Dag: 9. oktober 2019

Retter verdensdagen for psykisk helse mot ungdom

av

Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var. 

Gi tid

Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.

Spør oss!

Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.

Hva er Verdensdagen for psykisk helse?

Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.

Se mer om verdensdagen her:  Se her for mer informasjon om verdensdagen 

Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune

Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.


Starter allidrett for unge

av


I høst starter Røros IL opp Allidrett for barn og ungdom i alderen 10 – 19 år. Oppstart er fredag 18. oktober. Barn født 2007 – 2009 trener først på ettermiddagen, deretter trener ungdom født 13 – 15 år og tilslutt ungdom 16 – 19 år. Det er Mate Maraca som skal være trener.

Perioden fra 18. oktober og frem til 20. desember skal være en prøveperiode. Oppmøte og interesse vil være viktige faktorer for om dette kan bli et permanent tilbud.  Allidrett-treningene frem til jul er gratis for alle medlemmer i Røros IL. De som har sluttet med idrett eller ikke er medlem i Røros IL kan også møte opp.

Noe av ideen bak tilbudet er å få ungene/ungdommene til å bruke også andre deler av kroppen enn det som blir brukt under «spesialtreningene». Dette styrker kroppen og kan hindre fremtidige skader. Det er også ment som et «lavterskeltilbud» og kan være med på å rekruttere barn/ungdom inn i idretten for første gang, eller etter et fravær.  

Allidrett for barn i alderen 5-9 år er allerede startet opp, det som tidligere het Idrettsskole.

Grillhuset Røroskjøtt stenger

av

Grillhuset Røroskjøtt AS avslutter sin restaurantdrift. Restauranten som har vært i Kjerkgata 8 avslutter sin drift fra i dag, 9. oktober.

Restauranten åpnet vinteren 2017. Målgruppen har vært voksne mennesker som ønsker er godt mattilbud med tilhørende drikke.

 

Maajja-Krihke og Vanja gleder seg til å bli lærere i sørsamisk

av

I år er det andre året som Nord Universitet har lule- og sørsamisk lærerutdanning. I fjor var det totalt fem studenter som studerte lule- og sørsamiske lærerutdanning, og i år er det tre nye studenter som har startet på Levanger på den sørsamiske lærerutdanningen. Disse er Maajja-Krihke Bransfjell, Ramona Kappfjell Sørfjell og Vanja Tørresdal.

-Jeg synes det er veldig bra at den sørsamiske lærerutdanningen er blitt startet opp. Det er veldig nødvendig å ha flere sørsamiske lærere, spesielt fordi det sørsamiske område er såpass stort med mange skoler og mange barn. Jeg synes også det er gøy å utvikle min egen kompetanse innenfor sørsamisk, sier Maajja-Krihke Bransfjell.

Daan jeaepien lea voestes jaepien Maajja-Krihke Bransfjell jïh Vanja Tørresdal åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem lohkijægan. Guvvie: Jenny-Krihke Bendiksen.

Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell sier at de har lyst til å bli lærere i sørsamisk fordi de vil bruke språket mer. Bransfjell sier også at hun liker barn og hun tror at læreryrket vil gi mye tilbake til henne. Tørresdal sier hun vil bli samisklærer fordi det er en enorm mangel på lærere med sørsamisk kompetanse, og at flere lærere er nødvendig for å ta vare på språket. De sier også at det er andre behov innenfor samisk pedagogikk sammenlignet med pedagogikken i norskfaget fordi samiskelever har en annen kulturell bakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen.

-For nå lærer vi mye om sørsamisk grammatikk og hvordan språket er bygd opp, og det er jo bra, men likevel savner vi å lære mer om den sørsamiske pedagogikken og didaktikken. Nå er det slik at vi lærer mye om det sørsamiske språket, men ikke hvordan vi kan lære det bort. I andre fag så lærer vi mer om hvordan vi kan undervise i faget og det håper jeg vi får inn i samiskundervisningen også, sier Vanja Tørresdal.

David Kroik åarjelsaemien lohkehtæjjine Noerhte Universiteetesne barka.
Guvvie: Jenny-Krihke Bendiksen.

Det er David Kroik som er studentenes lærer i sørsamisk på Nord. Han er enig med Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell i at denne sørsamiske lærerutdanningen er viktig og nødvendig. Han sier at denne utdanningen er viktig for at vi skal bruke språket vårt og for at språket kan leve videre. Kroik sier at skole og utdanning kan være en domene for at sørsamisk skal utvikle seg, og da trengs det flere sørsamiske lærere. Han sier også at barn bør få lære seg sørsamisk fra barndommen av og at det er samfunnets særskilte ansvar å utdanne flere sørsamiske lærere.

-Jeg synes det er veldig bra at denne utdanningen finnes. Det som er så bra med denne utdanningen er at det samiske emnet er integrert sammen med de andre emnene i utdanningen. F.eks. én dag i uka har studentene samisk emne, én dag i uka har de norsk osv. Og det synes jeg er en bra start, sier David Kroik.

Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og David Kroik sier også at utdanningen på sett og vis kan forbedres. Kroik sier han håper at hele utdanningen blir på sørsamisk, slik at studentene kan snakke sørsamisk i de andre fagene også. Kroik sier også at han tror det kan bli litt utfordrende med tanke på at de diskuterer ulike temaer hvor det er vanskelig å bruke sørsamisk, som f.eks. morfologi, fonologi og syntaks.

