9. april har på tragisk vis bitt seg inn i Norsk historie. Det tredje riket seg inn fjordene våre med sine krigsskip, og tyske fly slapp sine første bomber. I dag er det 80 år siden det nøytrale Norge ble angrepet. Krigsutbruddet førte i likhet med korona-angrepet til hastemøte i Formannskapet på Røros.
Det er mulig å se for seg at ordfører i Røros Bergstad, Olav Guldahl, ledet et formannskapsmøte fylt av alvor 9. april 1940. Det ble med en gang besluttet å mørklegge byen til natta som kom. Det er grunn til å tro at folk hadde en heller urolig nattesøvn, og at frykten for bombefly kanskje tok Bergstaden denne natten. Det ble gjort dramatiske vedtak. Forsyningsnemda ble bedt om å gripe inn mot hamstring, og handelsmennene fikk ikke lov til å selge varer ut over det normale.
To dager senere ble Formannskapet samlet igjen. Denne dagen ble det vedtatt at mellomriksveien over Brekken skulle brøytes opp(!) Salg av bensin til private ble forbudt, og det kom tiltak for å hjelpe innbyggerne økonomisk:
«De innen Røros Bergstad som ved krigssituasjonen er kommet i den stilling at deres kontante inntekter ikke blir utbetalt, utstedes anvisning til disse garantert av kommunen så de kan få det fornødne til livs opphold. Det utstettes anvisninger for et beløp ca. 15.000,- kr.» het det i det historiske vedtaket.
Salg av øl og vin ble etter ordre fra Formannskapet innstilt. Forsyningsnemda ble tildelt mellageret, og lager ble opprettet i hver av de fire Røroskommunene.
I motsetning til nå, ble ikke hyttefolket nektet å komme, men trøndere ble evakuert til hyttene i Rørostraktene. Befolkningen i sentrum ble evakuert bort derfra, i tilfelle flyangrep.
25. april inntok tyske styrker Bergstaden Røros. Det kommer vi tilbake til senere i april.
Den smittede i Os kommune er nå utskrevet fra Sykehuset Innlandet Tynset og er satt i isolasjon i sitt eget hjem. Vedkommende blir fulgt opp av kommunen.
Smittesporing har ført til at man nå tror vedkommenede ble smittet under en tur til Hamar. Dette var ikke i sammenheng med en fritidsreise. Smittesporingen har så langt ikke ledet til noe som tyder på at det er flere smittedet i Os kommune. Det er heller ikke funnet noe som tyder på at smitten kan være bragt til Røros.
Heller ikke i dag er det påvist koronasmitte på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har igjen kommet med en svært positiv smitterapport både for Holtålen og Røros. Etter det rørosnytt kjenner til, er det ikke registrert nye tilfeller i nabokommunene heller, siden det ble påvist et smittetilfelle i går.
– Har tatt en runde med hjemmetjenesten både i Holtålen og Røros, for å minne om smitteverntiltakene. Vi samarbeider med naboene i arbeidet, og har utvekslet erfaringer med Os om prosessen som pågår der, etter at det ble påvist smitte der, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
Nye tall viser at det er om lag 4000 lærlinger som har blitt permittert som følge av korona-situasjonen. Nå setter regjeringen i gang tiltak slik at flest mulig kan ta fag- eller svenneprøven uten vesentlig forsinkelser.
– Det er mange lærlinger som har det tøft, fordi de har blitt permittert fra jobben i lærebedriften sin. Derfor arbeider regjeringen med å finne praktiske løsninger, slik at flest mulig får tatt fag- eller svenneprøven sin, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Gjør unntak fra kravene
Vi har flere krav til gjennomføring av fag- og svenneprøver. For å sikre at flest mulig får avlagt prøven sin, foreslår regjeringen å gjøre noen forskriftsendringer om dispensasjon fra kravene til fag- og svenneprøver for de som rammes av koronasituasjonen.
