Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:
Feminisme er et begrep som tar for seg ideologien om at alle skal bli behandlet som et verdig menneske. I dagens samfunn finnes det mange som bruker begrepet feminist om seg selv. Men det finnes også mange som er redd for begrepet. Målet med feminisme ideologisk sett er å sikre at kvinner og menn skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar i samfunnet.
Når folk spør om hva feministene er opptatt av i dag så er svaret enkelt, det er økonomi og lønn som skiller seg ut. For fem år tilbake var den gjennomsnittlige bruttolønnen til en kvinne på 161 400 kr mindre enn en mann sin (SSB 2015). For mange er dette naturlig da det ofte er kvinnen som tar av seg et sykt barn, det blir en skjevhet mellom hvem som jobber og er hjemme, som også medfører en økt lønnsforskjell mellom far og mor. Vi i dagens samfunn er nødt til å arbeide for at alle skal få en lik lønn, uavhengig av hvilket kjønnsorgan man har på kroppen. Det viser seg også at det er flere kvinner som sitter med deltidsstillinger og som midletidlig ansatt enn menn.
Retten til selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er sentral i feministbevegelsen. Kvinner har arbeidet med saken i lang tid og i fjor sommer så vart loven om selvbestemt abort strammet inn ved tvillingsvangerskap, til protester fra mange kvinner.
Kvinnerettigheter er en del av FNs konvensjon som omhandler menneskerettigheter. Men like vel finnes det regelverk og lover her i verden som gjør det vanskeligere for en kvinne å arve, ta opp banklån, eie jord, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet, dette gjelder spesielt land som har en del fattigdom. Svekkelsen av kvinners rettigheter i fattigere land henger nok sammen med at det er få ressurser på medisiner, klær og hus. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og dette gjelder også kvinnene. Det å sloss for en mere moderat og rettferdig fordeling i verden er en del av den internasjonale kampen om kvinnes rettigheter.
Forskjellsbehandlingen og undertrykkelsen av det kvinnelige kjønn finnes fremdeles og nettopp derfor trenger vi feminister og mennesker i samfunnet som tørr å stå opp for likestilling. Heldigvis er de store kampene om likestilling allerede vunnet, dette kan vi takke kvinner som Katti Anker Møller, Gro Harlem Brundtland og Elise Ottesen Jensen. Vi i dag burde bruke dagen åttende mars på å hedre disse kvinnene og alle de som har stått opp for likestilling. Samt at vi må fremme saker som dagens kvinner bryr seg om.
Emilie Ryen Løkken (18) feminist og leder av Røros senterungdom.
