Undersøkelsen Ung Data viser at mange barn og unge i Røros kommune har fine dager. Sammenlignet med andre kommuner er det mindre mobbing og problemer med psykisk helse. På et område skiller Røros seg negativt ut. Barn og unge på Røros sover for lite. En del av årsaken er at barn og unge ligger og ser på mobilen langt utover natta. Barn og unge på Røros har vesentlig mer skjermtid enn landsgjennomsnittet.
Helsesykepleier i Røros kommune Elisabeth Undhjem er bekymret for langtidsvirkningene av for lite søvn.
Debattinnlegg fra ordførene i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus:
Det blågrønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune legger i disse dager opp til den største endringen for de videregående skolene i Trøndelag på flere år. Det gjør de ved å innføre karakterbasert inntak i 5 inntaksregioner: Trøndelag sør, Fosen, Innherred-Værnes, Namdal og Trondheim. Våre kommuner vil være er del av regionen Trøndelag sør sammen med kommunene Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu og Oppdal. Dette er en inntaksordning som svært få ønsker – fylkesadministrasjonen anbefaler det ikke, Elevorganisasjonen, Ungdommens fylkesutvalg, lærlingerådet og utdanningsforbundet i Trøndelag og det store flertallet av skolene ønsker det ikke. Det samme gjelder for våre kommuner. Vi ønsker alle å beholde dagens inntaksordning med nærskoleprinsippet.
Fram til nå har inntaksordningen til de videregående skolene vært nærskoleprinsippet hvor søkere til videregående opplæring har fått plass på linjevalget sitt på nærskolen sin. Nå blir det ren karakterbasert konkurranse om skoleplassene, uten at det tas hensyn til avstand til skolen. Det betyr at en ungdom fra Røros som ønsker å gå på bygg- og anleggsteknikk, men ikke kommer inn på Røros, kan få tilbud om plass på Kyrksæterøra videregåendeskole i Heim kommune i stedet.
Vi er svært bekymret for følgene av innføring av karakterbasert inntak i videregående skole. For det første er vi bekymret for de mest utsatte av våre ungdommer. De som kanskje har det best med å gå på en skole i nærområdet, med familie, venner og nettverk rundt seg, fremfor å måtte flytte på hybel for å gå på skole langt unna. For nærskoleprinsippet gir mulighet for et forutsigbart samarbeid og informasjonsflyt mellom ungdomsskoler som sokner til de ulike videregåendeskolene og mellom de videregåendeskolene og kommunenes tjenester rettet mot barn og unge. Med en ny inntaksordning reduseres denne forutsigbarheten og samarbeidet. Videre gir også nærskoleprinsippet forutsigbarhet for lokalt næringsliv og arbeidsliv i våre kommuner. Ungdommen vår går i dag på videregående skole i nærområdet, tar utdanningen og blir lærlinger hos lokale bedrifter eller kommune og blir fremtidig arbeidskraft for disse. På den måten kan de bli boende i kommunene våre. Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å avvikle nærskoleprinsippet og innføre et karakterbasert inntak i videregåendeskole i Trøndelag. Men det er ikke for sent å snu. Vi håper at de partiene som tidligere har vært garantister for nærskoleprinsippet i Trøndelag lytter til de innspillene som kommer inn og velger å snu i denne saken.
Isak Veierud Busch, ordfører i Røros kommune, Jan Arild Sivertsgård, ordfører i Holtålen kommune, Trude Solem Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal kommune og Einar Gimse-Syrstad, ordfører i Melhus kommune
2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.
Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.
I dag var alle nødetater i sving i en stor havariøvelse i og ved Hitterelva. Scenarioet var at et fly med 22 passasjerer hadde nødlandet på elva og strandet i elvekanten. En gammel buss fra Gauldal Billag fungerte som havarert flykropp, og det manglet ikke på effekter i form av ild og røyk.