– Det ene unntaket dreier seg om at fylkeskommunene kan fravike kravet om at hele prøvenemnda må være tilstede ved oppstart og avslutning av prøven. Et annet unntak er at læretiden kan kortes ned, etter at lærlingen har bestått fagprøven, dersom lærlingen har vært permittert på grunn av koronasituasjonen, sier Melby.
Alternativ opplæring i skolen
Dersom lærlingene blir permittert kan fylkeskommunenes tilby lærlingene en alternativ opplæring i skolen, så lenge smittevernstilsynet tilsier det.
– Mitt mål er at fylkeskommunene skal kunne gjennomføre fag- og svenneprøver for flest mulig lærlinger våren 2020. Det samme gjelder avsluttende prøver for lærekandidater og praksisbrevkandidater. Det viktigste for meg er at ingen skal havne bakpå på grunn av situasjonen vi står i, og jeg skal gjøre det jeg kan for at lærlingene skal komme seg gjennom dette, sier Melby.
Fakta
4029 læringer/lærekandidater er permittert eller sagt opp etter første mars.
Det er flest permitterte lærlinger innen utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, design og håndverk (frisørfaget), begge med over 900 permitterte.
Det er færrest som er permittert innen helse og oppvekst, og naturbruk.
Mange lærlinger er også permittert i service og samferdsel (576), teknikk og industriell produksjon (561), elektrofag (522) og bygg- og anleggsteknikk (422).
Vi har bedt øyelege og professor med det sesongriktige navnet Tor Paaske Utheim, om å gi det norske folk sine beste råd for at øynene skal ha en trygg påske. For husk; de er ikke fornybare; og i disse dager hvor sykehusene er overbelastet, er øye-påskeråd viktigere enn noensinne.
Tor Paaske Utheim er Norges Blindeforbunds prisbelønnede, rådgivende øyelege. Selv tar han ingen sjanser og ifører seg heldekkende solbriller som filtrerer alt av UV-lys.
Vi satser alle på at det blir mye sol i påsken, men hva om dette ikke skulle slå til. Trenger man å bruke solbriller om det er overskyet?
– Et tynt skylag har minimal beskyttende effekt på ultrafiolett (UV) stråling. Også tykkere skydekke kan slippe gjennom mye UV-stråling. Det er klokt å ikke undervurdere UV-eksponeringen når det er overskyet og være liberal med å ta på solbriller. Dessuten beskytter solbriller både mot vind og partikler i luften. Begge deler kan bidra til utvikling av øyesykdommen pterygium, som innebærer en vingeformet innvekst av bindevev på øyets overflate, sier øyelegen med det sesongriktige navnet.
Hvorfor er det skadelig for øynene å bli utsatt for sollys?
Foruten snøblindhet, øker UV-stråling risikoen for kreft i øyet samt øyesykdommer som pterygium, grå stær og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Fordunkling i øyelinsen betegnes grå stær. Aldersrelatert makuladegenasjon (AMD) er en sykdom i netthinnen som rammer skarpsynet. Begge tilstandene, som oftest rammer eldre, gir redusert syn.
Kan man få varige øyesykdommer av for mye sol på øynene?
Ja, dessverre. Av alle de nevnte solrelaterte øyesykdommene er det bare snøblindhet som ikke fører til varig øyesykdom. Det er nok mange som ikke er klar over hvor mange deler av øyet som skades.
Selv om det er fy-fy å dra på hytta på fjellet, er det jo mange som bor i snøfylte områder og kan gå seg en skitur. Da kan man bli snøblind. Hva er egentlig det?
Oppholder du deg i sterk sol over lengre tid uten gode solbriller, kan øynene bli solbrent. Hornhinnens ytterste lag tar skade og nervefibre blir eksponert. Tilstanden kalles ofte snøblindhet og gir typisk sterke smerter, tåreflod, lysskyhet og følelse av sand eller rusk i øyet. Tettheten av nerver i hornhinnen er langt høyere enn i huden. Dette forklarer de sterke smertene. Heldigvis tilheles hornhinnens ytterste lag i løpet av få dager og som regel blir det ingen senskader. Sår på øyeoverflaten kan også gi grobunn for mikroorganismer og dermed lettere føre til infeksjoner, sier den prisbelønnede øyelegen
Er det nok med å ha glemt solbrillene én solfylt dag i Norge, så har man pådratt seg øyeskader?
