Slider

Fjellfolkets egen kirke

av

I år fyller Hitterdal kapellkirke 60 år. Jubileet ble markert med gudstjeneste og kirkekaffe søndag 20. oktober.

På 1920-tallet ble det snakket en del i Hitterdalen om å få en egen gravplass. Det var Brekken eller Røros som var nærmeste. I 1922 ble det gravplass i Hitterdalen. Når kirkegården ble laget var det rundt 30 familier i området. Etter hvert kom ønske om noe bedre enn et klokketårn. Tårnet stod omtrent der tårnet til kapellet står nå. Det var et hvitt tårn med ei klokke oppi.

Kikki Dahl var kona til ingeniøren som var i gruvene rundt Feragen. Paret bodde i ingeniørboligen. Midt under krigen ga Kikki kr 5000,-, som startkapital til kirkebyggingen i Hitterdalen.

Det neste som skjedde i prosjektet var at det ble kalt sammen til et møte i Solheim ungdomshus. Daværende sogneprest Andersen Sunde innkalte til møtet, og fikk satt i gang jobbing og det ble valgt en komite som skulle sette i gang med å samle inn penger via basar. I tillegg glødet sogneprest Konrad Oudenstad for prosjektet. Til Brekken kom det ny hjelpeprest, Kaare Granøyen Rogstad. Han satte i gang en stor jobb for å få i gang byggingen av fjellfolkets egen kirke. I 1956 ble det oppnevnt en kapellkomite i Brekken Menighetsråd, Hitterdal hørte til under der på den tiden. Da sto det kr 18 800,- på kontoen Hitterdal kapellkirke.

Det ble også sendt ut en del brev til ulike plasser. Høsten 1955 skrev presten Rogstad til sin venn presten Wilhelm Throndsen i Oslo og fortalte om sin fattige bygd som ønsket en kirke. Throndsen satte hele brevet inn i bladet «Vår kikre». Anna Cecilie Løvenskiold satt på Mallorca og leste bladet. Hun likte dette, og Trondsen fikk beskjed om å komme til Hitterdalen 3. påskedag i 1956 for personlig overlevering av gaven på kr 20 000,-. I tillegg kom hun over en krusifiks i Italia, som hun kjøpte og fikk sendt oppover. Krusifiksen henger oppe i kirkerommet i dag. Man vet ikke hvor gammel eller hvor verdifull den er.

Grunnarbeidet ble satt i gang høsten 1957, og alt murverk var ferdigstøpt før «vinna» startet våren etterpå. I 1958 begynte tømmermester Kjellmark å tømre kirken ute i Gjøsvika. Av sysselsettingsmidler fikk en 35% i Gjøsvika og 80% da den ble reist i Hitterdalen.

Fredag 25.september 1959 ble kirken innviet. Selve kirken har 100 sitteplasser, i galleriet er det 30 sitteplasser. Orgelet var gammelorgelet fra Brekken. Den historiske dagen var preget av varme helt fra prosesjonen kom skridende opp gjennom midtgangen for ved skriftlesning og bønn å vigsle det lille tømmerhus til kirke. Etterpå var det festlig middag for bygdefolk og innbudte i ungdomshuset. Deretter var det ettermiddagsmøtet i kirken med gaver og gratulasjoner. Dagens høydepunkt var kanskje da et lite barn ble båret til dåpen.

I 1962 avsluttet byggenemnda arbeidet sitt. Da hadde de brukt kr 153 000,- og en dugnad verdsett til kr 25 000,-. Senere fikk kapellet flomlys av Brekken kraftlag. I 1969 ble et nytt Groth-orgel tatt i bruk. Det kostet nesten 36 000 kroner. Det orgelet som er i kapellkirken i dag kom inn i 1980. Det er ifra Snertingdal orgelfabrikk.

Smeden Kjell Valseth i Djupsjølia har smidd smijernsting som er i kirkerommet, bl.a. lysgloben, lysestaker og prosesjonskorset. Klokken i tårnet er fra 1784, den har hengt på Kongens gruve. Når kapellet ble innviet i 1959 eksisterte fortsatt Røros Kobberverk, de lånte gruvklokka til kapellet i evig tid.

De fleste konfirmasjoner har vært i sammen med konfirmantene i Brekken kirke, men i enkelte årskull har det vært mange nok konfirmanter til at det har vært ønskelig å ha konfirmasjonen i Hitterdal. Det har variert fra en person til seks konfirmanter. 14.mai 2005 ble det konfirmert seks ungdommer i Hitterdal kapell.

