Milliardpakke til gründere og vekstbedrifter klar i dag

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen la fredag 27. mars frem en ny tiltakspakke for norsk næringsliv, for å møte konsekvensene av virusutbruddet. Pakken er på nærmere 5 milliarder kroner, der halvparten er rettet mot styrking av gründere og vekstbedrifter. I dag åpner Innovasjon Norge for at norske bedrifter kan begynne å søke.

– Dette er en uvurderlig hjelp til mange av landets små- og mellomstore bedrifter i en vanskelig tid. Pakken vil bidra til ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av koronasituasjonen. De grepene vi nå tar, skal sikre at vi har et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv også når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Finanskrisen i 2008 viste at krisetid også er tid for innovasjon og omstilling. Nå er vi igjen i en situasjon som krever omstilling hos mange, og det legger vi til rette for, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Koronapandemien har endret hverdagen og utsiktene for de fleste av landets bedrifter. Mange må tenke nytt for å overleve. Denne pakken kan være med på å finansiere slike omstillings- og innovasjonsprosjekter. 

– Innovasjon og gründerskap skal drive økonomien fremover, og skape velferd og vekst i årene som kommer. Vi må sikre oss at vekstselskapene som skal vokse seg store fremover overlever koronakrisen, sier Nybø.  

Tilskudd til unge vekstbedrifter 2,6 mrd. kroner

Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2,1 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.

Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklings­prosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, investeringer nødvendig for å gjennomføre eller utnytte resultater av innovasjonsprosjekter, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og –prosjekter, og bedriftsnettverk. Ordningen skal insentivere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.

Etablerertilskudd treffer gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Styrkingen av tilskuddet gjør at man når ut til flere gründerbedrifter, og maksimal støtte per prosjekt økes fra dagens 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Tilskuddet kan suppleres med ordningene Oppstartslån og risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.

Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner

Lånefinansiering fra Innovasjon Norge supplerer det kommersielle markedet og bidrar til tilgang til kapital og kompetanse i alle faser av en bedrifts utvikling. Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Økt utlånsramme vil gi lånetilgang til bedrifter med stort potensial som vanskelig vil få dekket sine finansieringsbehov i markedet, selv med statens risikoavlastning til bankene. Den økte utlånsrammen skal særlig rettes mot likviditetslån. Det er satt av 720 mill. kroner til det tilhørende tapsfondet. Grunnet situasjonen i næringslivet er tapsavsetningen beregnet til 45 pst. av den økte utlånsrammen, istedet for 30 pst. som normalt.

Rentestøttefond – 300 mill. kroner

Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Med dagens situasjon vil det være behov for å styrke dette fondet. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.

Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner

Private innovasjons- og gründermiljøer som ikke støttes av Siva er i en svært sårbar posisjon. Inntektene avhenger av leieinntekter fra virksomheter som selv har fått problemer på grunn av krisen, og mange av disse miljøene står i fare for å gå konkurs. Tilskuddsordningen skal avhjelpe disse miljøene, slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper. 

Klyngeprogrammet – 50 mill. kroner

Næringsklynger har vist seg å stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter, og det er påvist gode effekter av Innovasjon Norges klyngeprogram når det gjelder verdiskaping og vekst. Stortinget har vedtatt at bevilgningen til klynger styrkes med 50 mill. kroner. Det legges til grunn at økningen går til eksisterende klyngemiljøer.

Miljøteknologi – 184,5 mill. kroner

Stortinget har vedtatt at bevilgningen til Miljøteknologiordningen økes med 184,5 mill.kroner, til 750 mill. kroner. Det er ingen nye spesifikke føringer for den økte bevilgningen.

Folketoget er avlyst på Røros

Pressemelding fra 17. mai-komiteen i Bergstaden

Ledelsen i årets 17.mai-komite i Bergstaden har i sitt møte i dag, onsdag 15. april vedtatt følgende: 

På grunn av koronapandemien har regjeringen satt inn de strengeste tiltakene i Norge i fredstid for å begrense smittespredning. Regjeringen har forbudt kultur- og idrettsarrangementer frem til 15. juni. 

Med bakgrunn i dette vil det ikke bli tradisjonell markering av 17. mai på Røros. Det vil si at folketoget blir avlyst. Det samme skjer med russetog, familieshow og kino på Storstuggu, samt leker for barna i Verket. Med andre ord så vil alle deler av et tradisjonelt 17. mai-program der vi snakker om en samling av store mengder med mennesker bli avlyst. Men dagen er ikke avlyst, og komiteen jobber med alternativ markering. Hva resultatet av dette blir er litt for tidlig å si noe om, men det er naturlig å tenke at vi finner digitale løsninger som blir gjort tilgjengelig for innbyggerne i kommunen. Det vil bli bekjentgjort hvordan dette blir når komiteen har fått lagt en god plan for dette. 

