Historisk landing på Røros lufthavn

Klokken 12:14 i dag 18. februar 2020 landet det aller første bemannede El-flyet på Røros. Landingen ble overført direkte på TV2, og det var en stor dag både for Faglig prosjektleder for Green Flyway, Tor Odd Iversen og lufthavnsjef Gudbrand Rognes.

Piloten Martin Stephanek hadde tatt av fra flyplassen i Sveg, og fløy lavt over Røros flyplass to ganger før en sikker og trygg landing.

Avinor AS og Røros Flyservice er partner i prosjektet Green Flyway. Prosjektet er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, finansiert av EU.

https://vimeo.com/392196487
Historisk landing på Røros Lufthavn

Rørosmartnan 2020 i gang

Åpningsseremonien for årets Rørosmartnan er i gang på Malmplassen. Det er en tradisjonell åpning av martnan, som startet med at Hyttklokka slo klokken 12.00.

Videre i Åpningsseremonien blir Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken, Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen, før ordfører Isak V. Busch ønsker velkommen. 

Rørosmartnan 2020 blir offisielt åpnet av næringsminister Iselin Nybø.

Røros Folkedanslag og 9.trinn ved Røros skole danser Rørospols før «Lin & Lengsel». Tablå om linets betydning som handelsvare i gamle dager, og om livets lengsler når alt gikk litt langsommere enn i dag – med hesten som transportør. Tablået blir fremført av Kirsti Sæter, Astrid Tronsmoen og Liv Bye. Teksten er laget av Jostein Løkken. Dalakopa skal fremføre «Kaffestugguleken» før det er inntog av et åttitalls neste-ekvipasjer. Konferansierer er Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk.

Hesteinnmarsjen fordelt på åtte kjørelag:

Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag.

Folkehav. Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.

[metaslider id=»112004″]

Tre søknader til Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har mottatt 587 søknader fra kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Det er søkt om i overkant av 723 millioner kroner. Røros kommune har sendt tre søknader. Røros søker om kroner 377 200,- til
El-sykler til Rørosbarnehagene, kroner 150 600,- til ladestasjoner for elbil i Røros kommune, og kroner 108 800,- til lån en el-sykkel på Røros utstyrsbibliotek.

I år har kommunene og fylkeskommunene kunnet søke støtte til generelle klimatiltak og klimavennlige hurtigbåter. Det er satt av 77 millioner kroner til hurtigbåter og 182 millioner til andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020. Lokalt klimaarbeid er viktig.

– Rekordstor søknadsbunke til Klimasats fra kommuner i hele landet vitner om mye godt, lokalt klimaarbeid. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar, staten, næringslivet og ikke minst kommunene. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og klimavennlig areal- og transportplanlegging, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimasats-ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016. Siden da har ordningen støttet nesten 1000 prosjekter i alle landets fylker med over 600 millioner kroner. Alle regioner har søktI år er det 187 ulike søkere og det er kommet 40 nye kommunenavn på søkerlista. Alle regioner er representert, men Viken er størst i kroner og antall søknader. Totalt er det søkt om i overkant av 723 millioner kroner, som er rekordhøyt.

Fylkesvis fordeling med totalsum på søknader i hvert fylke og antall søknader (med forbehold om eventuelle feil):
Agder: cirka 51 millioner kroner – 55 søknaderInnlandet: cirka 61 millioner kroner – 69 søknaderMøre og Romsdal: cirka 21 millioner kroner – 33 søknaderNordland: cirka 33 millioner kroner – 38 søknader Oslo: cirka 117 millioner kroner – 37 søknaderRogaland: cirka 66 millioner kroner – 46 søknaderTroms og Finnmark: cirka 10 millioner kroner – 20 søknaderTrøndelag: cirka 89 millioner kroner – 72 søknaderVestfold og Telemark: cirka 36 millioner kroner – 34 søknaderVestland: cirka 93 millioner kroner – 54 søknaderViken: Ca 141 millioner kroner – 129 søknader

Søknadene som har kommet inn i år fordeler seg slik på følgende tiltakstyper (antall søknader i parentes):1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging (79)
2. Klimavennlig transport (148)
3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer (172)
4. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak (147)
5. Interkommunale nettverk (32 søknader, som involverer 284 kommuner)
6. Utslippsfrie hurtigbåter (7)Tre av fire kommuner er med på søknader om å delta i klimanettverk med andre kommuner. Det betyr at svært mange kommuner ønsker å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å øke kompetansen og lette gjennomføringen av klimatiltak.

