Slider

+ Riksteateret kommer

av

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

+ Søker duettpartner på Røros

av

Åge Sten Nilsen kommer til Bergstadens Hotel fredag. Han vil fremføre sitt nye repertoar med det beste fra egen karriere, servert med historier fra et levd liv på turné. Dermed skulle det være duket for allsang til slagere fra Queen, Kiss, The Beatles, Deep Purple og Wig Wam. Han vil også fremføre den store koronahiten Shallow, og ønsker seg en duettpartner fra Røros.

https://www.facebook.com/agestennilsen/videos/197043068213502/

I begynnelsen av koronakrisen sang den nybakte Melhustrønderen seg inn i mange nye hjerter i duetten Shallow med Carina Dahl. Hun er ikke med nå, og det er derfor Åge Sten Nilsen ser etter en lokal duettsanger her på Røros.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen.

Det var som vokalist og frontfigur i Wig Wam Åge Sten Nilsen ble Norgeskjent. Gruppa tok Norge med storm, etter deltakelse i Melodi Grand Prix. «In my dreams» vant den norske finale, og oppnådde en sterk niendeplass i den internasjonale finalen.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen. Da det ble åpnet for inntil 50 mennesker samlet, begynte han med akkustiske intimkonserter i små forsamlinger. Han spilte også konsert hjemme hos folk. Under konserten på Bergstadens hotell fredag er rammen maks 200 tilhørere.

– Det er stor stas å komme ut og treffe folk på konserter igjen. Gleder meg veldig til spilling på Bergstaden for inntil 200 personer fredag. Håper noen melder seg klar til duett, sier Åge Sten Nilsen til Rørosnytt.

Her kan du se duetten Shallow fremført sammen med Carina Dahl (Ekstern lenke).

+ Gågata åpnet

av

Kjerkgata er blitt gågate og sommeren er igang på Røros. Butikkeierne i både Kjerkgata og Bergmannsgata har pyntet med blomster utenfor butikken sine. Også i sommer er det satt ut flere store, flotte blomsterkrukker i gatene. En viktig del av verdens vakreste kjøpesenter uten tak har blitt bilfritt.

Kjerkgata kaldes også Litjgata. Kjerkgata er litt smalere enn Bergmannsgata, men navnet Litjgata oppsto fordi gata var kortere. Den gikk i sin tid bare opp til der en gamle kirka lå. Gågata som er innført nå samsvarer bra med Litjgatas opprinnelige lengde.

Gatene i sentrum var gårder på rekke og rad, og handelshistorien startet først i andre halvdel av 1800-tallet. Navnet på gata har flere ganger vært omdiskutert. Kjerka ligger det, og Kjerkgata er en nærliggende navn. Mange mente at gata burde kalles Peder Hiorts gate, siden Bergstadens Ziir var hans byggverk. De nådde ikke fram, og det er ei anna gate som bærer kirkebyggerens navn.

Om å heie og å tilrettelegge for tilflytting

av

Leserinnlegg av Oline Kurås og Inga Dahlen Konow

Etter å ha lest anbefalingene fra kommunedirektøren om nedleggelse av oppvekstsenteret i Brekken og skolen på Glåmos, sitter vi igjen med en følelse av fortvilelse. Som unge voksne som drømmer om å kunne flytte hjem etter endt utdanning, er det både vanskelig og vondt at kommunestyret i høst igjen skal ta stilling til om skolene skal bestå.  Grendaskolene i Brekken og på Glåmos er hele grunnlaget for at distriktssamfunnene i Røros kommunes skal bestå, og det er vanskelig å skulle akseptere at kommunen kanskje ikke prioriterer å beholde disse samfunnene. For mange av oss føles det ikke som et alternativ å flytte inn til Røros sentrum, men det er heller ikke aktuelt å etablere seg på en plass hvor dine egne barn med sikkerhet må bruke to timer av dagen på reise til og fra skolen.

Man kan ikke drive skole hvor det ikke finnes elever. Det er et reelt problem at elevtallet synker, ikke bare på grendaskolene i Brekken og på Glåmos, men også elevtallet på Røros. Det er derfor merkelig om kommunen satser på å legge ned istedenfor å tilrettelegge for tilflytting. Dette handler ikke kun om et synkende elevtall, men også hvordan kommunen har håndtert dette. Selv om bygdene også må hjelpe til og dra lasset, virker det ikke som om kommunen har gjort en reell innsats i å motvirke denne trenden. Tilflytting til grendene kan i stor grad påvirkes av valgt strategi og politiske vedtak, og vi håper Røros kommune kan gi grendene den forutsigbarheten som kreves for å få folk til å flytte hit.

