Politiet advarer mot svindlere

Tirsdag 10.12.19 ble en kvinne overvåket av mobile vinningskriminelle mens hun var i butikken i Ålen. Gjerningspersonene greide å observere koden på betalingskortet hennes da hun stod i kassen, og kontaktet henne på utsiden av butikken etterpå. Der ble hun avledet, og de greide å stjele bankkortet hennes. Kort tid etter ble hennes kortet benyttet i minibanken utenfor Ålen torget. Uttaket ble gjort ca kl 13:45.

Gjerningspersonene stiller seg helt inntil eller bak offeret og smugkikker når koden på bankkortet slås. Deretter greier de å stjele kortet eller lommeboka, og tar ut penger før offeret oppdager tyveriet.

Politiet er interessert i å komme i kontakt med vitner som kan ha sett disse to personene, og eventuelt hvilken bil de kjørte.

Politiet har fått oversendt bilder av gjerningspersonene, og det viser seg at det er de samme som ble presentert på NRKs kveldsnytt 11.12.19. Vi har også meldinger om at de har operert oppover hele Gudbrandsdalen i desember. En skal ikke utelukke at det er flere personer som opererer sammen.

Bildene er fra Hamar, Lillehammer og Ålen.

Sametingsrådet støtter to helseprosjekter

Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie får 380.000 kroner i tilskudd til forprosjekt som skal gi svar på om samisk helseteam er en fremtidig løsning på organisering av helsetjenester til den samiske befolkningen. Álttá Siida As kulturhus får 280.000 kroner til møteplass for samiske eldre i Alta kommune.

Sørsamisk helsenettverk er et nettverk av samisk helsepersonell, som jobber for likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område. Nettverket ønsker å utvikle en modell for helsetjenester for samisk befolkning, som kan komme hele den samiske befolkingen til gode.

Organisere helsetjenester på en ny måte

Hovedprosjektet skal teste ut om tverrfaglige team, bestående av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak, som spesifikt ivaretar samiske pasienter, kan være en fremtidig måte å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen. Dette er inspirert av en modell fra Alaska/South Central foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, og er organisert i såkalte mikroteam rundt pasienter/familier. Før hovedprosjektet er det behov for et forprosjekt, som skal planlegge og legge grunnlaget for hovedprosjektet.

– En del undersøkelser viser at samer er mindre tilfreds med helsetjenester enn andre nordmenn og har lavere tillit til norsk helsevesen. Det er derfor bra og viktig at Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie nå setter i gang arbeid med å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen på en ny måte, og vi ønsker at denne modellen kan være forbilde for helsetjenester til hele den samiske befolkningen, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Møteplass for samiske eldre i Alta

Sametingsrådet har også tildelt tilskudd på kr 280 000 til Álttá Siida As kulturhus, til møteplass for samiske eldre i Alta kommune. Fordi det norske språket er dominerende i Alta, ser Álttá Siida As kulturhus behovet for opprettelse av et samisk treffsted for samiske eldre i kommunen, hvor de kan praktisere sitt eget språk, bli kjent med hverandre, og treffe andre samiske eldre.

– Møteplass for samiske eldre er et viktig tiltak for trivsel og som helseforebyggende tiltak, og kan bidra til å redusere helserelaterte problemer som følge av for eksempel inaktivitet, ensomhet, isolasjon og depresjon. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i områder der det ikke er så mange samer, sier Mikkelsen.


Gordon Ramsey på Røros

Stjernekokken og Hell´s Kitchen kjendisen Gordon Ramsey landet på Røros flyplass i går kveld.

Han la ut en post på Instgram stories i går kveld med «Wow» som overskrift der han sier at han er på Røros på jakt etter julenissen.

– We are here looking for Father Christmas, sa Ramsey i videoen.

Det er ikke kjent hva opplegget og formålet for turen er, men det er logisk at når først Ramsey tar turen til Norge så besøker han lokalmathovedstaden Røros.

Behandler søknader til VVF-fondet

En av sakene som skal behandles på dagens Formannskapsmøte er fordeling av midler fra VVF-fondet (fond for vilt, fiske og friluftstiltak). I løpet av desember hvert år overfører Glommen og Laagens brukseierforening et beløp til Røros kommune som i dag er i størrelsesorden 300 000,- kroner, dette med bakgrunn i konsesjon til regulering av Aursunden. Beløpet indeksreguleres hvert år og ikke disponerte midler avsettes på fond.

