Slider

To rørosinger på Stortingslisten

av

Pressemelding fra SV:

Nominasjonskomiteene for SV i Trøndelag har nå sendt ut sine forslag til stortingslister på høring i organisasjonen. Frist for lokallagene til å komme med innspill er 4. oktober og listene vedtas på nominasjonsmøtet 9. november.

Nominasjonskomiteen i Sør-Trøndelag har satt sammen en liste med representanter fra 7 kommuner. Det er en forholdsvis ung liste fra 19 til 53 år, med god kjønnsbalanse og flere tillitsvalgte i fagbevegelsen.

Lista for SV i Nord-Trøndelag har representanter med ulik bakgrunn og utdanninger med god kjønnsbalanse fra 8 kommuner. Alle representerer de store eller små grupper med viktige stemmer i samfunnet og på hver sin måte representerer de SV sin politikk og satsinger i fylket vårt.

Sitater fra lederne i nominasjonskomiteene: 

– Det er veldig hyggelig at Haltbrekken ønsker gjenvalg og at alle som har uttalt seg om førsteplassen ønsker Haltbrekken på topp. Det samme gjelder Danielsen fra Røros som er en sterk og godt likt kandidat i Trøndelag. Aleem og Bergseng er mindre kjente navn, men har likevel god politisk erfaring som kommer godt med, sier leder for nominasjonskomiteen i sør, Silje Naper Salomonsen.

– For nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag har det vært viktig å samle hele fylket bak en felles stortingsliste. Vi er derfor stolte av å kunne legge frem en enstemmig innstilling for norddelen av fylket til høring. Listen inneholder meget sterke kandidater inn mot stortingsvalget i 2025. Velferdsstaten vil være en sentral del av valgkampen og Gudrun vil med stø hånd kunne lede denne innsatsen. Hun og Gjermund utfyller hverandre godt som toppkandidater, sier leder for nominasjonskomiteen i nord, Victoria Johansen Skjønhaug


Lista for SV i Sør-Trøndelag:

Som stortingsrepresentant, er Lars Haltbrekken (53) fortsatt svært engasjert i miljøkampen han startet som tidligere leder i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. I tillegg til å bekjempe klimakrisen og ta vare på naturen, har han også engasjert seg tungt i flere flyktninge- og asylsaker og jobber for en mer human flyktning- og asylpolitikk. Han er foreslått av flere lokallag og ønsket på topp av alle som har uttalt seg om førsteplassen. 

Det samme gjelder Hilde Marie Gaebpie Danielsen (42) som høster mye skryt for sitt arbeid som vara på Stortinget med å løfte flere viktige saker for fjellregionen og for Trøndelag. Hun kjemper for å bevare naturen og våre beiteområder for matproduksjon. Med sitt engasjement i Fosen-saken, har hun markert seg sterkt for urfolksrettigheter og jobber for å styrke samisk språk, kultur og helsetilbud i samiske områder. Hilde er i tillegg kommunestyrerepresentant for Røros SV. 

Bisma Aleem (23) er et nytt navn på lista, men til tross sin unge alder har hun rukket å få god erfaring med politikk som tidligere leder av ungdomsråd og medlem i ungdommens fylkesråd. Hun kommer fra Pakistan, har vokst opp i Leirfjord i Nordland og er nå barnevernspedagog bosatt i Trondheim. Her er hun vara til lokallagsstyret og bystyret. 

Bystyrerepresentant for Trondheim SV, Even Næss Bergseng (32) er en hjemvendt trønder som nettopp har sikret Norges første bynaturpark på Ladehalvøya gjennom sitt arbeid med kommuneplanens arealdel.

Sitater fra kandidatene på 1. og 2. plass i Sør-Trøndelag:

– Vi står foran store utfordringer. Verden og Norge trues av klimakrise og tap av natur. Kampen for å kutte utslipp og ta vare på naturen blir helt sentralt i alt vi gjør, og jeg er svært glad for at nominasjonskomiteen har gitt meg tillit til å fortsette denne kampen på Stortinget, sier Lars Haltbrekken.

– I dag øker forskjellen mellom de som har veldig mye og de som har lite. Vi har et særskilt ansvar for å sikre våre velferdstjenester slik at tilgangen er lik for alle uansett hvem man er, eller hvor man bor i landet. Rettferdig fordeling og ta vare på moder jord er for meg de to viktigste sakene som jeg vil fortsette å kjempe for, og selvsagt er det både gledelig og spennende å få fornyet tillit til å stå på stortingslisten for SV i Sør-Trøndelag, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hele lista i Sør-Trøndelag:

