Eiendomsskatt

Leserinnlegg av Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Røros Venstre støtter kravet fra Brekken utmarkslag, Høyres Ole Jørgen Kjellmark og tidligere ordfører John Helge Andersen om umiddelbart å stoppe vedtatt innkreving av økt eiendomsskatt i Røros kommune. Det politiske vedtaket er basert på et saksframlegg fra administrasjonen som ikke kan ha vært tilstrekkelig kvalitetssikret. Dette har medført takstverdier vesentlig over det som er reelle markedsverdier på en rekke eiendommer. 

Spesielt framstår verditaksten på landbrukseiendommer urimelig høy, og det virker som om administrasjonen har glemt at landbrukstakst er verdistyrende for denne type eiendom. Nivået på eiendomsskatten i Røros er nå i den absolutte Norgestoppen. Denne skatteformen har den minst sosiale profil av alle skatter. Dette fordi den ikke hensyntar betalingsevne og den rammer de med dårligst økonomi hardest.

Administrasjonen og den politiske ledelse i kommunen har hittil ikke villet erkjenne at saksbehandlingen inneholder flere feil og mangler og at vedtaket vil medføre alvorlige økonomiske belastninger for mange av kommunens innbyggere.

Slik saken nå står, vil de negative konsekvensene i vesentlig grad overskygge den økonomiske gevinsten kommunen oppnår. Vi oppfordrer administrasjon og politisk ledelse til snarest å fremme forsalg om videreføring av samme skattenivå som i 2018 samtidig som administrasjonen pålegges å legge fram saken i forbedret og kvalitetssikret versjon for 2020.

Vi mener følgende tilleggsmomenter er av betydning for vårt standpunkt i saken:

1 Folk som til vanlig lever nøkternt og har orden på økonomien forteller at de ikke makter rekninga på eiendomsskatt som kommer i mai. Røros Legesenter har våren 2018 på oppdrag av NAV/SINTEF og SIFO utført et forskningsarbeid i Røros kommune der det ble kartlagt om dårlig helse medførte dårlig økonomi og omvendt. Knapt 600 innbyggere over 18 år ble spurt og det ble funnet at ca. 11 % bekreftet dette.

Dette tallet er litt større enn det som tidligere er funnet i store nasjonale undersøkelser. Vi fant at aldersgruppa 30-39 år var den med de største utfordringene. Økonomiske vansker disponerer for dårlig helse. Dette er kortreist og relevant forskning. Det er grunn til å forvente at antall personer med helseplager og dårlig økonomi vil øke i vår kommune som en konsekvens av skattevedtaket. 

2 Vi ønsker at folk skal flytte til Røros kommune.  Fra før sliter vi med et lite variert og begrenset tomtetilbud. Nivået på eiendomsskatt vil virke ytterligere negativt.

3 Økt eiendomsbeskatning av næringsbygg vil virke dempende på investering og satsing i næringslivet.

4 Betydelig økning av eiendomsskatt på hytter/fritidsboliger medfører at vi lett mister viktige «Rørosambassadører».  

5.Ordføreren oppfordrer de som mener de er for høgt beskattet til å klage. Det er grunn til å tro at hans oppfordring vil bli etterkommet. Klagebehandlingen vil utløse en vesentlig kostand for kommunen. 

6. Sist og aller viktigst: Hva med de som av ulike grunner ikke klager?  I denne gruppa må en forvente at de svakeste og mest resursfattige befinner seg. Hvis vedtaket om økt eiendomsskatt i Røros kommune ikke reverseres, vil denne gruppa av innbyggere utsettes for et historisk offentlig overgrep.

Røros Venstre 

Ved Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Røros trukket fram som SV-bastion

Røros ble på slutten av SVs landsmøte trukket fram som en SV-bastion. Ordførerkandidat Christian Elgaaen ble sammen med andre utvalgte førstekandidater tatt opp på scenen under partileder Audun Lysbakkens avslutningstale til landsmøtet.
Lysbakken ønsket landsmøtet og alle førstekandidatene lykke til med den lange valgkampen. 
– Nå gleder jeg meg virkelig til valgkamp, og det å ha vært delegat på landsmøtet har vært skikkelig inspirerende. Vi har en flott liste på Røros, og vi håper å gjøre et godt valg. Nå skal vi spisse budskapet og sakene vi skal gå til valg på, men det er ingen tvil om at den økende ulikheten i Norge og miljø, det røde og det grønne, er de to store saksfeltene for SV. Landsmøtet har også vedtatt mye god nærings- og distriktspolitikk, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Christian Elgaaen og Audun Lysbakken fant tonen under SVs landsmøte i helga.