I øvelsen deltok Avinors ansatte, brannvesenet, helsepersonell og politi. Det ble tatt i bruk amfibiekjøretøy og redningsbåt. Ungdommer fra Røros videregående skole spilte passasjerer, og gjorde øvelsen realistisk. Media var også tilstede, og her kan du se hvordan havariøvelsen forløp.
I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu.
I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.
Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.
Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:
Tilskudd til Rørosmartnan
Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.
• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.
• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.
Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.
Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.
Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.
– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan». Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.
Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros
– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros
– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.
Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.
Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).
På initiativ fra Avinor Røros lufthavn arrangeres en stor havariøvelse på Røros i formiddag. Dermed blir det stor trafikk av utrykningskjøretøyer. Nøyaktig hvor på Røros øvelsen skal foregå, er ikke kjent. I øvelsen får nødetatene trent på samvirke og mange andre disipliner en har øvd mye på gjennom året.
Røros kommunale brannvesen, Røros politistasjon, ambulansetjenesten, legesenteret, Røros VGS, Røros Flyservice, AVARN, Avinor tårn- og bakketjenester deltar i øvelsen.
I helga er det klart for ei stor helg på Vauldalen. Da blir det dansehelg med VM i Rørospols med mye musikk og flinke dansere.
Jorid Skott Svendsen, som driver Vauldalen sammen med familien sin har et spennende program i år. På fredagskvelden skal Dalakopa skal ha en konsert som heter Dalakopa 40 år. Fredagskvelden spiller også Brekken Spellmannslag, Rauhuvlaget og Søndre Trondhjems S.L. Rauhuvlaget fra Røros består av ungdommer som synes det er artig å være med i dette miljøet.
– Det er ikke noe som er bedre enn at de får lov til å være på scena og bli applaudert, og motivert håper vi da til å fortsette. For det er det dette handler om. Vi må jo ta vare både på musikken og dansegleden, sier Jorid.
Lørdag
På lørdag er det et tettpakket program. Da skal det være kurs i både spell og dans. Det blir middagsdans, og polskurs. Det blir også mye god mat både til lunsj og fjellbord på kvelden. Geir Thorud og Oddbjørn Skjei som er gode musikere med godt humør skal underholde før Alvdal Spellmannslag, Dalakopa, Trøndsk og Søndre Tronhjems kommer på scena. Søndre Trondhjem har vært med på arrangementet i alle år. Og stiller opp både fredag og lørdag for å spille.
– De er slike muntrasjoner å ha på besøk. Setter veldig pris på at de kommer tilbake, sier Jorid.
Når det er VM er det selvsagt premieutdeling. Etter premieutdelingen er det Brekken Spellmannslag som avslutter kvelden.
Rørospolsen
Rørospolsen er spredd ut av Røros og Norge, så i VM er det deltakere også fra andre land. Jorid har fått seg noen overraskelser på det. Det har vært deltakere fra Tokyo flere ganger. Det har også vært deltakere fra USA, Nederland, Danmark, og fra Sverige er det mange som har deltatt.
– Det danses jo mye mer enn vi oppi Rørostraktene tror. Vi tror liksom Rørospols vårt, men det er mange som danser det altså. De kommer fra Nordfjordeid, og langt ifra som synest det er gørr artut og være her og få lov til å slå seg på hælen og ha det artig, sier Jorid.
Det er litt begge deler om det blir lokal seier. Det er ikke alltid de er fra Røros og Brekken-området de som vinner. Det er åpent. Et svensk par har vunet flere ganger.
Under VM i Rørospols er det god stemning på Vauldalen. Det er nesten som en storfamilie. Det er veldig mange som kommer tilbake, tilbake og tilbake. Det er mye glede rundt dans og musikk.
Det er ikke fyllefest, men en utrolig god stemning. Det er ingen som går for seg selv. Vi er i lag fra morgen til kveld, og langt utpå kveldingen. Vi har et stort dansegulv, det er rene luksusen. I og med at vi har dette samarbeidet med spellmannslaget i Brekken får de gjøre det de er gode på. Med musikken og dansen, og vi får servere god mat og drikke og være med å skape stemning med å være dem vi er. Så det er et veldig godt samarbeid, sier Jorid.
