Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.
Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:
Regjeringen har i dag gitt klarsignal for å starte mineralutvinning av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Det styrker mulighetene for ny gruvedrift også på våre trakter. Arbeidet er i gang, med å sette i gang gruvedrift i Hessjøfeltet.
Hessjøfeltet ligger i Hessdalen, sørvest i Holtålen kommune, på grensen til kommunene Os og Røros. Feltet ble påvist på 1970-tallet og utvinningsrettighetene disponeres av Hessjøgruva AS. Hessjøgruva AS, er et selskap heleid av Holtålen kommune, som jobber for å realisere verdiene i kobber- og sinkprosjekt Hessjøfeltet.
– Dagens vedtak styrker mulighetene for utvikling og nye arbeidsplasser i regionen, noe vi sårt trenger, sier Ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås. – Vår samarbeidsavtale med britiske NAML sikrer tilgang på geologisk kompetanse og andre finansieringskilder enn hva vi selv kan klare. Arbeidet med å etablere mineralutvinning er langsiktig og tidkrevende arbeid, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.
Det blir verdenspremierer på nye sanger fra Astrid Holøyen og Are Hembre, i Røros-kirka like etter at Rørosmartnan har hatt sin åpning nå på tirsdag. I konserten er Trond Hustad kapellmester for orkesteret, og Røros sangforening ledes av sin dirigent Lindsay Winfield-Chislett.
Astrid Holøyen
Astrid Holøyen (tidligere Sugaren) opptrer sammen med det nye sangstjerneskuddet Are Hembre fra Trondheim. Hembre har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme og opplever stor suksess til tross for sin unge alder.
Hembre vil presentere sangen, ‘Lullaby’ for aller første gang under tirsdagens konsert. Astrid Holøien fremfører også en helt fersk låt, ‘Forget me not’ og vil, i tillegg, synge ny-utsluppet, ‘Song of a lonely lullaby’, live for første gang.
Kapellmester Trond Hustad.
Begge artistene vil opptre både alene og sammen med Røros Sangforening og deres dirigent, Lindsay Winfield-Chislett. Trond Hustad, som i flere år var kapellmester på Elden, har også denne rollen under konserten. I orkesteret spiller Fredrik Nøss Høyem og Jonas Østbyhaug.
– De to guttas ferdigheter på gitarene er av høy kvalitet, sier Torfinn Rohde, leder i sangforeningen. Fra programmet ellers trekke Rohde fram Ola Bremnes «Grågåsa», Erik Byes «Vår beste dag» med Astrid som solist og Sinatra-låten «My Way» med Are i solistrollen.
– Koret, med solist Inge Breen vil også framføre «I surrender all». Konserten vil vare en time, og blir en stemningsfull start på Rørosmartnan 2019, sier Torfinn Rohde.
Det er februar – og det nærmer seg det tradisjonsrike Rørosmartnan på Røros. Det betyr at flere steder er folk på vei mot Røros, med hest og vogn eller slede – de såkalte «lasskjørerne». Trafikanter bør derfor være klar over at man kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – her er noen tips til bilister som treffer på hest i trafikken.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Norges Rytterforbund
Lørdag 9. februar la medlemmene fra Hedmarken Lasskjørerforening ut på sin tur, med Atlungstad Brenneri som startsted. Målet lasskjørerne er Rørosmartnan 19.-23. februar, og fra Hedmarken vil seks-åtte ekvipasjer være på tur. Andre lag som er eller skal snart ut på tur er blant andre Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Dalarna Femund Forkörarförening, Fron lasskjørarlag, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag kjørelag. Ulykker kan skje Rørosmartnan er målet for flere hestefølger, med startpunkter ulike steder i landet – og også i Sverige. I Sverige skjedde det i desember fjor en alvorlig ulykke med et lasskjørerfølge på vei til et julemarked. To personer, deriblant en kusk, samt en hest omkom i ulykken. Kunnskap om at slike hestefølger er ute