Anders Brøten Lillemoe deltok på junior EM i styrkeløft i dag. Han løftet som junior i vektklasse -120kg. I knebøy ble det litt teknisk kluss, samt noe streng dømming, slik at kun ett av tre løft ble godkjent.
I benkpress gikk det litt bedre, der to løft ble godkjent, men Anders valgte å stå over tredje løft. Til slutt skulle det hele avgjøres i markløft, som er Anders sterkeste øvelse. Her skulle det bli knallhard konkurranse om medaljene, men Anders klinket til med hele 337,5kg i sitt siste forsøk og sikret seg dermed en bronsemedalje i markløft. Dette er også ny norsk rekord i øvelsen, der Anders også var innehaver av forrige rekord med 330kg.
Anders løftet serien 245kg – 150kg – 337,5kg, i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft. Dette holdt til en 7. plass sammenlagt. Anders meddeler han er godt fornøyd med resultatet, der det store målet var nettopp en medalje i markløft.
Anders Brøten Lillemoe på seierspallen. Foto: Eira Øien
Hanne Kristine Svinsås Magga og mannen Svein Ole Granefjell satser på serveringsstedet Gallas i Viken. Gallas er en samisk møteplass og serveringssted, som har åpent for arrangementer som konfirmasjon, bryllup, fødselsdag, jubileum, møter og andre sammenkomster.
Hanne Kristine og Svein Ole har investert i et helt nytt og moderne kjøkken, og kan drive mer omfattende og gi et bedre tilbud enn tidligere.
-Vi har eid plassen siden 2013, og er åpen på bestilling for diverse arrangementer, og kommer av og til å annonsere at vi er åpen med pub og enkel servering i sesonger, noen helger, og lignende. Vi får se hvordan det blir, sier Hanne Kristine.
Førstkommende fredag, 6.desember har Gallas åpent i puben og serverer en enkel varmrett. På lørdag blir det konsert og julebord.
-Vi serverer utelukkende samisk mat, og på tradisjonell vis som en ikke får i restauranter. Gallas betyr «mett» på både sør og nordsamisk, og ingen skal gå sulten fra oss, sier Hanne Kristine.
Svein Ole er hjemmehørende her og sørsame, Hanne Kristine er nordsame, men har sin mormors slekt fra Røros.
Rørosrypan har vært hjertebarnet til Elise Engesvold Grønli siden hun tok over butikken for fire år siden. Rørosrypan er en klesbutikk for damer. Butikken har eksistert i mange, mange år. Butikkens målgruppe er 35+. Butikken har endret seg mye siden Elise tok over i forhold til merker og målgruppe. Men hun har beholdt noen av de merkene som tidligere eier var kjent for å ha. I tillegg har Elise krydret med sitt eget.
– Det er nå dameklær vi satser på. Det er det største markedet oppå her da, sier Elise Engesvold Grønli.
Elise
Elise kommer fra Hessdalen. I dag bor hun i Ålen. Hun er gift og har to barn som er 11 og 7 år gamle. Siden Elise fikk sin første sommerjobb har hun jobbet i butikk, der trives hun veldig, veldig godt. Hun klarer ikke å se for seg hva i all verden hun skulle finne på dersom hun ikke kunne stå i butikk. Elise er veldig glad i folk og liker å snakke med folk.
– Det er kanskje det jeg liker så godt med butikk, spesielt det å drive selv, og at man kan komme litt nært innpå kundene sine, og blir kjent med nye folk hele tiden, sier Elise. Hun håper at de fleste kundene ser et stort smil bak kassen når de kommer inn. Det er det som er målet. Uansett hvordan dagen er så skal smilet på.
Samme høst som Elise kjøpte Rørosrypan ble hun politiker i tillegg. Dette var ikke helt optimalt å kjøpe butikk samtidig som man ble valgt inn i kommunestyre og formannskap. Nå har Elise gått ut av politikken for å ha 100% fokus på butikken. Når hun holder på med noe, så vil hun gjøre det ordentlig. Uten politikken ble det tid til andre ting. I løpet av november har Elise åpnet pop-up-butikk i Ålen.
