Dag: 7. november 2019

Fra strupesang og jodling til solrenning og tubakonsert

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Tre nye opplevelser under Vinterfestspill i Bergstaden 2020 er nå klare, og her kan du gå fra spennende foredrag til ellevill pubkveld og rolig frokostkonsert med dagens første solstråler.

Pubkvelden er en godt besøkt begivenhet, og lørdag kveld er det Väsen, med sine godstemte folketoner, som står først på scenen i Sangerhuset. Deretter fyrer Polkabjørn og Kleine Heine løs med jodling, humor og strupesang, før BartholomeyBittman avslutter med sine funky rytmer.

-Dette blir en kveld der taket løfter seg på Sangerhuset, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Foredrag og solrenningskonsert

Fredag morgen er det konsertforedrag i Storstuggu med kunnskapsrike Erling Dahl som guider oss gjennom noen av musikkens underfundigheter, godt hjulpet av en klavertrio med Wolfgang Plagge, Anna Margrete Nilsen og Øyvind Gimse. Det stilles spørsmål som hvor det ble av manuskriptet til Bach sine cellosuiter, eller hva som skjedde da det tempererte klaveret ble utviklet?

-Vi presenterer en blanding av god musikk, kunnskap og «fun facts», sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Den siste morgenen under Vinterfestspill, søndag morgen, kan du nyte frokosten med vakker musikk og de første solstrålene dagen byr på i årets Solrenningskonsert. Vertavo spiller Haydn og tubatalentet August Schieldrop spiller Rachmaninov. I tillegg kommer de flotte blåserne fra Konstknekt.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Konstknekt.

Bevilger penger til folkehøgskole og fortsatt drift på Doktortjønna

av

I sitt alternative statsbudsjett har SV bevilget penger til oppstart av folkehøgskole på Røros, og avsatt 1,8 millioner kroner ekstra til MiST og Rørosmuseet slik at aktiviteten på Doktortjønna kan videreføres.

– Jeg er svært glad for at SV ser behovene og ønskene vi har på Røros og bevilger de nødvendige pengene, sier SVs varaordfører Christian Elgaaen.

– Folkehøgskoleplanene på Røros er svært spennende og viktige. De representerer et nytt tilbud for ungdom, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

– Folkehøgskolen er et viktig utviklingsprosjekt for oss, den kan blant annet bidra til flere arbeidsplasser og økt tilflytting, sier Elgaaen.

– Når det gjelder Doktortjønna, har det vært jobbet mye med å fortsette driften der etter at Miljødirektoratet sa at de ønsker å ha nasjonalparksenteret på Elgå. Doktortjønna er en viktig aktivitets- og formidlingsarena, og med en slik tilleggsbevilgning er det muligheter for Rørosmuseet å fortsette virksomhet der.

– Nå er det bare å håpe på at flertallet på Stortinget også bevilger pengene til disse lokalene prosjektene. Alt annet vil være en skuffelse.

Varaordfører, Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Var truet av konkurs

av

Etter det Rørosnytt kjenner til, var Reiselivest Hus AS i et økonomisk uføre, før Røros kommune gikk inn og kjøpte huset. Huseieinntektene har sviktet, blant annet på grunn av at leietakerne har falt fra og at det ikke har kommet til nye. Det største utgiftsposten har likevel vært nedskivning av bygningsverdi og ordinære avskrivninger.

I følge Proff kom Reiselivets Hus AS ut med et negativt årsresultat på 2,17 millioner kroner i 2018. De fire siste årene før det var underskuddet på mellom 138.000,- og 208.000,- kroner. Innskutt kapital var 2,6 millioner kroner, og status ved utgangen av 2018 var at hele aksjekapitalen var tapt og mere til. I løpet av 2019 har trolig egenkapitalen kommen langt ned på minussiden. En del av bildet er også at lånegjelden er høyere enn antatt verdi på tomt og bygning.

Ved utgangen av 2018 var tomt og bygning verdisatt til 6 millioner kroner. Den langsiktige lånegjelden var 6,64 millioner kroner. Det er ikke kjent hva kjøpebeløpet er, og om det er nok til å få til en styrt avvikling av Reiselivets Hua AS uten at kreditorene rammes. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal det huset ha vært taksert nylig, og denne taksten skal ha ligget til grunn for prissettingen. De er ikke kjent om denne taksten samsvarer med verdien satt i Reiselivets Hus AS sitt regnskap.

