+ Hemat åt Ålen

Gunn Heidi Kvernrød har igjen åpnet butikk i Ålen. Mens de andre butikkene i Ålentorget har stengt dørene, jubler ålbyggene for nyåpning av blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa.

Dermed har Atelier Fjellpryd fått en avlegger i nabokommunen.

Gunn Heidi Kvernrød startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. Slik sett har nyåpningen nå, blitt litt som å komme «hemat åt Ålen».

Rørosnytt har besøkt Atelier Fjellpryd i Ålen, og snakket med Gunn Heidi Kvernrød mellom kundene som strømmet til. Marit Kristine Kirkhus var blant dem vi møtte, og hun skulle ha en nyttårsbukett.

+ Har håp for fjellreven

Naturfotograf Arne A. Tønset gleder seg stort over at fjellrevbastanden er i sterk vekst. Årsrapporten fra NINA konkluderer med minst 58 valpekull i 2018. Det er det beste resultatet for den kritisk trua arten siden den nasjonale overvåkingen startet i 2003. Nederst i saken kan du se noen av Arne A. Tønset sine bilder av Fjellrev.

Totalfredning av fjellrev over flere år ser nå ut til å gi resultater, men Arne A. Tønset mener det er flere årsaker til at økningen kommer nå.

– Fjellreven har vært fredet i mange år uten at bestanden har tatt seg opp. Nå kommer løftet på grunn av smågnagerår, mating, og utsetting av fjellrever oppdrettet i Oppdalsfjellene. Mating sommer og vinter, har vært veldig viktig for økningen i bestanden. Fjellreven mates blant annet i Tydal og Holtålen, sier Tønset.

Fjellreven har tre store fiender i naturen, og det er jerv, kongeørn og rødrev. Samtidig slår økning av store rovdyr nå, positivt ut for Fjellreven.

– Fjellreven er egentlig avhengig av at større rovdyr tar større byttedyr, slik at den kan ete opp restene. Prosjektet som er gjennomført ser ut til å ha vært vellykket. Jeg var meget skeptisk til prosjektet da det startet, men nå ser det ut til at jeg og andre skeptikere tok feil. Det er meget gledelig, sier Arne Tønset.

Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset

+ Ønsker kloke hoder til verksted

Røros kommune skal remerkes som Bærekraftig reisemål i april 2019. Arbeidsgruppa inviterer nå inn til en temakveld i felleskap, og håper å samle flest mulig kloke hoder for en engasjerende aften på Storstuggu, skriver Destinasjon Røros, Røros kommune og Rørosregionen Næringshage i en pressemelding. 

Verksted og info om Miljøfyrtårn

Arbeidsgruppa for remerking av Røros som Bærekraftig reisemål ble opprettet i fjor høst, for å sørge for at kommunen kan beholde bærekraftsmerket også etter april. Nå trenger gruppa hjelp. Mandag 14. januar, fra 1800 til 2100, handler det om bærekraftig reiselivsutvikling på Storstuggu, og gruppa ber alle interesserte om å melde seg på.

– Alle er velkommen! Alle som jobber i tilknytning til reiselivet, enten direkte eller indirekte, eller som bare er interessert i at Røros fortsetter å være et godt sted å besøke, jobbe og leve, sier Sigrid M. Jansen, prosjektleder i arbeidsgruppa og rådgiver ved Rørosregionen Næringshage.

Hun lover et interessant og engasjerende program:

– Det blir en kombinasjon av infomøte og innspillsverksted. Vi vil fortelle om bærekraftsarbeidet på Røros og om merkeordningen, og det blir en egen bolk med konkret informasjon om sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, hva disse er godt for og hvordan man går frem for å bli sertifisert. Det er gratis å delta, så hvis du har lurt på om dette kan være noe for deg, har du sjansen nå!

Skal lage handlingsplan

Sentralt i arbeidet er handlingsplanen for bærekraftig reiselivsutvikling. Sigrid fortsetter:

– Dette er helt klart det viktigste punktet på programmet vårt. Vi skal lage en handlingsplan for hvordan reiselivet på Røros kan utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Denne planen skal ha helt konkrete tiltak, og både kommunen og Destinasjon Røros har forpliktet seg til å følge den opp. Men hva skal disse tiltakene være? Det kan ikke vi bestemme alene, sier hun.

En del av kvelden er derfor satt av til innspillsverksted med idémyldring i grupper. De påmeldte får utdelt ulike tema og skal diskutere seg frem til hva man kan gjøre for å drive utviklingen av reiselivet i riktig retning. Innspillene som samles inn i løpet av kvelden vil bli brukt til å sette opp handlingsplanen.

– Jo flere kloke hoder som bidrar, jo bedre! Dette er din sjanse til å være med å bestemme hva kommunen og destinasjonsselskapet skal fokusere på videre, avslutter Sigrid.

