Guro Angel Gimse og Ingvill Dalseg har besøkt brannstasjoner, politistasjoner og ambulansetjenesten rundt i Trøndelag og i lengre tid påpekt viktigheten av å lage en overordnet plan for akuttberedskapen i Trøndelag, hvor samhandling etatene i mellom må vektlegges, skriver Høyre i en pressemelding.
Gimse med sin erfaring fra politiet, Dalseg
fra helse og Olav Noteng fra brann- og redningstjenesten i Trondheim har sammen
skrevet en resolusjonen som fremmes for Trøndelag Høyres fylkesårsmøte til
helgen, 1 og 2/2 Scandic Lerkendal Trondheim.
”Dialogmøter med tjenestene har gitt oss
klare innspill på utfordringer og muligheter. Fylkestingsgruppen i Høyre fikk
fylkestinget i Trøndelag med på et vedtak om behov for en akuttberedskapsplan
for Trøndelag, regjeringen løfter tema i Granavolden-plattformen og nå ønsker
vi et vedtak i Trøndelag Høyre. Akutt etatene må ses på i en sammenheng og det
er viktig at også kommunale tjenester inngår i dette arbeidet” sier Ingvill
Dalseg.
Resolusjon akuttberedskap
Trøndelag Høyre ser at tryggheten til folk,
spesielt i distriktet, oppfattes med nærvær av akuttberedskap. Derfor mener vi
det er viktig med forutsigbar og grundig planlegging, for hvordan
akuttberedskapen skal rigges for å innfri morgensdagens utfordringer med
organisering, økt pågang av pasienter og manglende samhandling mellom etatene.
Vi har besøkt og vært i dialog med
deler av akuttberedskapen i Trøndelag, også ledelsen ved St.Olavs Hospital. All
beredskap i Trøndelag og landet forøvrig overvåkes og følges tett. Hvordan
utrykningene forløper registreres fra bruker ringer nødnummeret til pasienten
får behandling. Statistikken følges opp og tallene gir grunnlag for hvordan
ambulansene stasjonerer seg. Eksempelvis vet AMK at på gitte tidspunkt er
sjansen for anrop i et bestemt område så stor, at de velger å sette en
ambulanse klar for å rykke ut i et bestemt område. Det er også sånn at en
ambulanse i beredskap, som ikke har flere enn tre oppdrag i uka, ikke bare er
en stor økonomisk utgift, men kompetansen hos personalet vil forringes.
Det er en utfordring hvordan
akuttberedskap skal løses i fremtiden, men løsningen er ikke å se seg tilbake.
Løsningen er å bruke tall, erfaring og ekspertise for å finne nye løsninger.
Helseregionene er på vei og det er nå viktig at dette skjer i en tett dialog
med kommunene og fylkeskommune og med en sterk faglig og kunnskapsbasert
forankring.
Fylkestinget i Trøndelag sendte
innspill til Regional utviklingsplan (2019-2022) for Helse Midt-Norge,
fylkestinget ba om en plan for beredskapen i Trøndelag, og vektla viktigheten
av dialog rundt kommunenes akuttberedskap og samhandlingen med helseforetaket
rundt ambulansetjenesten og følge- og beredskapstjenesten (jordmortjenesten).
I Granavolden-plattformen skriver
regjeringen at den vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert
rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen.
Ved brann, trafikkulykker, ulykker med
farlig gods (CBRNe), naturhendelser, dykkeroppdrag, tauredning, lista er
uendelig lang, kan politiet lite gjøre før rette fagetat, brann- og
redningstjenesten, er på plass.
I tilfeller med vold, våpen etc. skal
innsats avventes til politiet er ankommet. Men selv ved slike hendelser forventes
det innsats fra alle redningsetater. Plivo vil si pågående, livstruende, vold,
med tredjepart innblandet. Alle nødetater er pålagt øvelser etter gjeldende
instruks.
I distriktene vil brannbilen oftere
komme først frem, og enda lengre tid tar det før politi og helsehjelp kommer.
Fordi brannberedskap i distriktene er basert på deltidsmannskap som bor og
jobber der, vil det naturlig være slik.
En tettere samhandling brann- og
redningstjenesten, politi og helse er helt nødvendig.
Trøndelag
Høyre vil:
- at det
utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen i Trøndelag
- at
planen tar utgangspunkt i problemstillinger belyst i «Beredskapsanalyse
for ambulansetjenesten i Midt-Norge»
- at
planen tar inn rollefordeling og fordeler med samhandling brannvesen,
politi og helse
- at
planen bør innlemme den enkelte kommunes lokale ressurser (som
hjemmesykepleie, jordmorberedskap og lokal legevaktløsning) i sammenheng
med spesialisthelsetjenesten, for optimal bruk av ressurser for en best
mulig tjeneste til innbyggerne
- at
fylkeskommunen inngår samarbeid med Helse Midt-Norge for å utarbeide denne
beredskapsplan
- ta
initiativ til et prosjekt, hvor oppgaveglidning og grenseganger mellom de
ulike uttrykningsetater prøves ut i Trøndelag
