Representanten Rob Veldhuis (H) stilte spørsmål til ordfører Isak Busch tidligere denne uken om opposisjonslederens godtgjørelse.
I kveld svarte Busch på dette spørsmålet i kommunestyret.
– I mange av landets kommuner har man ulike konstellasjoner i kommunestyret. Noen ganger har man en samlet opposisjon, andre ganger ikke. Ordfører har undersøkt hva som er praksis hos andre kommuner der man har vedtatt at opposisjonsleder skal ha et visst frikjøp. Det finnes etter det ordfører kjenner til flere måter man løser dette på. En vanlig måte å løse dette på er at dersom opposisjonen ikke klarer å enes om en person til å fylle denne rollen, er det den som har et flertall innad i opposisjonen i ryggen som anes som opposisjonsleder.
– Når et flertall blant opposisjonspartiene stiller seg bak en kandidat, mener ordfører det er naturlig å anse den kandidaten som opposisjonsleder, med de plikter og privilegier som følger en slik rolle. Dette gjenspeiler også dagens situasjon i Røros kommunestyre, svarte Busch.
Vedhuis kom ikke med replikk og tok svaret fra Busch til orientering.
Bergstadkoret er i innspurten for årets Vinterfestival, som er den den 28. i rekken. Festivalen går av stabelen 31. januar til 2. februar. Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. Publikum får høre fra madrigaler til Tre små kinsere.
Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere tilsammen. Korene kommer fra blant annet Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. I år er det et nytt kor som kommer til festivalen; Et mannskor fra Ørland, som ikke har vært på festivalen siden 1995 kommer også.
Erfaring
Siden Vinterfestivalen blir arrangert for 28. gang, har koret god erfaring som arrangør. Men det er likevel mye arbeid som ligger bak. Det er mye som skal på plass til korgjestene kommer.
– Når arrangementet er i gang er det ikke noe problem, da går alt håp skinner, sier Aud R. Wintervold som er leder for Vinterfestivalen.
Planleggingen med Vinterfestivalen startet i vår. Blant annet overnatting er en viktig del av planleggingen. Korene overnatter på Røros Hotell, og de serveres lunsj på både Kaffestuggu, Vertshuset og Røros Hotell.
Når festen på fredagskvelden er ferdig stiller hele Bergstadkoret opp og dekker stilige langbord, som skal stå klar til dagen etter, i Falkbergetsalen. Slik er det også natt til søndag. Da gjøres hele salen om til kafé som står klar søndagsmorgen. Bergstadkoret gjør alt selv. Tidligere satte de bort matserveringen til skoleklasser. Nå er det kormedlemmene som serverer.
– Vi har funnet ut at det er så artig å gjøre det selv. Da får vi snakket med korene, høre hva de synes. Stort sett alle sammen er fornøyd, det er sjelden det er noen klage, sier Aud.
– Kormedlemmene er veldig drillet på dugnadsarbeidet, så de vet hva de skal gjøre. De nye kommer fort inn i det. Det er veldig artig å se om natten, synes jeg. Når festen er slutt, og folk står på, og liksom holdt på en halvtime så er salen ryddet, sier Lars Brage Berg i Bergstadkoret. Han legger til at det er hektisk, men det er den dugnaden koret har i løpet av året, som de gjør på tre-fire dager.
Konserter
Lørdag ettermiddag er det konsert i Røros kirke der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene.
– Å få synge i Røros kirke, det er stort, sier Aud. Hun legger til at de har mange dyktige kor med i år.
Søndag er det Sangerkafé på Storstuggu, der blir det litt mer løsslupne sanger enn på kirkekonserten. Bergstadkoret lover at det blir mye kake. Det er gratis inngang til Sangerkafeen, som avsluttes med en fellessang der alle korene er med.
Show
På hver Vinterfestival har Bergstadkoret et lite show for gjestene sine på lørdagskvelden, før middagen.
– Det er festmiddag på lørdag, vi starter den kvelden med et musikkspill, sier Lars.
Øving til showet på går nå for fullt på øvingene til Bergstadkoret, i Sangerhuset. Der korsangerene får utfordret seg selv litt, også som skuespillere. Showet pleier å være populært, og få god respons.
Kommunestyret i dag valgte representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Forslagene til representanter kom opp i forrige formannskapsmøte.
Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.
I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.
For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.
For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant. Elgaaen ble også foreslått som styrerepresentant.
Til GSU, Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.
Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.
Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.
I disse dager kommer Magasinet Femundløpet 2020. I magasinet er det mye nyttig informasjon om løpet og intervjuer med mange av de involverte. Magasinet er et samarbeid mellom Femundløpet AS, DigiKo AS og Rørosnytt AS. Ansvarlig utgiver er Rørosnytt.
Magasinet distribueres til alle husstander i kommunene som er involvert i løpet. Jon Anders Kokkvoll og hans medarbeidere vil sørge for at magasinet også blir distribuert på alle sjekkpunktene, hos reiselivsbedrifter, turistiinformasjoner og alle de som er involvert i løpet på forskjellige måter.
Magasinet utgis for første gang i år og vil bli en årlig utgivelse i årene som kommer. Artiklene er skrevet av Liv Maren Mæhre Vold og Chamedia.