Forankring i kommunen

At handlingsplanen skal følges opp er et krav i merkeordningen, og Røros kommune har forpliktet seg til å støtte dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel, kommunens øverste plandokument, har pekt ut bærekraftig reiselivsutvikling som et eget delmål for perioden 2016 – 2028. Også strategisk næringsplan, som gjelder for 2017 – 2029, har reiselivet som eget hovedinnsatsområde.

– At reiselivet er en viktig næring for Røros kommune er det ingen tvil om, og at utviklingen må være bærekraftig er egentlig selvsagt. Kommunen er overbevist om at merkeordningen for Bærekraftig reisemål er et nyttig verktøy for å styre utviklingen i den retningen vi tror er den beste på lang sikt, og derfor engasjerer vi oss i arbeidet for å beholde merkingen, understreker næringssjef Ole-Kjetil Lagaard.

Hva er bærekraft?

Bærekraft er et populært ord og en fin merkelapp. Men hva betyr det egentlig?

– Bærekraft er å drive på en slik måte at vi kan fortsette med det vi gjør, på ubestemt tid, uten at vi ødelegger grunnlaget for drifta, sier reiselivssjef Tove Martens. – Enkelt sagt handler det om at vi ikke sager av greina vi sitter på, smiler hun.

– Reiselivet på Røros er tett knyttet opp til verdensarven, og det at vi må tenke på bevaring av denne, både av bygninger, kultur, og plassens egenart, er godt innarbeidet hos dem som jobber i turistnæringa. Å være et Bærekraftig reisemål betyr at vi utvider denne tankegangen til et mer helhetlig perspektiv, sier Tove, og utdyper videre: – Merkeordningen skal hjelpe oss å jobbe med å bruke kulturarven og naturressursene våre på en bærekraftig måte, samtidig som vi tar vare på sosiale verdier og har en levedyktig økonomi. Røros skal være et godt sted for alle, enten de er besøkende eller fastboende. Hensynet til turistene skal ikke ødelegge for lokalsamfunnet, og vi som lever av de besøkende skal ha gode og trygge arbeidsplasser, både nå og i framtida. Her må vi spille på lag, avslutter hun.

Fakta: 

Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.

For å kunne få merket må reisemålene besvare Standard for Bærekraftig Reisemål. Denne er utformet for å sikre målrettet arbeid for bærekraftig utvikling innen tre hovedområder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as har fått ansvaret for å gjennomføre prosessen.

FN definerer bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Temakveld Bærekraftig reisemål avholdes på Storstuggu, 14.januar,  Arrangementet er gratis, og det er påmelding på e-post til Næringshagen innen 11.januar.

 

 

 

+ Farligst i 70 og 80-soner

Ulykkesstatistikken viser at de fleste ulykkene i Trøndelag nå skjer på strekninger med fartsgrense 70 kilometer eller høyere. Ingen av de 10 dødsulykkene i fylket i fjor, skjedde i tettbebygde strøk. Statistikken viser at Røros er overrepresentert på ulykkesstatistikken.

– Dette er en lite hyggelig statistikk, og vi må gjøre tiltak for å få ulykkestallene ned. Det er farten som dreper, og det vi må fokusere på nå er fylkesveiene. Det er viktigere at folk holder fartsgrensene, enn å sette fartsgrensen ned. Vi risikerer å sette fartsgrensene så mye ned at respekten for dem blir borte, leder i Trafikksikkerhetsutvalget Ole Jørgen Kjellmark.

Kjellmark er opptatt av å fjerne trafikkfeller i siderterenget til veiene. En trafikkfelle ved Fylkesvei 20 i Gullikstadbakken ble fjernet kort tid etter at vi hadde en reportasje her på Rørosnytt. Blant annet langs Brekkenveien finnes det mange trafikkfeller i sideterrenget. Trøndelag fylkeskommune har bevilget 20 millioner kroner til Brekkenveien for 2019.

– Det gir muligheter til å gjøre viktige forbedringer. Langs Brekkenveien finnes det mange feller i sideterrenget som må fjernes. Dette er som regel billige tiltak. I tillegg må det gjøres forbedringer på veien – en bakketopp i Djupsjølia, feil dosering i flere svinger, og manglende rekkverk for å nevne noe, sier Kjellmark.

Alle de drepte i trafikken i Trøndelag i 2018 var menn. 6 av 10 dødsulykker skyldes utforkjøring. Det er økning i ungdomsulykker samt ulykker med ATV og MC.

 

+ Åpen for trafikk

Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. I løpet av natten har vinden roet seg, og det er nå greie kjøreforhold over fjellet mellom Brekken og Stugudal.

