Hva var rasistisk ved Selbu Utmarksråd sitt møte?

Leserinnlegg av Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga

Avisa Selbyggens oppsummerer grunneiermøtet i Selbu 6 juni som lite dramatisk, bortsett fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet å delta. Men Selbu Utmarksråd hadde opplevd hets, både før og etter møtet. 

Vi har til gode å se at det har forekommet hets fra samisk side. Vi antar at Selbu Utmarksråd reagerer så sterkt fordi ordet rasisme er blitt brukt av mange.

Til Nrk Sápmi uttalte de at «Selbu Utmarksråd tar sterk avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter assosieres med hets pga etnisitet». 
Det spiller i denne sammenheng liten rolle. De assosieres med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet, fordi de gjennom dette møtet assosieres med EDL, som nettopp driver med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet.

Hvorfor oppfatter hele det samiske samfunnet det som rasistisk at Selbu Utmarksråd inviterer ledelsen i EDL til å informere om samiskrelaterte temaer? 

Rasismen her ligger i at Utmarksrådet velger å invitere representanter for omstridte antisamiske ekstremister, til å dele sine konspirasjonsteorier og løgner om samer, Sametinget, reindrifta o.l. uten å stille spørsmål om hva slags tankegods EDL står for.

Når Utmarksrådet inviterer til et møte for å belyse juridiske og folkerettslige prosesser, vil folk flest ta som en selvfølge at de har invitert fagfolk på sitt felt med bred erfaring med å legge frem fakta og analysere kompliserte juridiske prosesser. Varaordføreren i Haltdalen var av politikerne som ukritisk takket for god og nyttig informasjon fra ekstremistene, til tross for at den ikke var sannferdig eller faktabasert. Det er skremmende. 

Styremedlem Stokke, en bankmann, ville aldri engasjert en sofasitter uten dokumentert kompetanse og ikke-faktabaserte meninger om bankens økonomistyring, lånegiving eller rentesatser, til å forelese for en forsamling som skal ta store økonomiske avgjørelser. 

Foredragsholder, som vi har på bånd, uttaler at det ikke finnes noen politikere i Norges land overhodet, ingen byråkrater, jurister eller høyesterettsdommere som forstår hva dette egentlig dreier seg om. Det gjør kun EDL. Ringer det noen bjeller? 

To folkevalgte politikere stilte kritiske spørsmål til arrangørene av møtet. Leder for Selbu Venstre ville vite om utmarksrådet hadde tatt seg bryet å undersøke hvem de faktisk hadde invitert.  Leder Mogård sa det ikke var problematisk og at hva EDL gjorde på sosiale medier ikke angikk dem. 

En samefiendtlig organisasjon som diskuterer raserenhet på nett er kanskje innafor? Eller at urfolk er stakkarslige og mistilpassede? Tru hvordan dette ville bli mottatt av andre urfolksgrupper? 

Vi minner om at det ikke er mange år siden Røros Skogeierlag argumenterte på lignende vis med at samene i regionen var for intelligente og samfunnsengasjerte til å være urfolk, og foreslo tvungen gentesting av blant annet Fjellheimfamilien. Les gjerne Sverre Fjellheim sin bok om Gåebrien Sijte. Å ta inn over seg den historien vil kanskje være en øyeåpner for mange, selv om historien er svært ubehagelig.

Hva var intensjonen med møtet? Et hint er kanskje at en samisk grunneier og reineier ble nektet inngang. Deler av denne hendelsen ble filmet av MDG politikeren. Forklaringen fra utmarksrådet i etterkant er at dette ikke var et dialogmøte med reindrifta, og forhåndspåmelding gjaldt. Ingen samiske grunneiere hadde fått invitasjon. 

Man ønsket altså et samefritt møte. Dette er dramatisk i samiske øyne. Utestengelse og forskjellsbehandling av mennesker pga etnisitet eller kulturell tilhørighet kalles rasisme. Under trusler om offentliggjøring av videoen fra MDG politikeren, slapp den samiske grunneieren inn, med munnkurv. Ingen andre ble nektet å snakke i spørsmålsrunden.

