Fra ørretkvintett til romantikk


Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Programmet til Vinterfestspill i Bergstaden 2020 får stadig nye konserter på plass, og nå er
opplevelsene under åpningskonserten, Kavlikonserten og avslutningskonserten klare.
Festspillene åpner den 12. mars med en konsert i Bergstaden Ziir der en lang rekke av
festivalmusikerne deltar. Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse, lover både variasjon og spenning.

Schuberts «Ørretkvintett» vil være hovedretten i åpningskonserten. Vi sneier også
innom årets 250-årsjubilant, Beethoven, og krydrer programmet med både søt
romantikk og et hint chili fra forrige århundre, sier han.
Hele tre pianister skal i ilden, Yejin Gil, Christian Ihle Hadland og Wolfgang Plagge.
Vinterfestspills orkesterakademi som vi kjenner så godt, Konstknekt, vil selvfølgelig være til stede, det samme vil kontrabassfenomenet Knut Erik Sundquist, humørfylte Väsen og flere til.


Talentene slipper til
Kavlikonserten er en tradisjon under Vinterfestspill, der unge kunstnere møter Konstmestere i samspill. På Kavlikonserten dykker vi ned i musikk fra Mozart til Dutilleux, og kan bade i romantikk fra Schumann og Mahler, sier Øyvind Gimse.
Det unge talentet er tubaspilleren August Schieldrop. Vi får også stifte nærmere bekjentskap med Vertavokvartetten, Yejin Gil, Christoph Hartmann og blåsermestrene fra Konstknekt, sopranen Maria Forsstrøm og Wolfgang Plagge.


Avslutning søndag
Når det hele er nesten over, danner Konstknekt et kammerorkester, så vi kan nyte en
klaverkonsert av Mozart med Christian Ihle Hadland under avslutningskonserten.

Vi får også den morsomme dobbeltkonserten «Moz-art a la Haydn» av Schnittke med
Jesus Reina og Anna Margrete Nilsen. Romantikken skal Vertavo, Lars Arvidsson, Knut
Erik Sundquist og Wolfgang Plagge ta vare på, sier Gimse.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Väsen. Foto: Sarah Thoren
Gil Yejin. Foto: Peter Adamik
Vertavo. Foto: Vertavo String Quartet
Christian Hadland. Foto: Nikolaj Lund
August Schieldrop. Foto: Privat
Anna Margrethe Nilsen. Foto: Privat

«Verdensdagen for psykisk helse» – det er veldig viktig med åpenhet

I dag er det «Verdensdagen for psykisk helse» og mange ulike institusjoner og organisasjoner har vist sin støtte for viktigheten av psykisk helse. Elen Ravna er lederen i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh og hun sier at denne dagen er veldig viktig for mer åpenhet rundt den samiske tausheten og psykisk helse generelt. Hun sier også at det er storsamfunnets særskilte ansvar å tilrettelegge for bedre samiske helsetilbud.

Noereh organisasjovnen åejvie Elen Ravna jeahta tuhtjie vihkeles saemien sjeavohtsvoetem böörhkedh.
Guvvie: Jïjtje

-Nå for tiden er der mye snakk om den samiske stillheten. Den samiske stillheten er slik at i det samiske samfunnet så skal man ikke snakke om følelser. På nordsamisk finnes det en frase som heter iešbirget, som uttrykker at man skal være sterk, selvstendig og ikke vise sine svake sider. Derfor synes Noereh det er veldig viktig at organisasjoner og institusjoner synliggjør denne dagen. Jeg synes også det er viktig å huske på at det er viktig å vise åpenhet andre dager i året også, og ikke bare i dag. Det er viktig at vi tørr å snakke om såre temaer for å skape åpenhet, og at det er viktig å huske at du ikke er svak selv om du ber om hjelp, sier Noereh sin leder Elen Ravna.