Dette utgjør det såkalte VFF-fondet. Per i dag består fondet av totalt 732 880,- kroner. Dette er midler som skal benyttes i henhold til fastsatte vedtekter. Og i henhold til vedtektene kan midlene brukes i nedslagsfeltet til Aursunden og i de områder som direkte sokner til Glomma fra Aursunden til fylkesgrensa. Tiltak i nærområdene til Aursunden skal prioriteres.

Midlene skal brukes til utvikling av vilt-, fiske- og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode. Tiltaka kan være av fysisk karakter og/eller av informasjons- og holdningsskapende karakter som støtter opp om tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt og fiske.

Det er i år mottatt 5 søknader med samlet søknadsbeløp på 186 710,- kroner, samt 2 søknader der søknadsbeløp ikke er spesifisert.

Glåmos idrettslag – Søknad om støtte til turløypekjøring
Brekken idrettslag – Søknad om støtte til oppkjøring av skiløyper i nærområdene.

Aursunden ungdomslag – Søknad om støtte til løypekjøring og ny spormaskin.

Røros tur- og løypeforening – Søknad om driftsmidler.
HEG IL– Søknad om mulig støtte i forbindelse med opprydding langs Glomma.

Aursundsjøens fiskeforening –Søknad om tilskudd til tre tiltak i forbindelse med fiskekultivering i Aursunden.

Glåmos idrettslag:
Søknad om å få dekt utgifter i forbindelse med turløypekjøring i Glåmos og Viken – sum kr 24 210,- Glåmos idrettslag dokumenterer påførte kostnader i 2018 og søker etterskuddsvis om et tilskudd på kr 24 210,-. Dokumenterte kostnader omfatter utgifter til drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken samt noen strømkostnader til lysløype i Vollberget. Søknaden anbefales innvilget.

Brekken idrettslag:
Søknad om støtte til utgifter i forbindelse med løypekjøring i nærmiljøet, – sum kr 30 000,-. Brekken idrettslag dokumenterer påførte kostnader i 2018 på totalt kr 30 000,- og søker etterskuddsvis på tilskudd fra fondet til å dekke kostnadene.
Søknaden anbefales innvilget.

Aursunden Ungdomslag:
Søknad om støtte til kostnader med oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua. Løypeforeninga kjører spor fra Djupabrua til Kokktangen en gang i uka. Ungdomslaget søker i den forbindelse om 10 000 kr i støtte for leie av løypemaskin.
I tillegg søkes det om støtte til innkjøp av ny «sporkjelke» for å holde spora oppe mellom hver gang det blir kjørt løypemaskin – sum kr 10 000,-
Søknaden anbefales innvilget.

Røros tur- og løypeforening:
Søknad om driftsmidler til å drifte løypekjøringa i området omkring Aursunden – ikke spesifisert beløp. Søknaden viser til at det til at det kjøres opp ca. 25 km med løyper i Glåmosområdet og ca. 35 km i området Brekken. I søknaden vises det til at idrettslaga i Brekken og Glåmos er sentrale samarbeidspartnere for å utføre dette arbeidet i tillegg til private medlemmer i området.
Idrettslaga i Brekken og Glåmos og Aursunden ungdomslag fremmer også i år egne søknader om tilskudd til utgifter ved oppkjøring av turløyper og leie av løypemaskin i samme området.
Som begrunnet ved tidligere søknader så synes det naturlig at bevilget tilskudd i hovedsak går til løypeforeningens samarbeidspartnere, i og med at de selv søker midler til å dekke utgiftene til denne løypekjøringen. I søknaden viser løypeforeninga til at de likevel har hatt noe kjøring med løypemaskin der det ble for «spinkelt» bare med skuter, spesielt etter større snøvær og uvær. Det kan derfor være rimelig at de også i år bevilges noe støtte til slik kjøring. Søknaden anbefales derfor innvilget med kr 20 000,-

