Alle de fire som satt i en båt, som havarerte på Aursunden i ettermiddag, har nå kommet trygt i land. Tre av dem tok seg i land på Lastenholmen. En person kom seg inn til fastlandet. Brannvesenet lånte båt av en sivilperson og hentet inn de som kom seg i land der.
Alle nødetater rykket ut til området, etter at de som satt i båten selv ringte nødnummeret.
– De som var ute for dette opplevde dette som nokså dramatisk, da båten tok inn vann. De måtte svømme i land. Alle er helt OK nå, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Svein Helgetun til Rørosnytt.
Mellom 15:00 – 18:00 i dag kommer det til å smelle i Hånesåsen. Grunnen til det, er at Røros E-verk nett foretar tekniske sprengninger i Hånesåsen ved Høsa. Det er varslet at det kommer til å smelle sju eller åtte ganger. Det varsles høye smell, som kan merkes i god avstand.
Leder May Britt Lagesen i Samisk Råd i Trøndelag tar sterk avstand fra dagens grunneiermøte i Selbu, som hun frykter vil bidra til alternative fakta og samehets.
– Det er alvorlig at grunneier i Selbu bidrar til å spre fordommer om samisk befolkning og regelrett historieforfalskning gjennom å arrangere et møte der det er foredragsholdere som er tilknyttet en organisasjon som kalles Etnisk og demokratisk likeverd (EDL). Det synet denne organisasjonen forfekter har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid, sier May Britt Lagesen, leder av Samisk råd i Trøndelag.
Hun forventer at ansvarlige politikere tar avstand fra slik retorikk. – Jeg som hovedutvalgsleder og leder av Samisk råd Trøndelag ønsker å bidra til en redelig samfunnsdebatt som ikke skal preges av alternative fakta og hets mot folkegrupper. Fylkeskommunen har et ansvar for å ivareta alle og har i samarbeidsavtalen med Sametinget påtatt seg medansvar for å sikre samisk språk, kultur og næringsgrunnlag. Det er bekymringsfullt at slike møter kan bidra til en ytterligere forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i deler av sørsamisk området, sier Lagesen.
Det er Selbu Utmarks råd og Roltdalen Almenningsstyre som har invitert til grunneiermøte under tittelen: «Er grunneierretten i ferd med å forvitre?». I programmet så er det invitert foredragsholdere fra organisasjonen EDL (Etnisk demokratisk likeverd), en organisasjon som fremmer tankegods om «rase-renhet» og at samene er innvandrere uten rettigheter i området.- Vi trenger debatt og samhandling, spesielt der det kan være interessekonflikter, men da må også de samiske interessene og stemmene være en del av programmet. Vi må ha en redelig samfunnsdebatt, og dette møtet er ikke et konstruktivt bidrag til det, sier Lagesen.
Medarbeidere i Bane Nor på Røros er ute på jernbaneovergangene i dag, i forbindelse med den internasjonale planovergangsdagen. Bane Nor bruker 120 millioner til fjerning og sikring av planoverganger i år. Hvert år går menneskeliv tapt i trafikkulykker på planoverganger.
I dag markeres den internasjonale planovergangsdagen for 11. år på rad.
– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Ulykker kan forebygges, og derfor benytter vi planovergangsdagen til å fortelle trafikantene hvor viktig det er å være oppmerksom. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.
Alle usikrede planoverganger skal vekk
Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.
– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang. Alternative løsninger og private rettskrav må tas hensyn til.
Det koster i gjennomsnitt to til tre millioner kroner å få lagt ned en planovergang. Alle usikrede planoverganger er på privat vei, på privat grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.
Fjerning av planoverganger
Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest. Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger og dermed fjernes mange gamle planoverganger når nye strekninger tas i bruk. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger.
Veitrafikklovens paragraf 10-2: Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.
Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret.
Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.
I nybygget til Rørosmeieriet er det lagt stor vekt på energieffektivisering. Det gjelder i hele bygget, og heisen er ikke noe unntak. Det er satt inn en heis, som produserer strøm hver gang personer eller varer tar heisen ned.