Jul
Julehandelen er veldig viktig for Rørosrypan, men Elise har aldri helt hengt seg opp i den. Hun er en julete person som bare koser seg maks når desember kommer med Julemarkedet. Hun nyter å kunne være på Røros, og jobbe på Røros når folk kommer hit og ser den fantastiske julebyen vår, og ser at folk stråler fordi de har det så fint oppå her. Det synes Elise er det artigste med å ha butikk på Røros i desember. Men det er klart julen er ei viktig tid. På Røros er det perioder som er bedre enn andre.
– Det er takket være slike fantastiske arrangement som Julemarkedet, martnan og alt det som foregår oppå her hele tiden, at vi kan være så mange butikker, sier Elise.
Hun gjør litt ekstra rundt julen slik at når folk går i gatene, snøen daler, det er lys i alle vindu og lykter, så skal man få den samme stemningen når de kommer inn i butikken.
– Man skal kose seg med julehandelen, det er viktig. Nyte den, sier Elise.
Driver av Rørosrypan AS, Elise Engesvold Grønli. Foto: Tove Østby
Det er et stort behov for å utdanne fagfolk i samiske områder, og øke kompetansen om samiske forhold og kultur i utdanninga av fagfolk. Sametinget behandler i desember derfor implementering av samisk innhold og samisk rekrutering til profesjonsutdanninger.
–Manglende kunnskap om vår kultur, rettigheter og samiske forhold kan for eksempel føre til at samiske pasienter ikke får riktig forståelse og behandling i møte med helsesektoren. Å styrke samisk innhold og kompetanse i profesjonsutdanningene er derfor grunnlaget for at samer skal få ivaretatt sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, sier Piera Heaika Muotka fra NSR
For å rekruttere samer til å velge profesjonsutdanninger, foreslår Muotka å utvide ordningen om kvoteplasser til studenter med samisk bakgrunn og samisk språkkompetanse.
–Vi har fått innspill fra blant annet sørsamisk helsenettverk om viktigheten av å etablere en slik ordning ved NTNU for å rekruttere flere helsearbeidere med sørsamisk kulturkompetanse, sier Piera Heaika
Per i dag er det kun ett universitet i Norge som har en slik ordning, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet.
–I dag kjenner vi slike ordninger fra Universitetet i Tromsø, og jeg vil anmode universitetsinstitusjoner som NORD universitet, NTNU og Universitetet i Oslo å innføre slike ordninger. Slik sikrer vi at unge samer utdanner seg til å dekke viktige funksjoner i det samiske samfunnet, avslutter Muotka
Bjørn Salvesen (SV) tar opp undervisning i og på samisk i Fylkestinget. Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk, og det er gjort en del funn som bekymrer.
Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder
Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.
Salvesen spør fylkesordføreren i hvilken grad disse utfordringene er gjeldene på de videregående skolene i Trøndelag? og hvilket tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i Trøndelag fylke?
Salvesen stiller spørsmålene i Fylkestinget 11. desember.
På sametingets siste plenumsmøte for 2019, vedtok Sametinget sin handlingsplan for samiske læremidler fra 2020-2023.
–Vi vil styrke de samiske læremiddelmiljøene, både gjennom et fokus på rekruttering og kompetanseheving. Gode fagmiljø vil være sentralt for gode faglige resultater, sier Vidar Andersen, møtende sametingsrepresentant og politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund.
Læremiddelplanen kommer samtidig som regjeringen har lagt frem de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole, som styrker samisk kultur og histories plass i skolen.
–Fagfornyelsen stiller høye krav til kvaliteten på samiske læremidler, og Riksrevisjonen har også utfordret Sametinget på læremiddelproduksjon. Vi møter disse utfordringene ved å evaluere våre støtteordninger, og styrker læremiddelproduksjonen gjennom den følgende handlingsplanen, sier Vidar Andersen fra NSR
–Samtidig forventer vi at myndighetene følger opp sine forpliktelser gjennom deres budsjetter, fortsetter Andersen.
Et av tiltakene Andersen vil trekke frem er arbeidet for læremiddelproduksjon på flere samiske språk.