Uansett hvor stor tro man har på samholdet og stå-på-viljen til oss på bygda, så er det naivt og urealistisk å se for seg at bygdene kommer til å bestå hvis skolene legges ned. Det virker som Røros kommune i stor grad de siste tiårene har unnlatt å prioritere Brekken og Glåmos. Ikke bare når det gjelder økonomi, men i saker som å regulere tomter, overholde boplikten, legge til rette for næringsliv og den overhengende «trusselen» om nedleggelse av skoler. Det legges ikke til rette eller oppmuntrer til tilflytting ved å legge ned skolene.

Vi opplevde å miste ungdomsskolen i den perioden hvor vi selv gikk på eller skulle begynne på ungdomsskolen. Som tenåring er for mange denne overgangen grei. Selv med lange dager, var det spennende å komme inn i et større miljø og å få møte nye medelever. Likevel setter vi enormt stor pris på de årene vi hadde i Brekken. Det var ei lærerik og givende tid med tverrfaglige prosjekter og lærere som ga oss et godt utgangspunkt for utdanningen videre. Et lite skolemiljø hvor man omgås elever i ulike aldre, hvor man kan ha prosjekter på kryss av klassetrinn og hvor man ikke forsvinner i mengden, har mange fordeler. I små bygdesamfunn opplever man et fellesskap på tvers av alle aldre, og man opplever mestring ved å kunne bidra som fotballtrener, speiderleder eller skitrener i ung alder.

Vi håper at Røros kommune velger å opprettholde et attraktivt tilbud for alle oss som ønsker å flytte hjem til bygda vår. Som en liten fjellkommune, bør Røros ha alt å tjene på å ikke fremskynde sentraliseringa. Vi ønsker å flytte hjem til en kommune som satser på distriktene og som ønsker å opprettholde det tilbudet grendene rundt Aursunden byr på. En kommune som oppmuntrer og heier på tilflytting.

Folkemøtet i Brekken ga oss troen på at vi kan få til et godt samarbeid mellom kommunen og bygdene. Dette er et problem som krever innsats fra alle parter, og vi har troen på at folket i Brekken ønsker å gjøre sin del!

Hilsen to som drømmer om å få flytte hjem, og som håper av hele sitt hjerte at de får muligheten til det.

Oline Kurås og Inga Dahlen Konow

+ Klar til aksjon ved Stikkilen

av

Et Pegasus helikopter og avansert peileutstyr står klar til aksjon ved Stikkilen. Norges Geologiske Undersøkelser er klar til å sette i gang en grundig kartlegging av de geologiske forholdene i et stort område i Røros. Med hjelp at helikopter og geologisk forskningsutstyr vil hele det utvalgte området bli kartlagt grundig. Aksjonen er beregnet å holde på i sju til 10 dager.

Georgios Tassis ved NGU intervjuet av Tore Østby.

Forsker ved NGU Georgios Tassis og helikopterpilot Kim Edward Aateigen Sydhagen. Foto: Tore Østby

+ Åpning av Lesekiosk på Malmplassen

av

Fredag 19. juni klippes snora til Røros første lesekiosk, som 1 av 5 i Trøndelag og 1 av 100 i landet. Det vil bli en liten tale fra lesekioskens fadder, som er Røros bibliotek.

Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde nasjonalskattene, altså telefonkioskene, fylles med andre nasjonalskatter, altså bøker.

I kiosken kan du bytte bøker, finne nye eller bare legge igjen en annen bok til en ny leser. Målet er å gjøre litteratur og gode leseropplevelser tilgjengelig for det norske folk.

-Velkommen til åpning, bokbytting og nye leseropplevelser. Gi en bok – ta en bok, sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Arrangementet gjennomføres i henhold til smittevernsregler. Arrangøren ønsker at man holder god avstand. Det vil bli satt ut antibac i kiosken.

+ Økende skogbrannfare

av

Det er ikke så lenge siden snøen forsvant, men det er nå økende fare for skogbrann. Tørre varme dager har gjort at både vegetasjon og skogbunn har tørket opp. Det gjør at det nå er viktig å være svært forsiktig med varme i skogen.

På svensk side av Riksgrensen har det allerede vært mange skog og lyngbranner. I 2018 deltok brannmannskaper på Røros i slukking i nabolandet.

Over ni av ti skal være turist i eget land i sommer

av

Pressemelding fra NAF og DNT

En fersk undersøkelse bekrefter at dette blir den store norgesferie-sommeren og at folk velger bilen for å komme seg rundt. – Nordmenn fortjener en trygg og inspirerende sommerferie etter en vår med koronarestriksjoner og bekymringer. Det ønsker vi å bidra til, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT og administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.