Etter det Rørosnytt kjenner til kan hemmelighold i den politiske prosessen ha noe å gjøre med den den alvorlige økonomiske situasjonen for Reiselivets hus var i. Vedtaket om å kjøpe huset skal ha vært enstemmig.

Kjøpt i hemmelighet

av

Røros kommune har kjøpt Reiselivets hus. Dette ble vedtatt i et kommunestyremøte 26. september. Vedtaket ble gjort i et lukket møte. Nå i dag har kommunen sendt ut en pressemelding om handelen. Vi gjengir pressemeldingen i sin helhet.

Røros kommune eide tidligere dette huset, som da ble solgt til Reiselivetst Hus AS, der Røros Invest eide 65% av aksjene og Kommunen satt med 35%. Kommunens oppkjøk kom opp etter at Røros Invest AS i sommer meddelte at de ønsket å avslutte sitt engasjement i Reiselivets Hus AS. Det opplyses ikke i pressemeldinga hvor mye dette har kostet kommunen. Saken står på sakskartet til Formannskapet kommende torsdag, men også der er forhandlingsgrunnlaget unntatt offentlighet.

Reiselivets Hus AS

Kommunestyret i Røros vedtok den 26. september 2019 å kjøpe eiendommen Peder Hiorts gate 2, også kalt Reiselivets Hus. Peder Hiorts gate 2 er i dag eid av Reiselivets Hus AS som igjen eies av Røros Invest med 65 % og Røros kommune 35 %.

Røros Invest AS ble med på eiersiden i 2012, og eiendommen har siden vært igjennom en større rehabilitering og oppgradering. Eiendommen som Røros kommune nå tar over framstår i dag som en kvalitetsmessig og flott sentrumseiendom

Røros Invest AS meddelte i sommer at de ønsker å avslutte sitt engasjement i Reiselivets Hus AS, og avhende eiendommen til Røros kommune. I avtalen som nå er forhandlet frem, er det enighet om at Røros kommune kjøper eiendommen ut av selskapet og tar den inn i kommunal eiendomsportefølje. Røros kommune selger sin aksjepost i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS.

Røros Bergstad skal i de kommende årene videreutvikle de nedre sentrumsområdene. Arealene rundt inngangen til Røros sentrum fra fylkesvei 30, som også er inngangen til sentrumsgatene, er viktig både for tilreisende, men også for lokalbefolkningen. Det skal lokaliseres et nytt bibliotek i dette området, og man ser derfor området i en helhet.  

I sentrumsplanen som nylig ble vedtatt er det i høringer og møter etterspurt muligheter for mer sentrumsnære oppholdsområder, lekearealer og lignende. Dette er av stor betydning for å legge til rette for at alle kan bruke sentrum på en aktiv måte i framtiden. Det fyller verdensarven med liv og gir lokalbefolkningen tilgang til nye møteplasser.

Peder Hiorts gate 2 er sammenbygd med Hans Aasens gate 3. Denne eiendommer er også kjent som Ungdommens Hus og er allerede eid av Røros kommune. Kommunen anser det derfor som særs viktig at man ivaretar ungdommens interesser og gir aktive og forutsigbare rammer for oppvekst og utvikling. Dette er i tråd med kommunens politikk for tilrettelegging for ungdom.

Røros kommune ser derfor på kjøpet av Reiselivets Hus som en del av sin samfunnsoppgave for å tilrettelegge for best mulig vilkår for en målrettet utvikling og aktiviteter i sentrum.

Hellig Jord på Rørosmuseet

av

Håkon Gullvågs utstilling Hellig Jord vises i Norge for første gang på ti år. Lørdag 30. november er det åpning av Hellig Jord på Rørosmuseet Smelthytta. Utstillingen ble vist første gang i Trondheim Kunstmuseum i 2009, og med rekordstort publikumsbesøk i museet.

Ikke mange kunstutstillinger havner i spørretimen. Det gjorde denne da den franske ambassaden fjernet to av bildene da utstillingen ble vist i Damaskus. Et israelsk flagg med blod ble for mye for de franske myndighetene.

