Ny runde for eiendomsskatten

Ole Jørgen Kjellmark. Foto: Tore Østby

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Røros kommune har gjort seg avhengig av eiendomsskatt som i fjor utgjorde vel 30 millioner. Når et flertall i kommunestyret ikke har bremser for nye ansettelser i administrasjon og tar seg råd til å rive bygninger på Øverhagaen som enda ikke er gamle nok til at de skattemessig har redusert verdi, så går det det ut over innbyggerne i Røros. Kommunen har fått økning i overføringene fra Staten også, men ikke nok til å kompensere for politiske prioriteringer og feildisponeringer. Statens kroner følger befolkningsutviklingen og når befolkningen i Røros stagnerer, gjør overføringene fra Staten det samme. Men nå har den nye endringen i beregningen av eiendomsskatt gått helt av skaftet.

Jørgen Ryttervold har tidligere forklart den matematiske beregningen av hvor mye hver enkelt av oss skal betale. Det er prinsippene for matematikken vi folkevalgte må ta oss av. Det er resultatet av prinsipper og matematikk som blir helt vilt og i høyeste grad urettferdig i den siste utskrivinga som er ute på høring nå. Eiendomsskatt blir aldri rettferdig slik vi er vant til ellers for beskatning, der vi betaler etter evne. Her ser ingen etter om eieren ar råd til å betale og kanskje må gå fra gård og grunn.

Utskrivingen nå har blitt så galt at vi må få gå gjennom prinsipper i kommunestyret på nytt. Hele beregningsgrunnlaget må gjennomgås på nytt for alle vel 6100 eiendommer som er taksert, uavhengig om eierne klager eller ikke. Alle må få lik behandling, uansett om de klager eller ikke. Men det er viktig at det kommer inn mange klager, slik at vi kan se hva folk føler er mest urettferdig og hvor det smerter mest. Dette forventer jeg at vil ta mesteparten av dette året, slik at det eneste fornuftige er at eiendomsskatten for 2019 blir den samme som for 2018. 

Hvis vi skal komme oss bort fra stagnasjonen som Røros opplever, må vi gjøre det overkommelig å bygge og bo her. Vi må gjeninnfører fritak for nybygde boliger i noen år slik vi hadde før. Vi kan ikke beskatte garasjer som boligareal. Loven sier at det er omsetnings­verdi som skal ligge til grunn for beregning av skatten. Der ser det ut til at takseringa har bommet mye for mange av oss. Boligen som er omsatt til høyeste pris i Røros hittil har gått for omtrent 4,8 mill. Den samme boligen er nå taksert til 3,16 mill. Et bolighus på Rørosgård, uten tilknytning til offentlig vei, kloakk, gatelys, brøyting og andre fordeler knyttet til sentrum, er taksert til 5,6 mill. Nybygde 23 boliger i Skiktmesterveien betaler i snitt 9.600 kroner, mens 14 nye i Smeltarveien må ut med 10.000 i eiendomsskatt. Nok til at mange velger Os eller Ålen for å bygge?

Alt i alt, så er resultatet av takseringa og skatten blitt helt sjøvilt, tilfeldig og langt ut over folks betalingsevne og vilje. Så vi må behandle saken på nytt i full bredde og betale etter fjorårstaksen for året 2019.