De to sørsamiske familiene Nordfjell/Tørresdal tok med hele staben til Tyskland da de ble tildelt spesialitetsmerke for 4 av sine produkter av rein: Rørosviddas Perle, Flatbiff, Bare Rein og Pinnekjøtt.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad stod for utdelingen av prisene, sammen med Matmerks leder Nina Sundqvist.
Daglig leder i Rørosrein, Eva Nordfjell sier at spesialitetsmerke henger høyt og at dette er en stor anerkjennelse.
Det er Matmerk som står bak merkeordningen «Spesialitet». De er en uavhengig stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med merket er å løfte frem lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter, og gjøre det enkelt å finne varene i butikken.
I tillegg til å foredle kjøtt fra egen reinsdyrflokk, tilbyr Rørosrein servering i egenoppført Koie på gården, med retter av reinsdyrkjøtt servert med lokale råvare. Dette kan kombineres med Aktivitet med rein. Med dette har bedriften tatt med seg de gamle samiske tradisjonene inn i det daglige arbeidet.
Eva Nordfjell håper prisene vil bety mye for hele reindriftsnorge, og for alle som holder på med reindrift, som en hyllest til næringen og kjøttet.
I fjor kjøpte Rabalder opp Røros Paintball. Til våren skal det bygges paintballbane utenfor aktivitetssenteret. Arbeidet med banen starter når snøen er borte. Banen skal være ferdig til i sommer. Det skal graves, og bygges opp en skikkelig paintballbane.
Eier av Rabalder, Snorre Hov gleder seg til å komme i gang med dette. Her forteller han om planene for området utenfor Rabalder.
Snorre Hov ble intervjuet av Tove Østby
– Det blir en ganske liten bane i forhold til en del av de andre, som ofte er langt ute i skogen og ikke har noen fysiske begrensninger utad. Den her blir litt mindre, og litt mer intens, sier Snorre Hov.
Det skal bygges et gjerde rundt banen. Det skal settes ned stolper med netting på, slik at publikum kan stå å se på de som spiller. Inne på selve banen skal det bygges opp forskjellige hinder, og ting som man kan gjemme seg bak, blant annet bilvrak og tårn.
– Banen skal bli litt sånn kul, sier Snorre. Han legger til at banen skal være publikumsvennlig. Det skal være artig å se på.
Til årets Femundløp er det produsert egne Femundløpet-luer. Luene er produsert av SYnÅla i Ålen. Luen finnes i et begrenset opplag.
SYnÅla har designet og laget eget stoff til luene. Motivene på luene er hentet med inspirasjon fra Femundløpet. Hver og en av de 300 luene er håndlaget av sydamene i Ålen, og kan kjøpes på de fleste sjekkpunktene.
SYnÅla
I 2015 etablerte Marie Engan Hernes og Anita Engan bedriften SYnÅla. Først på hobbybasis ved siden av jobb. I 2016 dannet damene AS, og etterhvert bestemte de seg for å satse på fulltid med SYnÅla. I fjor høst åpnet de butikk i Ålen sentrum.
I morgen kveld, onsdag 22.januar skal frivilligheten feires på Storstuggu, det inviteres til markering av Frivillighetens dag. Kvelden vil blant annet romme foredrag av Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune.
Espelund er tidligere fotballspiller og generalsekretær i Norges Fotballforbund. Det blir også utdeling av Røros kommune sin frivillighetspris for 2019 til Reidun Båtnes Sødal, innlegg om frivillighet og helse fra Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Røros kommune, og flere kulturelle innslag med blant annet Røros Sangforening, og Elden. Kveldens konferansier er Torfinn Rohde. Det blir servering av kaffe og kaker i pausen, i Peisstuggu. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
– Det blir bra med program, og det blir et program som det er verdt å komme og høre på, sier Berit K. Sevatdal, som er daglig leder for Røros Frivilligsentral. Hun legger til at frivillige fra hele kommunen ønskes velkommen til dette arrangementet.
– Om du er frivillig som snømåker for naboen, som medlem/utøver i lag og forening, frivillig på et eller flere av våre store idrett/kulturarrangement. Velkommen, sier Berit. Arrangør er Røros kommune sammen med samarbeidspartnere.
Frivillighetens dag
Den offentlige Frivillighetens dag er 5.desember hvert år. På Røros blir ikke dagen markert den datoen fordi det er like før eller midt i Julemarkedet. Røros har derfor valgt å ha Frivillighetens dag på januar.
– Vi vil gi noe tilbake til all den frivilligheten som blir utført i kommunen i løpet av et år. Det er utrolig mange timer som blir brukt til frivillighet i Røros. I hver ei lita grend foregår det masse flotte aktiviteter og frivillig arbeid og innsats, sier Berit.
Det er mye forskjellig som foregår. Berit tror at for alle som har et ønske om å bidra med noe frivillig finner de sin greie, en aller annen plass.