Røros 15.4.2020

Reidun Roland/leder av 17.mai-komiteen i Bergstaden

Stuggustream og Stuggukino

Pressemelding fra Storstuggu

Livestream fra Gropa

Storstuggu starter i vår to konsepter for å skape opplevelser for publikum i disse spesielle tider. Førstkommende torsdag klokka 19.00 blir det første livestreaming gjennom konseptet «Stuggustream». «Stuggustream blir et digitalt møterom direkte fra Storstuggu», forteller kulturhusleder Anne Linn V.Schärer. «Her ønsker vi å få til gode samtaler og ulike kulturelle innslag fra forskjellige gjester utover våren». Hun forteller at første sending vil bli ledet av gjesteprogramleder Guri Jortveit, og de får besøk av blant annet kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås samt musikalartist Snorre Ryen Tøndel. I tillegg kommer Kirsti Sæter og Jon Arne Langen innom for å fortelle om KoronaLive, og i den forbindelse blir det et innslag av Peder Angel. «Det kan også bli et vindu for å vise frem hva som foregår rundt i regionen i denne perioden, og det er lov å ta kontakt om man har noe man ønsker å vise frem», oppfordrer Anne Linn. 

Kino på bestilling

«Film er best på kino», sier kinosjef Jo Hage. «Hos Røros Kino kan du invitere husstanden til en privat visning og ta en pause fra virkeligheten». Nå kan du altså bestille privat forestilling på Røros Kino til deg og din familie. Kravet er at det kun kan være folk fra samme husstand i kinosalen under forestillingen, og ordinære smitteregler som avstand, håndvask mm gjelder også på kino. Ingen skal gå på kino hvis de eller noen i familien har luftveissymptomer. 

Fra tirsdag 14.april blir det visninger hver dag kl 18:00 og 20:00 med unntak av lørdag, da flytter vi forestillingene til 14:00 og 16:00. Bestillinger kan sendes inn til jo.hage@roros.kommune.no, og liste over filmer ligger ute på eventet «Stuggukino: Kino på bestilling». 

Ingen Covid-19 påvist på Røros

Også i dag har rapporterer Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad at ingen har testet positivt for covid-19 på Røros siste døgn. Dermed holder Røros fortsatt nullen.

Nå er det 62 på Røros som er testet, og det tilsvarer 1,1% av befolkningen. Det er alle testet på grunn av mistanke om smitte. I Norge er det testet 130.216, og det er 2,4% av befolkningen. Testingen har vært mest omfattende i de delene av landet der det er påvist flest smittetilfeller. I løpet av de neste to ukene, vil det bli utført flere tester også på folk med mindre symptomer.

På nasjonalt nivå er det en viss økning i antall smittede i dag, men antall sykehusinnlagte ser fortsatt ut til å være på vei ned.

Åpner de kommunale barnehagene og småtrinnet den 27. april

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har besluttet å åpne de kommunale barnehagene fra og med 27. april 2020. Da åpner også 1.–4. trinn på skolene og skolefritidsordningen. Tiden fram til åpningen skal brukes til å jobbe med tiltak i tråd med de nasjonale reglene for smittevern.

Vi vet at noen er bekymret for gjenåpningen. Røros kommune stiller seg bak den faglige vurderingen som myndighetene har gjort, ved at det er trygt barn og unge å starte i barnehager og skoler. Røros kommune vil gjøre en grundig jobb i forkant av åpningen, slik at smittevernet er ivaretatt.

Det er viktig at barn, foreldre og ansatte oppleve trygghet for at smittevernet er ivaretatt når vi åpner.

Nasjonal veileder og opplæring

Tiltakene vi gjør på Røros vil skje i tråd den nasjonale veilederen som er utarbeidet av faggrupper i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet og organisasjonene i barnehage og skole.

De som jobber i barnehagene og skolene vil også få grundig opplæring i hvordan smittevernet skal ivaretas før vi åpner.

Kulturskolen åpnes gradvis fra samme dato

Kulturskolen samarbeider med kommuneoverlegen for å finne løsninger for den enkelte elev. Vi kommer til å ta kontakt med de elevene og foreldrene som kan starte opp igjen.