1. Lars Haltbrekken (1971), Oslo

2. Hilde Marie Gaebpie Danielsen (1981), Røros

3. Bisma Aleem (2001), Trondheim

4. Even Næss Bergseng (1992), Trondheim

5. Rakel T. Skårslette Trondal (1974), Malvik

6. Mona Berger (1980), Trondheim

7. Åsmund Sjøberg (1981), Selbu

8. Nora Hansen-Bergli (2004), Trondheim

9. Tord Talmo (1978), Trondheim

10. Bjørn-Andreas Sjøli (1993), Indre Fosen

11. Silje Furuhaug Sandum (1980), Trondheim

12. Christian Elgaaen (1988), Røros

13. Isabella Baptista Jørgensen (2005), Trondheim

14. Espen Tørset (1979), Orkland

15. Annbjørg Horgar (1987), Trondheim

16. Marcus Helgesson Svenning (1996), Hitra

Håper på VM-løft for lokalmat

av

Røros kommune går inn med 75.000 kroner Gauldalstunet i Trondheim under VM på ski neste år. Gauldalstunet skal etableres på Krigsseilerplassen, som ligger ved Nidelven ikke langt fra Olavskvartalet og Solsiden. Gauldalstunet er et spleiselag mellom kommunene Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus.

Gauldalstunet skal bli noe lignende som arrangementene på Kontraskjæret ved Den norske opera i Oslo under fotball-EM. Her skal alle sendingene fra ski-VM vises på storskjerm. Det blir kunstneriske innslag med artister fra de seks kommunene, og det skal selges lokalmat fra det samme området. Varaordfører Christian Elgaaen (SV) håper tiltaket skal gi mat fra Rørosregionen et VM-løft.

Vond og dramatisk spareprosess

av

Det pågår en prosess i Røros kommune, som rammer både brukere, ansatte og pårørende. Kommuneledelsen og politikerne leter etter sparetiltak for å få kommuneøkonomien i balanse. Tallenes tale fra regnskapet er at det må store kutt til.

I dag var kommuneledelsen og sentrale politikere samlet på Vauldalen, der det ble framlagt en ROS-analyse /risiko og sårbarhetsanalyse) på flere av de mulige tiltakene. De mulige tiltakene ble presentert, sammen med analysen på sannsynlighet for negative konsekvenser av kutt, og alvorlighetsgraden på konsekvensene.

Innen eldreomsorgen er det allerede satt inn noen sparetiltak, og ett av dem er reduksjon av aktiviteten på dagsenteret. Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester i Røros kommune, og hun beskriver en vond og dramatisk prosess.

Nina Leer Harborg intervjuet av Tore Østby

Gitarfestival i Musikklåven

av

Torsdag 3. oktober blir det arrangert gitarfestival i Musikklåven Røros. Driver av Musikklåven Rune Aalberg Alstad forteller at det kommer tipp-topp gitarister både fra Norge og Italia. Dette er første gang gitarfestivalen har med internasjonale stjerner på Røros, og i Musikklåven.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har samarbeidet med Alf Wilhelm Lundberg i fire -fem år om Rørosversjonen av den Internasjonale gitarfestivalen i Trondheim. Alf er kunstnerik leder for Akustiske landskap – Internasjonal gitarfestival. Rune sier at det er Alf sin fortjeneste at det er konsertlokale i Musikklåven. Det var han som sparket i gang første gangen, og ville ha konsert i låven.

– Jeg sa Ok, greit og så fikset vi opp. Alf bare gjør det. Jeg har en tendens til å kanskje tenke litt for mye på det og det og sånn og sånn. Alf inspirerer meg veldig til å bare just do it, sier Rune.

Italia

På gitarfestivalen kommer Gionni Di Clemente fra Italia. Han skal spille sammen med Alf Wilhelm. De gir ut en plate 1. oktober så konserten på Musikklåven blir den første konserten etter et platen er sluppet.

– Da blir det releasekonsert i låven, så det er litt stas, sier Rune.

På festivalen kommer også Per Olav Kobberstad. Han skal spille på en hjemmelaget gitar, som er en blanding av en bass og en gitar, plankegitar. Han skal spille egne komposisjoner.

5. gang

Gitarfestivalen på Røros blir arrangert for 5. gang i år. De første årene ble festivalen arrangert i Røros kirke. Det var kjempefint å være der. Men når man først har en musikklåve så ble det naturlig å ha festivalen der. Rune har fått tilbakemeldinger om at folk synes det er veldig fin klang å spille i i rommet i låven. Så en akkustisk gitarkonsert tenker Rune passer bra i den nye intimscenen som er i første etasjen i låven.