Elen Ravna sier at den samiske taushetskulturen og den samiske psykiske helsen er annerledes sammenlignet med den øvrige befolkningen, ettersom samer tilhører en minoritet i majoritetssamfunnet. Et eksempel som viser viktigheten av mer åpenhet rundt samisk psykisk helse, er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin temarapport «Vold og overgrep i samiske samfunn» (2018) som viser at 49% av samiske kvinner har vært utsatt for vold og overgrep.

-Det er jo slik at som same har du flere kamper som må kjempes, og dette påvirker jo den psykiske helsen negativt. Derfor synes jeg det er veldig viktig at også det samiske samfunnet løfter fram denne dagen. Jeg tenker også at det er storsamfunnets særskilte ansvar å tilrettelegge for at de samiske helsetilbudene blir forbedret, sier Elen Ravna.

Til slutt sier Elen Ravna hvor viktig den samiske psykiske helsen er og hvordan storsamfunnet kan tilrettelegge for at den skal bli bedre. Et eksempel på dette er at når du går til legen din så skal du få snakke på ditt eget morsmål, og du skal bli møtt med forståelse og ikke spørsmål hvor du må svare på bakgrunn av din etnisitet og identitet. Elen Ravna sier at det er kunnskap som er nøkkelen til at den samiske stillheten brytes.

Bør ha utdanningstilbud som det er behov for

Trøndelag fylkeskommune Utdanning – seksjon Tilbud og kompetanse har sendt ut en høring angående «Det videregående opplæringstilbudet for 2020 – 2021 og innfasing av ny yrkesfaglig struktur». Formannskapet i Røros kommune har vedtatt at det skal leveres et høringssvar til fylkeskommunen. Saken skal behandles i Formannskapet 16. oktober 2019.

I sin sakvurdering skriver Rådmannen bl.a. at som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Det er tilbud som salg, service og samferdsel, og småskala yrkesfagopplæring.

Rådmannen innstiller på at Røros kommune skal sende følgende svar til fylkeskommunen:

Forslag til ny tilbudsstruktur er basert på følgende forhold i Trøndelag: Elevtallsutviklinga, Ressurstildelingsmodellen, Læreplassbehov, Prinsipper for tilbudsstruktur i Trøndelag, Ny, sentral tilbudsstruktur, Kontinuitet i tilbudsstrukturen og Elevenes rettigheter/ søkemønster

Det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon er lokalisert til tre skoler i det vedlagte forslaget. Vurderinga tar utgangspunkt i dagens tilgang på læreplasser. Dersom tilgangen på læreplasser øker, vil det være aktuelt å utvide tilbudet ved de foreslåtte skolene og/eller legge tilbudet til flere skoler. Det nye utdanningsprogrammet design og tradisjonshåndverk ikke blir et foreslått tilbudt i Trøndelag. Årsaken er svært få lærekontrakter i lærefagene i utdanningsprogrammet. Alle programområdene på Vg2 – nivå, unntatt ett, kan dessuten nås via kryssløp fra andre utdanningsprogrammer.

Røros kommune har mange bedrifter, og vil kunne tilby læreplass i mange utdanningsretninger. Dette kan skje ved et tett samarbeid med det lokale næringslivet.

a) Nettskolen Forslag til tilbud for nettskolen i Trøndelag (www.trondelagnettskole.no) er lagt ved høringsnotatet. Fylkesrådmannen ønsker innspill på hvilke fag som bør inngå.

Det er viktig at språk inngår i nettskolen.

