Koronatiltak under press

Verden er rammet av en verdensomspennende pandemi, som vi vet har tatt livet av over 100.000 mennesker. Noen land registrerer ikke sine døde, og noen land underrapporterer, slik at tallet må antas å være noe større. Det er satt inn tiltak verden ikke har sett maken til tidligere. Utviklingen i alle land som har satt inn ekstreme tiltak, viser at slike tiltak virker.

I Norge har vi kommet til et punkt det antall smittede er på vei ned. Vi har gitt oss selv en unik mulighet, men det er usikkert om vi kommer til å ta vare på den. Myndighetene er under et stort press for å lempe på tiltakene. Tiltakene rammer nemlig det eneste, som ser ut til å settes høyere enn menneskeliv: penger.

Noe av presset om å lempe på tiltakene er slik jeg ser det basert på fire svakt funderte forestillinger: en om immunitet, en om økonomi, en om menneskeverd, og en om maktesløse leger og forskere.

Immunitet etter massesmitte

I Sverige har man uttalt at målet er flokkimmunitet. Tanken bak dette er at bare mange nok blir syke, så vil flokken få en immunitet. Det innebærer noen forutsetninger, som forskerne så langt ikke har klarhet i om er oppfylt. Immunitet er en generell betegnelse på det å være immun og unngå å bli syk etter gjentatt smitte med en bestemt mikroorganisme. Dette er noe som oppstår på individnivå. Kropper tar ikke opp informasjon fra andre kropper. Dersom det er slik at bare syke er smittebærere/smittsomme, vil mange immune kunne stoppe opp spredning. Det har ikke kommet noen klar konklusjon på immunitet etter smitte av Covid-19, og ingen forskere har konkludert med at friske ikke kan være smittebærere.

– Ved alle virusinfeksjoner kan man være smittsom så lenge man er bærer av viruset. Dermed kan man risikere å smitte andre før man selv har blitt syk. Man kan også bære viruset en stund etter at symptomene er gått over. Foreløpig vet man ikke nok om hvor lenge man er smittsom. Men det er viktig å presisere at man først og fremst er smittsom når man har symptomer, sier overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet.

Flokkimmunitet blir benyttet om befolkningens samlede motstandsevne mot smittsom sykdom. Mer presist er det den spesifikke, immunologiske motstandsevnen i en befolkning eller gruppe av individer. Flokkimmuniteten er høy når en stor andel av individene i befolkningen er immune mot sykdommen, og lav når det er få eller ingen individer som er immune. Men, andelen av befolkningen som må være immune for at flokkimmuniteten skal hindre sykdomsspredning, er avhengig av sykdommens smittsomhet. Covid-19 er svært smittsomt.

Det mest alvorlige med å satse på flokkimmunitet ligger slik jeg ser det likevel i at vi ikke har oversikt over virusets egenskaper. Noen virussykdommer blir liggende latent hos folk, og har utbrudd med ujevne mellomrom. Rapportene om nye utbrudd hos smittede som har blitt frisk begynner å bli lang i mange land, og det har skjedd i Norge også. I verste fall kan massesmitte i stedet for å gi en flokkimmunitet, lage en varig smittebase i befolkningen med stadige utbrudd.

Økonomi

Det er liten tvil om at en nedstengning av det meste av menneskelig aktivitet har store økonomiske konsekvenser. Veldig mange virksomheter mister sine inntekter og mange mister jobben sin. Det er mange økonomer, som ser ut til å ha fått skylapper på, i sjokket over koronakrisen. Det er lett å tenke at problemet er myndighetenes tiltak og måle effektene av det, opp mot det de mener er et ikke så stort antall døde.

Det er egentlig litt skuffende at økonomer gjør opp regnskap på så mangelfullt grunnlag. Det er ikke slik at alle virksomheter ville gått strålende ute myndighetenes tiltak. Omsetningen ville falt dramatisk selv uten statlige tiltak, som direkte følge av pandemien. Selv uten statlige tiltak, ville mange foretak tapt mer enn de kan tåle, og mange ville mistet jobben. Store arrangementer ville ikke fått fulle tribuner, og skuespillere og idrettsfolk ville blitt satt ut av spill i kortere eller lengre tidsrom. Folk ville ikke strømmet til hverken fly, cruiseskip eller markeder. En veldig stor del av de som har helsekompetanse i samfunnet, folk med andre ikke verdsatte, men likevel sentrale roller ville blitt satt ut også. Strukturene økonomien er avhengig av, uten å bli gitt noen verdi av økonomene, ville falt sammen.

Det beste for økonomien, er at det gjøres tilstrekkelige tiltak så lenge det er nødvendig, så vil mye mer komme tilbake til det normale etterpå. For tidlig oppslipp, uten tilstrekkelige tiltak, vil kunne føre oss inn i gjentagende unntakstilstander.

