Slider

Ny asfalt i sommer

av

I sommersesongen er det planlagt nyasfaltering av strekningen Sjøbakken til Gjøsvika på Fylkesveiene 30 og 31 (2660 meter). Det fremgår av Fylkesordførerens svar på spørsmål fra Fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen (Uavhengig). Det kom sterke reaksjoner på svært dype spor mellom rundkjøringa og Sjøbakken i 2016. Sommeren etter ble det løst ved å høvle ned asfalten utenfor sporene.

Bjørn Salvesen (SV) Foto: Tore Østby

Siden da har slitasje skapt dypere spor igjen, på hele strekningen som skal få ny asfalt i sommer. I fylkesordførerens svar til Salvesen loves ny asfalt på to andre strekninger også:

  • Fv30 Singsås-Hindbjørga hp04 km 4199-5400.
    Lengde 1201 m.
  • Fv30 Hessdalen-Novola camping hp08 km 5759 –
    hp09 km 1945. Lengde 4801 m.

Det er ikke foreslått nyasfaltering på alle de andre strekningene med store sporproblemer i vinter. Både på Rugldalen, ved Harborg og ved Gullikstadbakkene har dype spor ført til utforkjøringer og farlige situasjoner i trafikken.

I følge Fylkesordføreren er større utbedring av veien forøvrig avhengig av bompengefinansiering.

Tore O Sandvik Foto: Tore Østby

I forhold til framtidig utbedring så vil reguleringsplanleggingen starte i løpet av året med estimert anleggsstart tidligst i 2023/24. Kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal har alle gjort prinsippvedtak om utredning av bompengefinansierte tiltakspakker. De skal også vedta reguleringsplanene, samt gjøre lokalpolitiske vedtak av at det skal sendes bompengesøknad til departementet.

Uten en bompengepakke vil det kun bli mindre utbedringstiltak og de må prioriteres på linje med tiltak på alle øvrige fylkesveger i Trøndelag, heter det i svaret fra Fylkesordføreren på spørsmålet fra Salvesen.

Arkivbilde. Foto: Tore Østby

Rådyrmamma får ikke fred

av

Det er ikke bare menneskebarna som maser på mor når det blir kjedelig. Naturfotograf Arne A. Tønset har levert denne bildereportasjen.

– Det er artig å se morskjærligheten og forholdet mellom geit og killing. De vakre rådyra gjør naturen enda litt vakrere. Jeg oppfordrer alle om å respektere båndtvangen nå, og kjøre forsiktig der rådyra ferdes, sier Arne A. Tønset til Rørosnytt.

Mamma! jeg kjeder meg.
Er det ingen ting å finne på?
Nei. Du har ligget her lenge nå.
Bli med å gå en tur da.
Vær så snill!
En liten tur da. det er så mye snø.
Kom her da killingen min.

Trugetur til Vauldalskoia

av

 

Frivilligsentralen sin Trugegjeng planlegger nå årets trugetur til Vauldalskoia. Turen skal være tirsdag 10. mars. Turen går i ei flott trugeløype gjennom skogen, og etter ca 1 times vandring er alle fremme i koia. Her blir de godt mottatt, får servert suppe, kaffe og kake. Etter ei trivelig stund i koia går turen tilbake til hotellet. Det er mulig å gå veien innover for de som ikke ønsker å gå på truger.

-Husk varme klær, god hodelykt og staver. Det finnes truger til utlån. Si i fra om det ved påmelding, sier daglig leder ved Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.

Det må være påmelding på turen da det er servering av mat. Påmelding innen fredag 6. mars til Røros Frivilligsentral. Mat og drikke betales i hotellets resepsjon før start. Turen har værforbehold.

-Bli med! Her er det folkehelse i alle ledd. Trening – sosialt samvær – god mat – masse humør- gode naturopplevelser, sier Berit.

Hva er egentlig konsultasjoner

av

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

36 vil bli saksbehandler

av

Direktør Simen Bjørgen har mange å velge i. Kulturminnefondet utvider staben med en saksbehandler, og den stillingen er det kamp om. Det er hele 36 søkere på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

18 vil bli kommunikasjonsrådgiver

av

Kulturminnefondet vil styrke sitt kommunikasjonsarbeid og ansetter en ny medarbeider i ny fast stilling med arbeidsoppgaver innenfor digital historiefortelling, intern og ekstern kommunikasjon. 18 personer står på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

Buss til Olavsgruva i sommer

av

I sommer blir det et nytt tilbud til turistene som besøker Røros, og som ønsker å besøke Olavsgruva. Det blir satt opp buss fra Røros til Olavsgruva, og tilbake til Røros. Bussen skal gå en gang om dagen. Det er mange som kommer til Røros uten egen bil. Mange kommer med buss, fly og tog, noen har en bobil som de har parkert og noen synes det kan være vanskelig å finne frem til Olalvsgruva på egenhånd.