Det er dessverre riktig at dette kan være nok til å utvikle snøblindhet. For andre solrelaterte øyesykdommer er derimot den totale eksponeringen over tid det avgjørende, forsikrer øyelegen som også er tilknyttet Øyehelseklinikken i Oslo.
Hvordan beskytter man seg mot sola? Er det bare solbriller som gjelder? Og hva slags solbriller må man ha? Må de koste skjorta?
Å holde seg i skyggen når solen er på sitt sterkeste er gunstig. Refleksjon av UV-stråling er det spesielt viktig å være oppmerksom på. Nysnø kan f. eks. reflektere opptil 90% av UV-strålingen. Dette er langt høyere enn gress, asfalt, jord, sand og sjø, som reflekterer mellom 5-25% av UV-strålingen. Jo høyere over havet du befinner deg, desto større er risikoen for UV-relatert øyeskade. Man kommer imidlertid langt med gode CE-merkede solbriller med full UV-beskyttelse. Det er viktig at solbrillene dekker øynene godt, slik at UV-stråler ikke slipper gjennom og kan bli reflektert fra innsiden mot øynene. Det er disse faktorene som er sentrale og heldigvis ikke hvor mye brillene koster.
Bruk av caps/hatt er heller ikke å forakte, men da i tillegg til solbriller.
Men det kan vel ikke være direkte skadelig å bruke solbriller uten UV-beskyttelse.
– Dessverre er svaret «jo». Dette fordi mørke glass kan utvide pupillen, hvilket gjør at UV-stråler lettere kan skade linsen og netthinnen.
Vi vil at færrest mulig skal miste synet, sier generalsekretær Karsten Aak.
Lytt til erfarne øyeleger!
Norges Blindeforbund vil at færrest mulig skal bli rammet av synstap, og håper folk følger øyelegens råd. Organisasjonen satser også stort på øye-forskning.
– Blindeforbundet er der for alle som ser dårlig. Jeg ser frem til at vi skal få et enda sterkere fokus på forskning. Derfor har vi ansatt en forskningssjef og vi vil fremover få en tydeligere svaksyntprofil, sier generalsekretær Karsten Aak som selv er svaksynt.
I følge VG skal det være påvist smitte hos en person til i Os kommune, slik at antall smittede der nå er to. Rørosnytt har sjekket dette nærmere, og dette ser ut til å vær en feilaktig opplysning fra VG. Hverken kommuneledelsen eller kommunelegen har fått informasjon om ytterligere smitte. Det er dit svaret på alle tester som er tatt går.
Som Rørosnytt skrev i går har en eldre person testet positivt for covid-19 i Os kommune. Vedkommende er innlagt ved Sykehuset Innlandet HF Tynset. Denne personen har etter det Rørosnytt kjenner til, trolig blitt smittet i sitt hjem. ‘
– Vedkommende som har testet positivt har hatt liten kontakt med andre, slik at det er liten grunn til å tro at smitten har spredt seg. Det gjennomføres smittesporing, smitteverntiltak i kommunen er iverksatt, og som en følge er tre helsepersonell satt i karantene, skrev Os kommune på sine sider i går.
Oppdatering: Litt etter klokka 17.00 i dag torsdag (9. april) korrigerte VG sine tall, og nå står også VG med en smittet i Os.
Husfliden Røros i Bergmannsgata ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.
Rørosdrakta
Det sys mye hos Husfliden Røros. De er 2,5 årsverk som sitter å syr. Alle sammen er faglært. Det er stor etterspørsel etter drakter hele året. Det har blitt større etterspørsel etter kardrakter de siste åra, så det er litt ventetid.