Det var en tradisjon lenge med messe der speiderne i Brekken deltok. Det har vært et snitt på 7 – 8 gudstjenester for året i kapellet. Hver høst blir det arrangert Blomstergudstjeneste. Det er ei skolestart-gudstjeneste, alle som begynner i skolen blir invitert til å delta på gudstjenesten. De får utdelt ei bok og et arbeidshefte. Siden 2014 har gudstjenesten vært i Hitterdal, felles for hele Røros kommune. 3. juni 2015 var Biskop Tor Singsaas på besøk. I sommer var det åpen kirke fire søndager i juli. En person fra menighetsrådet var tilstede.

I dag, på julaften er det gudstjeneste i Hitterdal kapell.

Kilde: Avtroppende leder for Hitterdal menighetsråd, Ola Arvid Feragen, og heftet «Hitterdal kapell 50 år».

Her er glimt fra Hitterdal kapell, blant annet fra markeringen av 60-årsjubileet:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Kirkeverge, Bjørg Helene Skjerdingstad. Foto: Tove Østby
Ola Arvid Feragen og Jens Ivar Tronshart som er leder for Røros kirkelige fellesråd. Foto: Tove Østby
Jens Ivar Tronshart. Foto: Tove Østby
Nyvalgt og tidligere menighetsråd i Hitterdal. Foto: Tove Østby
Ola Arvid Feragen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Sogneprest Harald Hauge. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Hitterdal kapell. Foto: Tove Østby
Ole Erik N. Feragen og Jan Feragen. Foto: Tove Østby

Sparer milliarder etter forskning på Røros

av

Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.

Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.

Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.

Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.

Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.

Jan Erik Molde intervjuet av Tore Østby.

Strømbrudd etter jordfeil

av

Jordfeil på to steder førte til et strømbrudd i store deler av Røros sentrum nå i ettermiddag. Det er ikke avklart hva jordfeilen skyldes, men anlegget virket som det skulle, da strømmen ble koblet på igjen. Det kan være fugl, som har fløyet inn i strømledninger.

Etter strømbruddet har flere bekymrede hytteeiere ringt, etter at de har fått varsel fra sine automatiske anlegg i hyttene.

– De er bekymret for at vannet skal fryse, fordi de automatiske anleggene ikke er like flinke til å varsle om at strømmen har kommet tilbake. Alt ser ut til å virke som det skal, og vi får håpe det fortsetter slik inn i julefeiringen. Vi er på vakt og ønsker alle god jul! sier nettsjef i Ren Røros, Lars Hofstad til Rørosnytt.

Mye helse i gode sko

av

Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken har vært på Domussenteret siden februar 2002, da den ble flyttet fra Bergmannsgata. Driver av er bandagist Liv Berit Luksengård. 

Røros Bandasje er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er rundt 55 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandasjist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for 37 år siden. En populær artikkel hos Røros Bansje er Joyasko, som finnes i flere varianter.

Liv Berit Luksengård ble intervjuet av Tove Østby.

-Joya er noen av de skoene med best mulig støtdemping. De har en helt unik sålekonstruksjon som gjør at det er veldig god støtdemping, sier Liv Berit.

Nordover med romantikk i bagasjen

av

I dag la Ragnhild Bjerkan ut på en romantisk reise nordover, med et maleri som bagasje. Bildet skal til to mennesker som hadde sitt store romantiske høydepunkt inne i motivet for bildet.

Det startet ei uke før 7. juli i 2004, da Linn og Espen Berre fra Namsos skulle gifte seg i Røros kirke. Paret som hadde vært sammen i fem år brukte kortere tid til på å planlegge bryllupet enn det brudepar vanligvis gjør. Det var god plass i kirka under vielsen. Det var brudeparet, presten, organisten, jenta som klippet gresset på kirkegården og gudfaren til brudeparets datter.

– Vi fikk spørsmål fra naboene om vi ikke skulle gifte oss snart. Så da måtte vi finne ei finne ei kirke, ei fin kirke, forteller Espen Berre.

Paret tok kontakt med presten på Røros for å høre om Røros kirke var ledig den 7. juli. De fikk spørsmål om det var neste år, men svarte nei, nå på onsdag den 7. Tirsdagskvelden 6.juli var det samtale med presten.