HEG il:
Det kommer en del søppel med Glomma forbi Galåa og mye blir liggende igjen langs elva. Dette vil HEG il gjøre noe med og gjennomfører derfor ryddeaksjoner langs elva. Det ble første gang gjennomført i år, med plan om gjentagelse til sommeren. Det kan vurderes om dette kan betraktes å være utvikling av vilt-, fiske- og friluftstiltak, men uansett så kommer et slikt tiltak friluftslivet til gode og etter saksbehandlers vurdering fortjener støtte. Erfaringer fra i sommer viste at behovet for midler var veldig begrenset, da det påløp svært lite kostnader. Men for å opprettholde viljen til å delta på slike aksjoner er det nyttig å ha tilgang til noe midler som, i tillegg til å brukes på nødvendig utstyr, kan brukes på trivsel for de som frivillig gjør jobben.
Søknaden om støtte til ryddingen i sommer og til neste sommer anbefales derfor innvilget med kr 4 000,-.

Aursundsjøens fiskeforening (AF):
Søknaden omfatter tre prosjekt som det søkes støtte for:
a) driftsplan for Aursunden b) tilrettelegge Litj-Molinga for økt rekruttering av ørret c) kartleggings- fiske etter abbor. Søknaden gir en grundig beskrivelse av de tre prosjektene.
Prosjektene samlet er beregnet til å ha en kostnadsramme på 225 000,- kr. Fiskeforeninga planlegger å dekke 50 % i form av egne midler og egeninnsats, mens resterende 50 % søkes dekt av VFF-fondet – totalt for de tre prosjektene kr 112 500,-.

Driftsplan for Aursunden:
AF utarbeider en førstegenerasjons driftsplan for Aursunden. Med bakgrunn i det målrettede arbeidet som har vært utført i Aursunden de siste årene vurderes mye av grunnlaget for en driftsplan allerede å være på plass. AF vurderer en driftsplan å være et handlingsorientert verktøy for rettighetshaverne for å samordne og klargjøre egne interesser i forvaltningen og utnyttelsen av fiskeressursene og fisket. Driftsplanen skal bidra til en helhetlig drift av sjøen som fiskevann.
Søknad og støtte til utarbeiding av driftsplan anbefales innvilget med kr 65 000,-.

Øke produksjon og overlevelse av småørret i Litj-Molinga:
For å gjøre Aursunden til et attraktivt fiskevann er det vesentlig at bestanden av ørret holdes på et høyt nivå. Et av de viktigste tiltaka er da å øke produksjon og overlevelse av småørret i elvene som har tilknytning til sjøen, for dermed å øke rekrutteringen av ørret til sjøen. NINA (Norsk institutt for naturforvaltning) har befart innløpselver og kommet med forslag til tiltak for å øke naturlig rekruttering av ørret. Dette beskrives i egen rapport fra NINA. I rapporten vises det til at spesielt Litj-Molinga utpeker seg som et vassdrag som har et vesentlig økt potensiale til å produsere ørret hvis det blir gjort tiltak for å bedre produksjon og overlevelse av småørret. Dette gjøres først og fremst ved å tilføre elva stein som videre bidrar til skjul.
Søknad om støtte til å forbedre Litj-Molinga som produksjonselv for småørret anbefales innvilget med kr 30 000,-.

Kartleggingsfiske etter abbor:
Det er påpekt at det er relativt høye konsentrasjoner av abbor enkelte steder ved utløp av elver i sjøen. Dette er spesielt påfallende ved utløpet av Molinga. En stor bestand av abbor på slike steder vil ha negativ effekt på rekruttering av ørret i sjøen ved at abboren beiter på småørret som slipper seg ned fra elva og ut i sjøen. Tilstedeværelsen av abbor ønskes derfor kartlagt, spesielt i området Løksfloen ved Molinga.
Søknad om støtte til kartleggingsfiske etter abbor anbefales innvilget med kr 17 500,-

Aursundsjøens fiskeforening anbefales dermed innvilget sin søknad om totalt 112 550,- kroner til nevnte tiltak.
Ved å utnytte den positive effekten som er oppnådd med flere års intensivt kultiveringsfiske etter sik i sjøen ved å øke bestanden av ørret, bidrar man også til at vassdraget blir mer attraktivt for sportsfiske. Å motta tilskudd fra VFF-fondet betinger at dette fisket gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kommunaldirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Fordeling av fondsmidler – VFF-fondet 2019:

Glåmos idrettslag:
Søknad om 24 210,- i tilskudd til turløypekjøring i Glåmos og Viken. Søknaden innvilges med kr 24 210,-

