MIX Røros Stasjon åpner på fredag

Førstkommende fredag, 14. februar, åpner MIX Røros Stasjon dørene. Det er en helt ny MIX som kommer i stasjonsbygningen, i større og nyoppussede lokaler der Narvesen var tidligere. Driver Ann Iren Evensen forteller at de satser på mat, is, milkshake og drikke. Et samarbeid med lokale leverandører er på plass, i tillegg til faste leverandørene til MIX. Ann Iren håper å få til enda mer samarbeid med lokale leverandører etter hvert.

MIX Røros Stasjon er ikke en kiosk.

– MIX går mer og mer bort fra kiosk-konseptet, stort sett. Prøver å få det til mer som en spiseplass, sier Ann Iren Evensen. Hun legger til at hun skal også ha Tipping og blad, som er typisk for en kiosk. Men det er mye mer mat, is og drikke enn hva man finner på en typisk kiosk. Det blir 25 – 30 sitteplasser. På menyen blir det blant annet hamburger, pommes frites, ostesmørbrød, gratinerte baguetter, salat, wraps, godsaker til kaffen som boller, wienerbrød, donuts og vafler. I milkbar-hjørnet blir det frappe, smoothie, milkshake, kuleis og softis.

Til åpningen har Ann Iren ansatt tre personer.

– Det er en veldig gira og ivrig gjeng. Mye fliring og god stemning allerede. Det tror jeg blir bra, sier Ann Iren, som har jobbet snart 24 år i MIX. Hun har vært på to forskjellige plasser i Trondheim. MIX har vært det hun har hatt lyst til å holde på med hele tiden. Hun setter pris på at man kan forme MIXen sin selv. At man kan gjøre så mye som passer der man er. Er man på en stasjon så kan man gjøre det slik at det passer på en stasjon. MIX er veldig på å følge med tiden. Ann Iren synes at utviklingen med å satse mer på mat, is, drikke og sitteplasser er veldig spennende.

Driveren av MIX Røros Stasjon setter pris på jobben de lokale entreprenørene har gjort med å få lokalet ferdig til åpningen. I morgen ettermiddag inviterer hun entreprenører og leverandører til åpningsfest. Da blir det smaksprøver og takk for hjelpen.

Ann Iren er glad for at muligheten til å drive MIX på Røros kom.

– Når denne muligheten åpnet seg var det veldig bra for meg ihvertfall, sier hun. Nå har hun fått seg leilighet på Røros. Ann Iren gleder seg til åpning på fredag og neste ukes Rørosmartna.

Godt vann fra gamle rør

Det tappes 3000 m³ vann fra Røros kommunes drikkevannskilde i døgnet. 20% av vannet går tapt på grunn av lekkasjer. Det går fram av rapporten etter årlig innrapportering for vannforskyningssystem. Rapporten viser at det i løpet av året ble funnet koliforme bakterier i 1 av 199 vannprøver, og intestinale enterokokker ble funnet i 2 av 199 prøver. Slike bakterier skal ikke finnes i drikkevann, og funn av disse betyr at vannet må kokes.

I løpet av året tappes det 734616 m³ fra det kommunale vannverket. Det tilsvarer 105 meter vannstand på en fotballbane. Svinnet tilsvarer da 20,5 meters vannstand på en fotballbane. 35% av vannet distribueres til boliger, mens 20% går til fritidseiendommer. 10% går til industri, og like mye til tjenesteytende næringer. 5% forbrukes til primærnæring.

Vannprøvene viser at vannet fra vannverket stort sett er av meget god kvalitet. I 14 av 191 vannprøver i fjor var kimtallet (omfatter naturlig forekommende mikroorganismer som bakterier, sopp, gjær) for vann ved 22 grader celsius, for høyt.

På grunn av sprekker i rørene stømmet det ut 84 liter vann i sekundet ut av gamle rør 3. februar 2017. Foto: Tore Østby

Mye av røropplegget begynner å bli gammelt. 10 kilometer rør er lagt før andre verdenskrig. Nesten 30 kilometer er lagt mellom 1971 og 1970. 21,5 kilometer er lagt i perioden 1971 til 2000, og 5,7 kilometer er lagt etter 2000. 56,8 kilometer av rørene er jern og stålrør. 10 kilometer er i andre materialer.

Nytt teknisk senter i Gjøsvika

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen planlegger i disse dager anbudskonkurransen for det nye tekniske senteret som kommer i Gjøsvika.

– Vi er i innspurten med konkurransedokumentene til anbudet, her har vi blant annet fått hjelp av Rambøll til å utforme dem. Vi håper at vi skal få lagt dem ut nå i februar. Det tar jo fort tre måneder før vi sitter med vinneren i forhold til reglementet for anskaffelser i det offentlige, sier Øyen.

På samme måte som det nye helsesenteret på Øverhagaen legges det opp til flere byggetrinn.

– Det blir flere byggetrinn, og vi ønsker at tilbyderne skal presentere ideer til løsninger, slik at vi legger ikke føringer på detaljnivå. Det blir opp til dem å tilby gode løsninger som kan være gunstig prismessig for dem og gi gode løsninger for oss, sier Øyen.

