Førstkommende fredag er Peder Angel Lundquist Langen en av deltakerne i Norske Talenter på TV2. Det var et veddemål som førte til at Peder Angel meldte seg på Norske Talenter.
Peder Angel synes det var kjempe gøy å være på audition til Norske Talenter.
-Du får møte mange nye folk som har andre forskjellige talenter. Det er kjempe koselig, sier han.
Peder Angel sin audition som vises på fredag ble tatt opp i april. Det er ikke mulig for seerne å stemme på deltakerne enda, det er det først i semifinalen. Nå er det dommerne som avgjør hvem som går videre.
– Dersom jeg kommer meg til semifinale så kan folk begynne å stemme på meg, sier Peder Angel, som synes det var gøy å stå på scenen i Norske Talenter. Han var spent på hva dommerne sa etter at han hadde opptrådt.
Peder Angel Lundquist Langen. Foto: Michael Schult Ulriksen/Norske Talenter
Da Frøydis Korssjøen ringte Ellen E. Thoen lørdag morgen ante hun uråd. Bilen hennes sto parkert i Bergmannsgata, og om kort tid skulle det strømme folk til Barnas lørdag. Bilen måtte flyttes var beskjeden, og Ellen befant seg i Oslo. En reservenøkkel gjemt i en hundebæsjpose i en vedstabel, og en meget servicevennlig parkeringsbetjent ble redningen.
Frøydis Korssjøen.
– Kanskje ikke helt vanlig prosedyre for oss, men det er bare fint å bidra litt ekstra service for Barnas lørdag, sier parkeringsvakt Frøydis Korssjøen til Rørosnytt
Ellen E. Thoen har drevet Pensjonatet Frøyas hus i Ålengården de siste 16 årene. Hun har beboerrett til parkering i sentrumsgatene.
I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.
Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.
– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.
De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.
Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.
– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.
Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.
– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.
Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.
– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.
Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.
– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.
Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.
– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.
Nå like etter sommeren har det kommet en helt ny sørsamisk podcast som heter «Åarjelsaemien Åssjalommesh» (sørsamiske tanker»), som er å finne på urplay.se. I den sørsamiske podcasten er det tre sørsamiske ungdommer som prøver å svare på ulike spørsmål om samiske problemstillinger og skal gi råd. Ina Theres Sparrok, Maja Sööfe Fjällström og Tåamma Bransfjell er de tre ungdommene som er med i podcasten, samt Patricia Fjällgren som er den som styrer samtalene i podcasten.
-Jeg synes det er viktig å synliggjøre og bruke språket, så derfor svarte jeg ja med én gang jeg fikk spørsmål om å være med. Det var først etterpå at jeg spurte om hva og hvilke temaer vi skulle ha. Det er ulike spørsmål om kjærlighet og andre forskjellige «case». Jeg mener jo det er viktig og at spørsmålene er bra, på grunn av at de er nyttige i sør-saepmie og i hele saepmie. Det er bra at det kommer noe som synliggjør språket, sier Tåamma.
Før denne sørsamiske podcasten fantes det allerede den samme type podcast på nordsamisk og lulesamisk som handler om de samme temaene. Derfor er denne podcasten på sørsamisk den siste som er blitt gjort av det samme konseptet. Tåamma sier også at det er slik at det er ulike spørsmål og problemstillinger knyttet til nordsamer og sørsamer, og derfor trengs det en egen podcast som tar opp problemstillinger for sørsamer også.
Tåamma sier at podcast og andre ulike sosiale medier hører til i samtiden og at vi kan bruke dette som en fordel. For det finnes jo, så hvorfor ikke bruke det som en mulighet? Han synes det er veldig bra at slikt blir gjort og han håper det kommer flere podcaster, kortfilmer eller annet innenfor journalistikk.
-Det er også bra å vise det norske samfunnet at språket lever. For det er jo slik at man for eksempel ikke hører språket på butikken eller på skolen. Det er jo også slik at samiskfaget på skolen ikke er for andre elever, men bare for samiskelever, og med en slik podcast så kan jo alle høre på. For da viser man at podcasten ikke bare er for andre samer, men for andre samfunn også, sier Tåamma.
Til slutt sier Tåamma at han håper at det kommer flere slike prosjekter i framtiden, som for eksempel podcast, blogg og lignende. Han sier han tror at om det er noen som for eksempel ønsker å skrive en blogg, så finnes det folk som vil lese det. Dette er en liten oppfordring til andre som ønsker å bruke språket.
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.
Norsk frukt trass i engelsklydende navn
Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.
Kort sesong
Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.
Sundt og godt
Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.
Epletips
Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
Eplet bør lagres i kjøleskap.
Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.
Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.
– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Til tusenvis av jegere
Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.
– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.
Avverger ulykker
De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin.
– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.
Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.
Coop og RBK gir støtte til kvinnefotballen, og håper på søknader fra Røroslagene.
– Vi håper dette kan være en sak for Rørosnytt ettersom dere har et godt miljøer for jente- og kvinnefotball på Røros, sier viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge SA.
Hvert år deles det ut penger fra Coop-RBK fondet til regional talentutvikling. I år er midlene øremerket til utvikling av kvinnefotballen, og lokale klubber oppfordres til å søke.
– Vi vet at det gjøres en fantastisk jobb i mange klubber med å utvikle jente- og kvinne-fotballen, og håper på mange søknader når vi skal dele ut årets midler, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Da Coop Midt-Norge og RBK inngikk sin samarbeidsavtale i 2015, etablerte man samtidig et fond for regional talentutvikling. Fra salget av RBK-brød i Coop sine butikker settes det hvert år av et beløp som går inn i fondet.
– For oss i Coop handler det alltid om å støtte både topp og bredde. Jeg vil anslå at vi støtter rundt 20.000 barn og unge i Trøndelag. I sommer fornyet vi vår avtale med Trondheims Ørn, og vi er blant de største sponsorene for Toppserien for kvinner, sier Skei.
Gode på utvikling
Daglig leder i Rosenborg Ballklub, Tove Moe Dyrhaug mener det er mange kandidater til å motta støtte fra Coop-RBK fondet i år.
– Vi ønsker å dele ut midler til klubber som har gjort en verdifull og god jobb i utvikling av dame- og jentelag, til spillerutvikling eller til utvikling av kvinnelige trenere og ledere. Det kan også være en kombinasjon av dette. Mer informasjon ligger ute på hjemmesiden til både RBK og Coop Midt-Norge. En kortfattet søknad kan sendes til cooprbkfond@rbk.no, sier Moe Dyrhaug.
– Vi i RBK er veldig opptatt av å støtte opp om det arbeidet som skjer ute i breddeklubbene, enten det er innenfor jente- eller guttefotballen. Samfunnsansvaret står sterkt i klubben, der har vi og Coop samme verdisyn. Vi skal gi noe tilbake til storsamfunnet. Vi er opptatt av å engasjere oss lokalt, sier Moe Dyrhaug.
Søknadsfrist 1. november
– Vi håper å høre fra alle som mener de har kandidater som har utmerket seg gjennom godt arbeid innenfor disse kriteriene, med begrunnelse om hvorfor Coop-RBK fondet skal støtte nettopp denne søknaden, sier Torbjørn Skei.
– Og fristen for å søke er 1. november. Selve utdelingen skjer selvsagt på Lerkendal, og da i pausen på årets siste seriekamp når RBK møter Ranheim 1. desember, sier Tove Moe Dyrhaug.
Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.
Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.
De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.
