Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:
42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.
-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.
-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.
Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet.
-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag!
Under et arrangement på Rørosmuseet torsdag 20.februar 2020 blir Amund Spangen tildelt Kulturprisen. Amund Spangen og Jon Brænne skal samtale om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.
Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere tiår med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen.
Formannskapet på Røros vedtok torsdag 5.desember at Kulturprisen 2019 skal tildeles Amund Spangen.
Odd Håvard Morset har gitt ut boka «Ola Dala». Kolofon Forlag som har gitt ut boka beskriver den slik: Historien om Ola Dala og hans dramatiske liv har fulgt folket på gården i generasjoner. Denne boken søker lengst ned i kildene og forteller en historie som ikke bare er forankret lokalt i Stugudal. Her møter vi også miljøer i Jämtland og Härjedalen, gruvesamfunnet på Røros, kvernsteinene i Selbu og Trondheim by tidlig på 1800-tallet.
Romanen følger hovedpersonen tett gjennom en avgjørende periode i livet. Forfatterens nærhet til miljøet og kunnskap om folk og levesett i fjellbygda gjør fortellingen troverdig.
Odd Håvard Morset (født 1953) er Ola Dala sitt tipp-tippoldebarn. Han har vokst opp i Brandbu på Hadeland. I 1974 kjøpte han slektsgården Stugudal. Her har han bodd og hatt sitt virke hele sitt voksne liv.
Regionrådet Trøndelag Sør ble opprettet med det formål å tilrettelegge for en positiv utvikling i kjølvannet av veiprosjektet. Som et ledd i sitt arbeid med å synliggjøre regionen ønsker de å nå ut med nyhetssaker knyttet til spennende utviklingsprosjekter i regionen. Til dette formålet har de opprettet nettsiden www.regiontrondelagsor.comhvor de jevnlig publiserer nyhetsartikler. Nyhetsartikler publiseres også på regionrådets Facebookside, «Regionrådet Trøndelag Sør».
Regionrådet har nå publisert en nyhetssak som beskriver hvilke muligheter regionen står overfor, og videre hvordan kommunene og regionrådet arbeider for å bistå en positiv utvikling.
Her er artikkelen:
Utbyggingen av nye E6 på strekningen Ulsberg-Melhus sentrum og utbedringen av fv30 vil dramatisk forkorte reisetiden mellom Trondheim og kommunene i regionen. Denne utviklingen vil utvilsomt gjøre regionen mer attraktiv for næringsvirksomhet og bosetting, dette må ses som en unik mulighet for regionen.
I region Trøndelag Sør har vi forstått at den gode utviklingen ikke kommer av seg selv, men krever koordinert innsats og planlegging. Kommunene i region forbereder seg på mulighetene forkortet reisetid inn til Trondheim vil gi ved å sette av areal til boligbygging og næringsutvikling. Et eksempel her er næringsområdet Støren Sør i Midtre Gauldal kommune, hvor det er satt av 275 mål til næringsvirksomhet. Med ny E6 vil reisetiden mellom Støren Sør og Trondheim utgjøre knappe 30 minutter. Midtre Gauldal kommune ser tydelig at dette vil gjøre kommunen attraktiv og konkurransedyktig med tanke på å tiltrekke seg næringsvirksomhet, Støren Sør er et tiltak for å møte etterspørselen som utvilsomt vil komme.
Å møte de nye mulighetene redusert avstand til Trondheim vil by på krever også koordinert innsats og samarbeid mellom kommunene i regionen. Regionrådet Trøndelag Sør ble etablert i 2017 med formål om å tilrettelegge for og bistå utviklingen som følger med ny E6 og fv30. Ved hjelp av et grundig forprosjekt har vi definert satsingsområder i tråd med regionens naturlige fortrinn, og funnet en struktur for målrettet arbeid mot økt næringsutvikling i regionen. Regionrådets arbeidsgruppe for næringsutvikling består av Nasjonalparken Næringshage, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (avd. Midtre Gauldal, Melhus), Rørosregionen Næringshage, Innovasjon Norge og Trøndelag Fylkeskommune. Vi er stolte av arbeidsgruppa vår, og mener bestemt at det er hensiktsmessig av arbeidet med næringsutvikling ledes av aktører innen privat næringsliv med inngående kjennskap til næringslivet i regionen og regionens unike forutsetninger.
