Coop Midt-Norge søker om å få forlenget tillatelse til å bruke en tilsluttende eiendom til parkering i fire år til. I den midlertidige tillatelsen, som gjør at den tidligere boligtomten har blitt brukt til parkering, stilte Røros kommune krav om ny bygging, og tilbakeføring av uthuset som sto på eiendommen innen 16. juni 2021.
Det var heftig politisk debatt i kommunestyret på Røros, da denne saken kom opp. Coop Røros kjøpte en boligeiendom for å utvide parkeringsplassen. Det var sterke protester mot å rive det blå huset som sto på eiendommen. Huset ble revet 23. august 2016.
Motstanderne mot riving viste også til at Coop tidligere hadde forpliktet seg til å bygge parkeringshus. Til vedtaket fra 2019 sa en protokolltilførsel at Coop Midt-Norge skulle bidra til etablering av et permanent parkeringsanlegg i Røros sentrum.
I søknaden fra Coop Midt-Norge nå, heter det at parkeringsforholdene i sentrum ikke har forbedret seg, og at det derfor er nødvendig å opprettholde antall parkeringsplasser i sentrum, inntil kommunen får på plass et permanent parkeringsanlegg i Røros sentrum.
Femundsmarka nasjonalpark har 50 års jubileum i 2021. I den forbindelse vil Nasjonalparkstyret gjerne vise fram noen fine bilder fra området.
Det er derfor utlyst en fotokonkurranse med frist for innlevering av bilder den 1. mars 2021.
Det er tre ulike kategorier, og det blir premiering i alle tre. Med 10 000 kr i førstepremie, i hver av kategoriene.
Du kan levere bilder med motiv fra landskap, plante- og dyreliv, og folk i aktivitet. Du kan levere maks tre bilder i hver kategori. Den enkleste måten å levere bilder på, er å tagge bildene på Instagram med #femundsmarka50år. Men de kan leveres på andre måter også.
De trenger bilder fra alle årets sesonger, så det er ikke for sent å ta gode bilder. Når så mange har med seg gode mobilkamera på tur, vil det gjerne bli noen blinkskudd. Det er mange fine stemninger som kan fanges i Femundsmarka.
Venstre og Senterpartiet lanserte sammen et verbalforslag i budsjettbehandlingen i går kveld om å innføre en såkalt Verdensarvkontigent for turister og andre besøkende til kommunen.
– Kommunedirektøren bes om å forberede en sak til formannskapet om temaet besøksavgift/turistskatt/(eller kanskje «verdensarvbidrag?»). Arbeidet med å utrede muligheter og konsekvenser ved innføring av en slik avgift kan gjennomføres i samarbeid med andre verdensarvsteder i Norge, næringslivet og andre naturlige samarbeidspartnere. Utredningen skal gjennomføres slik at resultatet kan ligge til grunn for budsjettarbeidet for 2022, het det i forslaget fra Venstre og SP som ble vedtatt mot åtte stemmer.
Per Arne Gjelsvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Gjelsvik fremmet også forslag om å stryke investeringen på 50 millioner til nytt teknisk senter og 2,8 millioner til Helseplattformen fra budsjettet i 2021. Disse forslagene ble begge nedstemt.
Teknisk senter: Røros Venstre foreslår at investeringsbeløp kr 50 millioner stryker på 21-budsjettet. Kommunedirektøren må legge frem for formannskapet en utredning om kommunen kan kjøpe verksted-tjenester privat for biler og maskiner. Verksted og lager for hjelpemidler legges til Øverhagaen. Dette for å begrense teknisk senter i størrelse og kostnad.
Vedtatt investeringsbeløp kr. 2.816.000 på 21-budsjettet strykes. Røros kommune inviterer ledelsen i prosjektet til kommunestyret for statusrapport og orientering vår 2021.
Adventstiden står for døren, og mange gleder seg til en koselig tid. Men i år blir denne tiden litt annerledes, siden det fortsatt er noen begrensninger for hvor mange som kan treffes.
