Dette var en tollaksjon

Det var tollere i sivile utrykningsbiler, som stoppet en bil i Høsøien i dag. Tollerne fra Vauldalen Tollstasjon aksjonerte mot bilen, etter varsel fra tolletaten sentralt. Den mistenkte bilen hadde krysset grensen ved Drevsjø. Bilen ble stoppet ved en bussholdeplass ved Høsøien.

I bilen var det to litauiske statsborgere, og de hadde med seg tre liter brennevin, og 54 liter øl. Varene ble beslaglagt, og de to ble ilagt og vedtok forenklede forelegg på henholdsvis 2.000 og 2.400 kroner.

De to fikk deretter kjøre videre med litt letter bil.

Aksjon mot personbil i Høsøien

En personbil ble stoppet av to sivile utrykningskjøretøy på fylkesvei 30 i Høsøien i ettermiddag. I følge vitner er gjenstander tatt ut av bilen som ble stoppet, og lagt over i en av utrykningsbilen. Bilen som ble stoppet ser ut til å ha vært på vei nordover mot Røros.

Ingen kjøretøyene som ble benyttet i aksjonen var uniformert, og blålys var montert inne i bilen, og skjult når de ikke blinket. Rørosnytt har vært i kontakt med Politiet i Innlandet og Trøndelag. Begge sier de ikke har kjennskap til aksjonen i Høsøien.

Siktet for promillekjøring

En mann i 60-årene ble stoppet i en promillekontroll ved golfbanen nord for Røros sentrum i formiddag. Mannen avla blåseprøve, som ga utslag. Han ble deretter tatt med til blodprøve, og er nå siktet for promillekjøring.

– Dette var en rutinemessig promillekontroll, og mannen ble som flere andre stoppet i denne. Positiv promilletest resulterte i at han blir siktet for promillekjøring, sier operasjonsleder ved Trøndelag politikammer, Svein Helgetun til Rørosnytt.

Familien Abbasis historie

Lørdag ble Røros for andre gang dratt inn i begivenheter knyttet til behandlingen av afghanske flyktninger. Første gang var opprettelsen, driften og nedleggelsen av et mottak på Moan gård for mindreårige asylsøkere. Rørossamfunnet ble kjent med guttene på Moan, og mange herfra har engasjert seg i deres vider skjebne. Familien Abassi er et annet kapittel i den samme boka.

Familien Abbasi flyktet fra Aghanistan til Iran. I løpet av tretti år har Iran tatt imot 3,6 millioner flyktende afghanere. I Iran har det vokst fram stor misnøye med det store antallet Afghanere i landet. Myndighetene gjør det vanskeligere for Afghanere å komme til landet, og å være i landet. De årlige avgiftene for å fornye dokumentene øker stadig, og afghanerne ekskluderes fra jobbmarkedet. Uregistrerte og nyankomne afghanere risikerer å bli deportert og misbrukt. Derfor har det kommet en ny bølge afghanske flyktninger, fra Iran. Familien Abbasi flyktet derfra fra Afghanistan, og kom til Norge i 2012. To av de tre barna har aldri vært i Afghanistan, som de nå sendes «tilbake» til.

Yngstegutten Ehsan Abbasi (16) har fortalt sin historie til Aftenposten. Han flyktet til Norge sammen med sin storesøster Taibeh Abbasi (19) i 2012. Det som utløste denne desperate handlingen var at de to ble nektet skolegang. Talibeh ble intervjuet av den internasjonale TV-kanalen ABC. Selv om hun før hun kom til Norge ikke hadde vært inne i et klasserom, har hun gjennomført og tatt eksamen ved Thora Storm Videregående skole. Den norske regjeringen nektet å svare på spørsmål fra ABC. I skrivende stund er det usikkert hvor familien Abbasi befinner seg. I kabul, som norske myndigheter nå vil sende dem til, blir omlag 100 sivile drept hver dag.

Forhistorien er Afganistan nyere historie. Landet var britisk koloni, og fikk sin selvstendighet 19. august 1919. Fra 1919 til 1978 hadde Afganistan vært et kongedømme. 28. april i 1978 ble det gjennomført en kommunistisk revolusjon i landet. Komunistregimet kjørt en knallhard linje mot muslimene i landet, og dermed av frontene etablert. USA og vesten støttet de muslimske opprørene, og julaften i 1979 invaderte Sovjetunionen landet.

Mudjahedin og Sovjetunionen var i krig under hele okkupasjonstiden, som varte frem til 15. februar 1989. Mudjahedin ble i hele perioden forsynt med våpen fra vesten. Da Sovjet var jagd ut av landet, var det islamske ledere som satt med makten. Maktkampen i Afganistan var da mellom islamske grupperinger, og Taliban ble etter hvert den sterkeste. Taliban samarbeidet med Osama Bin Laden og Al-qaida. Den gamle støttespilleren USA ble snart utpekt som fiende nr 1. De muslimske organisasjonene vektlegger tradisjoner og slavisk bokstavtro tolkning av Koranen. Vesten ble mål for terror, og 11. september 2001 kom angrepet på Tvillingtårnene på Manhattan og Pentagon.

