Mot kjøp og hemmelige dokumenter

Høyre og Rob Veldhuis fremmet flere forslag i kommunestyret i kveld mot kommunens kjøp av reiselivets hus og hemmeligstemplingen av saksdokumentene.

– Kommunens innbyggere har rett på å vite hvordan kommunens penger blir brukt, sier Veldhuis.

Rob Veldhuis intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Veldhuis sier at det faktum at man har dokumenter i saken unntatt offentligheten er uheldig og fremmet ønske om at saksdokumentene skulle bli gjort offentlig.  Kommunedirektør Kjersti Jensås kunne ikke tillate dette.

Rob Veldhuis og Høyre fremmet i kveld også to andre forslag i forhold til saken om Reiselivets hus. Det ene forslaget gikk på å utsette behandlingen av saken, og det andre forslaget gikk på at Røros kommune skal selge reiselivets hus innen 1. januar 2021.

Begge forslagene ble nedstemt.

Hyggelig med ny nabo

I det samme bygget som Fagmøbler Røros åpnet i dag Apotek 1 Røros. Fagmøbler og apoteket har felles inngang. Daglig leder hos Fagmøbler Røros, Endre Tamnes Sandbakken er glad for å ha fått apoteket som nabo.

Foto: Tove Østby

Et spleiselag for å sikre Julemarked Røros

Næringslivet på Røros ser på julemarkedet som et så viktig tiltak for regionen og Røros som merkevare, at de går inn med økonomisk støtte for å holde det gående. 

Reiselivssjef Tove Martens er tydelig på ringvirkningene julemarkedet har for både overnatting, servering og handel. Utfordringen for arrangøren er imidlertid at det ikke står seg økonomisk slik det er i dag uten at handel og øvrig næringsliv slår ring om arrangementet.

-Dette handler om å sikre julemarkedets fremtid. Hvis det ikke er økonomisk bærekraftig, må vi i ytterste konsekvens ta inngangspenger, og det ønsker vi absolutt ikke, sier julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.

Sammen om finansering

Julemarked Røros har nå alliert seg med flere aktører i næringslivet på Røros, og felles for disse er at de ser hvor viktig julemarkedet er for å opprettholde et levende sentrum året rundt, og at det tiltrekker seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Handelsstanden har alltid bidratt med en egenandel for å finansiere arrangementet. Men i takt med at Julemarked Røros har vokst i omfang og popularitet, må sterkere krefter til for å dekke utgiftene og sikre den videre utviklingen. 

-Rørosbanken, Ren Røros og Coop Midt-Norge er tre aktører som er svært bevisste sitt samfunnsansvar. De ønsker å bidra til lokal verdiskaping og har derfor valgt å gi et solid beløp til arrangementet gjennom lokalverdi.no, sier Tove Martens.

Rørosbanken har også tidligere sponset julemarkedet, men i år byr de på en folkefinansieringstjeneste gjennom sitt lokalverdiprogram, der de selv stiller med 50.000 kroner. Ruller det inn penger fra andre gjennom lokalverdi.no, stiller banken med ytterligere 50.000 kroner.

-Rørosbanken er glad for å kunne ta i bruk lokalverdi.no som gir lag, foreninger og gründere mulighet til å samle inn penger til sine gode prosjekter. Julemarked Røros er det første vi lanserer i denne portalen, sier Ingrid Svendsen i Rørosbanken.

Julemarkedet er viktig for næringslivet

Henriette Dahl, senterleder ved Domus Røros understreker at dette er et bidrag fra Coop Midt-Norges sine butikker på Domus kjøpesenter og Prix. 

-Vi er svært glade for at det arrangeres et julemarked på Røros. Vi som jobber på Domus ser frem til arrangementet, det er både hektisk og artig! Vi vil gjerne være med å bidra til den fortsatte utviklingen av Julemarked Røros, sier hun. 

Arnt Sollie er direktør for Ren Røros, og går inn med 50.000 kroner til Julemarked Røros. Han begrunner støtten i at julemarkedet er et av Europas beste, og at Destinasjon Røros gjør mye for å løfte Røros som sted og merkevare.

-Det er viktig for næringslivet i regionen, og da må vi være med og dra lasset. Dette er vår måte å gi tilbake til kommunen og lokalsamfunnet på, slik vi også gjør i andre sammenhenger. Denne gangen er vi glade for å kunne bidra til å sikre Julemarked Røros, sier Sollie.

Du kan lese mer om lokal verdiskaping på www.lokalverdi.no

Utvidet skjenketider i jula

Kommunestyret vedtok i kveld utvidede skjenketider i jula for utesteder tilknyttet Bergstadens hotell på Røros.

Søknaden som ble behandlet i kveld inneholdt spørsmål om utvidet skjenking både under julemarkedet og i selve jula. På grunn av en saksuttalelse fra politiet på Røros landet man på et nei til utvidet skjenking under julemarkedet.

– Utalelsen som kom fra politiet er verdt å merke seg. Vi har en rusplan men dette bare sklir ut, sa Reidun Roland. Hun lanserte et endringsforslag der det blir sagt nei til begge søknadene.

Saksopplysninger: 
Kommunen har mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.

Saksvurdering: 

Søknadene er oversendt NAV og politiet for uttalelse. NAV har ingen innvendinger på at søknadene kan innvilges. 