Vi oppfordrer derfor alle innbyggere til å tenke kreativt på hvordan vi kan bidra til å gjøre denne tiden litt lysere for oss alle. Ta gjerne en ekstra telefon til noen som du vet sitter mye alene, eller som du vet syns denne tiden er tung. Vi kan alle bidra til å gjøre «mørketiden» litt lysere for noen.
Men – du kan også bidra med å fortelle oss hvem du synes bør få en ekstra blomsterhilsen i adventstiden!
Send ditt forslag til hvem som bør få en blomsterhilsen
Hver uke i adventstiden i år vil ordfører Isak V. Busch dele ut en blomst til noen som fortjener en oppmerksomhet. Hvem det blir, kan DU være med å bestemme. Send ditt forslag og en kort begrunnelse på hvem du ønsker skal motta en blomsterhilsen i adventstiden.
Forslaget sender du til ordføreren på isak.busch@roros.kommune.no,innen 3. desember. Da blir ditt forslag med i trekningen – og du er med å bidra til at noen blir satt pris på i adventstiden!
Mottakeren av hilsenen får opplyst hvem som har sendt inn forslaget når blomstene overrekkes.
Tomina Villenfeldt (46) er butikksjef for to butikker på Domus kjøpesenter. Hun ble butikksjef for Cleo Røros i 2015. I mai i år ble hun også butikksjef for Trend Røros.
Cleo Røros
Cleo Røros er en butikk med flere kjente merker, som for eksempelVero Moda, Only, Vila og Jack & Jones. Butikken som ligger midt i kjøpesenteret har både hverdagsklær og penklær.
-Cleo har klær til gode priser, sier Tomina Villenfeldt. Hun legger til at Cleo har merker du finneri kjedebutikker, men ved innkjøpplukker vi selv ut de klærne vi ønsker å ha i butikken. Det betyr at det er ikke sikkert de har de samme Vero Moda-klærne i byen, som Cleo Røros har. I tillegg blir utvalget tilpasset Røros, sier butikksjefen.
Cleo Røros har tre fast ansatte som jobber i butikken til daglig, i tillegg er det to faste helgehjelper ognoen tilkallingshjelper. Butikken har økt omsetningen hvert år de siste fem årene.
-Koronanedstengingen i mars og aprilvar tøff. Vi hadde åpent men med reduserte åpningstider. Det var trist, sier Tomina. Hun legger til at man ser ei annerledes tid nå også, på hvordan vi tenker og hvordan vi kler oss. Det er ikke lenger noen store anledninger, det selges nesten ikke noe festklær. Men det selges mye pene hverdagsklær. Til de som har hjemmekontor blir det solgt mye overdeler.
Cleo Røros selger klær til damer og herrer i alle aldre. Butikken ligger midt i kjøpesenteret. Dit flyttet den i starten av 2016.
– Siden da har vi gått strålende. Butikken er nesten litt for liten, sier Tomina
Trend
Første mai i år ble Tomina også butikksjef for Trend Røros, som er en litt større klesbutikk. Trend har 6 faste ansatte i forskjellige stillingsprosenter. I tillegg har de ekstrahjelper. Butikken har klær til barn, dame og herre. Butikken har jobbet med å få et godt sortiment med barneklær til greie priser.I dag har butikken Jack & Jones Junior og Kids Only til barn, til baby har de flere gode merker.
På Trend finner du også kjente merker som B-young og Fransa til dame, og undertøy fra bla Triumph, Trofe´og Vogue. På herresiden har de Blend, et merke som er kjent for mange, i tillegg har de dresser og skjorter fra flere merker, Pre-End, Eterna og Cabano er noen, i tillegg har butikken undertøy fra Dovre.
Lokalbefolkningen er kjempeflinke til å bruke butikkene. Er det noe butikkene ikke har så spør kundene dem slik at det kan skaffes.
Samarbeid
De ansatte i begge butikkene jobber som et team, de samarbeider og hjelpes åt med innkjøp, planlegging og salg .Samarbeid tror Tomina er viktig, det er godt å ha gode kollegaer og et inkluderende arbeidsmiljø.
-Vi jobber innen faghandel, og vår kompetanse setter våre kunder pris på, sier hun.
