Ferie med mening

Når sykdom rammer i familien, blir det meste satt på vent, særlig når det gjelder barn. Da trenger de mer enn noen gang et sted å slappe av og være som alle andre. 

Derfor fyller Barnekreftforeningen i Trøndelag og Møre og Romsdal Unicare-senteret på Øverhagaen med barnefamilier denne uka. 

– Ferie med mening er et tilbud til barnefamilier som har barn rammet av kreft, særlig de som er syke, eller nettopp ferdigbehandlet og ikke kan reise på vanlige ferier, sier Monica Engan. 

Ferie med mening startet som tilbud i 1986, og i Selbu første gang i starten på 90-tallet. For første gang er ferieleiren lagt til Røros. 

– Vi har vært spente på ny destinasjon og nye lokaler, men tilbakemeldingene er at alle er fornøyde. Huset er godt egnet, siden det er kompakt og godt tilrettelagt, forteller Engan. Hun har selv vært en del av Ferie med mening i seks år – først to år som pasientfamilie, og fire som vertskap. Engan berømmer særlig de 26 hjelperne som stiller opp. 

– Det er rett og slett ungdommer som ønsker å bruke ferien på å avlaste foreldrene, og ha det gøy med barna. Her skal det være rom for å være familie og pleie hverandre, i tillegg til at det finnes aktiviteter for alle aldre, som alle kan være med på. 

Kverneng gård stiller med fellesaktiviteter som hest og vogn, ATV, lassokasting og popcorn på bålpanne. Foreldregruppa har tilbud om to fagdager, mens barna får hobbyverksted. Lørdag skal det cruises i Røros med Amcar-klubben. 

– Det er ikke noen enkel situasjon å være i verken for den syke, foreldrene eller søsknene. Sistnevnte blir ofte satt i andre rekke når kreftsykdommen slår til, og det handler om å gi dem også et godt avbrekk, sier Engan. 

Den vanligste kreftformen blant barn er leukemi, og 185 barn i snitt får kreft hvert år. Rundt 90 prosent overlever. 

– Det går bra med de aller fleste, men senskadene er ofte alvorlige. Det er ikke rart om det følger noe mer med, etter år med stråling og cellegiftbehandlinger. Heldigvis øker både oppmerksomheten om, og pengene til forskning på både barnekreft og senskader, forteller Engan. Fylkesforeningene trenger ikke å legge i stor innsats selv – gavene tikker jevnt og trutt inn til Barnekreftforeningen. 

– Blant annet har vi et samarbeid med Luftkrigsskolens andreårskadetter, som har sin egen kreftaksjon. De samler inn midler gjennom hele året. 80 prosent går til forskning, og 20 prosent til kreftavdelingen på St. Olavs hospital. I tillegg er de enestående som trivselspatrulje, og finner på ting med ungene mens de er på sykehuset. 

Vil ha storhetstida tilbake

Røros IL Fotball går høsten i møte med innspurten på sertifisering som kvalitetsklubb i Norges Fotballforbund. Det er bare ett av mange steg på veien mot å fylle tribunene på Øra igjen. 

Kvalitetsklubb-sertifiseringen kan sammenlignes som en “fotballens ISO-sertifisering”, og er en organisering av fotballklubben i henhold til retningslinjer fra Norges Fotballforbund (NFF). 

– Det handler først og fremst om hvordan vi organiserer klubben og driver aktivitetene, og ikke om anlegg og fasiliteter. Vi har vært i en prosess ganske lenge med fotballkretsen i Trøndelag for å få det på plass, sier leder i fotballklubben, Odd Erik Trønnes. 

Styret har hatt utskiftninger, og Olav Sæther er på plass som ny nestleder. I tillegg er Sven Tore Tørres inne som sportslig leder, Torild Trygstad Bonde som ny sekretær, og Håvar Tenfjord som økonomiansvarlig og også ansvarlig for årets Bergstadcup.

– Fotballklubben har høy aktivitet, og vi har klart å snu økonomien til et lite overskudd. Det er mye etterslep vi har tatt tak i, blant annet har vi investert i åtte nye sjuermål, og i år som i fjor gjør vi en dyprens av kunstgressbanen. I tillegg gjør vi en oppgradering av gressbanen som på folkemunne var kjent som “løvetannbanen”. Den skal være spillbar til neste års Bergstadcup, lover Trønnes, og legger til at det er den samme banen hvor Røros møtte Arsenal til storkamp på 70-tallet. 

