingen nå ermer intens enn tidligere. I Norge er det nå utført mer 140.000 tester. 7000 er registret smittet, og langt de fleste av disse er nå smittefri. 163 har dødd av og med Covid-19 i Norge så langt.

I nabolandet Sverige er det registrert 13.822 smittede, og 1.511 har dødd. I Jämtland og Härjedalen er det registrert 187 sykdomstilfeller og en person har dødd. Tidlig i pandemien var Jämtland og Härjedalen et av de hardest rammede områdene. Den siste tiden er det registrert svær få nye tilfeller også hos våre naboer.

Nå er veien åpen

Fylkesvei 705 Stuggudal – Brekken er åpnet etter uvær og brøyting. Veien har vært stengt siden 12. april.

Nå er det 0 grader, laber bris, 7 m/s fra nord-nordvest og nesten oppholdsvær. Værmeldinge framover i tid kan tyde på at veien nå er åpen for sommeren, og kanskje ikke vil bli stengt på grunn av uvær før neste vinter.

Innovasjon Norge med utvidet støtte til landbruk og landbruksbaserte næringer

Pressemelding fra Innovasjon Norge

For å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for bedrifter knyttet til landbruket, vil Innovasjon Norge utvide rammene for støtte til investeringer, bedriftsutvikling og vekst.

Tiltakene som nå iverksettes retter seg særlig mot to områder; bedrifter som har tapt marked og omsetning som følge av korona-pandemien, og bedrifter med investeringsprosjekter som har fått betydelige kostnadsøkninger som følge av fallet i kronekursen.

– Innovasjon Norge forvalter ordninger over jordbruksavtalen som er skreddersydde for å utvikle landbruket. Mange av tilleggsnæringene i landbruket opplever nå utfordringer som følge av at de vanlige salgsakanlene er borte eller at tjenester må stenges ned midlertidig. Jeg er glad for at virkemiddelbruken tilpasses slik at den møter de utfordringene som deler av næringen står ovenfor nå, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle norsk landbruk, også i vanskelige tider som nå. Tiltakene vi innfører for landbruk og landbrukstilknyttede bedrifter inngår som en del av den ekstrainnsatsen som nå iverksettes for norsk næringsliv i forbindelse med Korona-pandemien, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Tap av omsetning og inntekt

Mange bedrifter innen lokalmat, landbrukstilknyttet reiseliv, Inn på tunet og i reinnæringen opplever nå bortfall av marked og tap av inntekter som følge av koronapandemien. For denne gruppen innføres det nå tonye tilskuddsordninger.

Den ene ordningen gir bedrifter som har behov for det mulighet til å søke støtte til forprosjekter for å avklare for eksempel nye markedsmuligheter. Slike forprosjekter kan støttes med inntil 100 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 150 000 kroner. 

Den andre ordningen gir bedrifter mulighet til å søke tilskudd til å gjennomføre nødvendige prosjekter som følge av koronakrisen og bortfall av omsetning og inntekt, som for eksempel å utvikle nye markeder. Slike prosjekter kan støttes med inntil 75 prosent for utviklingskostnader og inntil 50 prosent for fysiske investeringer som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.

Samtidig økes tilskuddssatsene fra 50 prosent til inntil 75 prosent for forprosjekter og hovedprosjekter for bedriftsnettverk. Forstudier kan allerede støttes med inntil 100 prosent.

Økte investeringskostnader 

Innovasjon Norge etablerer samtidig en ordning for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter som har fått vesentlig økning i kostnadene som følge av fall i kronekursen. Dette gjelder eksempelvis driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og produksjonsanlegg for lokalmatbedrifter. I særlige tilfeller kan det også vurderes å fravike dagens støttesats på inntil 35 prosent og maksimumsbeløpet på to millioner kroner.

Rask tilpasning

– Tiltakene vi nå iverksetter har latt seg gjennomføre takket være en rask tilpasning og oppfølging fra myndighetenes side. Dette har gitt oss et utvidet handlingsrom for å bistå berørte bedrifter innenfor landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet, sier Håkon Haugli.

Tiltakene for landbruksbedriftene utfyller de generelle tiltakene som Innovasjon Norges har iverksatt overfor norsk næringsliv i forbindelse med korona-pandemien.

Innovasjon Norge oppfordrer alle aktuelle bedrifter til å lese Innovasjon Norges nettsider, eventuelt kontakte Innovasjon Norges kunderådgivere i regionene.

Les mer om Innovasjon Norges korona-tiltak her: https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/finansiering2/krisetiltak/

Glattkjøring med stor dødgang på rattet

Leder av Redaktør Tore Østby

Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.

Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.

En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.

Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.

Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.

Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.

Redaktør Tore Østby med begynnende koronafrisyre. Foto: Selfie……

Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.

Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.

Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!

Stengt på sjuende dagen

Fv 705 fra Brekken til Stuggudal er fortsatt sengt på grunn av uvær. Veien ble stengt kl. 16.26 12. april.

Nå er det -1 grad snøvær og frisk bris 8 m/s på Langsvola. I følge Yr vil været holde seg slik i hele dag.