Juleklær
Julen i år blir trolig litt annerledes også når det gjelder klær. Tomina tipper at dette blir ei jul der man velger penklær som er behagelige, som man kan sulle rundt i hjemme, som ikke er overpyntet. Fornuftig pynting, klær som man kan bruke til flere anledninger.
-Det er fint for miljøet å bruke ting mange ganger, til forskjellige anledninger. Det liker vi, sier Tomina. Hun er glad i å møte folk og synes at det er det beste med jobben. Hun setter pris på stamkundene og kundemøtene hver dag, praten over disken og prat mens klær blir brettet. Vi har så utrolig hyggelige kunder, sier Tomina
Sverige
Tomina er opprinnelig svensk, hun kommer fra Hudiksvall. Hun flyttet til Norge i 1994, til Sørvær i Finnmark. Der renset hun fisk for fiskeindustri i tre – fire år. Hun trivdes kjempegodt, men ønsket å se mere av Norge, og flyttet til Oslo og jobbet i Oslo kommune noen år.
Tomina har også bodd noen år i Steinkjer, der er barna født. I 2003 flyttet de til Røros.
-Siden har jeg blitt her, og her blir jeg. Trives gørr godt, sier Tomina. Hun synes det er trygt og godt her. Godt for barna å vokse opp på en slik plass, og godt for voksne å være foreldre her. Hun setter pris på sine gode kolleger, og gleder seg til å gå på jobb hver dag.
Tomina har ikke møtt familien sin på svensk side i hele år. Hun har ikke vært over riksgrensen. Det synes hun er fryktelig trist. Hun tror ikke at hun får møte familien før jul, og det er veldig vondt å tenke på. Jeg er heldig som har mann, barn og barnebarn her på Røros, sier Tomina.Til vanlig har Cleo og Trend mange svenske kunder, som savnes stort. Vi gleder oss til de kan stikke innom oss igjen, sier hun.
-Vi må bare ta et slag for dugnaden, og være glade for at det faktisk er noen som setter noen begrensninger, selv om man ikke får treffe sine, sier Tomina.
Hun setter pris på fjellet her på Røros. Tomina kobler av og slapper av med en tur i naturen, helst over tregrensa. Hjernen må renses av og til. Favoritturmålet er Vigelpiken og Vigelfjella. Kortere turer går blant annet til Fjellkirka og Skaret. Det er luksus å bo på en slik plass som Røros, sier Tomina
I kommunestyremøtet i kveld landet man på et endelig budsjett for kommunen neste år. Alle partiene lanserte endringsforlag underveis som endte med gruppemøter, diskusjon og kompromiss.
Kommunedirektør Kjersti Jensås innledet med å peke på viktigheten av langsiktig tenking når det gjelder kommuneøkonomien og vanskeligheten med å lande årets budsjett.
– Dette er kanskje det mest krevende budsjettet som er lagt frem, med fem millioner i overforbruk for å komme i mål for 2020. Budsjett 2021 ses på som det første året i økonomiplanen, men kan ikke løsrives fra resten av planperioden. Vi har fått en ny kommunelov med endringer der man skal ha et langsiktig perspektiv på økonomien. Og store utfordringer er nettopp det vi ser med kommuneøkonomien i et langsiktig perspektiv, sa Jensås.
Kommunedirektør Kjersti Jensås innledet budsjettbehandlingen i kommunestyret i kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Eiendomsskatten og endringer av gebyrer innen oppmåling og private planer var de siste endringene som ble vedtatt sammen med bosettingen av 21 flyktninger neste år. Alle disse sakene måtte vedtas før man kunne behandle det endelige budsjettet for 2021.
Mange endrings- og verbalforslag
Gruppelederne i alle partiene gikk opp på talestolen med innlegg som omtalte prosessene som har vært så langt og mange endringsforslag. Noen av disse er nevnt under.
Arbeiderpartiet og SV lanserte felles endringsforslag om å opprettholde løpende opptak i barnehager, redusere kuttet i den kommunale støtten til lag og foreninger med 219 000, opprettholde sommeråpne barnehager og likestille rådet for funksjonshemmede med ungdomsrådet og eldrerådet. I tillegg hadde de tre felles verbalforlag.