Formidlingsrådgiver hos Rørosmuseet, Solfrid Augensen, og teamleder avd. Røros/Holtålen Vy Buss AS, Per Matti Svendsen er glad for det nye turisttilbudet.

https://vimeo.com/393972844

Bussen til Olavsgruva er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Hotell, Bergstadens Hotel, Røros/Holtålen Vy Buss og Rørosmuseet. Prosjektet har fått kr 100 000,- i støtte fra Næringsfondet i Rørosbanken. Den første bussen kjører til Olavsgruva lørdag 20. juni. Det er planlagt en tur om dagen frem til 15. august. Deretter blir det tre dager i uken frem til og med første uken i september.

Bussen kjører fra Malmplassen, gjennom sentrum og innom hotellene for å plukke opp gjester, og opp til gruva. Bussen kjører klokken 10.15 for å rekke omvisningen som begynner klokken 11. Bussen venter, og kjører passasjerene tilbake til Røros etter omvisningen. I utgangspunktet blir det satt opp en buss med 24 seter, men dersom det er behov blir det satt inn større buss.

– Det er veldig synd dersom folk kommer til Røros og ikke får oppleve Olavsgruva. Jeg tror at det er en av grunnene til at folk kommer hit. Vi ser på nett at folk søker på Røros, og så søker de på Røros og gruve, sier Solfrid.

– Med Røros som bærekraftig reisemål, skal vi tiltrekke oss flere av de som ønsker å velge grønt. Tror dette blir et fint tilskudd til den grønne profilen på Røros, sier Per Øyvind Riise, som er som er avdelingsleder formidling og verdensarvsenter hos Rørosmuseet.

Merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i fjor viser at Røros blir forbundet med gruver.

– Det skal vi løfte. Det er det vi har. Det er det som gjør oss spesielle Så det må folk få lov til å oppleve, sier Solfrid.

Det er også et håp om at de som benytter seg av busstilbudet til Olavsgruva strekker oppholdet sitt på Røros en dag til. Solfrid er glad for samarbeidet med hotellene og busselskapet, at de ser de samme interessene. De skal gjøre tilbudet kjent sammen. Alle ser verdien av å utvikle ting sammen, og drar i samme retning.

Næringsfondet i Rørosbanken har valgt å gi 100 000 kroner til prosjektet. 50 000,- til hvert av prøveårene, sommeren 2020 og sommeren 2021. Selve bussturen kan bli en opplevelse i seg selv. I stedet for å kjøre bil på egenhånd. Det er planlagt å lage en lydguiding på veien opp til Olavsgruva. Dette skal gi en meropplevelse.

– Det tar liksom litt tid fra man bestemmer seg for å gjøre ei satsing, til man ser at dette begynner å virke. Veldig glad for at Rørosbanken er blitt med på å støtte oppstarten her. Det er strålende, sier Museumsdirektør ved Rørosmuseet, Odd Sletten. Han legger til at man får tre ting på en gang: Bedre tilgjengelighet, bedre formidlingstilbud og miljøaspektet.

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal

Svakere kommuneregnskap

av

Etter flere år med til dels store avsetninger til disposisjonsfond, er regnskapet for 2019 et tilbakeslag for Røros kommune. Regnskapet er nå ferdig, og sendt til revisjon. Med forbehold om endringer i revisjon, er konklusjonen at avsetning til disposisjons blir på mellom to og tre millioner kroner.

Det betyr at resultatet ligger fire millioner kroner under budsjett, og det skjer samtidig som kommunen har høyere skatteinngang enn ventet. Økonomisjef Roger Mikkelsens konklusjon er at 2019 har vært et krevende år for Røros kommune.

Roger Mikkelsen intervjuet av Tore Østby

Regnskapet viser store utgifter på flere sektorer. Overskridelsene er størst på oppvekst og brannområdet. Det har blant annet vært flere store utrykninger til Os, der brannvesenet på Røros er bundet i en slukkeavtale.

Resultatet i år gir grunnlag for noen bekymringer. Dette er knyttet til at det ikke finnes noen garantier for like høy skatteinngang i årene som kommer. Det vil også komme nye store utgifter knyttet til renter og avdrag på lån til nybygg. Det positive i dette, er at kommunen nå har bygd opp et disposisjonsfond på 30 millioner kroner.

Fele savnet etter Rørosmartnan

av

En martnasgjest og felespiller har kommet hjem fra Rørosmartnan uten fela si. Det betyr ikke at det har dukket opp ei ku i bagasjen, men tapet skjedde i pur glede.

Felespilleren takker alle for en veldig fin martna, og konkluderer med at årets martna har vært den beste noen gang. Så moro var det, at det ble igjen ei fele i en bakgård.

Felespilleren vil gjerne gjenforenes med fela si, som er arvegods og dypt savnet. Om noen har funnet fela som er avbildet, kan Rørosnytt være behjelpelig med å opprette kontakt.