Bildene ble malt under og etter den israelske invasjonen av Gaza i 2009, og ifølge Gullvåg ble de malt i raseri. Foruten Trondheim har utstillingen vært i Beirut, Amman og Damaskus – før den nå kommer til Røros.

«Håkon Gullvågs storslåtte rekviem, hans sjelemesse, formidler kunstnerens eget engasjement på en abstrahert, men svært virkningsfull måte. Gjennom sine formale virkemidler, som blant annet de tunge, mørke bildebakgrunnene, får han også betrakteren med seg i sorgen.» skrev Adresseavisens anmelder Solveig Lønmo i 2009.

Utstillingen er dessverre fortsatt like aktuell. 

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin, vil åpne utstillingen. Håkon Gullvåg vil være til stede i samtale med prosjektleder Venke Aarethun.

Det vil også bli musikalsk innslag fra Elden med musikalsk leder Skjalg M Raaen og skuespiller og sanger Jo Bjørner Haugom.

Håkon Gullvåg har hatt et hektisk jubileumsår med flere utstillinger i Norge og utlandet.  60-årsjubileet startet med en utstilling i flyktningleiren Shatila i Libanon, og avsluttes her på Røros med nettopp utstillingen Hellig Jord.

«Vi er svært glade for at vi nå kan presentere Gullvågs engasjement for situasjonen i Midt-Østen i konteksten til verdensarven og fredstematikken i Elden,» sier leder for Elden Siri B. Gellein og avdelingsleder i Rørosmuseet Per Øyvind Riise.

Utstillingen vises i Rørosmuseet Smelthytta og er et samarbeid mellom MiST Rørosmuseet, Stiftelsen musikkteatret Elden og Røros Kunstlag.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Det vil også bli musikalsk innslag fra Elden med musikalsk leder Skjalg M Raaen og skuespiller og sanger Jo Bjørner Haugom under åpningen.

Et særlig krevende budsjettarbeid

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet har utarbeidet forslag til budsjett for 2020. Sametingsråd Henrik Olsen er skuffet over at de kun har hatt mandat til å gjennomføre kutt. – I år har regjeringen bestemt hvor det skal satses, mens det har vært opp til Sametinget hvor i det samiske samfunnet det skal kuttes, sier sametingsråd Henrik Olsen. 

– Årets budsjettarbeid har vært særlig krevende, da vi har hatt en stor realnedgang i rammen fra staten. Rekken av gode initiativ og formål som burde vært tilgodesett i budsjettet, spesielt innenfor kulturfeltet, klarer vi dessverre ikke å løse i 2020 budsjettet, da vi har en realnedgang på 12 millioner kroner, sier Olsen.

Sametingets økning i regjeringens forslag til statsbudsjettet var øremerkede midler hvor bruken av midlene må konsulteres med departementet. Sametinget har fått bevilget 13 millioner kroner til oppfølgning av Hjertespråket og 1 million kroner til Sametingets arbeid til mobbing. Dette er tiltak som Sametinget vil prioritere i årets budsjett.

– Sametingsrådet følger opp regjeringens øremerkede midler til styrking av de samiske språkene. Vi avsetter 13 millioner kroner til oppfølgning av Språkløftet, noe som vil bety en styrking av språkarbeidet på en rekke områder, sier Olsen.

Sametinget får i forslag til statsbudsjett for 2020 en lønnsvekst på 0,3 prosent. For resten av statsbudsjettet legges det til grunn en lønnsvekst på 3 prosent. Sametinget bevilger to tredjedeler av sitt budsjett som tilskudd til samiske institusjoner, samiske samfunn og befolkningen i samiske områder. Denne andelen er ikke prisjustert i statsbudsjettet. Dette gir store konsekvenser for det samiske samfunnet når institusjoner som samiske barnehager, språksentre, samiske museer og teatre ikke får opprettholde dagens drift og heller skal nedbygges. 

– Rammen vi har fått av regjeringen med en realnedgang på 12 millioner, har gjort årets budsjettarbeid utfordrende. Lønns- og prisøkningen vi foreslår på 0,6 prosent til Sametingets politiske og administrative virksomhet, samt til alle våre faste tilskuddsmottakere betyr lavere vekst for alle enn det lønns- og prisøkningen i 2020 er forventet å bli. Dette vil bety at gapet mellom det samiske og norske samfunnet øker på de fleste områder, i disfavør til det samiske samfunnet, sier Olsen.