Behandler søknader løpende
Miljødirektoratet behandler søknadene puljevis fram mot sommeren. For en del typer tiltak, for eksempel støtte til klimanettverk, kommer svar på søknadene i løpet av våren. Miljødirektoratet forventer å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2020.

Kriterier for å få støtte
I utvelgelsen legges det blant annet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og de vurderer overføringsverdien til andre kommuner. Prosjektene som får støtte må være politisk forankret i kommunen, og kommunen må selv bidra med egeninnsats. Utløser utslippskutt og flere klimatiltak. Klimasats-ordningen har blitt evaluert over flere år av Menon Economics. I sluttrapporten som nylig ble klar, skriver Menon at Klimasats gir utslippskutt, mer bruk av klimavennlig teknologi, samarbeid om klimatiltak og nyttig kunnskap i kommunene. Evalueringen viser også at ordningen utløser en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, og at graden av gjennomføring er høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres og få prosjekter avlyses.

Kommunene med nøkkelrolle
– Kommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere, tjenesteleverandører, innkjøpere av varer og tjenester, og eier og drifter bygg og annen infrastruktur. De kan påvirke klimagassutslippene på en rekke områder, og bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser. Den store bunken med Klimasats-søknader viser at de er på hugget, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Kommunenes og fylkeskommunenes roller og muligheter er omtalt i Klimakur 2030, den store rapporten om hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030, som nylig ble overlevert til regjeringen.

Kunnskapsbank for kommunene
Klimasats-prosjektene gir ikke bare utslippskutt, de fører også til mye kunnskap som er nyttig og som gjøres tilgjengelig for alle kommuner.

Veiledning, webinarer og podcast
Det er også laget mye ny veiledning i lokalt klimaarbeid for kommunene basert på Klimasats-erfaringer. Blant annet har de regelmessige webinarer og podcaster med deling av kunnskap fra Klimasats-prosjekter.

Finansiert over statsbudsjettet
Støtteordningen har vært finansiert via årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da den ble opprettet i 2016, het det i stortingsvedtaket at ordningen i utgangspunktet skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.

OM KLIMASATS
Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
• Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, og kommunen må ha en egeninnsats.
• Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
• Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.

[metaslider id=»112004″]

Årets viktigste uke i gang

På Bergstadens Hotel pustet både ledelsen og de ansatte lettet ut, da kommunestyret godkjente utvidet skjenkebevilling under Martnan. Denne uka legges mye av grunnlaget for driften hele året, både for hotellet og for serveringsstedene. Martnasuka er full av tradisjoner, og det legendariske Bergmannsbordet er en av dem.

Når næringsminister Iselin Nybø (V) åpner Rørosmartnan på Malmplassen nå i formiddag, sparkes årets viktigst uke i gang for mange bedrifter på Røros. Omsetninga under Rørosmartnan utgjør en utrolig stor del av årsomsetningen. Det er mye folk, og reiselivet liker det.

https://vimeo.com/392045139
Kenneth Ericson ved Bergstadens Hotel intervjuet av Tore Østby.

Har med seg Mekka til Rørosmartnan

På låven hos Anders Urset den yngre ligger Sykkelmekka på Tolga. Storbonden er enda større sykkelentusiast enn bonde, og nå har han tatt med seg Mekka til Rørosmartnan.

– Dette handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, få folk ut. Kom og se alle de herlige syklene jeg har med med til martnas, sier Anders Urset til Rørosnytt.

https://vimeo.com/392051463

Anders Ursets stor sykkeinteresse startet litt tilfeldig. Samboeren mistet førerkortet, og da ble løsningen å begynne å sykle da. Selv er Anders gammel friidrett og er orienteringsløper. Nå er det sykkel det handler om 100%.

Nytt lokale i et bygg fra 1877

Før åpningen flyttet MIX Røros Stasjon inn i helt nyoppussede lokaler i stasjonsbygget fra 1877. Narvesenkiosken hadde vært i lokalene siden først på 2000-tallet. I følge vedlikeholdssjef i BaneNor Eiendom, Jan Arild Sivertsgård, var lokalene godt oppbrukt.

Da Narvesen sa opp, måtte BaneNor Eiendom se seg om etter en annen leietaker, og et annet konsept. De valgte å kontakte MIX. Da avtalen med MIX var på plass, startet oppussingen av lokalet. 3. januar i år startet fullrenoveringen, og det ble akkurat ferdig til åpningen.