Høyre som var det eneste partiet som lanserte et eget alternativt budsjett. De hadde i tillegg verbalforslag om å få fart på salget av de kommunale boligmassen som ikke brukes, miljøtiltak med fokus på gjenbruk og vedlikehold og blant annet tomter til boligområder og tomt til barnehage.
Røroslista, Senterpartiet og Venstre hadde også forslag til endringer men det blir for omfattende å gå nærmere inn på de her.
Selv om man var rekordtidlig ferdig i kommunestyret rett etter klokken 22:00 tok budsjettbehandlingen med alle endringsforslag, gruppemøter og votering cirka fire timer.
I kommunestyremøtet i kveld landet man på et rungende ja til å bosette 21 flyktninger i kommunen neste år.
Røros kommune mottok 30.10.2020 anmodning fra IMDi om å bosette 21 flyktninger i 2021. IMDi ba Røros kommune om å bosette 15 flyktninger i inneværende år. Grunnet forhold knyttet til pandemien ble det totale bosettingsbehovet i Norge i 2020 i løpet av sommeren nedjustert fra 5120 til 3600.
Basert på dette tallet fikk bosettingskommunene en justert anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i begynnelsen av september. Nye prognoser viser nå at behovet nasjonalt er ytterligere redusert til 3170 flyktninger. IMDi kommer ikke til å sende ut en ny justert anmodning, men vil sørge for at reduksjonen fordeles jevnt mellom alle bosettingskommuner. Tallet for Røros kommune ble nedjustert til 10 i september 2020. Vi har så langt i 2019 bosatt 6, både barn og voksne.
Saksvurdering:
Bosetting er et viktig steg i integreringsprosessen for flyktninger. Kommunene som bosetter flyktninger, gjør en stor innsats for å legge til rette for rask bosetting og effektiv kvalifisering. Målet er deltakelse i arbeid og samfunnsliv. 2020 har vært et spesielt år. Kommunene har måttet tilpasse sitt bosettingsarbeid under pandemien og IMDi uttaler at kommunene har vist imponerende evne til å finne alternative løsninger.
Til grunn for anmodningen for 2021 ligger de nyeste prognoser for behovet for bosetting av flyktninger i 2021. Det er beregnet til å være 5030 personer. Antallet er usikkert på grunn av at pandemien vil påvirke blant annet mulighet for innreise av overføringsflyktninger også i 2021. Kunnskapsdepartementet har fastsatt kriterier som gir føringer for hvordan det nasjonale bosettingsbehovet skal fordeles mellom kommunene. Kriteriene er vedlagt saken. Resultater i introduksjonsprogrammet over tid, samt mulighet for å få arbeid eller ta utdanning i kommunen/regionen skal tillegges stor vekt. IMDi har fått innspill fra fylkeskommunene i respektive fylker i arbeidet med fordelingen. Kommunesektorens organisasjon (KS) har gitt innspill og tilslutning til fordelingen.
Vedtak/innstilling:
Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021 Røros kommune kan bosette inntil 25 flyktninger i 2021, hvis antallet overskytende 21 inngår i større familier.
I kommunestyremøtet i kveld vedtok man de kommunale gebyrene for oppmåling og private planer. Dette som et ledd i å sørge for at de faktiske utgiftene står i stil med budsjettet.
Saksopplysninger:
På bakgrunn av den nye selvkostforskriften, som trådte i kraft 01.01.2020, må kommunestyret nå aktivt vedta dersom en selvkosttjeneste skal subsidieres. Dette følger av kommunelovens § 8, første ledd som sier at «Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift.»
Innenfor de selvkostområdene hvor kommunen tidligere ikke har vedtatt full kostnadsdekning (tradisjonelt saksbehandlingsområdene private planforslag, bygge- og delesak, oppmåling og eierseksjonering) stilles det nå krav til å vedta at gebyrgrunnlaget skal utgjøre en andel av samlet selvkost. Dersom dette ikke gjøres legges det implisitt opp til full kostnadsdekning innenfor hvert enkelt gebyrområde.