Nå som arbeidet med forprosjektet er tilbakelagt står regionrådets arbeidsgruppe klar med et verdiskapingsprogram som skal delfinansieres av regionrådet Trøndelag Sør. Regionrådets mottok nylig gledelige nyheter i form av at verdiskapingsprogrammet innvilges kr 950 000,- av Trøndelag Fylkeskommune. Dette marker startskuddet for regionrådets arbeid med næringsutvikling. Arbeidsgruppa vil ta utgangpunkt i regionrådets satsningsområder, definert som: bioøkonomi, lokalmat, sirkulærøkonomi og natur- og fritidsopplever, for å arbeide frem prosjekt som kan støttes over regionrådets næringsfond. Vi er opptatt av at norsk næringsliv og økonomi i stadig større grad vil komme til å måtte innrette seg etter det «grønne skiftet», vi ønsker å komme denne utviklingen i møte ved å investere i prosjekter med en tydelig bærekraftig profil. Det er en uttalt målsetting at prosjektene skal bære et ambisjonsnivå og kvalitet som på sikt vil tiltrekke andre investorer.
Regionrådet forutser at utviklingen som følger av ny E6 og oppgradering av fv 30, medfører et økt behov for arbeidsfolk med ulik type kompetanse i regionen. Økt tilflytting, og nye næringer vil også forsterke viktigheten av et godt kollektiv- og kompetansetilbud. Regionrådet anser derfor at arbeidet med å øke næringsutvikling og tiltrekke oss nye innbyggere forutsetter at vi også arbeider aktivt for et godt offentlig tjenestetilbud i regionen. For å få til dette utreder vi mulige strukturer for samarbeid om samferdsels, kollektiv og kompetansespørsmål. Vi arbeider også politisk med saker som angår tjenestetilbudet i den enkelte medlemskommune. Vårt nyopprettede kommunedirektørutvalg skal bidra til å forankre regionrådets arbeid i kommunene.
Med vår nye nettside ønsker vi å nå ut med nyheter knyttet til den spennende utviklingen vi nå begynner å ane konturene av. Vi ønsker også at nettsiden skal gjøre det lett å følge regionrådets målrettede arbeid med å ruste regionen for mulighetene som kommer.
For andre gang ønsker Livestock, Rådet for Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage velkommen Hematt. 27.mars 2020 på Vulkan Arena i Oslo.
Kommet for å bli
«Det er blitt en tradisjon! Hematt skal arrangeres hvert år siste fredag i mars forteller avtroppende festivalsjef for Livestock Anne Linn V. Schärer.
«Dette er et viktig arrangement for oss i Livestock og vi har med oss mye bra videre i fra årets arrangement. Hematt 2020 kommer til å bli enda bedre!» sier Anne Linn
Hemmelig headliner
Arrangørene ønsker å sette fokus på de gode historiene fra regionen. Blant annet blir det sofaprat med blant annet Femundløpet og Urørt ski- og sykkeleventyr. Årets musikalske headliner holder de foreløpig hemmelig.
«Vi ønsker at headlineren skal være en kul overraskelse, og vi tror det blir helt sinnssykt bra. Vi spår et sceneshow med mye energi», kan Anne-Linn bekrefte.
Utrolig ressurs
«Gjengen i Livestock er dyktige og har en fantastisk organisasjon med frivillige. Det er utrolig givende å samarbeide med festivalen. Dette er en gjeng som brenner for å skape gode opplevelser» sier prosjektleder fra næringshagen Olin Steinsvik.
Faglig program
Hematt skal være et uformelt treffpunkt hvor næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner får vist seg frem for unge voksne med og uten tilhørighet til regionen. Regionrådet jobber nå med å lage et faglig program for tilreisende bedrifter og kommuner. Mer informasjon om programmet kommer i begynnelsen av januar.
«Arrangementet er allerede ute i våre kanaler, så det bare trykke skal og sette av datoen i kalenderen. Dette er perfekt mulighet til å bli bedre kjent med Livestock, Rørosregionen og Nord-Østerdalen, eller bare stikke innom for en råbra konsertopplevelse», avslutter Olin.
Kompetanse 2020
Prosjektet er et samarbeid mellom Rørosregionen Næringshage og Regionrådet for Fjellregionen. Hovedfokuset ligger i å jobbe med rekruttering av relevant kompetanse til Fjellregionen. Det er et toårig prosjekt som er støttet av Hedmark Fylkeskommune/Innlandet Fylkeskommune.
Livestock
Livestock er en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur er i fokus. I tillegg arrangerer de Kalvstock – en helt egen dagsfestival for barn og barnefamilier.
Festivalen er en møteplass på tvers av generasjoner, og tilbyr spennende lokal mat og drikke. Dette serveres over to dager til et bredt og rocka konsertprogram! Her blir det konserter av kjente nasjonale band og lokale helter på en og samme scene
Røros Dører og vinduer har fått 16 millioner kroner til forskning og innovasjon fra Forskningsrådet. Dører og vinduer får støtte til prosjektet BeneFIT – utvikling av dynamiske løsningsrom. Forskningsrådet deler ut midler til forskning og innovasjon i næringslivet.