Årets VM i Rørospols er den 15 i rekken, men Jorid savner flere gjester fra Brekken.
– Dette er ikke noe høytidlig i hele tatt, men utrolig fin musikk. Jeg tenker å få med seg en slik glede det er bedre enn å sitte fremfor TV-skjermen. Så jeg håper at sambygdingene våre kan komme å være med. Så jeg sier hjertelig velkommen til alle sammen, sier Jorid.
Arnfinn Strømmevold og mange andre holder på med de siste øvingene til konserter i Storstuggu fredag og lørdag. Konserten har tittelen Med gitar og sang i Bjørkeskogen. Med seg på scenen har han Gisle Ødegård, Willy Aspaas og Hallvard Neby. Rørosnytt ble invitert på øving i Bjørkeskogen, og slik gikk det:
Øving i Bjørkeskogen med Arnfinn og co. VJ: Tore Østby
Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Lykkehormon Musikk og helse henger ganske tett sammen. Men hvordan vet vi egentlig det?
For det første så kjenner vi det selv, sier Ane Linn. – Vi vet av egen erfaring at musikk har noe å si for oss. Vi bruker musikk ganske mye i hverdagen vår alle sammen. Vi lytter aktivt til bestemt type musikk, vi har det som bakgrunnsmusikk, vi har på musikk når vi trener, kjører bil, vi synger i dusjen og synger for barna våre. Vi bruker musikk mye mer i hverdagen vår enn det vi kanskje tror.
Etter hvert vet vi mye om hva musikk gjør med oss og for oss. Musikk gjør at hele hjernen vår aktiveres. Det er en sunn hjerneaktivitet fordi den involverer både følelsene og oppmerksomheten vår, våre kognitive evner, motorikk og ikke minst bevegelse: Når vi hører musikk som fenger og som har en bra beat, så får vi lyst til å bevege oss eller gå i takt.
– Musikk har mye å si for hele det kroppslige og psykiske apparatet vårt, ikke minst på det følelsesmessige plan, sier Ane Linn Haagaas.
Man kan også si at musikk er en lykkepille. Når vi hører på musikk vi liker eller deltar i musikk vi liker så utløses endorfiner, adrenalin og dopamin, kroppens eget «dop». Vi blir glad og oppstemt. Vi blir litt ruset på livet av musikk, noe som sikkert kan være vanedannende, men det er ikke skadelig.
Eksponering Ane Linn brenner for at barn og ungdom bør eksponeres for all slags musikk fra tidlig alder.
Hvilken musikk vi liker å høre på handler om hva vi er vant til å høre! Slik er vi med mye, blant annet mat og klær også. Man merker litt med seg selv når man er blitt voksen, hva er det man trekkes mot. Det er ofte musikk som man hørte på i ungdomsårene, de viktige formative årene. Det ble for eksempel forsket på hva slags musikk og lyttevaner folk hadde under pandemien. Da var det veldig mange som oppga at de hørte på det de hørte på i ungdommen. Musikk man liker kan være som en god venn, og det kan handle om trygghet.
Preferanser handler mye om eksponering, sier Ane Linn. – Innenfor vårt felt bruker vi å si at ingen musikk er dårlig. Musikk er veldig subjektivt, og veldig personlig. Det du liker, det det liker du, og det jeg liker det liker jeg, sier Ane Linn.
Livsspilleliste Alle burde lage seg en livsspilleliste, «soundtrack of your life», mener Ane Linn. -Gå igjennom hva du har hørt på opp igjennom livet og tenk over hva du forbinder med disse låtene. Har du blitt sunget noen vuggesanger for? Hva hørte du på da du forelsket deg første gang? Eller når du hadde kjærlighetssorg første gang? Eller hva hørte du og vennene dine på i ungdommen? Hva hører du på nå? Slik kan man jobbe seg igjennom Spotify og sette opp en lang liste. Plutselig har du en full minnebank, et musikalsk kart over livet ditt, sier Ane Linn.