Menneskeverd

Et argument for å la befolkningen bli smittet av Covid 19, er at mange ikke blir syke, og at mange av de som blir syke overlever. Det blir hevdet at de som dør er de svake og gamle, og det blir sagt på en slik måte, at det er vanskelig å tolke det annerledes enn av menneskeverdet bestrides. I hvertfall ser det ut til at det bak en slik tenkning ligger en oppfatning av at mennesker ikke er like mye verd.

Det blir av noen hevdet at flere dør av tiltakene mot corona enn av selve pandemien. Noen sier jorden er flat og andre sier dette er Gud eller jordens måte å ordne opp på. Det finnes mennesker for en hver forestilling og enhver vrangforestilling ser det ut til. Det forandres ikke av koronaviruset er jeg redd.

Maktesløse leger og forskere

Å satse på massiv sykdomsspredning for å få til en immunitet, må bygge på en forutsetning om at det ikke vil komme en vaksine. Det synes ikke å finnes noe underlag for å tenke slik. I mange miljøer foregår intens forskning, og flere har kommet til utprøving. Det har tidligere lykkes å utvikle vaksiner for virus som ligner, og slik jeg ser det, er sannsynligheten for at en vellykket vaksine vil være på plass i løpet av noen måneder stor. Noen sykdommer har vi fått bukt med med medisiner. Sannsynligheten for at det kommer effektive medisiner mot Covid-19 er også absolutt til stede. Legene og forskerne står ovenfor en stor utfordring, men det finnes ikke belegg for å si at oppgaven er umulig.

Det har vist seg å være gunstig å sitte rolig i båten. Det kan ikke vare evig, men gevinsten av å sitte rolig lenge nok er enorm. Myndighetene i Norge har sagt at tiltakene skal lettes fra 20. april. Nå er det viktig å holde seg i ro i båten i 9 dager til, og like viktig å bevege seg forsiktig og med fornuft etter det.

Ingen Covid-19 påvist på Røros

Det er fortsatt ikke påvist noen med Covid-19 på Røros. I våre 10 nærmeste nabokommuner er det nå en person (Os kommune) med koronavirus i kroppen, Tre personer som tidligere var smittet (Holtålen, Engerdal og Alvdal) er friskmeldte.

Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

I Norge er det registrert 84 nye smittetilfeller i dag, og ytterligere fire er døde som følge av Covid-19. Antall i respirator i Norge er nå nede i 64.

+ Robek og tilbake – en dokumentar

Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang. 

Robek og tilbak – en Rørosnyttproduksjon

Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.

Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen. 

Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.

+ Fra sommerhjelp til butikksjef

I 2014 tok Morten Nordbrekken (33) over som butikksjef for InterSport Røros. Det var nok ikke så mange som trodde at Morten skulle bli butikksjef for InterSport Røros, da han startet i butikken som ung sommerhjelp.

14 år gammel var Morten utplassert hos Ideel. Da jobbet han med Omar Trondsen. Morten synes Omar var så super å jobbe med, at han ønsket å fortsette å jobbe med han. Morten søkte som ekstrajobb hos Ideel, men fikk ikke jobben. Den sommeren ble det ingen sommerjobb på Morten. Men året etterpå hadde Omar flyttet opp, og jobbet på InterSport Røros. Da ville Morten prøve å få jobb hos InterSport, for han skulle jobbe med Omar. Han hadde bestemt seg for det. Morten spurte Thor Selboe, som var sjef der da, om sommerjobb. Morten måtte spørre to – tre ganger om jobb. Tilslutt ble det jobb på den ivrige ungdommen.

– Sjefen var ikke kjempeimponert den første arbeidsdagen min, nei. Jeg skulle henge opp noen T-skjorter. At en «rysspåsså» klarer å henge noe så dårlig. T-skjortene så ut som fotballer. Det å pakke inn pakker var også trasig, minnes Morten Nordbrekken.

Helikopterpilot

Da Morten var på Ideel fant han ut at salg og jobbe i butikk var det han ville holde på med. Før det var planen å bli helikopterpilot. Det ble karriereskifte ganske fort.

– Det er ikke så mye som minner om helikopterpilot i butikkyrket da men, sier han.

Morten Nordbrekken. Foto: Tore Østby

Butikksjef

Da Morten ble butikksjef tok han over etter Thor Selboe.

– Bedre støttespiller og mentor enn han det vet jeg ikke om jeg kunne fått. Vi er ekstremt forskjellig, men han har noen styrker som jeg mangler. Vi tenkte veldig forskjellig, men jeg har prøvd å ta med meg så mye som mulig av det han lærte meg, sier Morten, som setter pris på at Thor fortsatt stiller opp, at han alltid kan ringe Thor, som kommer og hjelper dem dersom det er behov for det.

– Han har vært viktig. Uansett med den starten, hadde jeg ikke vært her uten ham. Jeg vet jo det at det er han som er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag, og at butikken er som den er. Grunnlaget ble jo lagt under han. Jeg fortsatte bare stafettpinnen, og så ville jeg jo lage mitt eget da. Det var kanskje litt med å flytte butikken hit, da ble det det temaet som er nå sin InterSport, sier Morten.

