I går startet årets Kunstvandring i fjellheimen. For femte året på rad har Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum kunstvandring fra Kongens til Rødalsgruva. I år har de med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog fra Molde, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff. Alle installasjonene er inspirert av tekster skrevet av Arve fra blant annet diktbøker.
– Vanligvis er jeg sånn som tegner og maler, men nå måtte det jo tåle å stå ute så da har jeg malt på stoff som skal tåle å være ute og på stein. Jeg har dekorert opp stubber som skal tåle å stå ute, sier Bodhild Gyldenskog.
Bodhild synes dette er et spennende prosjekt å være med på. Hun ble veldig glad for å bli spurt om å delta. Bodhild har kjent Bente i lang tid, og hun har også vært mye på kunstvandringen og hjulpet til litt og kikket litt på kunsten.
– Så å få være med selv var veldig stor stas da, sier Bodhild. Hun har ikke vært med på ute i naturen-prosjekt tidligere.
Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.
Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.
Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.
Fra høsten får alle førsteklassinger i Røros reisekortet sitt på sørsamisk. Elever i grunnskolen i Trøndelag med rett til skoleskyss har i dag et fysisk reisekort, og fra høsten 2024 vil alle førsteklassinger i Røros, Snåsa og Røyrvik få dette kortet på hjertespråket – sørsamisk.
– Dette er et fint tiltak som bidrar til å synliggjøre det sørsamiske språket blant barn og unge i Trøndelag, sier koordinator for samisk i Trøndelag fylkeskommune, Arnhild Opdahl.
Synliggjør samisk språk
Det er samferdselsavdelingen hos Trøndelag fylkeskommune og AtB som er ansvarlig for skoleskyss i fylket. Det er også de som har tatt initiativ til ordningen med reisekort på sørsamisk, sammen med koordinator for samisk i fylkeskommunen.
– Vi er glade for at vi, gjennom vår skoleskyssordning, kan bidra til å synliggjøre det sørsamiske språket blant unge i Trøndelag, sier Reidun Småge, seksjonsleder markedskommunikasjon i AtB.
– Arbeidet til samferdselsavdelingen og AtB når ut til mange innbyggere i Trøndelag, og ved å bruke samisk språk på reisekort og andre gjenstander som mange bruker i sin hverdag, bidrar vi til at det samiske språket både blir synliggjort og tatt i bruk, sier Arnhild Opdahl i Trøndelag fylkeskommune.
Slik ser baksiden av reisekortet ut. Foto: AtB
Digital løsning for videregående
I motsetning til grunnskoler, har elever og lærlinger på videregående skoler i Trøndelag en digital reisekort-løsning gjennom appen Pocket ID.
I denne appen finnes allerede muligheten for å velge sørsamisk som språk.
Her har de tjenester som:
Elev- og lærlingbevis Skoleskyssbevis Bibliotekkort Lenker videre til blant annet Elevhjelpa, Elev- og lærlingeombudet og Mobbeombudet.
Sørsaamisk forvaltningsansvar
Trøndelag fylkeskommune har et særskilt ansvar for å utvikle, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur. Vi har en samarbeidsavtale med Sametinget som forplikter oss til å ta hensyn til samiske interesser på alle samfunnsområder.
I 2023 satte blant annet vegavdelingen i fylkeskommunen opp 16 nye skilt med samiske stedsnavn, og fylkesbiblioteket bidro til å oversette 18 bøker på samisk sammen med Gïelem nastedh på Snåsa
For femte år på rad arrangerer Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum Kunstvandring i fjellheimen. Kunstvandringen som er fra Kongens til Rødalsgruva starter i dag 1. juli. Vandringen er en oppdagelsestur hvor man finner rakukeramikk, 30 – 40 gjenstander plassert ved stien. Det er Bente som har laget kunsten, og Arve har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» står fremme til 31. august. I år har Bente og Arve med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff.
Også årets vandring inneholder en del nye ting, slik som tidligere år. Bente har jobbet hele høsten og vinteren med nye ideer. I år er det det en god del grupperinger, og mer installasjoner enn enkelte ting. Men det er noen gjengangere som blandt annet fjellskattene som er smykker. Det er også egg og reir, det var med i fjor også. I tillegg er det i år mer mot gruvedrift og litt vaktposter. Og på Rødalsgruva er det makrofoto på eloksert aluminium. Det er makrofoto av rakukjeramikken.