Brekken idrettslag:
Søknad om 30 000,- kr i tilskudd til utgifter til løypekjøring. Søknaden innvilges med kr 30 000,-

Aursunden Ungdomslag:
Søknad om 20 000,- kr i tilskudd til oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen, samt til innkjøp av ny sporkjelke.
Søknaden innvilges med kr 20 000,-

Røros tur- og løypeforening:
Søknad om driftsmidler til å drifte løypekjøringa i området omkring Aursunden – ikke spesifisert beløp.
Søknaden innvilges med kr 20 000,-

HEG il:
Søknaden om støtte til ryddeaksjoner (søppel) langs Glomma sommeren 2018 og 2029. Søknaden innvilges med kr 4 000,-.

Aursundsjøens fiskeforening (AF):
Søknaden om tilskudd til henholdsvis
a) driftsplan for Aursunden b) tilrettelegge Litj-Molinga for økt rekruttering av ørret
c) kartleggings- fiske etter abbor.
Søknaden innvilges med kr 60 000,- til driftsplan for Aursunden, kr 35 000,- til tilrettelegging for økt rekruttering av ørret i Litj-Molinga og kr 17 500,- til kartleggingsfiske etter abbor. Sum innvilget tilskudd kr 112 500,-.

Saken blir behandlet i formannskapet i dag, 12.desember 2019.

Ap og SV med tiltak for barnefamilier

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sitter med flertallet i kommunestyre, og de to .partiene stiller til budsjettmøtet i morgen, med et felles forslag. Satsingsområdene er barnefamilier og miljø

Slik presenterer de to partiene sitt forslag i ei pressemelding:

Ap og SV satser på barnefamilier og miljø i kommunebudsjettet for Røros

  • Vi vil innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO. Dette vil føre til mindre utgifter for dem med barn i både barnehage og SFO. Innføringen av dette vil skje fra august 2020, sier ordfører Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). 

Videre satser partiene i budsjettet på miljøtiltak i næringslivet, ved at kommunen stiller midler til disposisjon for miljøsertifisering. Ellers er kommunens budsjett fullt av gode klimatiltak, for eksempel vil el-biler bli en del av kommunes bilpark i løpet av året. Det vil bidra til å senke kommunens klimagassutslipp.

  • Ellers fremmer vi forslag om å få utredet effekter av å øke grunnbemanningen innenfor oppvekst og helse, samt et ønske om en gjennomgang av gebyrer og saksbehandlingstider innenfor byggesak. 

Årets budsjett er preget av stramme rammer, og det er begrenset hvor mange endringer som kan gjøres nå. Det må understrekes at budsjettprosessen pågår gjennom store deler av året. De folkevalgte har allerede vært med på å løfte fram nytt bibliotek, boligpolitikk og næringsutvikling som prioriterte områder i budsjettet.

En noe spesiell sak i årets budsjettbehandling er familieparken på Doktortjønna. For å sikre driften der i 2020 bevilger kommunestyret de nødvendige midlene, med krav om at driften finansieres permanent gjennom staten og MiST fra 2021.

  • Doktortjønna er en perle, og et viktig tilbud for både fastboende og turister. Her er det mange aktiviteter og formidling av både natur og kultur. Vi har rett og slett ikke råd til å miste dette, selv om det er beklagelig at kommunen må stille opp med midler for å få det til, uttaler Busch og Elgaaen.

Begge har jobbet mye med denne saken over lang tid, helt fra prosessen med reautorisasjon av nasjonalparksenteret til dagens situasjon der Rørosmuseet må drifte. Det er helt avgjørende at det jobbes godt neste år for å få til en sikrere og fast finansiering.

Ny byggesaksbehandler

Trond Saure har takket ja til 100% stilling som byggesaksbehandler ved avdeling for plan og miljø i Røros kommune. Saure kommer fra Florø, og er arbeidssøkende. Tiltredelsesdato blir etter nærmere avtale med leder.

Det var 10 personer som søkte på stillingen, fire menn og seks kvinner. Søknadsfristen var 10. oktober 2019.

Noen ganger må fylkesmannen «gripe inn». Det er fordi vi bryr oss

Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen 

«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til. 

Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har. 

Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag. 

Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.  

Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles. 

La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt! 

Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk. 

Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes. 

Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag. 

Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid. 

Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.

Trippel Gaselle

Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune, og i tillegg til Elektropunkt oppnådde Røros Varme AS denne utmerkelsen. Elektropunkt har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.

Thomas Vikan Engesvoll og Rolf André Langen intervjuet av Tore Østby

Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.

Kriterier for gasellebedrifter

  • Levert godkjente regnskaper
  • Minst doblet omsetningen over fire år
  • Omsetning på over en million kroner første år
  • Positivt samlet driftsreultat
  • Unngått negativ vekst
  • Vært aksjeselskap

Det er Dagens Næringsliv som kårer Gasellebedriftene.

Åpen for trafikk

Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. Det er nå snø og isdekke, -2 grader og sørlig frisk bris.

Fylkesvei 705 ble midlertidig stengt i går kveld på grunn av uvær. Vind og mye løssnø i fjellet førte til så dårlig sikt at brøyting ble stoppet 20.30 tirsdag kveld.

Ti ønsker arrangementsstøtte

Ti arrangement har søkt Røros kommune om arrangementsstøtte. Søknadsfristen for arrangementsstøtte, 1. tildeling 2020, var 1. november. For 2019 var det avsatt 380 000,- til denne ordningen. Det er foreslått samme nivå på dette i 2020, men kommunen avventer endelig budsjettbehandling før de vet nivået på denne ordningen.

Røros kommune opererer med to frister gjennom året for tilskudd til arrangement. I denne søknadsrunden er total sum på søknader 565 000,-. En av søknadene har ikke oppgitt søknadssum.

De største arrangementene på Røros har søkt i denne omgang, derfor vil det trolig være et mindre behov for tilskudd til 2. tildeling, som har søknadsfrist 1. mai. Søknadene for arrangementstilskudd, 1. tildeling 2020 fordeler seg som følger:

SøknadSøknadssum
Vandreforestillingen ARV30 000
Femundløpet100 000
Røros Pride50 000
Utpost30 000
Rørosmartnan, åpningsarrangement80 000
Vinterfestivalen, Bergstadkoret30 000
Sangerstevne, Røros sangforeningIkke oppgitt
Røros Folk Festival35 000
Vinterfestspill i Bergstaden110 000
Elden100 000
Sum565 000

Vandreforestillingen ARV

Arv er en vandrerforestilling av og med samtidsdansere, folkemusikere og elever fra Røros kulturskole. Tanken er gjennom dans, musikk, scenerom og scenografi å utforske vår felles kulturarv og tradisjoner. Dette ble også gjennomført i fjor, da i en mindre skala enn det som er planlagt for 2020.

Femundløpet
Femundløpet er et av verdens største hundeløp. Årets løp har status som NM i 8-spann klasse F450. En regner med ca 180 startende, og til sammen ca 2000 hunder. Femundløpet stort behov for frivillige, og arrangørene regner med at så mange som 600 – 700 er med for å skape et godt arrangement. Nytt av året er et samarbeid mellom 4 løp som sammen utgjør QPAWS2020. Dette samarbeidet omhandler blant annet Iditarod. Økt TV-dekning og nett er et av resultatene av dette samarbeidet. Femundløpet har også en samarbeidsavtale med Røros kommune.

Røros Pride
Dette er et helt nytt arrangement på Røros. Arrangementet har som mål å skape engasjement for et raust lokalsamfunn som inkluderer alle uansett kjønn, legning, etnisitet og religiøs tilknytning. Røros Pride skal jobbe for toleranse, aksept, inkludering, respekt, likestilling og mangfold. Dette skal de gjøre gjennom kompetanseheving, kulturelle aktiviteter og sosiale tiltak.

Konsertserien Utpost
Dette er en søknad som har som målsetting å presentere internasjonale, nasjonale og lokale musikere av høy kvalitet for fjellregionens publikum. Konsertserien ble første gang arrangert i 2018. Det er et ønske om å skape et mere regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til fri-improvisasjon. Det er to lokale musikere med stor kontaktflate som står i spissen for prosjektet, Olav Luksengård Mjelva og Tollef Østvang. I 2020 legges det opp til en konsertserie på 6 konserter, 3 på vår og 3 på høst.