Gressbanen som tidligere var kjent som Løvetannbanen skal restitueres til en stand hvor det kan spilles seniorfotball på gress. Her møtte Røros Arsenal på 70-tallet!

– Vi har et mål om å oppgradere gressbanene til høy standard slik at vi kan kjøre seniorkamper på gress, sier Trønnes. Klubben har i dag 240 medlemmer, men sliter med rekrutteringen til seniorfotballen. Tidligere i år måtte klubben trekke ett av lagene fra seriespillet. 

– Frafallet i ungdomsfotballen har vært stort, alt for mange slutter med fotball. Årsakene er sammensatte og mange, men vi har veldig god bredde i barnefotballen, og mer rekruttering enn forfall i aldersbestemte lag. I 2020 er målet å stille et Gutter 16-lag, som vi ikke har hatt i senere tid, og det er viktig for rekrutteringen til seniorlagene, mener Trønnes. Han tror et for lite fokus på barne- og ungdomsfotballen har gjort at frafallet har blitt større enn nødvendig. 

– Seniorsatsningen har kanskje gått på bekostning av de andre. Vi er en breddeklubb, ikke en eliteklubb, understreker han. Styret har et mål om å være klar til å få prøvd sertifiseringen av klubben ved årsskiftet, og Trønnes antar de er omtrent 80 prosent i mål. 

– Vi må sluttføre ny sportsplan og økonomiplan, og få en gjennomgang av arbeidet som er gjort med instrukser og roller. Å ha en form for arbeidsinstruks på plass er et kjempeverktøy når noen kommer ny inn i en klubb. Det er et stort og omfattende arbeid som skal gjøres, men det er viktig og helt nødvendig for at vi skal gjøre det løftet vi har tatt mål av. Vi vil ha storhetstida i Røros-fotballen tilbake, fastslår han. 

– Det skal komme en dag igjen med fulle tribuner, men om publikum skal komme tilbake, er det mye annet som må på plass, både bredde og spilleglede og en forutsigbar og konstruktiv organisasjon. Uten det er Røros-fotballen på status quo.

Ny turistattraksjon

Per Lysgaard har gått løs på et stort prosjekt selv til ham å være. Han lage en ny turistattraksjon, som skal få plass ved inngangen til verkstedet i Kjerkgata. Det er en hardhudet type som er i ferd med å bli til, og det er nettopp huden den kreative keramikkunstneren lager.

Det er nødvendig å spille på lag med anatomien når huden limes på.
Foto: Tore Østby

Huden legges på en utstillingsdukke, og lages av runde keramiske mosaikkbiter. Bitene settes på for hånd, og de er også laget for hånd. Det finnes ikke to helt like mosaikkbiter. Bitene ligner litt på nonstop i forskjellige størrelser og forskjellige farger.

– Det startet ved frokostbordet, da kona Grete Olsen Lysgaard sa at vi burde ha noe ute på gata, som dro oppmerksomhet inn imot butikken. Det måtte jo være noe som tåler å flyttes. Vi kunne jo ikke ha det stående ute om natta. Da var det sønnen i huset, som foreslo at de kunne lage en gubbe som kunne stå ute på trappa og kikke utover. Da kom tankene inn på å bruke en utstillingsdukke som kjerne. Veien fra tanke til handling var ikke lengre, enn nå produseres det hud dag og natt.

– Det er en stor jobb. Produksjon av mosaikkbiter, liming og fuging. Dette tar tid. Planen var at mannen skulle være på plass til i sommer, men jeg får se om jeg rekker det. Ferdig skal han i hvert fall bli, sier Per Lysgaard til Rørosnytt.

Alle flisene er egenprodusert for hånd. Foto: Tore Østby

Lysgaard keramikk er en turistattraksjon, med plass på Tripadvisor. Stedet har fått 50 anmeldelser, og alle er gode. Karakteren basert på anmeldelsene er hele 4,5. 5,0 er høyeste mulige karakter. I løpet av et år er omlag 60.000 mennesker innom Lysgaard keramikk. I tillegg til butikk og verksted, er det flere utstillingsrom, og mange karakteriserer hele stedet som et kunstverk i sine tilbakemeldinger.

– Det er hyggelig med gode tilbakemeldinger. Det er sånn sett en del av betalingen for å holde på med dette, sier Per Lysgaard.

Hud skal være heldekkkende. Foto: Tore Østby