Afghanere har flyktet fra hjemlandet helt siden det kommunistiske kuppet i 1978. Den store flyktningestrømmen vestover, kom etter at USA angrep Afganistan som startet 7. oktober i 2001. Svært mange har vært og er forfulgt i Afghanistan. Myndighetene forfølger folk, og forskjellige grupper forfølger hverandre. Middelet i den kaotiske krigen er ofte terrorhandlinger.

Varsler demonstrasjon mot utsendelse

Amnesty International oppfordre folk til å delta i en støttedemonstrasjon for familien Abbasi i Oslo i kveld. Amnesty protesterer mot at familien ble fraktet ut fra Røros i all hemmelighet i går. Dette er oppropet fra Amnesty International:

Regjeringen syns det er greit å tvangssende norske ungdommer til et land hvor 3.800 sivile ble drept i fjor. Afghanistan er ikke trygt! Bli med på markering i Oslo i dag, og fortell Erna Solberg at behandlingen av Taibehs familie ikke aksepteres!

Utenriksdepartementet ser ut til å dele Amestys vurdering av situasjonen i Afganistan når det gjelder råd til nordmenn på reisefot:

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i landet.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. Den væpnede kampen mellom Taliban og den afghanske regjeringen fortsetter med stor styrke. En rekke terrororganisasjoner har tilhold i Afghanistan. Det inkluderer Den islamisk stat for Khorasan provins, som anses for å stå bak en rekke angrep rettet mot sivile.

Risikoen for å bli rammet av terrorangrep og kamphandlinger er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Offentlige kontorer, utenlandske representasjoner og hoteller anses ofte som høyprofilerte mål. Det foreligger betydelig risiko for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber.

Kriminaliteten i landet har forverret seg i takt med den negative utviklingen i den generelle sikkerhetssituasjonen. Ordinær kriminalitet og politisk motivert vold har i mange tilfeller fellestrekk som gjør at det er vanskelig å skille mellom disse.

Det foreligger betydelig risiko for drap, kidnapping, kidnappingsforsøk og ran. Det er mange miner og udetonerte eksplosiver rundt om i landet, noe som kan forårsake personskader og i verste fall dødsfall.

Tilgjengeligheten til medisinsk bistand er svært begrenset.

Vil ha slutt på utsendelse av velintegrerte flyktninger

Røros Høyre mener utsendelsen av familien Abbasi var feil, og har skrevet brev til Trøndelag Høyre om dette. Lokalpartiet på Røros har ingen forståelse for at vel integrerte flyktninger sendes ut når Norge mangler arbeidskraft.

Her forlater flyktningefamilien landet uten plagsom oppmerksomhet fra andre enn Rørosnytt. Foto: Tore Østby

Familien Abbasi ble pågrepet i leiligheten sin i Trondheim natt til lørdag, og fraktet til Røros. Der ventet et chartret fly, og flyplassen var åpnet ene og alene for uttransporteringen av familien som består av mor og hennes tre barn fra 16-21 år. Trolig ble Røros valgt for å unngå oppmerksomhet fra media og familiens støttegruppe. Her er Røros Høyres brev til fylkespartiet:

Røros Høyre beklager utsending av vel integrerte flyktninger

I helgen har Røros og flyplassen vår kommet i fokus i en trist sak ved utsendelse av en afghansk familie bosatt i Trondheim. Vi forstår det sterke engasjementet familiens støttespillere og venner viser for at familien skal unngå å bli sendt ut til et farlig og krigsherjet land som familiens yngste medlemmer ikke har bodd i og ikke kan kalle hjemland.

Dette skjedde på en og samme dag da NRK Dagsrevyen melder at Norge mangler 60.000 fagarbeidere som vi ikke kan skaffe sjøl, men må hente fra utlandet. Politiet og rettsvesenet vårt har handlet slik Stortinget har bestemt i våre lover. Stortinget skal reflektere folkets vilje og bør merke seg det sterke lokale engasjementet som godt integrerte flyktninger og asylsøker har fått i støtte fra sine lokalsamfunn.

Det er ikke mange som opplever å få slik støtte, og dem har vi både plass og råd til å beholde her. Vi mener det norske regelverket mangler en faktor som bør hensyntas i slike saker. Dersom flyktninger eller asylsøkere fyller kriterier som for eksempel å beherske norsk språk godt, har gjennomført norsk skolegang tilfredsstillende, kan livnære seg selv gjennom ordinært arbeid og har bred støtte fra sine lokalsamfunn, så bør de gis varig opphold blant oss.

I tilfeller der våre myndigheter bruker lang tid på å avklare rettigheter til opphold, bør også vurderes som en faktor som kan hensyntas til fordel for varig opphold. Vi trenger både folk og arbeidskraft i mange deler av landet. Gjennom å gi varig opphold i henhold til nevnte kriterier, styrker vi vårt eget land og viser medmenneskelighet med folk i en særdeles vanskelig livssituasjon.

Foto: Tore Østby