Årets Kunstvandring har 5-årsjubileum.
– Vi har fått så god respons i de årene som har gått at vi tenkte at dette kan vi ikke slutte med, sier Bente M. Strømmen som synes det er koselig å ha med en gjesteutstiller.
Arve skriver tekster til Bente sine gjenstander. Bente lager tittel og Arve skriver en liten tekst under.
Arve forteller at han har jobbet med tekstene i år som tidligere. Han studerer ganske nøye detaljene i det Bente lager. Både fargespillet og hvordan hun risser inn mønster fasinerer Arve. Bente har ofte eksotiske titler som kan være litt utfordrende for tekstforfatteren, men det synes han er bare morsomt.
– I sum så er det jo bare en positiv og gledesfyllt opplevelse å være med på dette, sier Arve G. Lønnum.
Bente og Arve startet med kunstvandringen for fem år siden under pandemien, da trodde de ikke at det kom til å bli et prosjekt som kom til å vare i fem år. Men responsen var så god, og de storkoset seg. Bodil var med å hjalp dem det første året også. Hele sommeren er de i området for å sjekke hvordan det går med gjenstandene. Det er værhardt, vinden tar ting, det bikkes og det knuses.
– Men likevel med den opplevelsen vi har hatt så følte vi at det her vil vi gjøre. Når vi holder på med raku som er brenning så har vi en brennedag på hytta. I år brukte vi seks timer på å brenne. Det er heftig for det er flammer, det er sot og røyk. Vi putter tingene i kaldt vann og ser bare fargespiller hvor det kommer. Så det er skikkelig spennende, sier Bente.
Det er gratis å delta på Kunstvandringen i fjellheimen.
– Synest det er litt fint. Når turgåerne går her så er det en oppdagelsesferd. Jeg ser både barn og voksne synes det er morsomt. Og alt får stå i fred. Det er ingen som bedriver hærverk, nei. Turgåere liker å se fjellet. Og så er det det med rakukjeramikken, det fargespillet som kommer frem. Det er veldig likt fjellets farger, særlig det med slegg og gruvedrift. Det var slik jeg kom på ideen for 20 år siden. Det er nesten som å se keramikken min å gå oppi slegghaugan, sier Bente.
Arve forteller at han og Bente trives godt i Kongens-området.
– Vi føler at Nordgruvefeltet er litt glemt og forsømt når man tenker på kulturlivet og tilbudene i Røros. Det er mye fokus på museet og Olavsgruva, og alle ære for dem for det. Det er klart at det er flott, men for oss er det dette som er fjellheimen på Røros. Særlig etter at jeg fordypet meg i Falkberget og historien rundt han og Kongens her og landsbyen som var her med kafe, skole og slike ting. Så blir det litt vemodig å tenke på at alt ble rasert. Derfor vil vi gjerne på en måte ære dette Nordgruvefeltet med å ha dette som vår kunstarena. Det er et ekstra poeng for meg ihvertfall, sier Arve.
Maler og keramiker Bente M. Strømmen. Foto: Tove Østby
Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.
Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.
Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl. fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.
Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.
Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.
For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.
Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.
I 1897 ble det bygd et hotell på tomten til den gamle skysstasjonen ved jernbanestasjonen på Røros. Da bygde Anna Fahlstrøm nytt hotell på tomten mot jernbanen. Siden da har det vært hotelldrift der kontinuerlig. Det siste året er det gjennomført et stort renoveringsprosjekt ved Bergstadens Hotel, og gründeren er æret med at den nye hotellrestauranten har fått navnet 1897.
Nå står sommeren og en ny høysesong for døra, og kjøkkensjef Martin Halberg har satt opp en ny sommermeny. Den 24 år gamle kjøkkensjefen flyttet fra Tynset til Røros i 2017. Da startet han som lærling på Røros hotell og tok fagbrev i 2019. Etter det har han vært kokk på Grillhuset, lunsjkokk på Trygstad bakeri, og kokk ved Vertshuset i to perioder, før han ble ansatt som kjøkkensjef på 1897. Kjøkkensjefens ambisjon er å gi gjestene fine matopplevelser i Restaurant 1897.