Jan Arild Sivertsgård sier at det er spennende å restaurere et lokale fra 1877.

https://vimeo.com/391034926
Jan Arild Sivertsgård.

Vegger er blitt revet, Det er blitt åpnet opp mot det gamle venterommet. Det er lagt inn ny strømforsyning. Alle flater er renovert, gulvet er pusset opp, nye veggflater og ny himling i taket med ny moderne led-belysning.

– Det er som et nytt lokale i et bygg fra 1877, sier Jan Arild Sivertsgård. Han legger til at her har de fikset opp rubb og stubb, slik at det skal være innbydende. Det er blitt lyse og trivelige lokaler. Sivertsgård roser de lokale håndverkerne som har løst ting fortløpende ettersom problemene har kommet. Prosjektet har gått smertefritt.

Det er kun lokale håndverkere som har vært i sving med å få lokalet klart til åpningen, som var sist fredag. Bergstaden Bygg, Rør på Røros, Bergstaden Elektro, Arne Myhran og Røros Varme har gjort jobben.

– Vi som huseier er veldig godt fornøyd med dem som vi har brukt her, og resultatet er strålende, sier Jan Arild.

– Det er blitt veldig fint, og vi har hatt et godt samarbeid med MIX. De har fått tak i en driver som vi har tro på, sier Laila Rødder som er eiendomssjef BaneNor Eiendom.

Rødde håper at lokalbefolkningen på Røros vil bruke MIX, i tillegg til at det er et kjempetilbud til togreisende og bussreisende.

Godt forberedt til Martnan

De siste ukene og dagene er det lagt ned et enormt arbeid mange steder på Røros. Selve Rørosmartnan varer i fem dager, forberedelsene har pågått lenge. Mannskaper fra Røros kommune har brøytet alle gatene. Nå har de også strødd kraftig over alt, siden mildværet slo inn i dag.

På Malmplassen er både scene og tribune bygd i snø, og i martnashallen er det rigget og klart. På hotellene og serveringsstedene er en rekke arrangementer nøye planlagt, og ekstra medarbeidere er leid inn. På Bergstadens hotell er en skikkelig brannøvelse en naturlig del av forberedelsene.

https://vimeo.com/392042559

Vaffelfest på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu:

Denne våren kan barn, foreldre og besteforeldre oppleve Vaffelhjarte av Maria Parr som teater på turné med Riksteatret til 55 steder over hele landet. Forestillingen spilles på Storstuggu søndag 23. februar. Før forestillingen er det gratis vaffelfest og utstilling.

Maria Parr er blitt omtalt som vår nye Astrid Lindgren og norsk barnelitteraturs nye superstjerne. Vaffelhjarte kjenner mange også fra TV-serien på NRK med sanger som Bestevenn og En farfar i livet av Odd Nordstoga. 

Vaffelhjarte handler om de to barna Trille og Lena i den lille bygda Knert-Mathilde. I Riksteatrets store familieforestilling følger vi de to oppfinnsomme barna gjennom liv og vaffelrøre ett helt år. De finner på masse moro, gjør rampestreker og har hemmeligheter sammen. 

Maria Parr er kjent for å skrive om temaer som barn kan kjenne seg igjen i. Som redselen for å miste de man er glad i. Eller lure på om du betyr mindre for vennen din, enn det vennen din betyr for deg?

Da Maria Parr hørte at Riksteatret skulle sette opp Vaffehjarte, ble hun rørt. 

–Når en vokser opp ute i distriktene, slik jeg har gjort, så vet en hva det betyr at barnekulturen reiser rundt på den måten.  Vi voksne kan som regel komme oss dit vi vil, men som barn er du ofte prisgitt det tilbudet du har i nærmiljøet. Derfor heier jeg veldig på aktører som Riksteatret, Den kulturelle skolesekken og Bokbåten.  En må nesten ha vært barn opp på et slikt sted for fullt ut forstå hva disse tilbudene faktisk betyr, sier hun. 

«Treffer rett i vaffelhjertet» NRK
«En hyllest til vennskapet» Vårt Land
«Hjartevarmt Vaffelhjarte» Sunnmørsposten (5)
«Vemodig og vakkert om oppvekst i distriktet» Scenekunst.no

Med Eirik Risholm Velle, Catharina Vu, Johanne Fossheim, Vidar Sandem, Erlend Smalås, Marte Stolp, Linda Tørklep og Martin Karelius Østensen.