Rørosmartnan, åpningsseremoni


Rørosmartnan 2020 arrangeres 18.-22.. februar i tråd med kongelig resolusjon fra 1853 som sier: Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar måned og varer til påfølgende fredag. I moderne tid er dette utvidet til lørdag. Hovedmålet er at Rørosmartnan skal formidle vår materielle og immaterielle kulturarv. Her nevnes forbonde- og lasskjørerkultur, handelshistorie, folkemusikk og folkedans, lokalmat og verdensarven. Denne søknaden er i hovedsak knyttet til åpningsarrangementet.

Vinterfestival i Bergstaden, Bergstadkoret
Vinterfestival i Bergstaden er en korfestival som arrangeres av Bergstadkoret. De inviterer kor fra fjern og nær til ei helg med korsang, konserter og sosialt samvær. I 2020 arrangeres festivalen i tidsrommet 31.1.-2.2. En regner med at det er ca 300 tilreisende deltagere til Røros denne helga i februar. Festivalen vil ha betydning for lokalt næringsliv, omdømmebygging for Røros og ikke minst som Bergstadkorets hovedinntektskilde for videre drift gjennom året. Deler av festivalprogrammet er åpent for publikum, mens noe er lukket for deltagere.

Sangerstevne, Røros sangforening
Røros sangforening har søkt, og fått tildelt sangerstevne på Røros i juni 2020. Arrangementet er et stevne for kor i Østerdal krets av Norsk korforbund.

Røros Folkfestival
Folkemusikkfestival som arrangeres av Folkemusikkscena Røros (Røros folkedanslag, Glåmos spellmannslag, Brekken spell- og danselag). Tar mål av seg til å være en intim festival som arrangeres midt i Røros sentrum, der de avvikler konserter i intime lokaler med sjel. Videre søker de å kunne tilby fantastiske kunstnere innenfor feltet som festivalen representerer, samtidig som de også tilbyr publikum mere sjangeroverskridende opplevelser.

Vinterfestspill i Bergstaden
Vinterfestspill i Bergstaden (VIB) har gjennom de 20 årene den har eksistert etablert seg som en viktig festival, med et særdeles godt renomme både lokalt, regionalt, nasjonalt,
ja sågar internasjonalt. Festivalens hovedmålsetting er å tilby klassisk musikk av høy kvalitet i en region hvor publikum i liten grad har et slikt tilbud. De ønsker videre å videreutvikle vinterfestspillene til å bli en av de fremste kammermusikkfestivalene i Norge. De ønsker også å promotere unge norske og nordiske kunstnere blant annet gjennom samspill og samarbeid med etablerte kunstnere. Her vises det til Konstknektprosjektet som nettopp har et slikt formål. Ikke minst så har VIB i alle år knyttet sitt arrangement også opp mot arbeid med barn og unge. De har aktivt arrangert kulturskolekonserter, mesterclass, og ikke minst tilbudt skreddersydde arrangement til barnehager og skoler. Det nevnes også som en viktig arrangementsfaktor at VIB tar i bruk både tradisjonelle og utradisjonelle konsertlokaler. Dette bidrar ikke minst til å gjøre musikken enda mere tilgjengelig.

Elden
Elden er organisert som en stiftelse. Utendørs musikkteater av svært høy kvalitet. Har målsetting om å bli et av Nordens beste utendørs teater. Har etablert seg som et av de beste i Norge. I 2018 og 2019 var Elden Trøndelags mest sette utendørs teater, og Norges nest mest sette. Elden er særdeles avhengig av eget salg (billetter og salg spillplass). Dette utgjør nesten 90 % av inntektspotensialet. Et svært viktig arrangement også for lokalt næringsliv. Elden mottar også andre tjenester enn direkte tilskudd fra kommunen.

Kommunaldirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Formannskapet vedtar bevilgning av arrangementsstøtte 1. fordeling i 2020 som følger.

SøknadBevilget sum
Vandreforestillingen ARV5 000
Femundløpet45 000
Røros Pride25 000
Utpost10 000
Rørosmartnan, åpningsarrangement20 000
Vinterfestivalen, Bergstadkoret10 000
Sangerstevne, Røros sangforening5 000
Røros Folk Festival15 000
Vinterfestspill i Bergstaden100 000
Elden80 000
Sum315 000

Saken blir behandlet i formannskapet torsdag 12.desember 2019.

Femundløpet 2019. Foto: Tove Østby