NAF og DNT samarbeider for trygge og inspirerende feriereiser i Norge i sommer. NAF-sjef Stig Skjøstad (t.v) og generalsekretær i DNT Dag Terje Solvang

To av landets største medlemsorganisasjoner, NAF (Norges Automobil-Forbund) og DNT (Den Norske Turistforening), går i sommer sammen for å hjelpe alle som ønsker å oppleve Norge, både langs vei og sti. 

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for NAF og DNT svarer 94 prosent at de i hovedsak skal tilbringe sommerferien i Norge. Og det er bilen som får oss ut på tur: 72 prosent skal reise med bil, og i tillegg kommer fem prosent til å reise med bobil og campingvogn.

Mange skjulte perler
Nesten halvparten oppgir at trengsel og slitasje på de mest kjente turiststedene kan bli en utfordring i sommer. DNT og NAF er ikke bekymret for at det blir et problem, men ser at det er en fordel hvis vi fordeler oss utover landet når vi skal være turister i eget land.

– Norge er full av skjulte perler. Fraværet av utenlandske turister gjør at plass ikke blir et problem. Men det er bra hvis vi sprer oss utover og flere områder får norgesturister på besøk i sommer, både for naturens bærekraft og for den økonomiske bærekraften i lokalsamfunnene, sier Solvang i DNT.

NAF og DNT har gått sammen om en rekke felles anbefalte turforslag i hele landet, til inspirasjon og nytte for alle som skal ut norgesferie.

– Omveier er ofte snarveier til gode opplevelser sier vi i NAF, i hvert fall når det gjelder ferieturene. Når veien er målet har vi tid til å stoppe opp og søke nye opplevelser og inntrykk, sier Skjøstad i NAF.

Bekymret for klimautslipp
NAF og DNTs turforslag inneholder nyttig informasjon om hvor du får ladet elbilen på ferien. En av fire er bekymret for økt klimautslipp fra biltransport denne sommeren. 15 prosent mener mangel på ladestasjoner kan bli en utfordring.

– Vi ønsker å bidra til at folk kan reise bærekraftig, selv om færre på grunn av koronautbruddet velger kollektivtransport denne sommeren. Derfor er det svært positivt at vi gjennom samarbeidet med NAF får vist frem mange elbilvennlige turforslag i hele landet, fremhever Solvang i DNT.

Også Skjøstad i NAF er glad for at de kan bidra til å gjøre bilferier med elbil lettere.
– Det er en utfordring med for få ladestasjoner mange steder i landet. Derfor vil vi, i samarbeid med fem lokale kraftselskaper i nord og sykkelrittet Artic Race of Norway, utplassere tre mobile ladestasjoner på populære turdestinasjoner i Nord-Norge, sier Skjøstad.

+ Får fyre med olje i 21 måneder til

av

Første januar 2020 ble det forbudt å fyre med fossil olje eller parafin i boliger og næringsbygg i Norge. Nå har Røros kommune gitt Avinor forlenget unntak fra forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming av bygg frem til 01.10.2021.

Det er økonomiske årsaker til at Avinor ønsker å skyve gjennomføring for etablering av nytt oppvarmingssystem frem til 2021. Avinor har derfor søkt om forlenget unntak fra forskriften. Røros kommune kan gi unntak når det foreligger særlige grunner til det.

Allerede i 2012 varslet Stortinget at fossil oljefyring ville bli forbudt. Vedtaket om forbud ble gjort sommeren 2018, og iverksatt fra 1. januar 2020. Slik fikk huseierne 18 måneder på seg til etablere annen oppvarming.

Røros kommune kan når, det foreligger særlige grunner, gi unntak fra forbudet etter §12 i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Vedtaket om forlenget unntak er gjort administrativt.

+ Umiddelbar respons på Avinorkampanje

av

Resultaten lot ikke vente på seg, da Avinor markedsførte Røros lufthavn for privatflyeiere. Allerede i dag kom det flere småfly til Røros, og det ble kø for å tanke.

Stengte grenser og karantenebestemmelser gjør at også flyeierne må tenke nytt. Røros er attraktiv for privatflyeiere, både fordi det er kort vei fra flyplassen til sentrum, og fordi Røros i seg selv er et attraktivt reisemål.

Det er 800 registrerte fly i norsk luftfartøtregiser. Det er registret 278 helikoptre 145 motoriserte eller umotoriserte seilfly og 19 luftballonger. I dag har det fløyet både småfly og ballong over Røros.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.