Ettersom denne sørsamiske lærerutdanningen er et slags prøveprosjekt så sier Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og deres lærer, David Kroik, at de håper denne utdanningen fortsetter til framtiden. Bransfjell spør seg hvordan skal vi ta vare på sørsamisk om det ikke finnes noen lærere? Tørresdal og Bransfjell sier også at det ikke bare er lærere som tar vare på sørsamisk, men f.eks. også spesialpedagoger innenfor sørsamisk er nødvendige og viktige yrker for å bringe språket videre. Til slutt presiserer de viktigheten av at denne utdanningen fortsetter.

Gravearbeid flere steder

av

Rundt på Røros nå foregår flere graveprosjekter. I Lorentz Lossiusgate er det en privat vannlekkasje som repareres, mens på Hagaen legges det nye vann og avløpsledninger.

– I Lorentz Lossiusgate er det snakk om en privat vannledning der det har vært sprekk i en koblingsdel. En helt vanlig hendelse som skjer flere ganger i året. Arbeidet her forventes å være ferdig på fredag, sier Kristian Horten avdelingsleder for teknisk drift i Røros kommune.

Arbeidet på Hagaen dreier seg om sanering av vann og avløpsledninger opp mot Rørosrein og er et kommunalt prosjekt.

– Arbeidet på Hagaen forventes å være ferdig medio november. Det var egentlig ikke planen å stenge Dalsveien men grunnforhold gjorde at det ble nødvendig. Vi forventer at arbeidet ikke vil påvirke offentligheten etter man har blitt ferdig med arbeidet under veien, sier Horten.

I tillegg legges det fiber i Svenskveien av REN Røros.

I Svenskveien legges det ny fiberkabel. Foto: Tore Østby

Femundløpet 2020 på TV

av

I dag lanserer Aker BioMarine Qrill Pet Arctic World Series (QPAWS), verdens første offisielle internasjonale mesterskap for hundekjøring. Femundløpet er eneste norske og europeiske løp på lista.  

På helt nye digitale plattformer og internasjonal TV, vil Femundløpet og regionen nå ut til et større publikum enn noen gang. Målet for satsingen er å bringe spenningen, gleden og prestasjonene fra de mest eksotiske arktiske hundesledeløpene til et verdensomspennende publikum.

– Vi er stolte over å få den unike muligheten til å samarbeide om utvikling og synliggjøring av hundesporten og profilene sammen med Aker Biomarine og tre andre internasjonale anerkjente hundeløp. Iditarod i Alaska er ett av dem, der nordmannen Joar Leifseth Ulsom i 2019 kom i mål 12 minutter bak vinneren. Dette mener vi er rett vei å gå, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet.

Femundløpet har over en 30-års periode blitt bygd opp til et godt anerkjent internasjonalt arrangement. 

– Det er er ene og alene noe vi kan takke ildsjeler, frivillige og støttespillere for. Vi har i år brukt mye tid og energi for å komme dit vi er nå, men mye gjenstår før vi tar det endelige steget ut til et verdensomspennende publikum, sier Kokkvoll, og understreker at kommende sesongs løp er et steg i en flerårig satsning.

– Dette er også et grep i retning av å bli mer økonomisk bærekraftig, både for oss og sjekkpunktene. Samtidig ønsker vi å få opp premiepotten til våre kjørere. Oppmerksomheten bør generere økt inntekt til sjekkpunktene og den produktutviklingen vi på sikt skal komme med. Sitter vi med hendene i fanget blir det ingen utvikling, mener han, og legger til at den videre utviklingen skal skje i tett samarbeid med utøverne.

– Vi er forberedt på at vi kan bli møtt med skepsis og konfrontert med at dette vil føre til økte påmeldingsavgifter og kommersialisering av Femundløpet. Det korte svaret er nei – for deltakerne får dette ingen praktisk betydning, annet enn økt oppmerksomhet for sporten og deltakerne, sier Kokkvoll. 

– Forhåpentligvis øker dette interessen for hundekjøring på lik linje som det som har skjedd med sjakksporten, mener han. Den første sesongen av QPAWS2020 består av fire legendariske hundeløp; Femundløpet, Iditarod i Alaska, Volga Quest i Russland og John Beargrease i Minnesota. QPAWS2020 gjelder for klassen F650 i Femundløpet. 

Cupen er et resultat av Aker BioMarines engasjement for hundehelse og hundekjøring, og konsernet har de tre siste årene jobbet med utøvere og løpsarrangører for å lære mer om sporten og de mange elementene som representeres. Sammen med internasjonal dekning på TV og nett, betyr QPAWS-satsningen også et helt nytt, GPS-basert trackingsystem som gjør publikumsopplevelsen av løpet enda bedre. Mer informasjon om TV-sendinger og poengsystem blir offentliggjort innen kort tid. 

– Vi tror på sporten og kulturen, og mener den omsider kan få den internasjonale oppmerksomheten og anerkjennelsen den fortjener, sier administrerende direktør, Matts Johansen i Aker BioMarine, og sier de allerede er i kontakt med flere potensielle løp til å utvide mesterskapet i 2021. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.