Dag: 25. juli 2019

Fjellheim med Elden-joik

av

Den sørsamiske kulturhistorien og joik har vært en del av Elden i flere år. Til årets forestillinger har Frode Fjellheim laget en egen joik, og samisk kultur blir stadig mer stuereint. 

Blant annet lagde den svenske regissøren Leif Stinnerbom en joik i sin tid som regissør, og ønsket fra Elden var å ha joiken inn i forestillingene også i år. 

– Det synes jeg er fint. Den samiske kulturen er en del av området nå, og var det også da. Jeg må vedgå at jeg hadde ikke sett Elden selv da jeg skulle lage joiken, men det er en naturlig del av historien, mener Fjellheim, som selv er av sørsamisk herkomst. 

– Når man skal lage en joik må en prøve å tenke over hvordan den skal brukes, forklarer Fjellheim, og sier det er ekstra spennende siden joiken i årets Elden-oppsetninger framføres av barn, nærmere bestemt Eir Sigrid Haugom Wintervold, Håkon Dille Nilsgård og Jacob Dille Nilsgård. 

– Plutselig er jo joiken en del av lørdagsunderholdningen, både i Stjernekamp og Melodi Grand Prix. Det kommer en generasjon som kanskje ikke har de samme fordommene som de som er litt eldre har, sier Fjellheim, og legger ikke skjul på at det har vært konflikter gjennom historien, senest i sommer, mellom sørsamene og andre som har utmarksinteresser. 

Fjellheim sier hans familie blant annet ble beskyld for å ikke være “ekte” samer, fordi de var for intelligente. 

– Mye skyldes mangel på kunnskap om historien. Det har oppstått teorier om at vi har innvandret og da blir det også feil i kunnskapen om den samiske historien i området. Det er neppe av vond vilje, men man forsvarer jo det man tror er rett, og som man har lært, fastslår Fjellheim. 

– Det er naturlig at det kan oppstå konflikter hos næringer som bruker utmarka, sier Fjellheim, og håper joiken kan være et lite bidrag til Røros’ kulturarv. 

– Røros har en sterk historie med gruvesamfunnet, men det var også bygd på innvandrere fra Europa, som både drev og jobbet i gruvene. Det oppsto en egen kultur rundt gruvene, og gruveidentiteten er ekstremt sterk, men oppi dette finnes også den samiske kulturen som er enda eldre. Det samiske har heldigvis fått en oppblomstring, også nasjonalt, sier Fjellheim, som også underviser i joik på et eget joikestudium ved Nord universitet i Levanger. 

Magi i sommerkvelden

av

Knapt et ledig sete fantes under årets Elden-premiere på slegghaugan, og sommerkvelden sørget for en nært magisk forestilling. 

Den umiddelbare responsen fra publikum både på spillplassen og i sosiale medier etter forestillingen, forteller at Cathrine Telle har gjort en solid jobb med Strømmevold og Reithaugs materiale. Rocke-innpakningen gir både låter og manus den røffe kanten det fortjener, når en så dramatisk historie skal komprimeres til to timer forestilling. For den er dramatisk, fortellingen om karolinernes innmarsj i Trøndelag og Røros, og hvordan de blir møtt av et samfunn som tar i mot dem, mer enn skyr dem. 

Elden er kontrastenes teater, fra de enorme slagghaugene og enkle men samtidig virkningsfulle rekvisitter i rått trevirke, til Ellens (Oda Smit Ødegård) nesten hjerteskjærende klokkeklare stemme mellom steinhaugene. Her er naturen selv kulissene, og mer trengs ikke, enn lys og noen enkle rammeverk som skal forestille hus. Staffasje er ikke nødvendig, når samspillet på spillplassen bærer stykket slik det gjør. 