Meieribestyrer Trond V. Lund intervjuet av Tore Østby
Onsdag 12.juni inviterer Røros kulturskole til åpen dag. De inviterer alle barn, unge og foresatte til kulturskolen for å både se og høre hva man kan delta på. Det vil også bli mulighet for å prøve litt på de ulike instrumentene og disiplinene.
-Kom, se, hør og prøv hva du kan gjøre på kulturskolen, sier Avdelingsleder kulturskolen, Nils Graftås.
Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater.
Kulturskolen holder til i egne lokaler i Verket Røros og de har også undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Nytt tilbud for neste skoleår er teater for barn og unge i 4. – 7. trinn, i samarbeid med Bergstaden teaterlag.
Grunneiere og sentrale politikere i Røros er invitert til et møte i Selbu, der leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) Jarl Hellesvik, og nestleder i samme organisasjon, Karl Wilhelm Sirkka er innledere. Sirkka har skrevet boka «Fra idé til faktura», som fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon.
Budskapet fra EDL er blant annet at Sametinget børe legges ned og at samene ikke er et urfolk, men en konstruert rase. Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for én etnisk gruppe». På møtet stiller ingen innledere som er kritisk til EDLs konspirasjonsteorier.
Det er Selbu utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre som har invitert til møtet, som ønsker å samle grunneiere fra Røros, Os, Holtålen, Tydal, Midtre Gauldal, Stjørdal og Trollheimen. Tema før møtet er angitt i den retoriske overskriften: «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» Temaene videre i møtet går i retning av at forvitringen skyldes samenes eksistens.
Møteinvitasjonen skaper frykt blant samene, som opplever dette som en kraftig opptrapping av det de opplever som en kampanje mot dem.
– Er dette mobilisering til en ny runde med finnjaging, spør en same Rørosnytt har vært i kontakt med.
Rørosnytt har i morgentimene ikke lyktes å komme i kontakt med Lars Olav Mogård i Selbu Utmarksråd.
Røros Senterparti markerer Verdens miljøverndag med skogplanting. På et område i Vola i nærheten av vannbassenget skal det plantes en liten klimaskog. Dette vil foregå førstkommende lørdag den 8. juni.
-Skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimagassutslippene. Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig bidrag til å nå klimamålene på, sier Knut Brathagen i Røros Senterparti.
Verdens miljøverndag 5. juni ble stiftet av FN i 1972. I over 30 år har lokallag i Senterpartiet, Senterkvinnene og Senterungdommen markert denne dagen.
Miljøpartiet de grønne Røros markerte i dag verdens miljødag, med stand på Nilsenhjørnet. Det gjorde de, motivert av at partiet fikk sitt beste resultat på en meningsmåling noensinne, med 9,2 % oppslutning nasjonalt.
Det var Hanne Feragen og Arnt E. Bukkvoll som stod på stand, og de hadde med seg en nylappet jordklode.
Hanne Feragen og Arnt E. Bukkvoll. Reporter Tove Østby
Hovedtema for verdens miljødag i 2019 er luftforurensning. I år er det Kina som er vertskap for hovedmarkeringen av miljødagen, og fokus er på Asias storbyer, som har store problemer med luftforurensning. Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at det årlig dør syv millioner av luftforurensning, og tre millioner av disse bor i Asia. Samtidig måles det at over 90% av verdens folk bor på steder hvor luftkvaliteten er dårligere enn WHOs standarder, så dette er i høyeste grad også et globalt problem, skriver FN på sin hjemmeside.
Verdens miljødag blir markert 5. juni hvert år. Dagen ble etablert i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål, og behovet for en slik dag har ikke blitt mindre siden da.
Fylkesleder Håkon Einarsve og flere fra styret i Trøndelag AUF besøkte Røros i dag. I løpet av besøket sto de, sammen med lokale AUFere, på stand på Røros Videregående skole og ved Plattingen.
Det ble også informert om Utøya foran sommerens samling der. Et annet høydepunkt for de unge Fylkespolitikerne var å smake på tradisjonsrikt bakverk fra Røros.
For ordens skyld: Ivar Østby sitter i styret for Trøndelag AUF og Røros AUF. Terje Østby sitter i styret for Røros AUF. De to er sønner av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
