Svensk-norsk trio hos Kunst & Kaos

I morgen, fredag 11. oktober skal det være konsert hos Kunst & Kaos med folkemusikktrioen MOJNA. Konserten er i regi av konsertserien UTPOST.

Med elementer av improvisasjon og stemmeføring basert på kontrapunkt har MOJNA utviklet et originalt og unikt lydbilde. Denne svensk-norske trioen fremfører nykomponert nordisk folkemusikk på gitar, hardingfele og klarinett/bassklarinett. Trioens andre album ble utgitt i sommer og har fått strålende anmeldelser, blant annet «terningkast 6» av NRK, skriver konsertserien UTPOST i en pressemelding.

«Albumet som heilskap manar fram ein ro i meg som lyttar. Produksjonen er upåklageleg god. Dei individuelle stemmene kjem tydeleg fram, samstundes som dei utfyller kvarandre og får fram eit rikt klang­bilete. Bortimot ingen tonar verker overflødige på albumet, og dei tre musikarane står fram utruleg samla i måten dei utviklar låtane på.» – NRK

MONJA har blant annet blitt utnevnt til “Årets instrumentalband” 2022 av Lira Musikmagasin, nominert til «Årets Utgåva» på Folk & Världsmusikgalan 2023 og
nominert til «Årets Folkmusik» på Manifestgalan 2023.

MOJNA
Thomas Eriksson – gitar/komposisjoner
Tuva Færden – hardingfele
Anna Malmström – klarinett/bassklarinett

Om konsertserien UTPOST:

UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.

                                                



Åpner Rørosmartnan 2025

Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.

I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!

– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.

– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.

Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.

– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Utforkjøring i Djupsjølia

Like før klokken 10 i dag kom det melding om en trafikkulykke på fylkesvei 31 i Djupsjølia. En personbil hadde kjørt av veien, og ferden endte med hjulene i været. Det var et ektepar i åttiårene som var i bilen da dette skjedde. De kom seg selv ut av bilen, og de ble kjørt til legevakten for en sjekk. Det er svært glatt på stedet på grunn av snø og slaps i veibanen. Bilen var skodd med sommerdekk.

Tar vare på tradisjoner

I løpet av høsten skal det starte opp flere tilbud ved Røros kulturskole. Noen av tilbudene er en del av et større prosjekt som kulturskolen nå holder på å sette i gang. Dels nye tiltak, men også ting som de har holdt på med før som det nå er satt en litt annen tekst på. Det nye i dette er at skolen begynner å aktivisere det som er en del av det store håndverksløftet som er et nasjonalt prosjekt som Røros kulturskole deltar i. Skolen sin innsats i forhold til det handler om å rette søkelyset mot den samiske kulturen. Det har skolen gjort tidligere også gjennom at de har hatt duedtie i kulturskolen, og et familieprosjekt i Brekken i fjor. Det er disse to prosjektene som blir videreutviklet nå.

“Rïeseldidh” – Ornamentikk på smykker og bruksgjenstander

Familieprosjektet i Brekken heter «Rïeseldidh», og har tema ornamentikk på smykker og bruksgjenstander. Dette er et familieprosjekt som både store og små kan delta på. Det er veldig lavterskel. Det er tre timers bolker over seks uker.

– Det er veldig trivelig og flott. Stor tilstrømming til det i fjor. Så det gleder vi oss til å sette igang på nytt igjen, sier avdelingsleder for kulturskolen, Nils Graftås.

Kreativ med naturmaterialer

Kreativ med naturmaterialer vætna / duedtie er samisk kunsthåndverk som kulturskolen har holdt på med i noen år. Nils minner om at de viderefører det tilbudet.

Det store håndverksløftet går også inn i grunnskolen. Der er det noen prosjekt som er i gang allerede på 4. trinn, som tar del i prosjektet.

Dette er to tilbud som kulturskolen setter i gang nå som de har utlyst og som ligger på hjemmesiden til kommunen, på hjemmesiden til kulturskolen og på facebook. På Kreativ med naturmaterialer var det påmeldingsfrist før helga, men det tas imot søknader denne uken og neste også. Nils håper at det kommer mange som har lyst til å være med på det videre. Tilbudene starter opp i uke 43 og 44.

Håndverksløftet

Håndverksløftet er gjennom Norsk kulturskoleråd og Sparebank Stiftelsen som har satt igang et stort nasjonalt prosjekt som handler om å styrke de gamle håndverkene. Røros kulturskole har satt fokus på det samiske. Men den samiske kulturen og den samiske tilnærmingen til både kultur, kunst og kultur er veldig fin å bruke som en døråpner for å ta vare på de andre gamle tradisjonenene som vi har i rikelig monn i Røros-regionen. Det gjelder både musikk og håndverk. Kulturskolen har knyttet til seg Rørosmuseet med bygningsvernavdelingen der. Kulturskolen er i tett kontakt med Rørosmuseet og Aajege som ressursenter i forhold til å være med å videreutvikle dette prosjektet. Det er i bunn og grunn et litt større prosjekt som både går i kulturskolen og grunnskolen.

Bli med og dans!

Tilbudet Bli med og dans er et nytt tilbud ved Røros kulturskole. Dette er også en del av et større prosjekt. Men for kulturskolen handler det om å sette igang tilbud innenfor folkedansområdet. Det kan være ringdans, pardans og sosialdans. Dette er et gratis tilbud fordi Røros kulturskole har fått midler fra Norsk senter for folkedans- og folkemusikk til å videre utvikle en sammenheng mellom det de gjør i kulturskolen, i det offentlige Røros og det som foregår i fritids kulturlivet. Kulturskolen samarbeider med folkedanslaget, spellmannslagene, skolen og ressurspersoner i miljøet som det er mange av.

Det skal danses på kulturskolen og etter hvert i Sangerhuset. Ett av målene som er satt er å være med på martnasåpningen. Og at ungdommene har mulighet til å være med på middagsdansen i Sangerhuset.

Høstsamling

Det tyvstartes med Høstsamling på Røros første helga etter høstferien. Dette blir ei stor helg stor helg, som er åpen for alle med både dans, spell, kurs og mye morro. Det kommer barn, unge og voksne fra hele fylket til Røros, som skal kurse og danse seg gjennom hele helga.

Høstsamlingen er i sterkt samarbeid med kulturskolen i Skaun, som har et godt juniorspellmannslag i kulturskolen sin. De har også dratt med seg en del andre kulturskoler og juniorspellmannslag rundt om i fylket som kommer til Røros den helga. Nils regner med et par hundre påmeldte. Høstsamlingen skal være på kulturskolen og i Sangerhuset. Fra fredag til søndag blir det liv og røre.

– Det med å ta vare på tradisjonene er veldig sterk til stede både i Håndverksløftet, og i Folkrekrutt, som er et samarbeidsprosjekt for å samordne folkemusikk og folkedans området i hele regionen, sier Nils. Røros kulturskole har også på gang et juniorspellmannslag.

Rekorddeltakelse i Femundløpet

Det blir kamp om VM-titlene i langdistanse. Interessen for Femundløpet og VM 2025 er svært stor, noe som også gjenspeiler seg i antall påmeldte. Da den første fristen gikk ut var det påmeldt 207 deltagere. Antallet kommer til å øke i tiden som kommer, og rekorden på 211 hundespann står for fall.

Dermed blir det kamp om VM-titlene i langdistanse. I de historiske tallene for påmelding til Femundløpet, har det aldri vært større påmelding så lenge før løpet. Blant de påmeldte er det en god blanding av erfarne og relativt nyetablerte hundekjørere.

Klassen F200 (ikke VM-klasse) ble fulltegnet med 60 deltakere i løpet av  24 timer. Her ser vi at det er både kjente og ukjente deltakere. I juniorklassen er det 6 påmeldte så langt.

Kongen av Femundløpet, Robert Sørlie, vil kjøre sitt 35 løp og konkurrere om VM-tittelen. Sørlie har deltatt på alle Femundløp siden løpet ble etablert i 1991. I klassen F450 er det hele 110 påmeldte, en helt klar rekord. Det er påmeldt deltagere fra 15 nasjoner; Tyskland, Spania, Sverige, Finland, Estland, Danmark, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Nederland, Italia, Østerrike, Polen, Belgia og Norge.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Hyggelig å lese Statsbudsjettet

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Trenger flere hender i førjulstiden

Høsten er kommet for fullt, og det er ikke lenge til vinteren banker på døren. «En hjelpende hånd fjellregionen» vet at tiden fremover vil kreve mye av dem. For å klare denne jobben trenger de mye hjelp. De jobber nå hardt med å planlegge til jul.

Ved

Organisasjonen har stort behov for ved, da dette er noe de har akutt behov for igjennom hele vinteren. De håper at det er noen som kan hjelpe med ved.

– Ved er jo dyrt, men det trengs for støm er også dyrt. Det er ikke så enkelt å få tak i ved. Vi slet veldig med det i fjor helt til Rørosbanken og veteranene hjalp oss med med å få til mye ved. Det reddet hele vinteren i fjor egentlig. Det hadde vært veldig fint om vi fikk det samme i år også. Men om det er noen som holder på med ved og som har noen paller eller bare noen sekker å gi bort så blir vi veldig takknemlig for det, sier Linn – Kristin Bukkvoll i «En hjelpende hånd fjellregionen».

Hjelp

Julen kommer i år også, og En hjelpende hånd fjellregionen trenger mye hjelp i førjulstiden. Det trengs hjelp fra ca. 20. november og til 20. desember. 17. – 18. og 19. desember trengs ekstremt mye hjelp til både innsamling, fordeling og utdeling av mat/gaver.

For de som trenger hjelp er det nå mulig å søke om julehjelp. Det er allerede kommet inn en del søknader. Hver person i husstanden som søker julehjelp får lov til å komme med to julegaveønsker, som blir hengt på ønsketrærne.

-Vi prøver så langt vi klarer det å oppfylle de ønskene. For det er som regel veldig fornuftige ønsker, sier Linn – Kristin.

De som søker må søke for seg selv eller for sin husstand. Man kan ikke få noen andre til å gjøre det for seg eller at man gjør det for noen andre. «En hjelpende hånd fjellregionen» må få bekreftet at man har prøvd alt annet før de hjelper til.

Ønsketrær

Siste uken i november kommer organisasjonen sine ønsketrær opp rundt om i hele regionen, på de samme plassene som i fjor.

– Vi håper folk tar seg turen innom og oppfyller hjerteønskene, sier Linn – Kristin.

I disse dager sendes det ut brev til bedrifter, organisasjoner, kommuner og politiske parti i håp om å få bidrag til jul også dette året. Organisasjonen må starte tidlig med førjulstiden for de har erfaring med at dersom man venter og drøyer så er det vanskeligere å få en gave eller noe for da er budsjettet som er satt av til slike ting brukt opp.

– Jo tidligere ute vi er, ser vi oftere at vi får positive svar, sier Linn – Kristin. Hun sender nå ut mange mailer. Organisasjonen har erfaring med at mailene kan havne i søppelposten, så det er fint om folk sjekker søppelposten sin for mail fra En hjelpende hånd fjellregionen de nærmeste dagene.

– Dersom du ikke har fått noe, men har lyst til å bidra med noe fra firmaet ditt så er det bare å ta kontakt med oss. Det er kjempebra, sier Bukkvoll. Det sendes mailer til bedrifter i fjellregionen, men også til større bedrifter i Norge.

Matutdeling

Matutdelingen er nå på onsdags formiddager i oddetallsuker. «En hjelpende hånd fjellregionen» trenger flere mennesker til å hjelpe til med å sortere, pakke, kjøre ut og fordele mat. De som kan hjelpe til kan ta kontakt med styret. Maten kommer til Tynset og skal fraktes for eksempel til Haltdalen og Rendalen. Det trengs flere sjåfører. I utgangspunktet skal maten hentes selv, men det er ikke alle som har hverken råd eller eventuelt har bil.

– Vi trenger mer hjelp, det gjør vi, sier Linn – Kristin.

Hacking

Organisasjonen arbeider via facebook og har en gruppe og en side. På grunn av hacking i sommer har de mistet den forrige » Siden sin» og har opprettet en ny. De har prøvd å få kontakt med Facebook og Meta men har ikke kommet noen vei, så de har opprettet en ny side.

– Vi håper at alle hopper inn der og følger den, og slutter å følge den gamle slik at det ikke blir noe kluss. Vi har gjort logoen litt forskjellig, så det skal bli enklere å kjenne igjen den. Det kan være lurt og til og med bare blokkere den gamle siden så man slipper å blande dem, sier Linn – Kristin.

Støtte

En»En hjelpende hånd fjellregionen» har stadig mange saker de arbeider med, og håper fjellregionen fortsatt er med å støtter dem framover.

– Ta kontakt. Si ifra hva du kan hjelpe med. Det er alltid noe å gjøre. Vi setter ut handlevogner der man kan donere matvarer og diverse på de fleste matvarebutikker, så vi trenger alltid noen som kan følge med litt der og tømme ved behov. Vi har alltid behov for hjelp til mye forskjellig. Så har du lyst til å hjelpe til om det så bare er litt så setter vi utrolig pris på det. Og da er det bare å ta kontakt på alle mulige måter, sier Linn – Kristin til de som ønsker å hjelpe organisasjonen før jul.

«En hjelpende hånd fjellregionen» hjalp rundt 65 husstander til jul i fjor. De ser at det vil ikke bli mindre i år om ikke mer. Organisasjonen håper på god hjelp fra matprodusenter og bedrifter til å hjelpe dem med både gavemidler, mat og eventuelt penger. Organisasjonen bruker egne penger til å fylle i matkassene som leveres rett før juleaften. I fjor brukte de rundt 100 000 kroner til å fylle i slik at det ble fullstendige måltider. I år har de satt av mer enn det siden matprisene har økt. Det trengs all hjelp som kan fås i forhold til midler og eventuelt matvarer.

Sammen gjør vi en forskjell, for de som trenger det mest er mottoet til «En hjelpende hånd fjellregionen».

Du kan høre intervju med medieansvarlig i «En hjelpende hånd fjellregionen», Linn – Kristin Bukkvoll i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag fra klokken 13 – 17.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

Vi har stor tro på trønderske elever og distriktene 

Leserinnlegg, svar til Arbeiderpartiet:

Inntaksmodellen i videregående skole er et hett og aktuelt tema med mange meninger. Mange er svært kritiske og det hevdes at distriktsskolene vil bli rammet hardt. Elever må flytte langt og bo på hybel, og det påstås at skolestrukturen i Trøndelag er usikker. La en ting være sikkert; Skolestrukturen i Trøndelag fylke ligger fast, ferdig snakka. I Stiklestaderklæringen slår vi fast at skolestrukturen ikke skal røres. Senterpartiet har klokketro på alle skoler i hele Trøndelag, det er vi garantisten for videre også. Det virker det ikke som Arbeiderpartiet er lenger.

Så litt mer om nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet er en god inntaksmodell og fungerer godt når det er en god balanse mellom antallet elever, antallet skoler og en tilstrekkelig mengde studietilbud (disse tre henger sammen). Men når det blir ubalanse fungerer ikke dette bra. For mange elever fører til sterk konkurranse og for få elever fører bare til nedlagte tilbud. I Senterpartiet ser vi at vi må gjøre noe med videregående skole. Et godt eksempel på dette er at det er nesten 1.000 færre elever (mennesker i aldersgruppen 16-20 år i Trøndelag fylke (Kilde: www.ssb.no) i 2024 enn det det var for 10 år siden. Dette tilsvarer over 30 klasser med studiespesialisering eller ca 60 klasser med yrkesfag. Til sammenligning er det ca 200 elever ved Røros vg skole. Alle skjønner at dette er ganske mange klasser! Vi kan ikke fortsette å ha det samme linjetilbudet med færre elever.

I Senterpartiet er vi opptatte av å finne løsninger. Demografien utfordrer oss, vil ble flere eldre og færre yngre. Dette virker inn på fylkeskommunens tjenestetilbud. Vi må tilpasse oss den tida vi lever i. Selv om den nye inntaksordningen legger til rette for at elevene kan velge mellom flere skoler og linjetilbud, har vi enda til gode å høre om elever som ønsker seg vekk fra sin nærmeste videregående skole, det virker å være motsatt i Arbeiderpartiet. De aller, aller fleste elever i Trøndelag trives og vil gå på sin nærmeste skole, men nå legger vi også til rette for at elevene kan søke seg til skoler innenfor geografiske regioner nært der de bor. Det er vektlagt tungt fra Senterpartiet at elevene skal kunne bo hjemme når de går på videregående i Trøndelag, det tror vi også de kommer til å gjøre. Forskning og undersøkelser i andre fylker viser at over 90% av elevene velger sin nærmeste skole når de skal begynne på videregående skole. Trondheim hadde fritt skolevalg nå ved siste opptak og nesten alle elevene fikk innfridd sitt førstevalg. Første år med fritt skolevalg som inntaksmodell gikk veldig bra.

Senterpartiet kjenner de lokale forholdene i Trøndelag! Vi har tro på elevene og skolene våre. Når elevtallet går drastisk ned må vi tilpasse oss og tenke nytt. Dette er ikke alltid populært, men hvis vi ikke tilpasser oss kan konsekvenser bli store for distriktsskolene våre. Senterpartiet vil ha gode distriktsskoler i hele fylket, derfor tar vi nå sats og gjennomfører endringer for å sikre skoler som gjenspeiler lokalsamfunnet og arbeidskraft som lokalsamfunnet etterspør, vi vil at flere skal kunne bo og arbeide på Røros, i Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Selbu, Tydal, ja HELE Trøndelag.

Guri Heggem, fylkestingspolitiker (Sp)

Lars Myhr Sandlund, fylkestingspolitiker (Sp)

Foreldre gir barn alkohol

Ung Data-undersøkelsen viser at foreldre på Røros langer alkohol til side barn. 16% av barna svarer at de har fått med seg alkohol fra foreldrene sine på fest. Dette har vært slik i alle undersøkelser som er gjennomført. Tendensen i den nyeste undersøkelsen er at andelen foreldrelangere øker. Avdelingsleder/Helsesykepleier Bjørg Todalshaug ser en negativ trend, men er usikker på konsekvensene av foreldrelanging.