Når kanonene smeller og kruttrøyken legger seg over grusen, gjør det nesten fysisk vondt. Det er en påminnelse om at vi egentlig er ganske heldige, som kan sitte komfortabelt og varmt og betrakte det hele som underholdning, mens noen for tre hundre år siden faktisk måtte leve gjennom det. Å bli revet ut av sine hjem som bare unggutter, sendes over fjellet til Norge i krig for en konge de kanskje ikke trodde på, frykten og redselen, og strabasene for å gjøre sin plikt for fedrelandet. 

Årets skuespillere gjør en utmerket jobb med å formidle dramatikken på en troverdig måte. Det er lett å tro på Kalles (Kristoffer Grua Pedersen) kvaler og angst, og sterke Maren (Silje Lundblad) som en tøff og fryktløs kvinneskikkelse når fienden står på døra og samtidig er venn. Det er nydelig i all sin enkelhet – sterke skuespillerprestasjoner i en rå, nesten brutal setting, og med en sjeldent varm, trøndersk sommerkveld som bakteppe skapes det noe helt spesielt. Det er godt gjort, når solnedgangen lyser rosa over slegghaugene, å gi kuldegysninger og gåsehud av dødsmarsjen i snøstorm over Tydalsfjella. 

Festen er ikke over – det er billetter igjen. 

Politikere på beiteskifte i Røros

av

Skal man gjøre en bra jobb som fylkespolitiker, må man bli kjent med dem man jobber for, mener Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg i Trøndelag Høyre – og søkte seg sommerjobb som lokalavisjournalister. 

I to dager til ende har fylkespolitikerne reist rundt i Rørostraktene, blant annet for å intervjue og lage reportasje med Jenny-Krihke Bendiksen og hennes synspunkter på at den sørsamiske nettavisen saernieh.no skal etableres, for Rørosnytt. 

– Det er avgjørende for jobben vår å besøke folk og bedrifter, og bli kjent med fylket, muligheter og begrensninger, sier Kierulf, og legger til at de ønsket en annen tilnærming enn møterom på møterom. 

– Det er veldig gøy å komme på innsiden av et yrke vi er litt avhengige av i det daglige. Vi får litt mer innsikt i hvordan det er å lage godt stoff, og hvor mye som kreves for å gjøre en sak interessant. Det er mye forkunnskap og kjennskap til intervjuobjektet som må til, i tillegg til at man må klare å bygge tillit, legger han til. 

– Det er utfordrende å formulere spørsmål som er relevante, men det har vært artig! Det er gøy å møte et intervjuobjekt som Jenny, som bobler over med engasjement for sørsamene og den sørsamiske kulturen, sier Dalseg, som er nestleder i hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen. 

– En av de viktigste sakene våre der er nettopp å løfte den sørsamiske kulturen. Det påfyllet av kunnskap vi har fått, og i tillegg at det nå lages en egen nyhetsside på internett på sørsamisk, lærer vi masse av, forteller politikerne, og setter pris på å få prøve seg på andre sida av bordet. 

– Å gjøre den jobben vi har gjort nå, gjør at vi får mer kunnskap og kjennskap ut enn å bare ha et møte. Det er verdifullt for oss for å klare å ta gode politiske beslutninger og representere sørsamiske interesser, sier Kierulf, og avviser at det hele er et valgkampstunt. 

– Det er valg bare hvert fjerde år, vi skal representere innbyggernes interesser hele tida mellom også. Vi skal ta noen beslutninger på vegne av mange folk, og da må vi kjenne både bransjene og folket vi skal ta beslutninger for. Vi prøver å være bevisste på å besøke folk hele tida, ikke bare i valgkampen, forklarer han. 

– Vi predikerer ikke politikk når vi er på tur, legger Dalseg til, og sier de har vært på farten jevnt siden Trøndelag ble ett. 

– Er vi fylkespolitikere for hele Trøndelag, må vi også bli kjent i hele Trøndelag. Vi må gjøre en så grundig jobb at vi kjenner de folka vi skal jobbe for, sier hun. 

Også Røros hotell og et utvalg fylkesveier blir besøkt av fylkespolitikerne før de forlater Røros. 