på veiene – og hvordan man som bilist skal opptre er derfor svært viktig. Når man er bilist Som bilist er det viktig å være klar over at hester er fluktdyr og kan reagere svært fort. Hester kan bli stresset av kjøretøy, om de er små eller store. Det kan også være ting langs veien hesten kan skvette for – en plastpose, en fugl, en mørk flekk i veibanen. Når man som bilist ser hester langs veien, bør man tenke på dem som om de var en elg – med andre ord senke farten og kjøre forsiktig. En kollisjon mellom hest og bil kan både føre stor skade for alle involverte. Ser man en hest langs veien, så senk farten i god tid. Bråbremsing kan føre til at hesten skvetter. Ved passering, må man holde god avstand, minst to meter. Kjør sakte og rolig forbi. Anbefalt hastighet ved passering av hest er 25 km/t. Øk deretter farten forsiktig etter at du har passert. En brå aksellerasjon her kan medføre at hesten blir urolig – og det kan innebære en risiko dersom andre biler er på vei inn i det samme trafikkbildet. Lag minst mulig lyd i nærheten av hestene. Brå, høye lyder kan skremme hesten – bruk ikke bilhornet. Tenk også på at dersom du har en henger på bilen, kan lyder fra denne skremme hesten – dette er ikke lyder hester ellers er så vant til fra biler. Luftbremser på tyngre kjøretøy er også med på å hisse opp en hest unødvendig. Hester har et sterkt flokkinstinkt, blir en hest skremt og løper ut, er det stor sjanse for at flere vil følge med. Vis hensyn når du møter hest i trafikken og vil du lese mer om temaet er det mulig på nettsiden hestitrafikken.no
Forkjørerne beveger seg delvis langs trafikkert vei på vei til Rørosmartnan. Foto: Berit Morstad.
Stasjonsbygningen har en dårligere brannsikkerhet enn minimumskravene, og nå setter eieren av huset, Bane Nor eieindom, inn tiltak. Det skal installeres heldekkende automatisk sprinkleranlegg. Branncelleskiller i bygget skal utbedres, og det skal gjøres en utbedring på branncelleskillerdør- og vindusfelt. Ingen av tiltakene berører eksteriøret til stasjonen.
Det er firmaet Firesafe As, som har utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av bygningen, og foreslått tiltak for å bedre situasjonen.
Stasjonsbygningen er regulert til bevaring og ligger innfor Reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde. I reguleringsplanen står det blant annet at Røros stasjon og godshuset har arkitektonisk verdi, og skal bevares. Ved utbedring og tilbygg skal bebyggelsens karakter, eksteriør og materialbruk bevares.
Byantikvaren har vært på befaring i bygningen sammen med Bane Nor og Firesafe as og gjennomgått forslagene til brannsikringstiltak. Etter Byantikvarens vurdering er det tatt hensyn verneverdiene i bygningen ved utarbeidelse av forslag til tiltak. Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til de omsøkte tiltakene.
Oskar IIs vagspråk var «Broderfolkenes vel». Unionsoppløsningen var hans livs store nederlag, men han fikk åpne Røros stasjon i sin regjeringstid.
Kongevognen var en av de første vognene som rullet inn på Røros stasjon, da den sto ferdig i 1877. Kong Oskar den II av Sverige og Norge sto for den høytidelige åpningen. Dette skjedde mens unionen levde i beste velgående, sju år før innføringen av parlamentarismen, og ga selvstendighetstoget driv.
Slik så det ut da Røros stasjon hadde ankomsthall. Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet
Helt frem til 1944, da tyskerne hadde bygd jernbane gjennom sentrum, lå stasjonen ved enden av en to km lang sidelinje fra Statene holdeplass. Sporene etter denne holdeplassen ble borte under rullebanen da flyplassen ble til. De 67 første årene rygget toget sørfra inn fra Statene. Den gang var det tak over jernbanelinjene i stasjonsområdet. I endene var det porter, som ble lukket slik at passasjerene kunne gå på og av toget i ly for vær og vind.