Totalt skal 1,25 milliarder kroner investeres i de beste prosjektene. Pengene går til kreftforskning, svømmetrening for sunnere laks, en ny metode for å bevare snøen i alpinanlegg – og mye annet.
– Forskning og innovasjon blir stadig viktigere når vi skal omstille oss. Vi ønsker at flere bedrifter skal satse og investere for å utvikle fremtidens næringsliv. Pengene skal bidra til at bedrifter tør å satse på prosjekter som gir store verdier til samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Forskningsrådet mottok totalt 352 søknader fra bedrifter i alle fylker. Bedriftene som har søkt driver i hovedsak innenfor industri og tjenester, hav, petroleum, miljøvennlig energi og CO2-håndtering, og mat og landbaserte bioressurser. I utlysningen er bærekraft et viktig element. For å kunne velge søknadene som har best faglig innhold og størst muligheter til kommersiell suksess, bruker Forskningsrådet fageksperter på aktuelle fagområder i fra hele verden.
Mangfold av prosjekter – Det er ikke bare bedriftene selv som tjener på at det forskes mer. Det er viktig for hele samfunnet. Forskning og utvikling skaper ny kunnskap og nye løsninger som etter hvert blir tilgjengelig for andre bedrifter, og som kan skape gode økonomiske ringvirkninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
– I denne utlysningen er bærekraft også et viktig element. Alle søkerne må vise at prosjektet deres bidrar til en løsning på i hvert fall ett bærekraftmål, sier hun. – Dessuten er det positivt at prosjektene legger vekt på digitalisering.
Det er et mangfold av prosjekter innenfor en rekke spennende områder som får forskningsstøtte.
For eksempel får Lerøy Seafood rundt 6 millioner kroner til et prosjekt for å forske på hvordan man kan gjøre laksen sunnere ved å sette ut unglaksen (smolten) i basseng med vannstrøm. Det skal gjøre den sterkere og sunnere og bidra til at den trenger mindre medisiner når den senere settes ut i sjøen. Et annet eksempel er Arctic Coat AS, som får 4,4 millioner kroner for å utvikle et system for å dekke til og bevare produsert og naturlig snø i og utenfor sesongen i alpinanlegg. Det skal gjøre at anlegget er bedre rustet mot skiftende vær, som det kan bli mer av fremover. Oslo Vinterpark Tryvann er en av samarbeidspartnerne.
– Det er inspirerende å se at interessen er stor, og at det er mange gode søknader fra mange ulike typer bedrifter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
– Jeg tror vi nå alle har fått en tydeligere bevissthet om at forskning ikke bare er folk i laboratorier med hvite frakker. Hvis man bruker vitenskapelig metode, hvis man jobber systematisk for å skape ny kunnskap og nye muligheter, ja da driver bedriftene med FoU-støttet innovasjon, sier Røttingen.
Røros Bryggeri har lyst ut stillingen som daglig leder. Frank Norvik, som har vært leder for bryggeriet de siste tre årene, går i over i stilling som salgssjef når ny daglig leder er på plass i løpet av våren/sommeren.
– Vi har opplevd en eventyrlig vekst i salget etter at vi fornyet produktporteføljen, fikk ny design og la om fra flasker til boks. Det har vært en stor intern prosess, så nå styrker vi laget ytterligere både forhold til salg og utvikling av selskapet, sier Norvik.
Norvik skal i tillegg til jobben som salgssjef for bryggeriet, ta en rolle i familieselskapet innen klesbransjen Frost.
– Det blir en fin kombinasjon både for de to bedriftene og meg, sier han.
Styreleder i Røros F&B Group, Ottar Tollan, sier at stillingen som ny daglig leder for bryggeriet lyses ut med søknadsfrist 8.januar 2020.
– Vi har gørrode produkter, en Rørosbasert merkevare og et sterkt lag av dyktige og dedikerte medarbeidere. Vi opplever økt salg i et konkurranseutsatt marked, så hovedoppgavene blir å holde orden i eget hus, legge og gjennomføre løpet for bedriftens videre utvikling og lønnsomme vekst. Med på laget får vedkommende dyktige og dedikert medarbeider, et kompetent styre og gode samarbeidspartnere. Dette blir en lederoppgave som kan passe for både for kvinner og menn med forretningsmessig teft, sier Tollan.
Røros snøscooterklubb har 50-årsjubileum i år. Klubben ble stiftet 16.februar 1969, og er Norges eldste snøscooterklubb på fastlandet. I løpet av disse 50 årene har det vært forandringer for klubben. I begynnelsen var det ikke restriksjoner på noe, før Motorferdselloven kom i 1977.