  1. b)  Yrkesfagligopphenting Fylkesrådmannen ønsker å starte opp med 3–4 tilbud innenfor yrkesfaglig opphenting. Yrkesfaglig opphenting innebærer at søkere med Vg1 studiespesialisering kan starte på et Vg2 på yrkesfag, men må ta opp yrkesfaglig teori fra Vg1. Dette er nedfelt i forskrift. Vi utfordrer skolene og arbeidslivet til å komme med forslag på hvilke programområder på Vg2 – nivå dette kan være aktuelt. Til nå er det registrert interesse knyttet til Vg2 frisør Vg2 innenfor restaurant – og matfagene og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag.Røros kommune ønsker dette spesielt innenfor restaurant- og matfag.
  2. c)  Tilbud for søker med fullført men ikke godkjent utdanning fra land utenfor Norden. Fylkesrådmannen foreslår å opprette tilbud for søkere som ønsker å få studiekompetanse med en varighet på inntil 2 år. Søkerne har ulik faglig bakgrunn og trenger ulikt faglig påfyll for å få studiekompetanse. Vi har foreslått å lyse ut tilbudet ved fire skoler.Røros kommune har god erfaring med voksenopplæring, og dette tilbudet vil kunne gå inn som en naturlig del av det vi allerede driver med.
  3. d)  E-sport:Oppfølging av interpellasjon i fylkestinget. Tiller videregående skole har satt E-sport på kartet i Trøndelag og skal videreutvikle sitt tilbud inn i prosjektet «Nye Tiller vgs». Det er aktuelt å utvide E-sport ved flere skoler i fylket, primært i norddelen av fylket. Fylkesrådmannen ønsker innspill fra skoler som ønsker å starte opp med E-sport.Det stilles spørsmål til hvorfor dette må foregå kun i den nordlige delen av fylket.
  4. e)  Småskalayrkesfagopplæring Det er aktuelt å starte opp småskalaopplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det er allerede i gang et forsøk med Steinfag ved Oppdal vgs. Fylkesrådmannen ønsker forslag til andre yrkesfag som kan være aktuelle å utvikle i regionene. Med småskala mener vi 1 til 3 ungdommer per år, som søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov.Røros kommune stiller seg positivt til dette.
  5. f)  Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag er en utviklingsplan for våre videregående skoler. Planen skal sikre en likeverdig utvikling av våre 31 videregående skoler. Arbeidet med ny tilbudsstruktur koordineres inn mot skolebruksplanarbeidet. https://www.trondelagfylke.no/

Generelle kommentarer:
Røros ble i 1980 oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. I tillegg til å være et verdenskulturminne, er det flere butikker, kunsthåndverk, gallerier og verksteder i Bergstaden. Røros er en populær destinasjon hele året, og har flere store arrangementer, som Rørosmartnan og Vinterfestspel, i tillegg til turistattraksjoner som Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet.

Som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Rådmannen vil trekke frem:

1. Salg, service og samferdsel
Røros bør ha et tilbud på denne linja. Pr nå må våre elever dra helt til Trondheim for å få dette tilbudet, og det er ikke tilfredsstillende. På Røros finnes det mange bedrifter som kan tilby praksis og lærlingeplass til elever som går på en slik linje, så det er klart at Røros bør ha et tilbud innen salg, service og reiseliv. Det finnes også jobber innenfor bransjen når utdanningsløpet er ferdig.

2. Småskala yrkesfagopplæring
Det er aktuelt å starte opp småskala opplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det betyr at 1 til 3 ungdommer per år søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov. Rådmannen støtter et slikt forslag, og har allerede vært med på innledende møter med næringsliv, Røros videregående skole og fylkeskommunen.

Røros skole melder om etterspørsel etter begge disse tilbudene fra våre 10.klassinger, og rådmannen vil understreke at det er viktig at disse linjene opprettes.

Propellrekord på flyplassen

Antall passasjerer på Widerøes rute mellom Røros og Oslo for september slår alle rekorder siden lufthavna var trafikkert av betydelig større jetfly i år 2000. I september i år fløy 2248 passasjerer til og fra Røros, mens det var 2018 i samme periode i fjor. Det gir en passasjervekst på solide 10,7%.

Det var fire kanselleringer i september i år, og det er langt færre enn året før, da Widerøe slet veldig med regulariteten. Det var også færre kanselleringer i september, enn det har vært tidligere i år.

Bekymret for togtilbudet

De togansatte på Rørosbanen er bekymret både for togtilbudet og sikkerheten, når SJ skal overta togtrafikken på Rørosbanen fra juni neste år. SJ vant anbudskonkurransen, og skal trafikkere strekningen i inntil 10 og et halvt år fremover.