Politiet stiller seg negativ til begge søknadene om utvidet skjenketid. De skriver at julemarkedet vokser fra år til år, at overnattingstedene på Røros er fulle, og at politiet ikke har noen økt beredskap disse dagene. Den økte tilstrømningen til Røros disse dagene skaper nok utfordringer i seg selv. Om utvidet skjenking i perioden 23.12.19-31.12.19 skriver de at å innvilge søknaden på bakgrunn av at juledagene er en enkeltanledning vil være å feiltolke alkoholloven. I alkoholloven § 4-4 og § 1-6 defineres «enkelt anledning» som å være «en bestemt anledning».

Vedtak/Innstilling: 

1) Søknad om utvidet skjenketid under julemarkedet 2019 avslås med bakgrunn i politiets uttalelse, og for å støtte opp under merkevaren Røros julemarked. 

2) Søknaden om utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12 – 31.12 innvilges. Søknaden gjelder for stedene Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Kommunen minner om at alkohollovens øvrige bestemmelser overholdes.

Ordfører Isak Busch fremmet et endringsforslag i formannskapet 14.11 som gjorde at punkt to ble utvidet til å gjelde hele perioden i jula, i stedet for for 29.12 – 31.12 som var foreslått i utgangspunktet. 

Endringsforslaget fra Reidun Roland som gikk på nei til begge søknadene fikk to stemmer fra Reidun Roland og Per Arne Gjelsvik, ergo ble det ikke vedtatt.


Nå er hun kommunedirektør

Kommunestyret vedtok i kveld en endring i tittelen for Kjersti Forbord Jensås.

Heretter er det ikke rådmann, men kommunedirektør som gjelder. Bakgrunnen for endringen er blant annet den nye kommuneloven der tittelen “kommunedirektør”  er navnet på kommunens øverste administrative leder.

Saksopplysninger: 

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel.

Vedtak/Innstilling: 

Røros kommune bruker tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Minus og minus blir pluss

Kommunestyret vedtok saken om andre tertialrapport, noe overraskende uten kommentarer fra medlemmene i kommunestyret.

Et underskudd på 8 millioner kroner og et stort merforbruk innen spesielt helse – og oppvekst er fasiten for Røros kommune etter andre tertial i år, og det kan føre til at man ikke får store beløpet å sette av på disposisjonsfondet.

Saksopplysninger:

Regnskap for 2. tertial viser at kommunen har utfordringer med at budsjettrammene for flere virksomhetsområder ikke ser ut til å holde. Merkostnader knyttet til sykefravær og et høyere brukerbehov en forutsett gir mange virksomheter utfordringer. Noen av disse utfordringene ventes å bli mindre ut over året, men det er helt tydelig at arbeidet som blir gjort med arbeidsmiljø, sykefravær og digitalisering er avgjørende viktig for at kommunen i fremtiden skal klare drive gode tjenester og god tjenesteutvikling innenfor stadig trangere økonomiske rammer.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar den fremlagte tertialrapporten til orientering 

2. Kommunestyret vedtar de foreslåtte budsjettendringer.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Fremtidens legesenter

Kommunestyret tok i kveld  fagrapporten«Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.

Kommuneoverlege Anne Lajla W.Kalstad og virksomhetsleder Jan Roger Wold orienterte kommunestyret om fagrapporten «Fremtidens helsetjenester på Røros».

– Vi har masse god kompetanse på Røros, det her handler om hvordan tar vi i bruk den best mulig, sa Wold.

Fagrapporten omhandler hvordan man skal møte fremtidens behov for helsetjenester på Røros. I dette ligger det blant annet nytt legesenter og samlokalisering av tjenestene.

Saksvurdering: 

For å gi pasientene og befolkningen et best mulig helsetilbud må man sikre helhetlige og tilgjengelige helsetjenester, gode pasientforløp, kompetente fagfolk og god ledelse. For å få til dette i små kommuner med små fagmiljø og begrensete økonomiske rammer, er det avgjørende med gode samhandlingsarenaer, tverrfaglig arbeid og en effektiv utnyttelse av helsepersonell.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering. 
2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene. 
3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse. 
4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Stor dag for Vaida

I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.

-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.

-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.

Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da Apotek 1 Røros ble åpnet. Dette var den første snoren Isak klippet som ordfører. Foto: Tove Østby

Bygdeskolene for fall

En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

Fem får samfunnsutbytte

Fem lag- og organisasjoner i Røros får samfunnsutbytte fra Sparebank 1 SMN i høst. To ganger i året kan organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en andel av bankens samfunnsutbytte. I 2019 har banken startet Sofakampen. I år har det derfor blitt prioritert å støtte formål som får flere opp av sofaen og i fysisk aktivitet. Det deles også ut penger til mange andre gode formål innen kultur,  humanitært arbeid og miljøvern.

I Røros kommune får disse samfunnsutbytte høsten 2019: Røros Klatreklubb – nye klatreseler, Nasjonalforeningen, Røros og Holtålen Demensforening – Utflukter for demente, Hådalen Bygdalag – Hådalstrimmen, Stiftelsen Elden – Årets utgave av Elden og Norske Redningshunder, Røros Lag – Den frivillige redningstjenesten i fjellregionen.