+ Så mye øker eiendomsskatten

Den utskrevne eiendomsskatten vil gi Røros kommune 4 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet vil kommunen få inn litt over 38,1 millioner kroner i 2019, mens det var budsjettert med 34 millioner kroner. Etter Rørosnytts beregninger vil den gjennomsnittlige økningen ligge på omlag 27% i forhold til året før. Dette forutsetter at utskrevet skatt blir stående og tar ikke høyde for at det har kommet nye eiendommer til.

Økningen varierer mye, og mens noen går litt ned i eiendomsskatt, får enkelte en mangedobling. Det er Røros E-verks eiendom Øra trafostasjon og kraftlinjene som får den største regninga på eiendomsskatt, og den lyder på kroner 793.713,- . Røros E-verk betaler også eiendomsskatt for flere andre eiendommer. Røros E-verk eier også den eiendommen som betaler minst av alle som betaler eiendomsskatt. Det er ei trafotomt, som utløser en eiendomsskatt på 22,- kroner.

Nr to på lista kommer Flokk/Håg i Sundveien med 259.095,- kroner. Bygningsmassen ved Røros Hotell gir kommunen 216.337,- kroner. i kassa. Bergstadens Hotell bidrar med en eiendomsskatt på 97.682,- kroner. Røros Rehabiliteringssenter må betale 205.518,-. Isola i Osloveien koster 186.142,- kroner i eiendomsskatt.

Av private bolighus topper familien Grønmyrs bolig på Hagaen med en eiendomsskatt på 25.147,- kroner.

+ Svak februar måned

Trafikktall for Røros lufthavn viser en svak februar måned. I februar 2019 reiste totalt 2286 passasjerer over lufthavna på Røros, en nedgang på 12,7% målt mot februar i fjor, da det var 2619 reisende.

-Den sterke januarmåneden oppveier nesten dette, slik at endringen for årets to første måneder er på ca. -1%. Vi har ingen klare årsaker til nedgangen, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.

Under Rørosmartnan var det satt opp ekstra rutefly 4 dager, for å bidra til at flest kunne mulig reise raskt og effektivt til folkefesten.

Regulariteten sist måned var betydelig bedre enn årets januar, med 4 kansellerte fly i februar 2019.

En av Luftforsvarets Hercules-fly, en av de mange dagene deres med vintertrening ved Røros lufthavn. Foto: Gudbrand Rognes

Samisk pasient- og brukerombud på plass

Helsedirektoratet har i samarbeid med Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang. – Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.

– Det er viktig at samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.

Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til likeverdige tjenester også i vår ordning.

– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to års-periode.

– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

+ Sammen for Trafikkstasjoner

Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:

Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester

Vi viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i løpet av mai 2019.

Parallelt med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.

I oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober 2018 framgår det at «Regjeringen har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000 mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»

Det heter videre at «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.»

Og departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»

+ 5 vil bli avdelingsleder

5 personer ønsker å bli avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Stillingen hadde 2. gangs utlysning, søknadsfrist var 11.mars.

De som har søkt på stillingen er:

Sara Kristine Bransfjell (33) fra Røros – Spesialsykepleier i psykisk helsearbeid

Trond Digre (46) fra Heimdal – Psykiatrisk sykepleier

Eggen Elin (38) fra Tolga –

Agathe Hammeren (45) fra Revetal – Vernepleier

Dehghan Rashin Nokhbeh (44) fra Glåmos – Miljöarbeider



+ 5 vil bli rektor

5 personer har søkt stillingen som virksomhetsleder/rektor ved Brekken og Glåmos Oppvekstsentre. Stillingen hadde søknadsfrist 11.mars. Det er 3 menn og 2 kvinner som har søkt på stillingen som har tiltredelsesdato 1.august 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Maja Ivancevic (25) fra Os i Østerdalen – Lektor

Myre Nils Helge (62) fra Os i Østerdalen – Rektor

Torgrim Torpet (51) fra Brekkebygd – Lærer/vaktmester

Unntatt offentlighet (50) – Mann


+ Klart for Vinterfestspill

I dag, torsdag 14.mars starter årets «Vinterfestspill i Bergstaden». I ettermiddag er det «Pengegalopp» hos Rørosbanken. På konserten deltar: Elias og Andreas Grimstad på fiolin og bratsj, Erik Rydvall på nøkkelharpe, Knut Buen på Hardingfele og Olav Luksengård Mjelva på Hardingfele.

Åpningskonserten er i Røros kirke i kveld. Årets åpningskonsert heter «Forventning». På konserten deltar: Ann-Helen Moen – sopran, Anna Fedorova – klaver, Atle Sponberg – fiolin, Brage Sæbø – fiolin, Cecilie Løken Hesselberg – fløyte, Det Norske solistkor, Erik Rydvall – nøkkelharpe, Frode Fjellheim – musiker og komponist, Hildegunn Øiseth – bukkehorn, neverlur og trompet, Ingeborg E. Moe – klarinett, Johanne Haugland – fiolin, Kjersti Rydsaa – cello, Knut Buen – Hardingfele, Konstknekt – Kavlifondets og Vinterfestspill i Bergstadens orkesterakademi, Olav Luksengård Mjelva – Hardingfele, Sidsel Walstad – harpe, Tor Espen Aspaas – klaver, Walter Küssner – bratsj og Øyvind Gimse – cello.

Åpningsdagen blir avsluttet med «Festspillopp» på Storstuggu.

Frem til søndag fortsetter Vinterfestspill i Bergstaden med bl.a. skolekonsert, Storveis underveis, Jubileumsgalla, Kammers-Kommers, Solrenningskonsert og Avslutningskonserten «Resonans».

Vinterfestspill i Bergstaden har 20-årsjubileum i år.