Veien ble stengt på grunn av uvær ved tolvtiden første nyttårsdag. Stiv kuling og snø førte til svært dårlig sikt og veien drev igjen. Nå er det laber bris og lett nedbør.

+ Vil beholde syriske arbeidere

Røros Tweed og andre norske tekstilprodusenter har fått øynene opp for syriske flyktninger med tekstilkompetanse. To syriske flyktninger bosatt i Ålen er ansatt i Røros Tweed, og daglig leder Erland Sjøvold ber myndighetene gjøre det lettere å finne og ansette gode kandidater med flyktningbakgrunn.

– Begge er skreddere, og vi merker veldig godt at de kan faget sitt. De var produktive nesten fra dag én. Den ene var avdelingsleder i en tekstilbedrift i Syria, og nå er han aktuell for å rykke opp til en teamlederrolle hos oss, sier Erland Sjøvold til Pressenytt.

Han ser imidlertid vanskeligheter i horisonten, etter hvert som hjemsending blir et mer aktuelt tema.

– Vi frykter at de to blir sendt tilbake til Syria. Da mister vi verdifull kompetanse som ikke lar seg erstatte på det norske arbeidsmarkedet. Her bør vi finne en løsning som er til beste for alle parter, sier Sjøvold.

De 4600 arbeidstakerne som jobber i tekstilindustrien produserer varer for om lag 9 milliarder kroner årlig. Likevel er det nesten ingen nordmenn som utdanner seg i tekstilfagene.

– Tilgang på arbeidskraft med produksjonskompetanse er et stort problem for tekstilindustrien. I verste fall kan det føre til stagnasjon eller at produksjon flyttes utenlands. Samtidig finnes det et ukjent, men sannsynligvis stort antall syriske flyktninger med utdanning og erfaring innen tekstilproduksjon. Det er i alles interesse at de får mulighet til å jobbe med faget sitt i Norge, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri.

Fikk tekstiltips

Før borgerkrigen jobbet minst 15 prosent av den syriske arbeidsstyrken i landets tekstilindustri. I dag er et flertall av fabrikkene stengt, mange av dem bombet istykker.

Midt i Lillehammer, i de tradisjonsrike produksjonslokalene til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, sitter to syriske menn og styrer avanserte tekstilmaskiner. At de i det hele tatt befinner seg i denne delen av landet er en ren tilfeldighet, et slumptilfelle.

– En av maskinleverandørene våre tipset meg om at det fantes en stor tekstilindustri i Aleppo før krigen, og at flere av de som jobbet der nå kanskje satt på mottak i Norge sier Jan Skrefsrud, administrerende direktør i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Ingen vet hva flyktningene kan

Da han tidlig i 2017 tok kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) for å undersøke saken nærmere, hadde han ingen anelse om at det skulle ta nesten halvannet år før prosessen han satte i gang bar frukter.

– De jeg snakket med i UDI var glade for at noen fra næringslivet var interessert i å ansette flyktninger med arbeidstillatelse. Dessverre kunne de ikke skaffe noen oversikt over flyktninger med tekstilkompetanse, og det var helt uaktuelt for meg å ringe rundt til kanskje 50 mottak i håp om å få napp, sier Skrefsrud.

Måtte opp på departementsnivå

Gjennom Teko kom han i kontakt med den sosiale entreprenøren Wid Al-Saedy. Hun driver Wide-Ink, et oslobasert firma som arbeider med å sysselsette flyktninger i et integreringsøyemed. Slik fikk han tak i CV-ene til en håndfull syriske tekstilarbeidere som hadde flyktet til Norge.

– Endelig løsnet det, trodde vi. Vi intervjuet flere kandidater, og endte opp med å tilby fast stilling til to av dem. Disse var bosatt i henholdsvis Haugesund og Kåfjord, og de møtte store hindringer da de prøvde å flytte til Lillehammer. Sammen med NHO tok vi saken helt opp på departementsnivå før det endelig kom en løsning, sier Skrefsrud.

– Staten sitter på nøkkelen

Mens den ene syreren hadde sin første arbeidsdag på veveriet før sommeren, begynte den andre, en utdannet tekstilingeniør, først i august. Begge kunne gå rett inn i produksjonen nesten uten opplæring. Skrefsrud forteller at det desperate behovet for kompetent arbeidskraft er den eneste grunnen til at han orket å fullføre det kronglete rekrutteringsløpet.

– Å komme i arbeid er en viktig form for integrering. Her kan vi som er arbeidsgivere spille en viktig rolle, men det er stat og kommune som sitter på nøkkelen. De bør lage et register over alle flyktningers utdanning og arbeidserfaring, slik at kompetansen deres blir synlig og søkbar for næringslivet. I tillegg må det bli mye enklere å bytte bostedskommune, uttaler Skrefsrud i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.