To tog står på Røros stasjon, og de streikende har stilt opp med plakater. På høytaleranlegget går informasjon om streiken. Tillitsvalgt Rørosbanen, Ivar Sivertsvold mener streiken er velbegrunnet, og frykter dårligere togtilbud og svekket sikkerhet.

Togene står på grunn av streik

Nå står to tog stille på Røros stasjon på grunn av togstreik. Streiken lammer togtrafikken over hele Norge. Streiken startet i dag klokken 12.00 og varer til klokken 14.00. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiker mot EUs jernbanepakke.

Ved streikens begynnelse kjørte tog som var underveis til nærmeste stasjon, stoppet der og står stille frem til streiken avsluttes klokken 14:00. Enkelte regiontog vil bli innstilt etter avsluttet streik. Flere lokaltog blir også innstilt. Alle gods- og togselskap er berørt av streiken.

Vy setter ikke opp alternativ transport for avgangene som er berørt før, under og etter streiken. Også ansatte hos Kundesenteret streiker og Vys kundesenter er derfor ikke er betjent mellom 12-14.

Sikter seg inn på Næring

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

16. og 17. oktober er det konstituerende møte i Fylkestinget, og da velges medlemmene inn i de forskjellige utvalgene. Kampen om plassene er i gang, både i partiene og mellom partiene som har fått inn representanter i Fylkestinget. Med i denne kampen er Guri Heggem og Bjørn Salvesen (SV). Guri Heggem sikter seg inn på en plass i hovedutvalg for næring.

– Trøndelag Sp sin gruppe hadde konstituerende møte i forrige uke og slik det ser ut nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt; jeg ønsket meg inn i hovedutvalg for næring og får en plass der, hvis ikke kjønnsbalanse i fht den totale sammensetningen skaper utfordringer, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Det blir mye politikk på Guri Heggem i tiden fremover. Hun kom inn i kommunestyret på Røros, der hun vil lede kommunestyregruppa, og hun har også plass i Formannskapet. Guri Heggem kom inn som nr. 7 av Senterpartiets 13 representanter i Fylkestinget. Det er enda menge posisjoner som ikke er fordelt, og hun håper også på å komme i posisjon flere steder.

– Andre verv som skal fordeles legges det en kabal på nå i de nærmeste dagene. Jeg har stilt meg disponibel så får vi se om det dukker opp noen flere verv, sier Heggem.

Dette er det nye fylkestinget:

Arbeiderpartiet (18):

  1. Tore O. Sandvik
  2. May Britt Lagesen
  3. Terje Sørvik
  4. Hanne Moe Bjørnbet
  5. Per Olav Skurdal Hopsø
  6. Gunn Elin Høgli
  7. Kristian Torve
  8. Ina Helen Kollerud Pedersen
  9. Vebjørn Gorseth
  10. Ellen Haugen Bergsrønning
  11. Knut Ring
  12. Bente Estil
  13. Pål Sture Nilsen
  14. Marit Bjerkås
  15. Bjørn Iversen
  16. Ann-Inger Leirtrø
  17. Stig Klomsten
  18. Kristin Strandheim

Senterpartiet (13):

  1. Tomas Iver Hallem
  2. Gunn Iversen Stokke
  3. Ada Johanna Arnstad
  4. Rasmus Skålholt
  5. Randi Dille
  6. Øyvind Arend Hallvig Bentås
  7. Guri Heggem
  8. Steinar Aspli
  9. Ida Stuberg
  10. Hallgeir Grøntvedt
  11. Kari Anita Furunes
  12. Ola Husa Risan
  13. Lillian Hatling

Høyre (9):

  1. Pål Sæther Eiden
  2. Henrik Kierulf
  3. Ingvill Dalseg
  4. Guro Angell Gimse
  5. August Grøntvedt
  6. Anna Konstanse Almli
  7. Lars Tvete
  8. Siri Holm Lønseth
  9. Jan Grønningen

SV – Sosialistisk venstreparti (4):

  1. Rakel T. Skårslette Trondal
  2. Torgeir Strøm
  3. Åsa Kjerstine Kjølberg Moen
  4. Bjørn Einar Salvesen

Miljøpartiet De Grønne (4):