Formål
På årsmøtet i mai i stiftelsesåret ble det vedtatt at formålet til klubben var å være interesseklubb for snøscooter eiere og snøscooter interesserte i Rørosdistriktet. Klubben skal arbeide for en fornuftig bruk av snøscooteren i balanse med natur, dyre og planteliv, grunneierinteresser og samfunnsinteresser. Arbeide for tilrettelegging av snøscooterbruk i fastlagte løyper og på lukkede områder. Medvirke til lovlydighet gjennom informasjon, opplæring og holdningspåvirkning.
Klubbens medlemmer stiller seg selv med snøscooter til disposisjon for samfunnsnyttige rednings og ettersøkningsoppdrag. Likeså til humanitære transporttjenester for eldre, handikappede, lag og foreninger. Klubbens formann og styre fatter avgjørelse når oppdrag skal utføres i klubbens regi.
Buer
Tidligere hadde snøscooterklubben ulike oppdrag, bl.a. kjørte de material til buer, og kalket vannet i sure tjønner i fjellet. Ei av buene det ble kjørt material til er Roastbua ved Øvre Roasten i Femundsmarka. Bua hadde ligget nede i mange år. Stokkene ble kjørt innover og bearbeidet der.
Det ble kjørt material til flere buer i Flensmarka og Femundsmarka, som Furubakkbua, Langmyrbua, Gubbtjønnbua, Grunnhåbua og Revsjøbua. Flere av buene ble brukt under skogsarbeid i sin tid. Lorthølbua ved Nordviken var et restaureringsprosjekt som gikk over flere år.
Områdekart
Sammen med Politiet og Redningstjenesten laget Røros snøscooterklubb på 1990-tallet et områdekart. Karet ble laget for at man kunne søke i marka dersom noe skjedde. Røros kommune ble delt inn i roder. Det ble plukket ut personer som bodde i området og som hadde skuter. Maks 5 personer fikk være med ut dersom det hadde skjedd noe, det var en fra Politiet, en med scooter, en fra Fjellstyret, en fra Røde kors og en kjentmannen. Planen var at det også skulle kjøres noen øvelser, men det ble det ikke noe av. Det ble gjort en kjentmannsrunde.
Tur for eldre og uføre
I mange år arrangerte snøscooterklubbene tur for eldre og uføre på senvinteren. Den første turen ble arrangert i 1989, deretter ble det kjørt turer i 29 år. 2019 var første året det ikke ble kjørt tur.
Det ligger et par måneder med arbeid bak en slik tur. Det er mye papirarbeid, finne ut hvor de skal kjøre og kontakte grunneierne. På turen har det vært matservering, kaffe og loddtrekning. Før turen har scooterkjørerne vært rundt på butikker og fått tak i premier til loddtrekningen. På turen kjørte de innom topper slik at de som var med fikk se og nyte utsikten. Mange av deltakerne hadde vært mye ute i naturen tidligere. På turene har det vært 40 – 60 snøscooterkjørere.
I løpet av årene er flere steder blitt besøkt, bl.a. Langen, Dalsbygda, Hessdalen, Elgåen, Gjetbergsvollen, Rambu, Kojan, Vauldalen, Killingdal, Galåen Samfunnshus, Korssjøen, Grådalen og Storwartz. De siste årene har ikke snøscooterklubben kunne vært arrangør, det må pensjonistforeningen være. Klubben sin oppgave har vært å gjøre det praktiske.
-Det hadde vært artig å få til en slik tur igjen, sier styret i Røros snøscooterklubb.
– Turene har vært kjempefine, men noen fast kjøringer og uhell har det vært. Men ikke noe alvorlig, sier styremedlemmene. De legger også til at dagens skutere ikke er til slikt bruk. De kjører 25 kilometer i timen og scooteren går varm. Det har vært stor endring på scooterne. Nå er er det behagelige å sitte på for 2 personer.
Sverige
Røros snøscooterklubb har hatt mange klubbturer til Sverige. Da lesser de opp biler og hengere. Prøver å få til en fellestur med overnatting hvert år. I flere år har de vært ved Grøvelsjøen. Turen har også vært til Lofsdalen og Ljungdalen.
– All aktivitet er i Sverige. Her er det ikke en meter å kjøre på. Det blir tungt å drive en klubb, når man må søke og få godkjennelse. Vi får ikke godkjent tur for klubben, sier styremedlemmene.
50 år
En festkomite har jobbet med å få plass ei markering av 50-årsjubileet. Røros snøscooterklubb har i dag ca. 110 medlemmer.
Gard Erik Sandbakken er ute med sin sjuende bok, Den russiske spion. Bak denne boka ligger omfattende research, og tidligere PST-sjef Jørn Holm er en av kildene. Resultatet av fire år med reising om intervjuer signeres på Domus i dag.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Leif Hagen om Nygata, den gamle Osloveien, Circustomta og sykehusveien. Stein Ødegård er også med i programmet.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
Under kan du se de tidligere programmene i Manns Minne med Arnfinn Strømmevold