Rørosdraktstuggu har kopiert gamle draktplagg, som er fra 1830-tallet og utover. Drakta har vært i bruk nesten hele tiden. På slutten av 1800 kom kjolemoten inn med trøyer og stakker i samme stoff.
Foto: Tove Østby
– Men vi kan se bilder av eldre damer som brukte Rørosdrakthuva og hukkuband sammen med mer moderne kjoler. Dette var utover på 1900-tallet, sier May Dagmar Svendsen ved Rørosdraktstuggu.
Mange draktplagg på Røros er blitt tatt godt vare på, og mye er blitt registrert. Klærne ble oppbevart på stabbur og klesloft, og er godt bevart.
– Derfor har vi muligheten til å kopiere stakkstoff for eksempel. Jentene var flinke til å veve og sette sammen farger i det rutete stakkstoffet, så det er en stor variasjon å velge i. Skal dette kopieres må vi ha tillatelse fra eier, sier May Dagmar.
Drakten ble brukt til oppvisning ut over på 1900-tallet. Det ble begynt å sy opp igjen 60- og 70-tallet.
Fordi det finnes så mye gamle drakter fra 1800-tallet. Kan det bli så mye fargeforskjeller, for det brukte de før. Da kan de velge de fargene de liker og kler best. Den trøya som blir brukt til unge jenter og konfirmanter, er egentlig ei trøye som var moderne på 1700-tallet. Det er ikke bevart så mye klær fra 1700-tallet. Det er nok omsydd og slitt ut. Så ble det brukt kofte eller ei kort trøye, som brukes til Haltdalsdrakten i dag. Etter det kom spenselet, som brukes til voksne damer i dag.
På luene kan man se forskjell på jente eller gift dame. Jentene har flerfargede luer og hukkuband, mens gifte damer har svart lue og hukkuband. Hos karene er det også forskjell på lua. Unge gutter har helt rød lue, mens gifte karer har mørk lue med rød kant.
Rørosdraktstuggu ble startet i 1985, og interessen for drakten har holdt seg hele veien. I tillegg til å lage Rørosdrakta og Haltdalsdrakta til konfirmanter og andre, syr Draktstuggu om mange bunader.
– Vi leier også ut en en brurdrakt til dame, og frakk og hatt til herre. Så har vi sydd en dåpsdrakt med forbilde i gamle, som vi leier ut, sier Svendsen.
Garn
I husflidsbutikken er det mye garn. I løpet av et år selges det mye garn til rørosinger og hyttefolk. Om sommeren er butikken er suvenirbutikk.
Det er mange forskjellige garn. Noen kjendiser lager sitt eget mønster og kommer med et eget garn. Det er umulig for butikken å ha alt innen garn, men Husfliden Røros prøver som best de kan å skaffe garnet som kundene ønsker. Om de ikke har det garnet som kunden etterspør, så klarer de å finne samme garn i butikken med samme strikkefastheten og samme farger. Garn går i bølger. Nå er man inne i en bølge der «alle» skal ha ren ull.
– Når du har fått vasket opp det produktet du har strikket deg i ull, så greier du å ha det på. Selvsagt har man noe under men, de aller fleste klarer det. Noen klør bare de hører ull, slik vil det alltid være, sier Brit Elin Svenning, som er daglig leder ved Husfliden Røros.
Det mest populære strikkeplagget er genser. Det strikkes også mye votter og sokker. Nybegynnerne starter ofte med votter, som ofte skal toves. Vottene strikkes med store pinner, toves og blir tykke og fine.
Reinen
Reinen utenfor Husfliden i Bergmannsgata er på mange foto fra Røros. Den har vært med siden starten i 1930. Det er ikke den samme reinen som har stått der alltid. Den femte reinen er nå blitt utslitt. Reinen er innendørs om vinteren, men reinen de har nå, er blitt veldig hårløs. Alle tar på den. I fjor sommer ble det lagt reinskinn på den. Dersom de skal ha rein i sommer må de få tak i en ny. Det er mange som har minner knyttet til reinen. Mange kommer innom og husker at de hadde vært ved reinen som små.