–Vi vil kartlegge behovet, og se hvordan vi kan gå videre med å produsere læremiddel for voksne i pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Jeg er også svært fornøyd over satsingen på å styrke produksjonen av trykte og digitale læremiddler i sør- og lulesamisk, avslutter Andersen
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Julematen er tradisjonsmat hos svært mange av oss. Surkålen er en vinner, sammen med ribbe og mandelpoteter på julaften. 84 % spiser surkål til middag på julaften, men bare en av tre lager den selv. Halvparten av befolkningen oppgir at de spiser kålrotstappe på julaften, og her er det 9 av 10 som lager den selv.
-Tallene tyder altså på at det er en del familier som serverer flere ulike retter på julaften for å tekkes alle, og det forundrer meg ikke om stadig flere også har et vegetarisk alternativ på julebordet, sier Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi ser at stadig flere ønsker seg et kjøttfritt alternativ også i juledagene, og da er det flott at mye godt kan lages og serveres med det samme tilbehøret som tradisjonsmaten.
Nesten alle kan lage kålrotstappe men bare 1 av 3 lager sin egen surkål
De tradisjonsrike grønnsakene er viktige på juletallerkenen, både surkål, rødkål, kålrotstappe og ertepure hører julen til. En undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt i november 2019 viser at nesten halvparten av de spurte mener at de kan lage surkål selv, men her ser vi en stor forskjell i alder. Det er de eldste som kan lage surkål, blant de yngste er det bare 1 av 5 som vet hvordan de kan lage sin egen surkål.
Over halvparten av jentene mellom 18-25 år vil ha vegetarmat
Nøttestek og veggisterkaker og gode vegetariske alternativer som gjerne kan serveres sammen med det tradisjonelle tilbehøret til annen julemat, som rødkål, surkål og mandelpoteter. Ulike friske salater kan smake godt for alle etter noen dager med mye kjøttmat. Kanskje skal nye tradisjoner innføres med nye familiemedlemmer? Vår egen kokk anbefaler spinat og soppai servert sammen med lun gulrotsalat. Dette er retter som passer på et større julebord eller som egen rett en rolig kveld i juleferien.
Riskrem og multekrem er de mest brukte dessertene
Julen er høysesong for desserter. Det spises nok mer desserter mellom jul og nyttår enn det gjøres mellom nyttår og jul, og enkelte tradisjoner forandrer seg lite. Kremdessertene riskrem og multekrem topper listen over folks dessertvalg på julaften. 36 % foretrekker riskrem og 23 % ønsker seg multekrem. Her er det også et generasjonsskille – de eldste vil ha multekrem, og de unge foretrekker riskrem. Vi vil anbefale en deilig frisk bærsaus til riskremen, og kanskje også noen friske bær for å toppe opplevelsen.
Torsdag 12. desember er det tid for årets trugetur til Muggruva. Det er fullmåne den kvelden, og arrangøren håper på pent klart vær med lite vind.Turen starter fra parkeringsplassen på Rugldalen.
-Er det noen som ønsker å bruke litt ekstra god tid opp de bratte bakkene, start før, sier daglig leder for Frivillighetssentralen, Berit K. Sevatdal.
Det blir servert kaffe fra svartkjelen, varm saft og pepperkaker. Ta med event matpakke sjøl. Det vil bli sang og opplesning fra Johan Falkbergets «Jul ved gruven». Ta med godt med klær, og husk hodelykt og sitteunderlag.
-Vi har noen trugepar til utlån , så om noen trenger å låne, ta kontakt med Frivilligsentralen. Vi har noen par både med «juniortruger» og «voksentruger» til utlån. Bli med på årets triveligste adventstur, sier Berit.
Værforbehold: Ved temperatur under – 15 grader og stri vind vil turen ikke bli gjennomført.
Årets Julemarked har mer fokus på miljø enn tidligere. I sommer fikk Julemarkedet og Rørosmartnan et tilskudd på kr 250.000,- fra Rørosbankens næringsfond til å satse mer på miljø. De to vinterarrangementene har en del å gå på når det gjelder avfallshåndtering. Under årets julemarked blir det flere og mer synlige avfallsdunker.