– Husker godt at presten syntes vi var ganske impulsive. De fleste bruker et år på planlegging. Vi brukte fra Lørdag til onsdag, sier Berre.

Brudekjolen ble funnet i Trondheim tirsdag, dagen før bryllupet. Det var det god service, og de fikk også med sko til bruden.

– Brudebukett og gravering av ringer ble bestilt om morgenen samme dag som bryllupet. Gravøren hadde ferie, men ble ringte og stilte opp på kort varsel.

-Det ble ikke hurrastemning hos venneparet som skulle være forlovere da vi fortalte at vi skulle gifte oss. De var godt i gang med planlegging av sin skilsmisse. Da hadde vi allerede bestilt prest og kirke. De ble ikke med nedover, sier Espen.

Gudfaren til Linn og Espen sin datteren ble varslet om bryllupet. Han sa det ikke til noen og skulket jobben for å bli med som vitne. Men fortsatt manglet paret ett vitne i kirken. Da steppet plenklipperen utenfor kirken inn. Det var få som visste om bryllupet. Espen sin svigermor så det sto i lokalavisa.

– Alt ordnet seg på veldig kort tid. Det er utrolig hvilken service alle viste oss i Røros. Husker det var mange artige ansikt når vi fortalte tidspunktet vi måtte ha det ferdig til, minnes Espen. Paret hadde bestilt hotellrom for to netter. Den siste natten ble rommet oppgradert til suite.

Linn og Espen Berre. Foto: Privat

Linn og Espen var tilbake på Røros i sommer, og feiret 15-årsjubileet her. Da Linn og Espen giftet seg hadde de ikke råd til stort brudebilde. De har lett på nettet etter bilde fra Røros, og kom over Ragnhild Bjerkan sine maleri med Rørosmotiv. I vinter har paret vært i dialog med Ragnhild, og blitt enig med henne om hvordan bildet skal være. Ragnhild har nå med bildet til Meråker for ha på det ramme og overrekke det til Linn og Espen.

– Kunst er varig, sier Espen Berre.

Kunstner Ragnhild Bjerkan har malt et velkjent motiv til Linn og Espen.

10 år siden Stockholmsruta

av

Air Leap, som skal fly Røros – Oslo fra første april, har varslet at de planlegger flyvninger mellom Røros og Stocholm. Det er store forventninger til dette både på Røros og i Funäsdalen. Dette skjer 10 år etter at det ble gjort forsøk med ei charterrute mellom Røros og den svenske hovedstaden.

Flyvningene mellom Røros og Stockholm kom istand på grunn av et samarbeidsprosjekt mellom Destinasjon Røros og Destinasjon Funäsdalen. Det ble et kostbart prosjekt for det offentlige, næringslivet og flyselskapet som sto for flyvningene. Interreg bidro med fire millioner kroner til prosjektet, og kommuner, fylkeskommune og lokalt næringsliv gikk også inn med fire millioner.

For ti år siden, var planleggingen i full gang mot en planlagt åpning 28. januar 2010. Rørosnytts redaktør var til stede på åpningsdagen for TV-Røros, og kom tilbake fra flyplassen med denne reportasjen:

Det var et femti seters Fokkerfly som gikk på ruten mellom Røros og Stockholm. Markedsføringen av ruten sto ikke i stil med de store investeringene, og med lite ressurser til rådighet, klarte ikke de involverte å skaffe nok passasjerer. Enkelte avganger med fulle fly viste at det fantes et potensiale, men det gikk også flere nesten tomme fly og charterruten ble lagt ned etter en sesong.  Flyselskapet Skyways Express brukte et av sine Fokker 50-fly med plass til 50 passasjerer på ruten.

Julegjester strømmer til Røroshotellene

av

Selv om julaften for mange er familien samlet hjemme, er det stadig flere som velger hotelljul på Røros. Julaften vi det være fulle hus både «oppe og nede». På Røros hotell var det i mange år stengt i jula, men de sister fire årene har hotellet vært åpent.

Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm

av

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage as

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.

Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat

Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm. 

Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR. 

SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.

Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7). 

SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm. 

Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen. 

Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet. 

Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.

Elgås seier over Røros bekreftet

av

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Besøkssenter Nasjonalpark Elgå inne.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Manns Minne 7 – Nedre Storgata

av

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Jens Ivar Tronshart om husene nederst i Storgata.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Under kan du se de tidligere programmene i Manns Minne med Arnfinn Strømmevold

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.