Det nye tekniske senteret skal være i Gjøsvika der vegstasjonen ligger i dag og hvor brann- og redningstjenesten holder til. Tomta er på cirka 20 dekar og det gir rom for mange potensielle løsninger sier Øyen.

– Det blir opp til tilbyderne i anbudskonkurransen om de skal rive det gamle bygget eller ta det i bruk videre. De kan vurdere om de vil gjenbruke det på et eller annet vis siden de står relativt fritt til å komme opp med løsninger, sier han.

Brann- og redningstjenesten, Røros parkering, sivilforsvaret, vaktmestere, hjelpemidler og uteseksjonen skal ha tilhold i det nye tekniske senteret i tillegg til de som jobber i administrasjonen i teknisk drift. Det vil si de som har ansvaret for vaktmestere og renhold. Øyen håper det nye tekniske senteret skal stå ferdig på slutten av 2021.

– Det hadde vært glimrende om det hadde stått ferdig i slutten av 2021, og det skal være realistisk. Det henger jo sammen med det nye prosjektet på Øverhagaen, vi bygger jo ikke noe verksted eller lager for hjelpemidler på det nye helsesenteret. Slike tjenester blir på det nye tekniske senteret. På de eksisterende sykehjemmene er det jo lager for slike ting og det er ikke de beste løsningene, men de nye fasilitetene i det tekniske senteret blir mye bedre, sier Øyen.

Finansieringen for det nye tekniske senteret ligger allerede i budsjettene, men utfallet av anbudskonkurransen kan påvirke prislappen sier Øyen.

– Vi vil se hvilken pris man lander på når man har gjennomført konkurransen og hvordan den forholder seg til det som ligger inne i budsjettene. Så vi må ha det opp til politisk behandling når vi har gjennomført konkurransen.  Vi kommer uansett til å fremme det politisk, selv om det vinnende anbudet ligger innenfor budsjettet. Slik at vi får det endelige politiske vedtaket, sier han.

Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu

I kveld, 12. februar er det konsert med Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu. Henning Kvitnes markerte «60 runder rundt sola- og 40 år på veien» med nytt album og turné i hele 2018. Det var et fantastisk år med utsolgte hus og et flott publikum. Kvitnes som har foret oss med hit etter hit, har fremdeles evnen til å lage gode låter som går rett i hjertet.

I fjor høst har han utgitt et LIVE album med sin Danske kollega og venn Poul Krebs, etterfulgt av en omfattende turné i Danmark og Norge

Vinteren 2020 settes av til Norgesturné med Trond Helge Johnsen, som er en  etablert artist med flere år på veien, nå har han også egne låter på repertoaret. Johnsen er kjent for å være en fantastisk vokalist, og har også et tett samarbeid med bl.a. ELG. I april slapp han første egne singel «En rastløs sjel». Singelen «Under huden» kom 8 november. Flere nye låter slippes før debutalbumet i 2020.

Kvitnes har publikumsfavoritter nok til å fylle flere turnéer, og konserten vil by på en blanding av nye sanger, de mest kjente, og noen glemte eller gjemte perler fra hans meget store samling av sanger på Norsk.

Hans Vintervold har fått ny jobb

Tidligere ordfører Hans Vintervold har fått seg ny jobb. Han er ansatt i RørosBanken. Hans Vintervold ledet Osloavdelingen, da han ble valgt som ordfører for vel 12 år siden. Nå går han tilbake til sin gamle arbeidsgiver.

– Vi er glad for å kunne dele den gode nyheten, Hans Vintervold er tilbake i RørosBanken etter 12 år som ordfører på Røros. Med dette får banken en ansatt med bred erfaring og et særdeles stor nettverk, skriver Rørosbanken i en mail til Rørosnytt i dag.

Hans Vintervold avsluttet sitt siste kommunestyremøte som ordfører med sang. Nå har han gjenfunnet melodien med sin gamle arbeidsgiver Rørosbanken.

1954 passasjerer i januar

Passasjertallene for januar 2020 er klare og de viser en flat start på året for Røros lufthavn.

Lufthavnsjef/sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes sier at tallene for januar 2020 er omtrent helt lik som for januar 2019.

– Årets første måned er vel over og vi kan nå presentere passasjertallene for januar 2020. De endte på 1954 passasjerer, som er flat utvikling målt mot januar i 2019 – med nedgang på -0,1%,  sier Rognes.

Avinors statistikk viste en liten nedgang i passasjertallene i desember 2019, i forhold til samme måned i 2018, men ikke mer enn at det endte med økning året sett under ett. Dermed er januartallene et godt utgangspunkt for resten av året.

Må rette opp fire brudd på regelverket

Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.

Marit Agnete Trollerud. Foto: Tore Østby

Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.

Feil læreplan i bruk

Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:

«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Individuelle opplæringplaner

Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.

Halvveis halvårsvurderinger

Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:

«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Norsk som andrespråk

Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.

«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.