Her finner du mer informasjon

+ Forbudt å tenne bål i skog og mark

Store mengder snø forhindrer ikke at det generelle bålforbudet i Norge starter i dag. Det innebærer at det nå er forbudt å tenne bål i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Forbudet er laget for å forhindre store branner i en periode av året der faren for gress- og skogbranner er stor. Det gjelder for hele landet, og skogbrannfaren er mer ujevnt fordelt.

– Mange kommuner tilrettelegger for bålbrenning ved å etablere godkjente bålplasser, og disse er det normalt tillatt å bruke hele året. Vi anbefaler bruk av disse der det finnes. Det generelle bålforbudet, som gjelder fra 15. april til 15. september, betyr at det er forbudt å tenne bål, engangsgrill, bålpanner og annen åpen ild i skog og utmark. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, men vi oppfordrer alle til å være ekstra forsiktige i år, for å skåne det allerede belastede brannvesenet sier Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

Selv når bålforbudet gjelder, er det rom for å bruke hodet.

– Der det åpenbart ikke medfører en brannrisiko er det tillatt å gjøre opp ild. Med dette menes for eksempel at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brannvesenet, sier Rolf Søtorp.

Flere steder på Øst- og Sørlandet er det gult og orange farenivå på skogbrannindeksen. Det betyr at det er fare og stor fare for skogbrann.

Brannvernforeningens råd for bål i skog og utmark:

Respekter det nasjonale bålforbudet 15. april til 15. september – ikke tenn bål i skog og utmark i denne perioden.

Følg med på skogbrannvarselet og følg rådene fra ditt lokale brannvesen, de kjenner forholdene best der du bor.

Bruk kun godkjente bålplasser om du skal tenne bål, du finner info om hvor de er på kommunens nettsider.

Hold oppsyn med bålet hele tiden.

Forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket.

Du kan grille i egen hage, men det skal ikke være til sjenanse for naboene.

Unngå bruk av engangsgriller. Hvert år er de årsak til flere gressbranner, og de forsøpler.

Hurra! Mer selvbestemmelsesrett i byggesaker

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Mange synes at saksbehandlingen i enkle byggesaker er unødvendig byråkratisk og tungvint. Dette synet deler vi i Røros Høyre og derfor er vi veldig glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har tatt grep og har sendt ut et nytt forslag på høring som vil overføre mer makt fra staten til kommunene.

Endringer som er foreslått i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven åpner for enklere og raskere saksbehandling, og at huseier lyttes mer til når det er snakk om fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom.

I tillegg får kommune større handlingsrom i saker som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav.  Dette betyr at kommunen tar over mye av ansvaret fra stat og fylkesmann, det er bra fordi som regel vet man dette best lokalt.

Alle foreslåtte endringer kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-til-endringer-i-plan–og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plan-dispensasjon-mv/id2686028/

Jeg skal ta ordet for at høringen blir prioritert og at Røros Kommune gir et positivt høringssvar innen høringsfristen 1. september 2020.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre

+ Nei til vindmølle ved fritidsbolig

En fritidsboligeier i litjmolingdalsveien satte opp vindmølle i 2015, for å forsyne fritisboligen med strøm. Dette skjedde etter at Røros kommune hadde mottatt og godkjent en byggesøknad i 2014. Vedtaket i saken ble opphevet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2019. Nå skal saken opp igjen i utvalg for plansaker for ny behandling, og Rådmannen innstiller på avslag.

Vindmøllen er oppført i 2015 og er plassert om lag 550 meter i luftlinje unna fritidsboligen til tiltakshaver. Det er etablert en kabeltrase på 758 meter fra vindmøllen til fritidsboligen. Årsaken til at Fylkesmannen underkjente vedtaket fra 2015 er at tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med hensyn til arealformål.

Gåebrien sijte klaget byggesaken i 2015. Klagen er begrunnet med at tiltaket ville komme i konflikt med flytte- og trekklei i beiteområdet. Reinbeitedistriktet klaget også på at Fylkesmannens reindriftsavdeling ikke var hørt i sake.

Det foreligger ikke en skriftlig dispensasjonssøknad fra arealformålet, men saken har blitt behandlet som om det foreligger. Tiltaket har ikke blitt nabovarslet og det har ikke blitt fremlagt erklæring fra grunneier.Vilkårene for dispensasjonen er ikke oppfylt jf. pbl. § 19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon. Røros kommune avslår søknad om dispensasjon fra arealformålet LNFR for oppføring av vindturbin jf. pbl § 19-2, skriver Rådmannen i saksutredningen nå.

Saken behandles i planutvalget torsdag 16. april.