Vi finner det legitimt å spørre om det er slik at Selbu Utmarksråd har lett etter argumentasjon fra ekstremister fordi dette passer inn i den virkelighetsfortellingen de ønsker seg, og ønsker å diskreditere Sametinget og reindrifta for med hensikt å svekke en brysom næring. Det er rene klondikestemningen innenfor Vindkraft og gruvedrift, og når det kommer til næringsutvikling og mulighet til å tjene penger, så sitter ledelsen i Selbu Utmarksråd på en gullgruve i uutnyttede og unike fjellområder som de som noen få vil kunne tjene store penger på. Det er bare det at det også finnes andre rettighetshavere i de samme områdene, nemlig reindrifta.

Hadde utmarksrådet hatt et reelt ønske om saklig og kvalitetssikret informasjon, kunne de fint ha fått dit juridisk kompetanse innen feltet, spurt departementet, eller sågar invitert Sametinget til en konstruktiv samtale om konsultasjonsloven. Så virker ikke å være tilfelle. Isteden har de valgt en fremgangsmåte som øker mistenksomheten og hever konfliktnivået. 

Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga, tilknyttet Saanti Sijte og Gåebrien Sijte

Sametinget vil bestemme hvem som skal få mene noe offentlig om samepolitiske saker

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka.

EDL var invitert av «Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre» til Selbu i Trøndelag den 6.6.19, for å orientere om sitt syn innen temaene «Er samene i Norge berettiget til å bli beskyttet av ILO konvensjon nr. 169?» og «Konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt og mulige endringer av reindriftsloven». Det først, nevnte foredraget ble holdt av leder. Det andre foredraget ble holdt av nestleder.

I debatten etter foredragene uttalte Hellesvik at ledelsen i «NSR haret svakt utviklet demokratisk sinnelag» med å vise til at Sametingspresident Keskitalo har kritisert Stortinget for å ha vedtatt at «Prop.116L Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» skal sendes ut på allmenn høring. Sametinget er den eneste berørte part som har fått anledning til å komme med en høringsuttalelse til proposisjonen. (Med innlagt vetorett!) Dette skjedde før Stortingsbehandlingen.

På plenumsmøtet til Sametinget den 7.6.19, vedtok Sametinget under ledelse av NSR, i sterkt sjikanerende ordelag, at EDL var invitert som foredragsholder til det nevnte møtet i Selbu.

Sametinget har lenge arbeidet for å få et hegemoni over, og et nakketak på de politiske organisasjonene og de politiske organene.  Nå har de utvidet dette til også å gjelde det sivile samfunnet.

Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger.  

Sametinget har med dette også signalisert at de lag og foreninger som måtte invitere en organisasjon eller en person som de misliker, risikerer å bli utsatt for grov og sjikanøs kritikk fra Sametinget. Dette i form av formuleringer som «anti-samiske arrangementet», «fordommer og rasisme.» og «denne type hatfremmende adferd.»

Dette en framferd og holdning som vi kjenner igjen kun ifra autoritære stater. Sametingets demokratiforståelse er så fraværende at det er skremmende. 

Men de nøyer seg ikke med dette. Det ber i tillegg at «statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området» om å ta avstand fra at EDL var blitt invitert til dette møtet.

Med dette uttrykker Sametinget at det vil ha en utvikling i Norge hvor politiske organer skal begynne å blande seg opp i hvem lag og foreninger velger å invitere som foredragsholdere når det gjelder samepolitisk relaterte saker.

Hvis politikerne og samfunnet for øvrig, ikke sier ifra om at en slik udemokratisk framferd og praksis, vil vi ikke ha noe av, så går demokratiet i Norge en dyster framtid i møte.

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i EDL


Strangers in town

Røros Kunstlag sin sommerutstilling er åpnet i Smelthytta på Rørosmuseet. Utstillingen heter «Strangers in Town» og presenterer fotografier av Vegar Moen. Tema for utstillingen er ungdom og kulturarv, og bildene viser Johannes Hofstad 11 år, fotografert på Røros ikledd drakter han har laget selv. Alle foto er tatt med et Graflex 5×7 ich SLR kamera fra 1917.


Utstillingen er en del av prosjektet NåDa, finansiert av Norske Kunstforeninger. Målet er å fremme unges interesse for kulturarven gjennom samtidskunst, og skape engasjement og samhandling på tvers av generasjoner og aktører.


Vegar Moen er en anerkjent kunstner og fotograf. Han er opprinnelig fra Røros, men bor utenfor Malmø i Sverige.

Utstillingen står på Rørosmuseet frem til 25. august 2019.

Foto: Tove Østby