  1. Tommy Reinås
  2. Gjertrud Berg
  3. Norunn Krokeide
  4. Jan Bojer (Vindheim)

Fremskrittspartiet (3):

  1. Lill Harriet Sandaune
  2. Tormod Overland
  3. Terje Settenøy

Rødt (3):

  1. Hege Bae Nyholt
  2. Hallgeir Opdal
  3. Estela Andreetta

Pensjonistpartiet (2):

  1. Svein Otto Nilsen
  2. Kirsti Hamre Nilsen

Venstre (2):

  1. Tove Eivindsen
  2. Anne Cecilie Holm

Kristelig Folkeparti (1):

1. Karin Kirsti Bjørkhaug

Samme beløp som i fjor til TV-aksjonen

Rådmannen innstiller på at Røros kommune bevilger kr. 12.000.- til TV-aksjonen 2019. Saken blir behandlet i formannskapsmøtet 16. oktober. 12 000 er det samme beløpet som formannskapet bevilget til TV-aksjonen 2018.

TV-aksjonen 2019 foregår søndag 20. oktober. Innsamlingsaksjonen har navnet «På egne ben», og pengene skal gå til CARE Norge. Pengene skal i år gå til å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder.

De tre overordnede tiltakene pengene fra årets aksjon går til heter: Hennes penger – hennes muligheter
Hennes kropp – hennes valg
Hennes drømmer – hennes stemme

«Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom, og kvinner har ikke de samme mulighetene og rettighetene som menn. I utviklingsland er kun én av ti landeiere kvinner, og 104 land har lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber. Med årets TV-aksjon skal vi gjøre noe med dette, slik at kvinner får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper, og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. Når vi gir kvinner disse mulighetene gir det ringvirkninger for 1,5 millioner mennesker i noen av verdens fattigste land. Kvinner gir tilbake til familien og lokalsamfunnet. Likestilling er ikke bare viktig for kvinnen selv, men også for å redusere fattigdom lokalt og nasjonalt.

TV-aksjonsmidlene går til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.

CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.»

78 000 til Den Kulturelle Skolesekken

Trøndelag fylkeskommune har tildelt Røros kommune kr 78 458,- til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) for skoleåret 2019-2020. Tildelingen skjer på grunnlag av godkjent rapport for 2018 og plan for skoleåret 2019- 2020.

Trøndelag fylkeskommune får for skoleåret 2019-2020 tildelt 21,8 mill. kroner til DKS i grunnskolen og videregående skole. Beløpet til grunnskolen er utgangspunktet for fylkeskommunenes videre fordeling av midler til kommunene. Midlene blir fordelt videre etter fordelingsnøkkel der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskolene, infrastruktur og geografiske avstander.

Den kulturelle skolesekken Norge, har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, og forvalter statlige midler til ordningen.

Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor.

Kommuner som deltar i Den kulturelle skolesekken skal tilby elever i grunnskolene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet. Alle de seks definerte kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken skal være representert. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2019 skal det være et spesielt fokus på å kartlegge og øke omfanget av produksjoner med nynorsk som målform.

Et sentralt premiss for DKS-ordningen er at elevene opplever tilbudet i som relevant, og at elevene har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens barn og unge lever i en medie- og teknologirik virkelighet. For å møte elevene i en skole preget og formet av digitale teknologier bør også tilbudet i Den kulturelle skolesekken reflektere dette. Videre skal elever med nedsatt funksjonsevne ha lik tilgang og anledning til å delta i Den kulturelle skolesekken som andre, både som publikum og som aktive deltakere.

Aktørene i ordningen for Den kulturelle skolesekken møter alle barn og unge i Norge. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter speiler vårt mangfoldige samfunn, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk.

Kommunens arbeid med Den kulturelle skolesekken skal være forankret i ordinære politiske og administrative prosesser og planverk i kommunen. Det forutsettes at det utvikles samarbeid og nettverk mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå, samt med relevante kulturinstitusjoner.