Musikk funker litt som lukt for hukommelsen. Dersom man kjenner en lukt som minner om en konkret hendelse, eller sted, i livet, kan strømmer det på med minner. Men slik er det også med musikk. Hver gang Ane Linn hører sangen «Håvard Hedde» tenker hun for eksempel på sin bestemor, for den sang hun for henne da hun var lita.
Aktivering av minner handler mye om de store følelsesutslagene som musikk kan gi. Har man lyttet til en bestemt sang i en begravelse, når du giftet deg eller noe annet der det var store følelser involvert, så vil det ofte aktivere hukommelsen i sterk grad når du hører disse sangene senere.
Rørosregionen Næringshage og Røros kommune er stolte av å kunngjøre oppstarten av testperiode i Interregprosjektet Green Flyway 2.0. I samarbeid med droneoperatøren Aviant gjennomfører de testperioden fra 1. oktober til 1. desember, med levering av mat til innbyggere i områdene Glåmos og Brekken.
Hovedmålet i testperioden er å levere mat med flyvende droner til innbyggere i Røros kommune, med levering til Glåmos og Brekken. Det er første gang en slik test gjennomføres i Norge, og de er spente på å komme i gang.
De søker også innbyggere i Røros kommune som har lyst til å delta i testperioden og motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken. Ta kontakt hvis du har lyst å være med.
Kan droneteknologi bidra til bedre hjemmetjenester i fremtiden?
Røros kommunes mål er å undersøke om droner kan brukes i kommunens tjenester i fremtiden. I denne delen av prosjektet skal de teste drone som transportmiddel for å levere middag til innbyggere som mottar hjemmetjenester fra dem. I dag blir middagen kjørt ut av deres helsearbeidere, men i fremtiden vil de at de skal bruke mindre tid i bil og mer tid på å gi kommunens innbyggere helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet.
Vi inviterer innbyggere til å delta i testperioden
I testperioden skal de fly ut middag fra hjemmebaserte tjenester til to leveringssteder ved Coop Glåmos og Coop Brekken. Mandager, tirsdager og onsdager vil dronen fly to ganger til Glåmos, og torsdager en tur til Brekken.
Bor du i Røros og ønsker å delta i testperioden, ta kontakt med Bjørg Lindstad i Røros kommune. Du vil da motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken.
Aviant sin tjeneste Kyte vil også være tilgjengelig for privat levering av mat og andre varer i deler av testperioden.
110-sentralen Midt Norge IKS skal teste dronehangar
I tillegg vil 110 sentralen Midt Norge IKS i midten av testperioden komme for å teste en dronehangar. De er spesielt interessert i å teste under kalde perioder. Testområdet er i Røros kommune og vi har et tørt og kaldt klima som vil være ideelt for testing av materialer og utstyr.
Om Green Flyway
Green Flyway 2.0 har potensiale til å sette Norge og Sverige på kartet som en internasjonal testarena for droner, autonome luftfartøy og el-fly. Green Flyway 2.0 bygger på det forrige Interregprosjektet Green Flyway 1.0. Prosjektet skal videreutvikle testarenaer og korridorer, pilotere bruk av droner innenfor helse- og velferdsteknologi, etablere god infrastruktur for grønne lufthavner, og øke bruken av klimavennlige, innovative transportmuligheter i testområde og over grensen. Prosjektet vil befeste regionen som en viktig aktør i utviklingen av luftfart og teknologisk innovasjon.
Prosjekteier er Rørosregionen Næringshage. Røros kommune er eier av dette delprosjektet, Arbeidspakke 2 Helse og velferd, der hjemmetjenesten i Røros tester ut frakt av middag til brukere som bor hjemme.