Flyttet

For et par år siden flyttet butikken til de lokalene den er i i dag. I fjor var omsetningen på 21,6 millioner i netto. Som butikksjef savner Morten å være mer ute i butikken med kundene. 70 – 80% av jobben er kontorarbeid. Det er baksiden av medaljen. Bemanningen er økt fra 2,5 til nesten seks årsverk. Nå er de et stabilt og fint team. Morten ønsker ikke at de skal bli flere, men vil ta vare på de som jobber der nå.

Den lokale sportsbutikken

Morten har bestandig sagt at han vil være den lokale sportsbutikken. Drømmen er at dersom folk tenker sport eller tur, så skal de ihvertfall tenke på InterSport Røros først, eller en av de som jobber der. Skal de være sportsbutikken for alle, må de ha alt. Etter flyttingen til nye lokaler ble det også plass til jakt og hund i butikken. I tillegg har lokale leverandører som Vaabenhuset Nygård, UteDepo og Rørosrein kommet inn i butikken. Fra Rørosrein har butikken tørket kjøtt som turmat. Når det gjelder hund har Morten fått inn to medarbeidere som har stor interesse for hund, og dermed ble det tatt inn hundemat og godbiter til hunden. Det er blitt veldig populært hos kundene. Morten har stor tro på det å jobbe med hobbyen sin, og dermed ta med jobben ut i samfunnet.

Morten Nordbrekken. Foto: Tove Østby

Viktig uke

Påsken er uten tvil normalt den viktigste uken i hele året for InterSport Røros. I påsken skal folk stort sett ha skiutstyr. Mange har ødelagt skiutstyr. Mange tar frem skiene bare i påsken, det er da de går på ski. Ullundertøy og ullklær er også populært i påska. I tillegg er det mange som i påskeuken ønsker å ta en tur på handel.

Morten feirer påska med veldig mye jobbing. Men han har en fast tradisjon med at søster hans og familien kommer på besøk til ham i påska. Da blir det blant annet en tur på setra i Brekken.

Når Morten og de andre ansatte kommer på jobb igjen etter påske er det ny sesong. Da er det vår og sykkel.

Etterlengtet håndsprit på plass i apotekene

Pressemelding fra apotekforeningen

Siden Covid-19 kom til Norge har apotekene hatt problemer med å dekke den store etterspørselen etter hånddesinfeksjonsmidler. Nå blir et nytt produkt å finne i apotekhyllene; Hånddesinfeksjon NAF.

Produsent Pharma Production og produkteier Serviceproduksjon i Apotekforeningen startet samtalene for litt over tre uker siden, så dette har vært en meget rask produktutvikling.

– Serviceproduksjon har vært opptatt av at et nytt preparat både skal produseres, fylles, merkes og klassifiseres i henhold til riktig regelverk. Alle parter har vært behjelpelige med å få tatt raske avgjørelser og leveranser, og dette har vært helt nødvendig for å få produktet frem så fort, sier Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon.

Effektiv planlegging og produksjon
Da Pharma Production skulle starte produksjonen av hånddesinfeksjonsmiddel var det mange små biter som skulle falle på plass for å få det til.

– Som legemiddelbedrift har vi kompetansen til å produsere et produkt som Hånddesinfeksjon NAF, men i koronakrisen oppstår det mange nye utfordringer med innkjøp av råvarer og emballasje. Emballasje er i denne sammenhengen en utfordring når hele verden trenger småflasker akkurat nå, sier Bibbi Paust, prosjektleder i Pharma Production.

Mange leverandører har stått på for å få på plass råvarene til håndspriten. Den siste kom frem til Pharma Production sent på fredag for en uke siden, og allerede morgenen etter startet blandingen av Hånddesinfeksjon NAF.

– Vi produserer et stort antall hånddesinfeksjon per skift. Den første leveransen ble sendt til grossistene tirsdag i påskeuken, og vil snart være tilgjengelig på apotek, sier Paust.

Flaskene på 50 og 100 ml vil produseres fortløpende, så lenge det er behov.

– Vi produserer så mye hånddesinfeksjon vi kan, og har blant annet ansatt ytterligere tre personer for å kunne holde tritt med etterspørselen, sier Bibbi Paust.

Kortreist produksjon
Oppskriften på Hånddesinfeksjon NAF er utviklet av Serviceproduksjon og Pharma Production. Produktet produseres og fylles i Pharma Production sine lokaler. Dette er såkalte EX lokaler som er spesiallaget for å kunne produsere produkter med brannfare, som for eksempel etanol, eter eller aceton.

– Situasjonen vi er i nå viser hvor viktig det er å bevare nasjonale tilvirkningsmuligheter, enten det er produksjon av desinfeksjonsmidler eller legemidler. At vi etablerer effektivt beredskap i situasjoner som denne kan ikke poengteres sterkt nok. Dette krever rammebetingelser som muliggjør lønnsom drift under normale omstendigheter. Her er det fortsatt en vei å gå, avslutter Paust.