I dag var morgenflyet til Røros kansellert. Det var det dagen før også, og Widerøe har allerede varslet at det ikke blir noe morgenfly i morgen heller. Missfornøyde passasjerer har kontaktet Rørosnytt, og spurt om Widerøe er i ferd med å sjalte ut Røros før tiden. 1. april tar Air Leap over ruten Røros – Oslo, etter å ha vunnet over Widerøe i anbudsrunden.
Det er tre forskjellige årsaker til kanselleringen i går, i dag og i morgen. Morgenflyet i går, ble innstilt, fordi flyet som skulle fly ruten, var i hardt vær kvelden før.
– Kraftig turbulens under flyvning sent i går kveld, gjorde at vi er tvungen til å ta en grundig teknisk kontroll. Dermed ble ikke flyet klart til avgang til Røros, sier pressekontakt Lina Lindegaard Carlsen til Rørosnytt.
I dag ble flyet kansellert på grunn av sykdom i besetningen rett før avgang , og i morgen er årsaken mangel på fly.
– Vi har for få tilgjengelige fly i morgen tidlig, og vi har prioritert for å ramme færrest mulig passasjerer. Det er viktig å understreke at vi fremdeles har planlagt to avganger i morgen, men at det er morgenavgangen som nå er innstilt. Da vi ble klar over denne situasjonen, varslet vi så tidlig som mulig for at vi sammen med passasjerene kan finne alternativer som passer for dem. Noen er booket om til i dag og noen er booket om til seinere avganger i morgen. Vi er veldig lei oss for dette, og beklager problemene dette medfører for våre passasjerer, sier Lina Lindegaard Carlsen.
Widerøe avviser antydningene fra skuffede passasjerer om at Widerøe tar lett på Rørosruta nå på slutten av konsesjonsperioden.
– Snarere tvert imot. Vi har nylig utvidet tilbudet med en ekstra avgang daglig, og vi tar ikke lett på Rørosruta. Vi prioriterer Røros høyt også nå på slutten av konsesjonsperioden. Vi er i en krevende tid på året med mye dårlig vær. Legger du influensasesongen på toppen av dette, vil vi enkelte dager ha noen utfordringer dessverre sier Lina Lindegaard Carlsen.
Sametingets president inviterer til seminar om samer, deltakelse og demokrati i Storstuggu onsdag 29. januar.
– Sametinget er svært opptatt av å sette fokus på dialog og inkludering når det gjelder konsultasjoner og beslutninger i henhold til areal og utmarksressurser. Jeg vil invitere dere til seminar i Røros onsdag 29. januar for å øke innsikten og forståelse av hva det innebærer å styrke samisk deltakelse for demokratiske beslutninger og i styringen av utmarka, skriver sametingspresident Aili Keskitalo i invitasjonen til seminaret.
Det pågår nå fler prosesser der samisk deltakelse og demokrati settes på prøve: Sametinget har på høring en revidering av planveileder for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv sikres i arealplanleggingen, Statsallmenningslovutvalgets forslag til ny fjellov har vært på høring og ligger nå i Landbruks- og matdepartementet for videre oppfølging, og lovforslag om endringer av sameloven for konsultasjoner og veileder for kommuner og fylkeskommuners konsultasjonsplikt med samiske interesser er på høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Mandag starter servering av varm lunsj ved ungdomstrinnet ved Røros skole. Dette er et varmmatprosjekt som pågår i ukene 5, 6 og 7. Elevene vil i til sammen ti dager de neste tre ukene få servert et varmt måltid i lunsjen.
I uke 5 vil de få servert mat hver dag. I uke 6 får de mat mandag, tirsdag og fredag. Og i uke 7 får de mat mandag og tirsdag. De skal de unge ta med matpakke som vanlig.
– Menyen er prøvd ut på andre ungdomsskoler, og elevene har likt maten godt! For at dette skal være effektivt og gjennomførbart, så baseres det på grytemat. Menyen består av fem retter som hver serveres to dager i perioden: grønnsakssuppe, havregrøt, fiskegryte, gulrot- og ingefærsuppe og taco sin carne (Taco uten kjøtt). Rekkefølgen er ikke helt bestemt, men vi starter med grønnsakssuppe på mandag. Elevene får nærmere beskjed om hva de får servert, dagen før. Vi gleder oss! sier leder ved ungdomstrinnet, Bodil Moseng til Rørosnytt.
Elever på trinn 9 deltar i tilberedelse og servering og har dette som en del av faget mat & helse.
I arbeidet med den nye forvaltningsplanen for Verdensarven Røros og Cirkumferensen, drøftes det om Narjordet har så store verdensarv-verdier at det skal ha status som verdensarv. Os kommune vil ta opp dette i en høringsrunde som pågår nå. Det fremgår i et brev fra Os kommune til Riksantikvaren.
Røros bergstad – med slagghaugene og bygatene – ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å få med deler av Circumferensen – Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646. Narjordet ligger innenfor Circumferensen men er til nå ikke del av verdensarven.
Narjordet har en sentral plass i historien rundt produksjon og transport av kull til Røros kobberverk. Den første bosetninga er fra slutten av 1600-tallet. I dag er ca 30 eiendommer bebodd, og grenda har mange anlegg med store vedlikeholdsbehov.