Frivillighetens dag blir markert på Røros for tredje gang. På arrangementet på Storstuggu blir Røros kommune sin frivillighetspris utdelt. Hvert år blir det innsendt nominasjoner til prisen. I 2019 var det Reidun Båtnes Sødal som fikk prisen. Hun er blant annet leder i Aursund Sanitetsforening. I alle år har Reidun vært aktiv i frivillig arbeid i Brekken/Aursundområdet der hun bor. Frivillighetsprisen består av diplom og 15 000 kroner.
Viktig markering
Berit synes det er kjempeviktig at Frivillghetsdagen blir markert. Det er godt å kunne gi no tilbake, og se at alle de frivillige blir både sett og verdsatt for den jobben de gjør gjennom et år. Berit anbefaler alle å komme, hun tror det blir en veldig fin kveld på Storstuggu.
– For uten all den frivillige innsatsen så hadde det stoppet opp det meste av arrangement og slike ting gjennom året, sier Berit.
Det er mange stor arrangement på Røros, som er avhengig av frivilligheten. De fleste store arrangement hadde stoppet uten frivillige, f.eks. Bergstadcupen, Rørosbanken Yngres cup, Elden, Vinterfestspill i Bergstaden og aktiviteter i idrettslagene og kulturskolen.
– Det er avhengig av ildsjeler over alt. Da er det så bra de finnes, og at de stiller opp. Det gjør dem oppå her altså. Ei flott innstilling, sier Berit.
Det sies at det er mindre frivillighet nå enn før, det tror ikke Berit på. Hun tenker at den er endret.
– Du stiller opp på det som er frivillig gjennom hva barna dine driver med. Utenom det så stiller du opp på det som du har lyst til ut ifra deg selv. Før var det mer at du var medlem av ei forening og stilte opp for foreninga. Nå kan du på en måte shoppe frivillighet også, du kan bli med på de arrangementene som du har lyst til. Så jeg tror ikke at det er noe mindre frivillighet nå enn før. Jeg tror bare at den er litt endret. Det er mer å være med på, og du kan plukke selv hva du har lyst til å gjøre. Hvor du skal bruke innsatsen din, sier Berit.
Disse har tidligere blitt tildelt Frivillighetsprisen:
2018 – Gunnar Berg 2017 – Ikke delt ut 2016 – Ester Mikkelsen 2015 – Gunhild Døhl 2014 – Turutvalget ved Harry Bakos og Olav Storli 2013 – Sextus 2012 – Inger Marie Frostvoll
Gunnar Berg ble tildelt Frivillighetsprisen 2018. Tove Østby
Ingvill Dalseg (H) ønsker debatt i fylkestinget om nullvisjon for selvmord. Hun fremmer saken som et spørsmål til ordfreren i Fylkestinget 26. og 27. mars. Her er spørsmålet fra høyrepolitikeren:
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge. Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk. Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet. Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen,redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord. Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord. Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.
Spørsmål: Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord? Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole? Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?
Kvinnen (19) som ble skadet i en antatt voldsepisode på Røros Hotell 27. desember er på bedringens vei. Det er gjennomført et innledende avhør med henne om det som skjedde. Den skadde kvinnen behandles fortsatt for skadene på St. Olavs hospital.
– Det er foretatt en omfattende etterforskning i saken, og det er foretatt en rekke vitneavhør. Arbeidet med vitneavhør pågår fortsatt. Fornærmede er også avhørt, men vi ønsker ikke å gå ut med hva hun har forklart for politiet. Siktelsen mot vedkommende som ble pågrepet 28.12.19 er ikke endret, sier avsnittsleder ved Trøndelag politidistrikt Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
En mann, som er i relasjon til den skadde kvinnen, er siktet for kroppsskade etter hendelsen.
Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.
– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.
Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften 2019 markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt. I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger, og nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor.
Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.
Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.
Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.
I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger.
– Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø.
Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger.
Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.
Driften av Doktortjønna fortsetter omtrent som før i 2020 men hva som skjer neste år er fortsatt usikkert. Statsbudsjettet for 2021 kan fort bli avgjørende.
Røros kommune gjennom politisk vedtak i kommunestyret bevilget 500 000 kroner for å sikre driften av Doktortjønna friluftsområde ut året. I praksis er ikke Doktortjønna lenger et nasjonalparksenter selv om skiltet står der fortsatt. Fra 1. januar opphørte driften under den paraplyen. Hva skjer videre etter året 2020 er omme?
– Det er to trinn her det ene er 2020, nå har det jo hengt litt i en tynn tråd, men det er klart at vi kan ikke drive Doktortjønna uten at vi har en finansiering på det. I og med slik saken vart når det gjelder besøkssenter for nasjonalparken så sto vi i praksis uten driftsfinansiering i 2020. Så vi er veldig glad for at Røros kommune har tatt ansvaret for å dra dette gjennom 2020 og det var helt avgjørende for oss det vedtaket kommunestyret gjorde. Det gjør at nå får vi til en driftsmodell for 2020 som gjør at vi fortsatt kan drive aktivitet der omtrent som før. Vi skal få til en alright sommersesong og holde det oppe gjennom sommeren, sier Odd Sletten direktør for Rørosmuseet som driver Doktortjønna.