Tidligere var det krav om at kommunestyret aktivt vedtok at en tjeneste ikke skulle subsidieres (full kostnadsdekning) og slik få anledning til å fremføre underskudd. I tråd med § 8, fjerde legg i selvkostforskriften faller nå muligheten til å fremføre underskudd for gebyrbelagte tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkellova og eierseksjonsloven bort. Bakgrunnen for dette er at disse gebyrene vil være knyttet mot enkeltsaker og at brukerne i mindre grad vil være de samme fra år til år.
Vedtak/innstilling:
Jf kommunelovens §8, første ledd, vedtar Røros kommune følgende fordeling av gebyrgrunnlag for områdene:
– Oppmåling, gebyrer utgjør 50 % andel av samlet selvkost.
– Private planer, gebyrer utgjør 10 % andel av samlet selvkost.
I kommunestyremøtet i kveld fremmet Rob Veldhuis (H) interpellasjonen om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos som et ledd i å øke aktiviteten i grendene.
I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.
Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.
I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.
Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene.
Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.
Forslag til vedtak
Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.
Ordfører Busch svarte på forslaget til Veldhuis og Høyre med å foreslå at Veldhuis endret ordlyden slik at man utreder saken før man gjør et vedtak.
– Det er på tide å se på boplikten, det kan være viktig å få den belyst. Vi ønsker at den skal utredes i forkant og gis en helhetlig vurdering før vi fatter et vedtak. Derfor ønsker vi at vi sender den over til komite for kultur og samfunnsutvikling, sa ordfører Isak V. Busch.
Busch gav også honnør til Høyre for å sette boplikten på dagsorden. Dermed ble forslaget fra Veldhuis og Høyre endret til å sende saken til utvalg for kultur og samfunnsutvikling for utredning. Dette ble enstemmig vedtatt.
I kveld skal kommunestyret vedta Røros kommunes budsjett for 2021, og økonomiplanen for årene 2021 – 2024. Det det kan se ut som kommunen står foran tøffe utfordringer når det gjelder å få pengene til å strekke til. Kommunedirektøren legger opp til å bruke penger av disposisjonsfondet i årene økonomiplanen gjelder for. Det kan se ut som kampen og kronene kommer til å stå mellom barn og unge og eldre.
Kommunedirektøren har lagt fra en oversikt over det hun mener behovet for de forskjellige områdene de tre årene som kommer, basert på utviklingen i befolkningen. Det ser ut til å bli flere eldre og flere barn. Kommunedirektøren anslår at det trengs 5,5 millioner kroner mer til pleie og omsorg i 2024 og nesten 600.000,- mindre til skole og barnehage.
– Her vises det et behov for betydelige innsparinger i tjenestene som ytes til barn og unge for å gi rom til å styrke omsorgstjenester til en aldrende befolkning. Disse endringene kommer på toppen av de utfordringene vi allerede ser innenfor rammeområdene. For å realisere disse endringene med den vedtatte skolestrukturen i kommunen, vil det måtte gjennomføres betydelige kutt i tjenester som Røros skole, Røros barnehage og innen andre virksomheter som retter seg mot denne delen av befolkningen, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning. Her er det klare hint til at det vil komme omkamper om skolenedleggelser.
Røros kommune møter nye utfordringer også på inntektssiden. Regjeringen har vedtatt reduksjon i eiendomsskatten, som vil bety reduserte inntekter på omla to millioner kroner fra 2020 til 2021.
Selv om kommuneøkonomien er under kraftig press, vil Kommunedirektøren videreføre investeringer som er iverksatt. Det fremme forslag på investeringstiltak med en samlet sum på 181,6 millioner inklusive mva i 2021. Bakgrunnen for det høye investeringsbeløpet, er at hoveddelen av gjenstående investeringer til Øverhagaen Bo Helse og Velferds Senter og et nytt Beredskaps- og responssenter, som skal realiseres i 2021.
Behandlingen av budsjettet er uten sidestykke den politiske prosessen der mest skjer i Kommunestyret. Kommunedirektørens innstilling til budsjett har vært igjennom Formannskapet, med liten debatt. I kveld kommer partiene med en rekke endringsforslag. Et av spenningsmomentene er om det vil bli satt penger bak vedtaket Kommunestyret gjorde i oktober, om en revitalisering av bygdene.