– Nå er det på tide å skifte den ut, men det er et økonomisk spørsmål. Er det en rik onkel der ute?, spør Britt Elin.
I butikken er det tradisjonelle ting som smijern, trevarer, ullsåle, åkler, gyngestol og løpere. På huset blir det sydd skinnfellputer og vevd åkler. I andre etasjen er det vevstol. De syr for privatpersoner og bedrifter. Butikken prøver å finne nye ting, men det er vanskelig, det er ikke igjen så mange håndverkere. Husfliden oppfordrer stadig vekk folk til å komme og levere inn ting også, for butikken selger gjerne ting som er laget på Røros. Det etterspørres ting som er laget på Røros. Det er 3,5 årsverk som jobber hos Husfliden Røros i tillegg til ekstrahjelper.
I lang tid har elektrifisering av Rørosbanen vært en viktig sak for Røros AUF. Miljø og klima er en viktig del av dagens politiske agenda, på grunn av den høyst aktuelle klimakrisen vi står ovenfor. I dag kjører det to typer togsett på Rørosbanen. Type 92 som ble satt i trafikk i årene 1984/85, og Type 93 som ble satt inn i årene 2000/01. Disse skal etter planen bli byttet ut med de nye togsettene som kommer i 2021. I juni tar datterselskapet av det svenske selskapet SJ, SJ Norge over Rørosbanen, samt andre togbaner i Trøndelag. Opsjonen med SJ gir Rørosbanen ekstra avganger, som gir en to-timers frekvens hele driftsdøgnet i ukedagene, noe som er fantastisk for vårt kollektivtilbud. Hvis man derimot ser dette gjennom et klimaperspektiv, ser vi en økning i mengden klimautslipp. Når de nye togsettene kommer, vil de drives av en form for diesel på Rørosbanen, enten vanlig diesel eller etterhvert biodiesel. Økte avganger gir økt utslipp dersom man bruker fossilt brennstoff, og det er det motsatte av hva vi vil!
I den gjeldende nasjonale transportplanen står det ingenting om elektrifisering av Rørosbanen, men elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Fra Støren og opp til Trondheim bygges det kontaktledninger. I godspakken på jernbane, er det planlagt elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger. Derfor vil togbaner rundt Rørosbanen etter transportplanen være elektrifisert. Dette er svært ineffektivt, siden da kan ikke omkjøringer for Dovrebanen eller motsatt bli gjort uten å måtte skifte togsett.
Det største argumentet for elektrifisering er selvsagt utslipp. Rørosbanen slipper ut over 6 000 tonn karbondioksid årlig, og dette er for mye. I en utredning av Jernbaneverket i 2015 viser de at de mest aktuelle konseptene for innfasing i 2021 er batteri og biodiesel, men de viser også at batteri og strøm via kontaktledning er mye billigere enn biodiesel. Langsiktig vil også batteri og spesielt kontaktledning være best. Men en hel-elektrisk løsning har en høy prislapp. Flere kilder regner med en pris på mellom 3 til 5 milliarder kroner. Det er også litt dyrere å ha kontaktledninger enn å ha batteritog, men vi i Røros AUF tenker langsiktig, og best mulig for privatpersoner og næringer.
Vi mener derfor at en helelektrisk togbane er det beste valget vi har for en langsiktig lønnsomt og effektiv transportmåte. Regionale- og andre bedrifter og som skal transportere varer sørover, vil få god nytte av en effektiv og miljøvennlig elektrisk togbane. Når vi effektiviserer banen vår, vil man gi en god grodbunn for nye arbeidsplasser og industri. Dette vil indirekte finansiere banen, og gi en enorm vekst i regionen. Når alle baner rundt Rørosbanen blir elektriske, er det bare for dårlig om ikke også vår bane følger trenden.