– Vi har hatt et møte med hotellet for å se hvordan vi kan øke rekrutteringen til restaurant- og matfaglinjene, og få flere til å gå den retningen. Røros har alle forutsetninger med den lokalmatsatsningen som finnes her, men det trengs gode fagarbeidere. I tillegg skal vi kjøre så mange dårlige fylkesveier som vi klarer, sier Kierulf, og trekker fram særlig An-Magrittvegen og Falunvegen som eksempler. 

– Vi vet at tilstanden på mange av fylkesveiene er dårlige. Kanskje må vi se dem – og kjøre i humpene selv – for å forstå alvoret, slik at vi kan være tydelige på hva som må prioriteres framover, legger han til. 

Handelen i gatene er viktigst

av

Han vil gjerne at så mange som mulig skal kjøpe en Toyota. Han vil at alle bileiere uansett merke skal komme til verkstedene på Røros, Tynset og Os når bilen trenger service eller repareres. Henrik Slettum har et brennende engasjement for handelen i gatene.

– Jeg mener at sentrumsgatene er de absolutt viktigste butikken vi har. Uten dem vil mange andre også miste sitt eksistensgrunnlag. Alle ønsker at sentrumsgatene skal blomstre. Ønsker et felles løft for å bedre rammevilkårene for butikkene der. Sentrum gjør Røros livskraftig, sier Henrik Slettum til Rørosnytts sommermagasin.

Jubileumsfeiring med langbord i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Det nærmer seg et tiårsjubileum i Tollef Bredals vei. Toyota Slettum Bil AS åpnet dørene første gang i 2010. Sist etablerte Toyotaforhandleren før det, åpnet i 1999. Det har ikke kommet noen nye etterpå heller, så Toyota Slettum Bil AS er den eneste Toyotaforhandleren i Norge, som er etablert de siste 20 årene.

Firmaet har 24 ansatte fordelt på Røros, Tynset og Os (Mekonomen). I løpet av et år har de tre verkstedene mer enn 8000 små og store verkstedoppdrag. På Røros har Slettum mekanisk verksted, rens og vask og lakk og karosseri under samme tak.

Firmaet selger 75-100 nybiler i året, og omsetter omtrent like mange bruktbiler. Toyota kom tidlig med hybrid, og Norges første hybrid ble solgt på Røros i 1998. Overlevering fant sted i 2000.

Henrik Slettum har vært aktiv i Røros Handelstand i mange år.

– Vi er med i med i Røros handelstand, fordi vi ønsker næringsutvikling og handel avler handel. På Røros er handelen i gatene ekstra mye, for butikkene i handlegatene er en av attraksjonene som trekker folk hit, sier Henrik Slettum.

Skyter blink med skiskytterne

De siste årene har mange skiskyttere fra Røros og Nord-Østerdal levert sterke resultater. Flere av utøverne har sikret seg Norgesmestertitler, og kommet på landslag. Toyota Slettum Bil AS har inngått et samarbeid med Nord-Østerdal skiskytterkrets og har gjennom avtalen fått sitt «eget» team.

Det hele startet med at kretsen, gikk ut på Facebook og sa at de manglet sponsorer og etterlyste lokale aktører på laget. Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil svarte på henvendelsen og etter noen møter ble samarbeidet en realitet og kontrakten undertegnet. En del av avtalen er at utøverne disponerer en bil, en profilert Pro Ace som de bruker på samlinger og renn.

– Det er ingen tvil om at det i kretsen vises til veldig gode prestasjoner, og at foreldre, trenere og støtteapparat gjør en fantastisk jobb med og for utøvere i kretsen. Det er viktig å være med å opprettholde lokal aktivitet, og får folk til å bli i fjellregionen. Utfordringen er at ungdom forsvinner på skole, når de er 17-18 år. Røros trenger å skape grunnlag for at flere blir her, sier Henrik Slettum

Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.