Ny sommermeny på 1897
Til slutt i innslaget så vi Sivert Tveråen presentere to av dessertene. I innsalget så vi Tereza Rousová servere Røye Sashimi.
Trøndelag har i flere år vært uten kommuner på den såkalte ROBEK-lista, men denne uka ble både Røyrvik og Røros ført opp i registeret. Begge kommunene meldes inn på bakgrunn av vesentlig merforbruk i regnskapet for 2023.
Det er flere måter man kan havne på ROBEK-lista, og en av disse er om man har et merforbruk på mer enn tre prosent av driftsinntektene. Røyrvik og Røros kommuner hadde et merforbruk på henholdsvis 8,8 prosent og 7,4 prosent for 2023. Begge kommunene har også vedtatt at det vil ta mer enn to år å dekke inn merforbruket, som er et annet vilkår for innmelding. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette gitt Kommunal- og distriktsdepartementet melding om registrering av de to kommunene.
Hva er ROBEK?
ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll, og er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler.
Statsforvalteren skal blant annet føre lovlighetskontroll av årsbudsjettet. Hovedformålet med kontrollen er å finne ut om årsbudsjett gir grunnlag for god økonomisk styring og kontroll.
Kommuner i ROBEK må også fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn. – Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.
Statsforvalteren vil følge kommunens arbeid fremover med å gjenopprette den økonomiske balansen.
Jenssen poengterer videre at Røros og Røyrvik må sikre god økonomistyring, følge opp eventuelle avvik fra budsjett, og iverksette tiltak. Statsforvalteren løfter fram viktigheten av godt samspill mellom administrasjon og politikk, blant annet for å skape god samhandling rundt arbeidet med budsjett og økonomiplan.
Krevende situasjon i flere kommuner
Statsforvalteren er bekymret for den økonomiske situasjonen i flere trønderske kommuner. Flertallet av kommunene endte opp med et negativt netto driftsresultat for 2023, og det er store omstillingsbehov for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene. En klar oppfordring til folkevalgte er at de ikke venter med å ta nødvendige grep.
Forsvaret vil bøte på ulempen en militærøvelse i hagen til Kari Grotdal Brænd onsdag medførte. Like etter klokka 14 onsdag stoppet to biler ved hennes eiendom i Dalsveien i Røros sentrum. Væpnede soldater stormet ut av bilene, og tok seg inn på eiendommen.
Soldatene er kledd i uniform, og er utstyrt i henhold til øvelsen som gjennomføres. Det har vært smell i forbindelse med aksjonen, som kunne høres ut som skyting. Dette dreier seg ikke om skyting med skarp ammunisjon, og lydeffektene er del av øvelsen. Soldatene tok seg inn i hagen ved å rive planker i et plankegjerde.
På henvendelse fra Rørosnytt bekrefter Forsvaret at det har vært gjennomført planlagt øvingsaktivitet i det aktuelle området og tidspunkt.
– For å kunne løse Stortingets pålagte oppgaver i fred, krise og krig, må Forsvarets avdelinger også øve der folk bor. Dette kan dessverre i enkelte tilfeller medføre uønskede hendelser og skade på infrastruktur.
Øvingsaktiviteten ble varslet gjennom politi og lokalradio, samt gjennom direktekontakt med huseiere. Beklageligvis var det huseiere som ikke var hjemme som ikke fikk direkte varsling.
Øvingen innebar dessverre at det ble noe utilsiktet skade på en privat adresse.
Forsvaret er seg ansvaret bevisst, og øvingsleder vil i dialog med eier av den aktuelle adressen finne en løsning som bøter på den ulempen dette har medført, sier pressevakt i Forsvaret oberstløynant Vegard Norstad Finberg til Rørosnytt.
I sommer har vi hatt noen av de varmeste dagene noen gang på Røros. Lettkledde mennesker vandrer rundt, og selv om det er varmt, er mange av dem kledd i ull. Trenden nå er at stadig fler velger ull også om sommeren, og t-sjorter i ull går som varmt hvetebrød ved Lanullva.
Hanne Bjerk intervjuet av Tore Østby
Turistene fra Europa har begynt å strømme til Trøndelag. Det kommer mange fra Tyskland, Nederland og Sveits nå tidlig på sommeren. Hanne Bjerk i Lanullva sier mange utlendinger liker best de fargerike plaggene.