Ny runde for eiendomsskatten

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Røros kommune har gjort seg avhengig av eiendomsskatt som i fjor utgjorde vel 30 millioner. Når et flertall i kommunestyret ikke har bremser for nye ansettelser i administrasjon og tar seg råd til å rive bygninger på Øverhagaen som enda ikke er gamle nok til at de skattemessig har redusert verdi, så går det det ut over innbyggerne i Røros. Kommunen har fått økning i overføringene fra Staten også, men ikke nok til å kompensere for politiske prioriteringer og feildisponeringer. Statens kroner følger befolkningsutviklingen og når befolkningen i Røros stagnerer, gjør overføringene fra Staten det samme. Men nå har den nye endringen i beregningen av eiendomsskatt gått helt av skaftet.

Jørgen Ryttervold har tidligere forklart den matematiske beregningen av hvor mye hver enkelt av oss skal betale. Det er prinsippene for matematikken vi folkevalgte må ta oss av. Det er resultatet av prinsipper og matematikk som blir helt vilt og i høyeste grad urettferdig i den siste utskrivinga som er ute på høring nå. Eiendomsskatt blir aldri rettferdig slik vi er vant til ellers for beskatning, der vi betaler etter evne. Her ser ingen etter om eieren ar råd til å betale og kanskje må gå fra gård og grunn.

Utskrivingen nå har blitt så galt at vi må få gå gjennom prinsipper i kommunestyret på nytt. Hele beregningsgrunnlaget må gjennomgås på nytt for alle vel 6100 eiendommer som er taksert, uavhengig om eierne klager eller ikke. Alle må få lik behandling, uansett om de klager eller ikke. Men det er viktig at det kommer inn mange klager, slik at vi kan se hva folk føler er mest urettferdig og hvor det smerter mest. Dette forventer jeg at vil ta mesteparten av dette året, slik at det eneste fornuftige er at eiendomsskatten for 2019 blir den samme som for 2018. 

Hvis vi skal komme oss bort fra stagnasjonen som Røros opplever, må vi gjøre det overkommelig å bygge og bo her. Vi må gjeninnfører fritak for nybygde boliger i noen år slik vi hadde før. Vi kan ikke beskatte garasjer som boligareal. Loven sier at det er omsetnings­verdi som skal ligge til grunn for beregning av skatten. Der ser det ut til at takseringa har bommet mye for mange av oss. Boligen som er omsatt til høyeste pris i Røros hittil har gått for omtrent 4,8 mill. Den samme boligen er nå taksert til 3,16 mill. Et bolighus på Rørosgård, uten tilknytning til offentlig vei, kloakk, gatelys, brøyting og andre fordeler knyttet til sentrum, er taksert til 5,6 mill. Nybygde 23 boliger i Skiktmesterveien betaler i snitt 9.600 kroner, mens 14 nye i Smeltarveien må ut med 10.000 i eiendomsskatt. Nok til at mange velger Os eller Ålen for å bygge?

Alt i alt, så er resultatet av takseringa og skatten blitt helt sjøvilt, tilfeldig og langt ut over folks betalingsevne og vilje. Så vi må behandle saken på nytt i full bredde og betale etter fjorårstaksen for året 2019. 

Leter etter hundeeier

Politiet ønsker å komme i kontakt med eieren til en hund som er funnet på Røros. Det dreier seg om en Gordon setter tispe. Eieren eller de som vet hvem eieren er, kan rine politiet på 02800.

Kritisk til innstilte fly

Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Elden er kritisk til flyselskapenes tendens til å innstille flere og flere avganger på de små flyplassene. Widerøe har hatt en litt uryddig start på 2019, med mange innstillinger. Slik var det også i begynnelsen på 2018.

Fra neste konsesjonsrunde, er det fylkeskommunene som gjennomfører anbudsrundene, og da vil Elden ha strengere krav til flyselskapene.