Miljønisser
En miljønissepatrulje er engasjert under Julemarkedet for å hjelpe til med å ta vare på miljøet. På Røros er det fjøsnisser. Det har det vært, og det skal det være. Her skal nissen gå rundt i strikka kofte og rauhuve. Fjøsnissene bor over alt i stabbur og portrom. Men det er mindre fjøs på Røros enn det har vært, så fjøsnissen har ikke hatt så mye å gjort i det siste. Derfor har Lillian Sandnes som er leder for Julemarkedet engasjert en del fjøsnisser til å ta vare på miljøet vårt, spre det glade budskap om miljø, og være ekstra serviceverter til utstillerne. Passe på at de kaster søplet dit det skal, og sortering.
Miljønissene kommer til å være godt synlig i gatebildet under hele Julemarkedet. De skal også hjelpe og veilede publikum. Nissene kan f.eks. ta imot panteflaskene. Det er unge nisser som er miljønisser.
Nisser og Røros hører sammen. I tillegg til miljønissepatruljen vil publikum se en del smånisser. Selveste nissefar er noen timer på Julemarkedet hver dag. Julemarkedet har et eget nisseorkester. Det er Røros Janitsjarorkester som er nisseorkesteret, og de har vært med i alle år. Julemarkedet startet med Nissekveld som Røros Handelsstand arrangerte 2. fredag i advent i mange år. Nisseorkesteret spilte alltid på Nissekvelden.
Boder
Bodsalget er kun i Bergmannsgata, men hele Røros er stor julemarked. Handelsstanden med butikkene er med. Det er gågate i begge gater, og mulighet til å besøke et julepyntet Domussenter. I tillegg til butikker er det åpne bakgårder i Solnøkkelgården og Skjerdingstadgården, i Bentgården skal det være nisseforestillinger. Det blir hest og slede fra Malmplassen, som er flyttet fra sentrum av sikkerhetsmessige hensyn.
Parkering
Under hele Julemarkedet er det opparbeidet område på jordet ved Røros Tweed til bilparkering. For første gang i år er det innført easypark, slik at det blir mindre parkeringsvakter å se. Det skal være lettvint å parkere. Appen kan lastes ned på forhånd og man betaler på den. På lørdag blir det også parkering på Øra. Det er lørdag som er den travleste dagen med mest besøk. Lillian Sandnes vil sterk oppfordre regionens befolkning som har anledning til å komme søndag gjerne ta turen da, det er minst like mye som skjer og at opplevelsen kan bli bedre enn på lørdag.
Nytt på årets Julemarked er at bodene og alt skal være klare til julemarked klokken 11 på torsdag. Fordi hotellene og overnattingsstedene er fullbooket av folk som kommer på onsdag og skal ha med seg åpningsdagen. De siste årene har det gått mye publikum mens utstillerne har holdt på å installere seg. Selve åpningsseremonien er klokken 13. Også i år er det nissetog, nissefar, reinsdyr og det tradisjonelle som hører med til julen. Nissetoget ender på snøscenen nederst i Bergmannsgata. I år er det ny borgermester i nissetoget. Lilian er glad for at Stenbråttet barnehage stiller opp i år også.
Ute i Bergmannsgata er det 60 utstillere. I Sangerhuset er det også utstillere. I tillegg til tilreisende utstillerne fra flere steder i Norge, er det mange lokale utstillere. Noen utstillere faller fra og andre kommer til fra år til år. Av de 60 utstillerne som deltar er det 11 nye i år. Det blir en god miks i vareutvalget, fra tradisjonell julemat til litt mer moderne måter å lage mat på. Det er ikke bare mat, men det er også mange gaveprodukter som husflid og lærprodukter.
I år er det Kaffekråa som skal ha skal ha kafeen i 2. etg. i Sangerhuset. De er kjent for sine lokale produkter. På snøscena blir det underholdning hele uka. På søndag kommer Snorre Ryen Tøndel og Peder Angel Lundquist Langen på besøk.