– Musikklåven overordnet sett handler egentlig om å skape noen gode opplevelser med musikk som virkemiddel. Så vi har liksom kommet frem til at mening og mestring med musikk er det Musikklåven overordnet sett skal drive på med. Det kan være med gitarbutikken at vi hjelper noen unge som ønsker å lære seg å spille og komme i gang. Eller noen voksne som har lyst til å lære seg å spille. Og så lager vi en arena hvor det går an å komme og fremføre musikk. Det kan være lavterskel også. Vi er fleksibel på hva vi gjør. Prøver å holde billettkostnadene nede slik at det er en overkommerlig pris for å nå flest mulig med musikk da. En ting er underholdningsverdien med musikk. Musikk er jo medisin også. Det blir jo mer og mer annerkjent og finnes utallige forskningrapporter om det der. Korslaget på NRK er et eksempel på hva musikk kan gjøre. Hvilken krefter som bor i musikk. Og det har vi lyst til å være med å fronte, sier Rune Aalberg Alstad.

Null promille i omfattende kontroller

av

I går gjennomførte politiet en ruskontroll i Røros sentrum, som viste edruelig kjøring i Rørostrafikken. 65 førere ble kontrollert, uten at det førte til noen reaksjoner. Tidligere i uka ble det også gjennomført kontroller i Røros sentrum, uten at det ble oppdaget ruskjøring.

I kontrollen, som var et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og politiet, ble 1900 kjøretøy kontrollert. I kontrollen ble det brukt utstyr for automatisk nummergjenkjenning, og alle biler med begjæring om avskilting ble stoppet. 8 av bilene som passerte hadde slike begjæringer. Fem av bilene ble avskiltet, og tre bilførere ordnet opp på stedet.

822 biler ble kontrollert for bilbeltebruk, og 18 personer ble ilagt bilbeltegebyr for å ha kjørt uten belte. 65 lette kjøretøy ble kontrollert. Det ble utstedt 14 bruksforbud og det ble skrevet ut 25 tekniske mangellapper. Sju tunge kjøretøy kontrollert. En av dem fikk bombrikkegebyr på 8000,- kroner og to fikk advarsel for ikke å ha overholdt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. En ble anmeldt.

Nissen mister trua på seg sjøl i år også

av

SommerRhode er i gang med den sjuende produksjonen av «Nissen som mista trua på seg sjøl» og i dag fredag 27.september lanserer de forestillingen og slipper billettene. 

Premieren vil være 6.desember under julemarkedet og de vil spille fem forestillinger i løpet av fredag og lørdag. Forestillingen spilles i Rasmusgården. Forestillingen startet i 2016 i Bentgården, men flyttet til Rasmusgården for noen år siden der de skal være i år også.

– Det har vært veldig fint. Det var veldig fint i Bentgården, men vi trives også veldig godt i Rasmusgården. Det er veldig fint å ha julemarked her rett utenfor, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Tror vi på nissen? Er han ekte? Finnes det underjordiske vesener som vi ikke kan se, men som er der likevel.

Årets forestilling blir ganske lik fjorårets forestilling. Det er samme cast og samme musikere.

– Men det er jo teater da. Det er enda september så om vi finner på noe det, det får vi jo se. Man må nesten komme og se forestillingen for å se, sier Åsmund.

SommerRhode har med seg små hjelpere i år også. De har med seg Tirill Emilie Aalmo-Stabell og Mikkel Malum Tøndel i rollene som Eira/Ask. Tiril Emilie og Mikkel var også med i fjor. Åsmund forteller at de gjorde en veldig fin figur da. Og SommerRhode er vedlig glade for at de vil være med dem i år også. Fremover blir det etterhvert øving frem til premieren 6. desember.

Det skal være en forestilling på fredag, og fire forestillinger på lørdag. Premieren er på ettermiddagen, og på lørdag blir det forestiullinger hele formiddagen. Fordi premieren spilles på ettermiddagen blir det litt annerledes lys enn på dagforestillingene på lørdag.

– «Nissen» har blitt en populær og naturlig del av julemarkedet og vi satser på fulle hus i år også. Vi elsker å spre julestemning rundt til juleglade barn og voksne!  Billetter får du tak i på Røros turistkontor eller på Hoopla, sier Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

Medvirkende i forestillingen er: 
Nissejenta: Karianna Sommerro
Malmnissen: Åsmund Lockert Rohde
Eira/Ask: Tirill Emilie Aalmo-Stabell/Mikkel Malum Tøndel
Musikalsk leder/gitarist: Einar Kjensmo Fuglerud
Fele: Ingrid Gausemel Remøy
Piano: Lars Anda Berg
Perkusjon: Lasse Ehn

Nissen som mistet trua på seg sjøl blir vist i Rasmusgården under årets julemarked. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Musikk og helse hånd i hånd

av

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.

– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.

Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.

Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.

Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.

– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?

Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.

Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.


Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.

– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –

Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.

Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.

-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.

Bjørn Eidsvåg til Røros med jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake»

av

Pressemelding fra Røros konserter:

Tidligere i år fylte den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg 70 år, og i oktober legger han ut på jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake». Nå er det klart at turneen også vil by på hans første konsert på Røros på lang tid, når de spiller på Storstuggu fredag 7.mars!