Knut Simensen som er avdelingsleder for naturhistorisk avdeling på Rørosmuseet sier at verdensarvsenteret driver med formidling som det er naturlig å bruke Doktortønna til.
– Rørosmuseet er jo også et verdensarvsenter med en tilsvarende autorisasjon. Verdensarven med Røros bergstad og Circumferensen har også mye naturhistorie som vi ønsker å formidle. Det å drive naturveiledning inn under den paraplyen er veldig relevant og det er sånn vi tenker fremover. Vi kobler naturveiledningen vår mer på kulturhistorien. Naturhistorien og kulturhistorien henger sammen, og Doktortjønna området egner seg ypperlig til det. Man kan snakke om så mye, kulturlandskapet, kvartærgeologien, fisket og friluftsliv. Det er mye å fortelle om som er relevant til Doktortjønna, sier han.
Museumsdirektør Odd Sletten og avdelingsleder Knut Simensen fra Rørosmuseet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Aktiviteter fremover
Simensen sier at intensjonen i vintersesongen er å fortsette likt fjoråret, minus skøytebanen.
– Vi prøver å få til litt samme opplegg som det var i fjor i vinter. Da var det løypeforeninga, eller idrettslaget med løypekjørere som lagde akebakker og skiløyper og vi satser på at det blir det samme i år. Så hadde vi skøytebane der i fjor, vi startet litt med det før jul, men det er ganske tungt å vedlikeholde både på grunn av snø og isfiskere som borer hull slik at det blir overvann og sørpe som fryser til og så videre. Slik at det er en del jobb med å holde det vedlike. Så vi tror at vi legger ned den skøytebaneaktiviteten og heller får noen ildsjeler til å hjelpe til. Men det er et ypperlig område for skileik og akebakker og sånt, så skoleklasser er der mye på ski og barnehager er der mye med akebrett. Den type bruk av området vil det fortsatt være, sier han.
Simensen sier at folk flest ikke vil merke store endringer i forhold til sommersesongen.
– Folk flest vil ikke merke noen store endringer. Vi fortsetter med å ha husdyr på beite, det er veldig relevant for området, bruke selve Doktortjønna og ha Eliasbåter der. Vi kommer også fortsatt å ha naturstier hvor vi informerer om naturbruk på flere måter, alt det kommer til å fortsette, sier han.
Nytt navn
Siden man ikke kan hete nasjonalpark besøkssenter lengre er det naturlig at tanken om hva det nye navnet blir bobler til overflaten. Sletten har noen tanker om det.
– Doktortjønna friluftspark har vi jo hatt med oss hele veien, klart vi har hatt flere navn utpå der og nå skal vi ikke kalle det nasjonalpark besøkssenter, så Doktortjønna friluftspark blir nok med oss en stund til. Så får vi se hva som blir retningen på det i 2021. Det handler litt om hva vi legger som hovedretningen på det faglige ståstedet videre. Vi ser at vi prøver og legge en tett kobling mellom det naturhistoriske og det kulturhistoriske, som og Doktortjønna er veldig egnet til. Du har på en måte løene utpå der, og du har sætra som ligger oppe på toppen ikke sant. Så det her med naturbruk og ressursforvaltning i det store området blir nok en av retningene, det er vi ganske trygg på, sier han.
Hva skjer i 2021
– Når det gjelder neste år er det fortsatt litt høyt opp og langt fram. Det jobbes hardt på flere kanter for å finne en løsning for 2021 og det forutsettes av får med noen fra statlig hold, og fylkeskommunen må også helt klart ha en rolle for at vi skal få det til. Det er litt tidlig og si hvordan det lander seg ennå, sier Sletten.
Han sier at det nye statsbudsjett som kommer til høsten kan bli et avgjørende tidspunkt for Doktortjønnas videre skjebne.
– Det er jo ofte slik at at det statsbudsjettet som er avgjørende i denne type saker. Det er vel ikke usannsynlig at det blir denne gangen også. Uten at jeg skal forskuttere, fordi det spørs litt på hvilke aktører som blir involvert og hva som blir løsningen her. Men det er sannsynlig at det blir et viktig tidspunkt. Det kan vi vel si, sier Sletten.
Simensen og Sletten er glade for at kommunen har stilt opp økonomisk for 2020 men sier at videre engasjement fra alle er viktig i denne saken.
– Nå har kommunen stilt opp for oss og vært veldig raus, men vi kan også si at for å få til et videre løp så er støtte fra kommunen ganske viktig. Da tenker vi ikke bare økonomisk støtte men at de er engasjert i saken for å for å få til videre aktivitet, sier Simensen.
Sletten sier at engasjementet som er og har vært fra politisk hold i kommunen viser hvor viktig Doktortjønna er for Røros.
– Vi må få skryte av Hans Vintervold og både nåværende ordfører og varaordfører som har engasjert seg tungt i saken. Det er all grunn til å si at her er det mange som har jobbet godt. Vi hadde ikke fått det til hvis det ikke hadde vært slik. Det sier jo også noe om hvor viktig Doktortjønna er for Røros. Det er noe her med at ja skal vi få det til så må alle gode krefter være med å trekke i samme retning, sier Sletten.
