I dag klokka 9 åpnet Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Det er Vaida Banceviciene som har etablert nytt apoteket, og veien fram til åpning har vært kronglete. Poltikerne sa først nei til etbalering av apotek i Fagmøblers lokaler, men Vaida fikk til slutt medhold i en klage på dette vedtaket.
Hovedinngangen til apoteket er den samme som inn til Fagmøbler. Apotek 1 er den største apotek-kjeden i Norge, og har rundt 400 apotek.
I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,
Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.
Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.
– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.
10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.
Det store juletreet er på plass i Bergmannsgata, og førstkommende lørdags ettermiddag er det klart for julegrantenning. Røros Handelsstand har pyntet gatene, Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to store juletre. Dette blir feiret med lys, musikk, taler og nisser.
Unni Ryen skal si noen trivelige ord om julen. Peder Angel Lundquist Langen skal synge, og Røros Janitsjarorkester spiller julemusikk til gang rundt juletreet. Tore Østby er konferansier.
Pressemelding fra Kulturminnefondet:
Aleksander Fjellvang mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for den store innsatsen han legger ned for å lære om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.
– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort. Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til å jobbe målrettet over tid, forteller Hanne Kristin Jakhelln, nestleder i Kulturminnefondet, som delte ut prisen til Fjellvang under kulturminnekvelden på Oppdal turisthotell onsdag kveld.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Fjellvang har jobbet på prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet, blant dem seterstua til Nils Petter Hårstad på Vesle Orkelsjø.
Brenner for faget
Aleksander Fjellvang er tømrer og har tatt videreutdanning i bygningsvern. Han har arbeidet med verneverdige og fredede bygg i åtte år, de fem første av årene i Uthusprosjektet på Røros. Det var der han oppdaget, lærte og fikk interesse for gamle bygg og tradisjonelle håndverksteknikker.
Fjellvang bor og arbeider i Oppdal, hvor han har bodd i fire år. Sommeren 2016 startet han som selvstendig tømrer i Oppdal Laft og Restaurering, hvor han får benyttet den tradisjonelle arbeidsteknikken på prosjekter med høyløer og stabbur.
Fjellvang ble nominert av sin kone, Edel Thyve Fjellvang. I nominasjonen skriver hun: «Aleksander brenner virkelig for å ta vare på gamle bygg, og at de blir restaurert identisk med slik de opprinnelig var bygget.»
Om håndverksstipendet:
Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.
Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.
15 håndverkere var nominert til håndverkerstipendet 2019.
Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Edel Aas og Terje Marstein, som med iver og entusiasme har tatt vare på en helt unik kulturarv i Gudbrandsdalen ved å sette i stand den gamle gården Gardsøi i Vågå.
Tidligere mottakere av håndverksstipendet:
Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)
Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)
Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)
Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)
Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)
I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.
Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.
Trude Skott er innstilt som helsesykepleier ved Røros helsestasjon. Stillingen er vikariat/prosjektstilling. Kristine Røttereng er innstilt på 2. plass, og Silje Mari Heggdalsvik er innstilt på 3. plass. Det var tre søkere til stillingen.
Flere arrangementer på Røros får støtte fra Trøndelag Fylkeskommune i 2020. Hovedutvalg for kultur har prioritert fire arrangementer på Røros i 2020. Til sammen får de fire arrangementene 700.000 kroner.
Elden 2020 får 300.000 kroner Vinterfestspillene i Bergstaden 2020 får 200.000 kroner. Rasten Rastah får 150.000 kroner, Samtidsdans møter folkemusikk i regi av Røros kulturskole får 50.000 kroner.
To søknader fra Røros ble ikke prioritert av hovedutvalget. Røros Folkfestival hadde også søkt om 50.000 kroner og Rørosmartnan hadde søkt om 150.000 kroner til åpningsseremonien.
Vedtaket er i hovedutvalget gjort med forbehold om godkjent budsjett for 2020, ettersom budsjettet vedtas først 11.-12. desember, i fylkestinget.
Før budsjettprosessen i år, har Røros kommune gått over til et nytt verktøy for analyse, planlegging, budsjettering, rapportering og virksomhetsstyring, som heter Framsikt. I dag er 350 framsiktbrukere samlet til brukerkonferanse på Hellerudsletta. I løpet av konferansen var det en prisutdeling, der fire av brukerkommunene var nominert. Røros oppnådde i sitt første år med framsikt, å være blant de nominerte.