Av Maria Parr. Dramatisert av Jesper Halle. Musikk av Odd Nordstoga. Regissør: Kjersti Haugen. Scenograf og kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva. Lysdesigner: Gyril Høgberg. Lyddesigner: Lars Hareide Swenson. Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel. Koreografisk assistanse: Belinda Braza. Produsert av Riksteatret.

Vaffelhjarte av Maria Parr. Foto: L. P. Lorentz


Glimt fra Martnasrigging

I dag, i natt og i morgen tidlig arbeider mange på spreng for å gjøre klart til Rørosmartnan 2020. Vi tok en runde både i gatene og i hallen. Her er glimtene vi kom tilbake med.

Sommers vinter

Klas Sommer er ferdig med hovedmålet for sesongen og det resulterte i NM-sølv i debuten på Femundløpet F450.

I dagens samfunn er vi veldig skjermavhengig, og det er mye og mange som prøver å stjele oppmerksomheten vår. Folk har forskjellige strategier for å ha et balansert sinn, noen mediterer og driver med yoga for å få zenfølelsen. Hundekjørerne får den roen som en bonus når de drar på tur og står for seg selv på sleden i timesvis.

– Ja det stemmer at det er slik, det er jo en god grunn til at for eksempel Frankmotunet bruker hundekjøring som rehabilitering for tidligere rusmisbrukere. Har du et hundespann så har du noe å gjøre hele tiden, man alltid er opptatt, ler Sommer.

Nytt for året er at han har samarbeidet med Ove Grytbak om treningen av hundene og det samarbeidet startet med turer i Femundsmarka når guttene var tolv år gamle.

– Vi var jo på turer sammen i Femundsmarka fra vi var tolv år gammel, og har kjørt hund sammen lenge. Det hele begynte vel for ti år siden da jeg fikk en hund av Ove, men han har kjørt konkurranser i mange år mens jeg bare kjørte på tur. Det er først de siste to tre årene jeg har kjørt konkurranse, sier Sommer.

Sommer har bestandig vært på turer i naturen og det er ønsket om den livsstilen som er fundamentet for hundekjøringen. Selv om han har full jobb på dagtid og i tillegg over 40 timer i uken knyttet til trening med hundene, så er det ikke tvil om at han syns at det er verdt innsatsen.

– Det blir på en måte en avhengighet, frihetsfølelsen er fantastisk for min del. Det er bare å suse innover fjellene med lang rekkevidde. Rett og slett en avhengighet. Du får tid til å tenke alle de tankene du ikke har tid til å tenke ellers. Man står jo for seg selv på sleden i timesvis og får tid til å reflektere over livet. Det er rett og slett en god følelse. Hvis jeg ikke kommer meg ut på tur så blir jeg rastløs i løpet av noen dager, spesielt når løpssesongen er ferdig og man skal begynne å trappe ned aktiviteten. Da blir jeg veldig fort rastløs. Man har vært i den bobla siden august og så blir det plutselig rolig, sier han.

I begynnelsen av mars drar Sommer opp til Finnmark for å være handler for Ove Grytbak som skal kjøre 600 kilometersklassen i Finnmarksløpet.

– Vi skal til Finnmark og kjøre der nå i mars. Når vi drar dit skal jeg være handler for Ove Grytbakk og det kan hende jeg kjører noen småløp senere i sesongen. Ove har et godt spann som han beviste i Femundløpet, og kommer til å hevde seg høyt oppe på resultatlistene, sier Sommer som uventet slo kameraten i årets Femundløp. Mye på grunn av at Grytbak underveis slet med diaré blant hundene sine.

Når den aktive delen av sesongen er ferdig drar Sommer mye på tur med hundene i Femundsmarka, Ridalen og Viglsjøområdet. Han prøver å dra plasser hvor han ellers ikke trener slik at det blir variasjon i turopplevelsen.

– Ja jeg må ha noe å se frem til, og etter Femundløpet begynner jeg å se frem mot tursesongen, det som jeg egentlig bestandig har brent for. Tiden etter vinterferien og utover senvinteren er den fineste tida. Det er lysere dager og mer hold i snøen slik at man enkelt kommer seg ut på tur. Teltturer med naturopplevelser og fisking og slikt er virkelig noe som jeg gleder meg til. Med så mye slit og arbeid i første delen av sesongen er det fint å komme seg ut å bare kose seg, sier Sommer.