En bauta i norsk musikkliv
Etter et halvt århundre i musikkbransjen står Bjørn Eidsvåg som en bauta i norsk musikkliv, hvor han fortsatt spiller et stort antall konserter hvert eneste år i alle landets kriker og kroker. Tidligere i år fylte Bjørn 70 år i et fullsatt Oslo Spektrum, og jubileumsturneen har allerede rekordsalg med over 25.000 solgte billetter i god tid før den begynner 18.oktober.

Om hva publikum kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»

Når spilte Bjørn Eidsvåg sist på Røros?
Fredag 7.mars blir det konsert på Storstuggu. Hverken artistens management eller arrangør klarer å finne konkret informasjon om når sist Bjørn Eidsvåg besøkte Røros, men det er nok snakk om mellom 10 til 20 år siden.
De fleste av konsertene på jubileumsturneen har blitt utsolgte på kort tid, så arrangør anbefaler publikum å være ute i god tid hvis man ønsker å sikre seg billetter.

Billettsalget starter fredag 27.september hos Røros konserter.

Viktig med trivsel i skiløypa

av

Sist vinter preparerte Røros tur- og løypeforening vinterstier for gående i Vola. De fikk mange positive tilbakemeldinger på dette tiltaket og kommer til å fortsette med dette også kommende vinter hvor foreningen vil se på muligheten for å utvide
vinterstinettet ytterligere, blant annet ved å knytte Småsetran sammen med Vola.

Det er ikke alle som går på ski og for mange begrenser det turmulighetene i vinterhalvåret. Det er heller ikke alltid like populært med gående i skiløypene. De ulike tiltakene løypeforeningen gjør for å øke trivselen i løypenettet er basert på deres samarbeid med Ren Røros om å skape Ren Turglede.

Andre tiltak løypeforeningen vil fortsette å gjennomføre er å sette ut flere søppelkasser for hoinnsjit ute i løypenettet og å plassere ut skilter med løyperegler og annen informasjon.

Nestleder i Røros tur- og løypeforening, Grete Gløtheim forteller at løypeforeningen er opptatt av trivsel i skiløypa.

– Vi i løypeforeningen ønsker gjerne at alle skal trives når de benytter seg av løypene våre. Og da ønsker vi å legge til rette for det, sier Grete Gløtheim.

De hører fra andre steder i landet at det er konflikter i løypenettet. Der blant annet folk som går kommer i konflikt med folk som går på ski. Slike konflikter ønsker Røros tur- og løypeforening å prøve og forebygge.

Grete forteller at de prøver å legge til rette for at alle skal få bruke løypene. Trivsel i løypene er veldig viktig.

– Vi ønsker at alle skal ta hensyn til hverandre, så det blir hyggelig for alle. Dersom du ser at folk strever med noe, så er det lov å stoppe opp og spørre om de trenger hjelp. Når du passerer folk gi et lite smil, si hei, det ønsker vi, sier Grete Gløtheim.

Starter gitarkurs for voksne

av

Driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad har stadig nye og spennende prosjekt. I høst blir det gitarkurs for voksne. Rune har litt troen på når ting oppstår av seg selv. Det kan være en ytre påvirkning som gjør at man setter i gang noe, og det er ganske mange som har spurt om opplæring i gitar for voksne folk. Dermed blir det gitarkurs for voksne med oppstart i uke 42 i Musikklåven Røros. Det blir gruppekurs med fire til seks stykker i hver gruppe. Kurset blir på mandager i en seksukers periode.

Rune har undervist i gitar siden han var 18 år gammlel. Det begynner å bli godt over 20 år siden. Hans filiosofi er at man må starte med det som er artig. Sjekke at man har rytmen med noen enkle grep. Finne noen låter som folk liker.

– Vi begynner der gnisten er størst for da er det artigere å lære og øve også. Mens dersom man begynner med noter og teori da kan man falle av. Det var liksom gamlemåten i gamle dager å starte med det kjedelige først, og dersom du holdt ut i to år med det så fikk du spille de kule sangene. Vi starter med det kule og så får resten komme etterhvert, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har undervist mange unge. Dagens ungdom er vant med at ting kommer litt kjappere. Det må tilpasses i tiden med hvordan man legger opp undervisningen.

– Det er rask mestring, få til enkle låter, og det går an å forenkle mye. Man tar noen enkle grep i starten så kan man bygge på det, sier Aalberg Alstad.

Rune har veldig tro på samspill. Kanskje noen i gruppen kan spille solo, slik at man kan dele opp litt. Han har tro på å kjenne på den fellesskaps følelsen. Det er mestring Rune ønsker å starte gitarkurset med. Det er i trå med Musikklåven sine grunnverdier som er mening og mestring med musikk.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.