– Vi er så stolte, og så overrasket! Første året med budsjett og økonomiplan i Framsikt. Bergen kommune vant, og de har jobbet i Framsikt i mange år, sier rådmann Kjersti Forbod Jensås i en melding til media på Røros.
Pressemelding fra Sametinget:
Riksrevisjonen har i dag lagt frem rapport fra undersøkelse som viser at samiske elever i grunnskolealder får oppfylt deres rettigheter til opplæring i og på samisk, men at det er flere svakheter i opplæringstilbudet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2018.
I rapporten fremkommer det at skoleeier gir foreldre og elever lite og utydelig informasjon om retten til opplæring i og på samisk. Det er svakheter i opplæringstilbudet som følge av mangel på samiske læremidler, knapphet på samiske lærere og svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning. Videre viser rapporten at aktører med ansvar for virkemidler for å styrke opplæring i og på samisk, ikke har tilstrekkelig oppfølging om tiltakene fører til forbedringer. Riksrevisjonen viser også spesielt til at ingen av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Dette gjelder både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk.
Sametinget er fornøyd med at Riksrevisjonen har rettet fokus på samisk opplæring. De har avdekket viktige utfordringer og avvik som det må jobbes videre med.
– Dette vil hjelpe oss i det videre arbeidet og utfordre opplæringsmyndighetene til å gjøre tiltak ved at den helt tydelig viser hvor det er mulighet for forbedring, sier sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.
Sametinget kjenner av erfaring godt til noen av de konklusjoner som riksrevisjonsrapporten peker på, blant annet hva gjelder utfordringene med fjernundervisning og hospitering. Riksrevisjonsrapporten peker blant annet helt konkret på at det er for mange aktører inne i bildet.
– Det er en diskusjon vi fra Sametinget gjerne tar, særlig hva gjelder hvordan de mest sentrale aktørene følger opp samiskundervisning. Vi ser blant annet at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad inkluderer samiske elever i sine nasjonale satsninger, og vi ser at fylkesmannen helt klart har en uheldig dobbeltrolle som både tilsynsmyndighet og undervisningskoordinator for fjernundervisning, sier Mikkelsen.
Sametinget anser rapporten som betydningsfull for lovutvalgets arbeid med revidering av opplæringsloven som starter på nyåret.
– I lovverket kan det gjøres endringer som kan imøtekomme flere av utfordringene, slik som klargjørende presiseringer om retten til samisk opplæring og lovfeste rett samiske læremidler, sier Mikkelsen.
Sametinget vil bruke anledningen til å jobbe videre med samisk opplæring. I desember skal Sametinget behandle en handlingsplan for læremiddelutvikling, hvor målet er å utbedre de ulike utfordringene på læremiddelfeltet med konkrete tiltak.
– Vi har jobbet gjennom fagfornyelsen hvor vi tydelig har fokusert på hva som er det viktigste i samiskundervisning. Og viktigst er at vi vil ta initiativ til å samle de ulike aktørene på opplæringsfeltet for å diskutere utfordringene, sier Mikkelsen, som har tro på at rapporten vil følges opp av ansvarlige på alle nivåer, for å sikre enkeltelevens rettighet til samiskopplæring og for å bevare de samiske språkene, som er truet.
Regionrådet for Trøndelag Sør klager på at passfunksjonen ved Røros lensmannskontor er vedtatt nedlagt. Regionrådet besluttet å påklage vedtaket etter en oppklarende diskusjon om regionrådets engasjement i den enkelte medlemkommunes politiske anliggender.
Den planlagte nedleggelsen av passfunksjonen ved Røros Lensmannskontor har ført til sterke reaksjoner her på Røros, blant annet med en omfattende underskriftsaksjon overlevert politimester i Trøndelag og samtlige stortingsrepresentanter fra Trøndelag.. Det nyetablerte regionrådet for Trøndelag sør kommer nå til unsetning med en klage. I klagen heter det at en nedleggelse vil medføre betydelig ulempe for innbyggere i Røros kommune og omegn.
Regionrådets formelle klage på vedtaket er oversendt til Justis- og Beredskapdepartementet. Region Trøndelag Sør består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal.