Trond Saure har takket ja til 100% stilling som byggesaksbehandler ved avdeling for plan og miljø i Røros kommune. Saure kommer fra Florø, og er arbeidssøkende. Tiltredelsesdato blir etter nærmere avtale med leder.
Det var 10 personer som søkte på stillingen, fire menn og seks kvinner. Søknadsfristen var 10. oktober 2019.
Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen
«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til.
Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har.
Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag.
Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.
Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles.
La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt!
Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk.
Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes.
Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag.
Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid.
Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.
Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune, og i tillegg til Elektropunkt oppnådde Røros Varme AS denne utmerkelsen. Elektropunkt har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. Det er nå snø og isdekke, -2 grader og sørlig frisk bris.
Fylkesvei 705 ble midlertidig stengt i går kveld på grunn av uvær. Vind og mye løssnø i fjellet førte til så dårlig sikt at brøyting ble stoppet 20.30 tirsdag kveld.
Ti arrangement har søkt Røros kommune om arrangementsstøtte. Søknadsfristen for arrangementsstøtte, 1. tildeling 2020, var 1. november. For 2019 var det avsatt 380 000,- til denne ordningen. Det er foreslått samme nivå på dette i 2020, men kommunen avventer endelig budsjettbehandling før de vet nivået på denne ordningen.
Røros kommune opererer med to frister gjennom året for tilskudd til arrangement. I denne søknadsrunden er total sum på søknader 565 000,-. En av søknadene har ikke oppgitt søknadssum.
De største arrangementene på Røros har søkt i denne omgang, derfor vil det trolig være et mindre behov for tilskudd til 2. tildeling, som har søknadsfrist 1. mai. Søknadene for arrangementstilskudd, 1. tildeling 2020 fordeler seg som følger:
| Søknad | Søknadssum |
| Vandreforestillingen ARV | 30 000 |
| Femundløpet | 100 000 |
| Røros Pride | 50 000 |
| Utpost | 30 000 |
| Rørosmartnan, åpningsarrangement | 80 000 |
| Vinterfestivalen, Bergstadkoret | 30 000 |
| Sangerstevne, Røros sangforening | Ikke oppgitt |
| Røros Folk Festival | 35 000 |
| Vinterfestspill i Bergstaden | 110 000 |
| Elden | 100 000 |
| Sum | 565 000 |
Vandreforestillingen ARV
Arv er en vandrerforestilling av og med samtidsdansere, folkemusikere og elever fra Røros kulturskole. Tanken er gjennom dans, musikk, scenerom og scenografi å utforske vår felles kulturarv og tradisjoner. Dette ble også gjennomført i fjor, da i en mindre skala enn det som er planlagt for 2020.
Femundløpet
Femundløpet er et av verdens største hundeløp. Årets løp har status som NM i 8-spann klasse F450. En regner med ca 180 startende, og til sammen ca 2000 hunder. Femundløpet stort behov for frivillige, og arrangørene regner med at så mange som 600 – 700 er med for å skape et godt arrangement. Nytt av året er et samarbeid mellom 4 løp som sammen utgjør QPAWS2020. Dette samarbeidet omhandler blant annet Iditarod. Økt TV-dekning og nett er et av resultatene av dette samarbeidet. Femundløpet har også en samarbeidsavtale med Røros kommune.
Røros Pride
Dette er et helt nytt arrangement på Røros. Arrangementet har som mål å skape engasjement for et raust lokalsamfunn som inkluderer alle uansett kjønn, legning, etnisitet og religiøs tilknytning. Røros Pride skal jobbe for toleranse, aksept, inkludering, respekt, likestilling og mangfold. Dette skal de gjøre gjennom kompetanseheving, kulturelle aktiviteter og sosiale tiltak.
Konsertserien Utpost
Dette er en søknad som har som målsetting å presentere internasjonale, nasjonale og lokale musikere av høy kvalitet for fjellregionens publikum. Konsertserien ble første gang arrangert i 2018. Det er et ønske om å skape et mere regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til fri-improvisasjon. Det er to lokale musikere med stor kontaktflate som står i spissen for prosjektet, Olav Luksengård Mjelva og Tollef Østvang. I 2020 legges det opp til en konsertserie på 6 konserter, 3 på vår og 3 på høst.
Rørosmartnan, åpningsseremoni
Rørosmartnan 2020 arrangeres 18.-22.. februar i tråd med kongelig resolusjon fra 1853 som sier: Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar måned og varer til påfølgende fredag. I moderne tid er dette utvidet til lørdag. Hovedmålet er at Rørosmartnan skal formidle vår materielle og immaterielle kulturarv. Her nevnes forbonde- og lasskjørerkultur, handelshistorie, folkemusikk og folkedans, lokalmat og verdensarven. Denne søknaden er i hovedsak knyttet til åpningsarrangementet.
Vinterfestival i Bergstaden, Bergstadkoret
Vinterfestival i Bergstaden er en korfestival som arrangeres av Bergstadkoret. De inviterer kor fra fjern og nær til ei helg med korsang, konserter og sosialt samvær. I 2020 arrangeres festivalen i tidsrommet 31.1.-2.2. En regner med at det er ca 300 tilreisende deltagere til Røros denne helga i februar. Festivalen vil ha betydning for lokalt næringsliv, omdømmebygging for Røros og ikke minst som Bergstadkorets hovedinntektskilde for videre drift gjennom året. Deler av festivalprogrammet er åpent for publikum, mens noe er lukket for deltagere.
Sangerstevne, Røros sangforening
Røros sangforening har søkt, og fått tildelt sangerstevne på Røros i juni 2020. Arrangementet er et stevne for kor i Østerdal krets av Norsk korforbund.
Røros Folkfestival
Folkemusikkfestival som arrangeres av Folkemusikkscena Røros (Røros folkedanslag, Glåmos spellmannslag, Brekken spell- og danselag). Tar mål av seg til å være en intim festival som arrangeres midt i Røros sentrum, der de avvikler konserter i intime lokaler med sjel. Videre søker de å kunne tilby fantastiske kunstnere innenfor feltet som festivalen representerer, samtidig som de også tilbyr publikum mere sjangeroverskridende opplevelser.
Vinterfestspill i Bergstaden
Vinterfestspill i Bergstaden (VIB) har gjennom de 20 årene den har eksistert etablert seg som en viktig festival, med et særdeles godt renomme både lokalt, regionalt, nasjonalt,
ja sågar internasjonalt. Festivalens hovedmålsetting er å tilby klassisk musikk av høy kvalitet i en region hvor publikum i liten grad har et slikt tilbud. De ønsker videre å videreutvikle vinterfestspillene til å bli en av de fremste kammermusikkfestivalene i Norge. De ønsker også å promotere unge norske og nordiske kunstnere blant annet gjennom samspill og samarbeid med etablerte kunstnere. Her vises det til Konstknektprosjektet som nettopp har et slikt formål. Ikke minst så har VIB i alle år knyttet sitt arrangement også opp mot arbeid med barn og unge. De har aktivt arrangert kulturskolekonserter, mesterclass, og ikke minst tilbudt skreddersydde arrangement til barnehager og skoler. Det nevnes også som en viktig arrangementsfaktor at VIB tar i bruk både tradisjonelle og utradisjonelle konsertlokaler. Dette bidrar ikke minst til å gjøre musikken enda mere tilgjengelig.
Elden
Elden er organisert som en stiftelse. Utendørs musikkteater av svært høy kvalitet. Har målsetting om å bli et av Nordens beste utendørs teater. Har etablert seg som et av de beste i Norge. I 2018 og 2019 var Elden Trøndelags mest sette utendørs teater, og Norges nest mest sette. Elden er særdeles avhengig av eget salg (billetter og salg spillplass). Dette utgjør nesten 90 % av inntektspotensialet. Et svært viktig arrangement også for lokalt næringsliv. Elden mottar også andre tjenester enn direkte tilskudd fra kommunen.
Kommunaldirektøren legger fram saken med slik innstilling:
Formannskapet vedtar bevilgning av arrangementsstøtte 1. fordeling i 2020 som følger.
| Søknad | Bevilget sum |
| Vandreforestillingen ARV | 5 000 |
| Femundløpet | 45 000 |
| Røros Pride | 25 000 |
| Utpost | 10 000 |
| Rørosmartnan, åpningsarrangement | 20 000 |
| Vinterfestivalen, Bergstadkoret | 10 000 |
| Sangerstevne, Røros sangforening | 5 000 |
| Røros Folk Festival | 15 000 |
| Vinterfestspill i Bergstaden | 100 000 |
| Elden | 80 000 |
| Sum | 315 000 |
Saken blir behandlet i formannskapet torsdag 12.desember 2019.
Mandag 13.januar 2020 skal Ragnar Kokkvoll ha foredrag på Rørosmuseet om spanskesjuka. Den siste tiden har Ragnar kartlagt hvordan epidemien var i Røros. Han har blant annet sett nærmere på hvem som døde av sykdommen, hva folk visste som spanskesjuka og hva slags behandling de syke fikk.
Inge Hånes i Slekt og Data Røros tok i vinter kontakt med Ragnar, i anledningen at det nå er 100 år siden spanskesjuka slo til. Kokkvoll begynte å lese i gamle Rørosaviser. I Fjell-Ljom i juli, august, september 1918, ut året og inn i 1919. Han leste nummer for nummer. Også Arbeidets Rett og Dovre ble lest.
– Det ble veldig interessant. Der sto det mye om hvordan denne epidemien kom som et plutselig uvær, sier Ragnar Kokkvoll.
Det første tegnet er i Fjell-Ljom tidlig i juli. «Spanskesygen er nu kommet til Kristiania». Men i dødsannonsene i september 1918 ser han at influensaen har kommet til Røros.
– Etterhvert blir det hustrig lesning. Avisen ble mildest talt full av dødsannonser, sier Kokkvoll.
Han oppdaget at egentlig var det skrevet veldig lite om spanskesjuka. Anders Sakrisvoll har skrevet en notis om de som døde borti Vika og Sandneset. Men det var lite skrevet om epidemien i Norge, og ute i verden, til tross for at det var den verste katastrofen. Spanskesjuka tok flere menneskeliv i løpet av kort, enn to verdenskriger. Mer enn 50 millioner mennesker på verdensbasis døde. Sykdommen spredde seg over absolutt hele verden, til de minste utpostene.
Spanskesjuka kom i tre bølger. Først på forsommeren 1918, så ble den mye verre på høsten 1918, og inn i 1919 kom et etterslep. Den siste som blir syk av Spanskesjuka er en japaner i mars 1920.
Myndighetene gjorde lite for å beskytte folk mot spanskesjuka. Noen steder i USA var de flinke til å påby munnbind og forby samling av folk. Dermed falt dødsraten med 50%. Men i Europa var det mindre av dette. Det forundret Ragnar at han ikke kunne lese i avisene at skolene ble stengt. Forsamlingslokalene var åpen, det var fortsatt fest på Vonheim, og det var kirkekonserter.
Det var ikke de helt unge, og ikke de helt gamle, men det var kvinner og menn mellom 20 – 40 år som døde av spanskesjuka. Det skjedde i veldig stort omfang. Høsten 1918 døde det rundt 35 personer i Røros og Ålen. Mange av dem var familiefolk, og hadde mange barn. Noen kvinner som mistet ektemannen giftet seg om igjen, men det var også mange mødre som ikke gjorde det. Enker som forble enslige klarte seg som syersker. Noen strikket for salg, og noen tok husposter, i tillegg til at de hadde barn og kanskje et småbruk. En del barn ble også satt bort.
– Spanskesjuka er et blaff i verdenshistorien. Tuberkulosen tok flere liv, sier Ragnar. Han har sammenlignet statistikk fra 1918 og 1919 i Røros legedistrikt, som på den tiden er Røros og Ålen. I løpet av disse to årene så dør det flere i tuberkulose enn i spanskesjuka.
Spanskesjuka var et influensavirus, som folk ikke viste hva var. De som fikk sykdommen fikk høy feber og veldig vondt i hodet. 30 – 50 % av befolkningen ble smittet og ble syke. Dyrene fikk ikke stell. På de gårdene det var eldre, som unngikk spanskesjuka var de heldige som kunne få hjelp av de eldre til stell av dyrene. Egentlig var det få som døde av spanskesjuka i antall syke. Folk var veldig syke i ei uke. Då lå med høy feber og ventet nærmest på å dø, så ble de bra. Men det var noen som ikke tålte dette og døde.
– Det var en slik epidemi som neste alle hjem, alle hus og nesten alle familier ble berørt av, sier Ragnar.
På slutten av første verdenskrig ligger tyskerne, engelskmenn, amerikanerene og franskmenn å sloss mot hverandre. Der er det veldig mye syke folk, men det er sensur. Ingen skulle vite at inne i skyttergravene ligger det syke folk. Spania var ikke med i krigen. Kong Alfonso XIII av Spania og hans regjeringsmedlemmer ble liggende syke, men de kom seg igjen. Det ble en nyhet ute i verden, at de hadde fått den mystiske influensasykdommen som var så veldig smittsom. Derfor ble den kalt Spanskesjuka. Man tror at spanskesjuka oppsto i en militærleir i USA, og ble transportert over til Europa med troppeskip.
Kokkvoll håper at det er interesse for hvordan spanskesjuka var i Røros, og kommer på foredraget han skal ha på Rørosmuseet. Arrangør er Slekt og Data Røros i samarbeid med Rørosmuseet.
I kveld feirer Glåmosingene 60-årsjubileet til Glåmos skole. Det startet med underholdning i Gymbygget. Først gikk 1. Og 2. klasse Lucia. Så fremførte mellomtrinnet et sett med tablåer/rollespill som forklarte hva som skjedde da skola ble bygget og tatt i bruk i 1959.
I første tablået diskuterte man hvor skola skulle ligge, og til slutt ble de enig om Glåmos. Både Vika, Rugldalen og Orvos var blant alternativene. Etter tablåene var det sang fra småtrinnet. Så var det noen korte taler blant annet fra varaordfører Christian Elgaaen. Til slutt fremførte hele skola sangen «Alle går på skola» fra «Ongan på Glåmos» som ble satt opp i 2003.
Etterpå var det åpen skole med bildefremvisning, kaffe og unger i skolearbeid. Her er noen glimt fra kvelden. Fotograf: Ole Bjarne Bekkos.
Førstkommende torsdag, 12.desember blir det førjulskonsert på Thomasgaarden. Det er folkemusikktrioen Ingeborg Ulberg Sommer fra Røros, Synnøve Brøndbo Plassen fra Folldal og Kristina Farstad Bjørdal fra Tennfjord, som skal ut på en liten førjulstuné. De besøker Systra Kafé på Sjøholt, Hen Kirke i Isfjorden, Thomasgaarden på Røros, Gruvekroa i Folldal og Bortistu på Tynset. Trioen ble kjent på Norges musikkhøgskole og har spilt sammen en god stund.
De har med seg vare og fine folketonar samt kjente og kjære julesanger. Trioen jobber med å bevare og formidle tradisjonsmateriale fra henholdsvis Møre og Romsdal, Folldal og Røros. Publikum vil blant annet høre Et lite barn så lystelig, Den yndigste rose og polsen Julottan.
De gleder seg til førjulsturnèen og håpar å se mange kjente og ukjente på konsertene sine.
Plassen
Synnøve Brøndbo Plassen kommer fra Folldal i Østerdalen. Der vokste hun opp i en familie der folkemusikk og gammeldansmusikk sto sterkt. Hun har drevet aktivt med musikk siden hun var ca. 12 år, gjennom både gitarspill, pianospill og sang. Hun har en bachelor i faglærer i musikk fra Nord universitet, Levanger, men går nå 3. året i utøvende folkemusikk på norges musikkhøgskole. Hun har de senere årene jobbet mye med folkemusikk fra både Folldal, Østerdalen og Trøndelag. Hun har jobbet i duo med Ingvild Blæsterdalen, der de har jobbet særskilt med Folldalstradisjonen. Hun er også medlem av gruppen Svadilja, som tar i bruk folkemusikk fra Østerdalen.
Sommer
Ingeborg Ulberg Sommer spiller fele og kommer fra Røros. Hun er en allsidig musiker med en sterk tradisjonsbevissthet. I 2018 ble hun tildelt talentstipend fra Sparebanken 1 Midt-Norge. Ingeborg er utdannet ved Noregs musikkhøgskole der hun våren 2019 fullførte sin mastergrad i utøvende folkemusikk, der hun fokuserte på å ta i bruk igjen ulike spillestiler fra Rørostraktene som ikke er i bruk i dag. For tiden jobber hun med litt ulike prosjekter og spiller blant annet med gruppen Frøken, duo med Sigrid Stubsveen, Sommer Trio og gammeldansgruppa Sommers.
Bjørdal
Kristina Farstad Bjørdal spiller trekkspill/akkordeon og kommer fra Tennfjord på Sunnmøre. Kristina fokuserar på å vere ein allsidig musiker og mestre mange musikksjangrar, der folkemusikk er eit av hovudfokusområda. Ho har blitt Noregsmeister under NM i Trekkspel ei rekkje gongar, og har turnert inn- og utland, blant anna Tyskland, Island, Shetland og Danmark. Ho har Bachelor i utøvande akkordeon på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. For tida spelar ho i mange ulike prosjekt, blant anna Storm Duo med Asta Soffia Thorgeirsdottir, Sommer Trio, Sommers Kvintett og gammaldansgruppa Varde.
Færre kansellerte fly ved Avinors lufthavn på Røros gir betydelig forbedret regularitet i november. Når en i tillegg tar med seg at Widerøe nå flyr flere flygninger pr. uke enn tidligere, er tallene i realiteten enda bedre.
Når det gjelder antall passasjerer fløy 2294 reisende via Røros lufthavn i november, en vekst på 1,3% målt mot samme periode i fjor. For året som helhet til og med november er antallet reisende 23764, opp hele 8% målt mot de samme 11 månedene i 2018.
-I desember 2018 reiste 2330 passasjerer til og fra Røros med fly – holder tallet seg i årets desember måned passerer vi 26.000 reisende. Det er tall en må tilbake til Braathens-tida for å finne, Widerøe leverer svært gode resultater og økt nytte for samfunnet i vår region, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes. Han legger til at på utviklingssida satses det på grønnere luftfart: Avinor-konsernet deltar aktivt i luftromsprosjektet Green Flyway, hvor et av delmålene er å etablere et testområde for bl.a. elektriske fly. Kanskje får vi snart se el-fly i lufta over Bergstaden?
Årets sikkerhetstips fra kontrolltårnet ved lufthavna på Røros, som drives av Avinor Flysikring AS:
Nettsiden www.dronelek.no inneholder gode tips til alle eiere og brukere av droner. Les deg opp på gjeldende regelverk og ta kontakt med kontrolltårnet eller lufthavna på Røros dersom du har spørsmål vedr. droneflyging.
-Om du planlegger å gi drone i julegave, er det viktig å sørge for at mottageren får informasjon om korrekt bruk av dronen, sier Rognes.
Pressemelding fra Sametinget:
I behandlingen av Sametingets budsjett 2020 ble det vedtatt å utvide stipendmulighetene. Nå kan ferdigutdannede lærere få stipend til å skaffe seg undervisningskompetanse i samiske språk. – Det vil gi mulighet til å rekruttere lærere på en bredere måte enn tidligere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Sametinget har frem til nå gitt stipend til nye studenter som studerer blant annet grunnskolelærerutdanninger. Nå snur Sametinget seg mot den gruppen lærere som har samisk språkkompetanse, men ikke formell undervisningskompetanse i samiske språk, og gir stipend til lærere som ønsker å undervise i samiske språk, men som mangler studiepoeng i det.
Stor lærermangel
– Vi trenger flere lærere, det er en stor lærermangel, noe også Riksrevisjonen peker på. Dette er et av tiltakene i tråd med Hjertespråket som vi presenterer i budsjett 2020 for å møte denne utfordringen, sier Mikkelsen.
Riksrevisjonen konkluderer med at det er for få samiske lærere i rapport fra november 2019. Samtidig viser tall at antall samisklærere, særlig i lulesamisk område, går ned.
– Sametinget har et ansvar for å møte kompetanseutfordringer i det samiske samfunnet. Et sentralt virkemiddel er stipendene. Derfor må vi hele tiden søke å innrette stipendene på best mulig måte, sier Mikkelsen.
Stimulere til valg av samiske studier
Under budsjettbehandlingen ble ikke bare stipendmuligheten utvidet. Nå skal Sametinget også møte samiske elever i videregående skole for å stimulere til valg av samiske studier. Det skal være en møteplass for å gi elever informasjon om samiske studiemuligheter.
– Vi må invitere alle samiske elever i videregående til informasjon om de mulighetene som finnes både gjennom stipender og utdanningsmuligheter. Der vil elevene få møte alle universiteter og høgskoler med samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.
Fordypningspoeng
Sametinget gir stipend til elever som har samisk språk som 1. eller 2. språk i videregående skole. Nå har Sametingets plenum vedtatt at elever som har samisk som 1. språk burde få fordypningspoeng for dette.
– Vi vet gjennom stipendordningen for elever på videregående hvilke skoler elevene befinner seg i. Nå ønsker vi å gi disse elevene konkurransefortrinn under opptak ved utdanningsinstitusjonene. Både stipend, fordypningspoeng og utdanningskonferanse er tiltak for å møte kompetansebehovet det samiske samfunnet har, sier Mikkelsen.