Sametingsrådet følger opp plenumsbehandlingen om litteratur med blant annet å styrke produksjon av samisk litteratur med 5,1 millioner kroner og opprettelse av litteraturformidlerstillinger i sør- og lulesamisk område, og Olsen er glad for at fem av bokbussene videreføres med fortsatt støtte fra Sametinget. 

Sametingets budsjett for 2020 vedtas i plenumsmøtet i desember.

Kulturaktivitet for barn sammen med eldre

av

Røros kommune er en av 6 kommuner som deltar i det nasjonale prosjektet «Kulturbarn».

-Fokusområdet for oss er kulturaktivitet for barn sammen med eldre, sier avdelingsleder ved kulturskolen, Nils Graftås.

Hoveddelen av prosjektet foregår i et samarbeid mellom Gjøsvika sykehjem og Stenbråttet barnehage, og Røros sykehjem og Ysterhagaen barnehage.

Mål for prosjektet er blant annet:

·         å skape gode kulturopplevelser for barnehagebarn og eldre innbyggere i kommunen gjennom deltagelse, opplevelse og læring – sammen og hver for seg.

·         å skape og etablere samarbeidsmodeller mellom kommunale/offentlige virksomheter og sektorer.

-Torsdag og fredag får vi besøk fra Kulturtanken med konserten «Duo – Juuhu og generasjonssang» med musikerne Gro Hansen og Dag Einar Eilertsen. Disse har lang erfaring med konsertering og kulturabeid med både små barn og eldre, sier Graftås.

Plan for konsertene:

Torsdag 7. november: Gjøsvika sykehjem/Stenbråttet barnehage på sykehjemmet:  

Fredag 8. november: Røros Sykehjem /Ysterhaagaen barnehage på sykehjemmet:

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd, Kulturtanken og Norsk senter for kunst og kultur i opplæringen. Nasjonal prosjektleder Ragnhild Bøhle er til stede på konsertene.

Fersk undersøkelse viser slurv med vinterdekk – Kan gi alvorlige konsekvenser

av

Pressemelding fra NAF:

For mange kjører med gamle dekk eller sjekker ikke dekkene godt nok før de legger ut på vinterveiene, viser en ny undersøkelse. – Mange vet ikke hvilken risiko de tar, og andelen som kjører på mer enn seks år gamle dekk er urovekkende høy, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i medlemsorganisasjonen NAF.

En landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact på vegne av NAF viser at mange ikke sjekker alderen og tilstanden på dekkene de setter på:

  • 6,5 prosent ikke vet hvor gamle vinterdekk de kjører på
  • 8,2 prosent kjører på mer enn seks år gamle dekk.
  • Hele 28 prosent har ikke sjekket mønsterdybden på dekkene før årets vinter.

– Det er bekymringsfullt at så mange svarer at de ikke vet hvor gamle dekkene er, eller oppgir å slurve med å sjekke mønsterdybde, sier Ryste. – I verste fall kan det føre til ulykker med alvorlig utfall, fortsetter hun.

Billig livsforsikring

Statens vegvesens egne analyser av dødsulykker i veitrafikken viser at dårlige dekk eller hjul er den faktoren som oftest går igjen når det gjelder tekniske feil og mangler som har medvirket til ulykker. I 2018 var feil på dekk/hjul medvirkende årsak til utfallet i 11 av de 100 dødsulykkene på norske veier.

Vinterdekk skal ha myk gummiblanding, men med årene hardner gummien til. Da vil de gi dårligere veigrep selv om mønsterdybden er god. Hvor mange sesonger vinterdekkene holder vil bli påvirket ikke bare av hvor mye de er brukt, men også hvordan de er lagret og alderen.

– Det er veldig viktig å sørge for at dekkene du har på bilen er gode. Dekkene er fire håndflater som er den eneste kontakten bilen har med bakken. Så gode dekk er en billig livsforsikring, rett og slett, avslutter Camilla Ryste.

Tabeller:

Hvor gamle er vinterdekkene du kjører på?
Mindre enn 3 år67,1 %
3-5 år18,2 %
6-10 år6,6 %
Mer enn 10 år1,6 %
Vet ikke6,5 %
Har du sjekket mønsterdybden i dekkene før årets vintersesong?
Ja71,9 %
Nei28,1 %

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.