+ På plass i viktig lederstilling

Første desember startet Siv Tamlag som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune. Hun kom fra stillingen som institusjonsleder i Arendal kommune. Siv gledet seg til å komme opp på fjellet.

Sykepleier

Siv er født og oppvokst i Klæbu kommune, som nå er en del av Trondheim. Hun utdannet seg som sykepleier på 1990-tallet, og jobbet på RIT som det het den gangen, nå St. Olavs Hospital. I tillegg har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På begge steder hadde hun lederstillinger. Hun har også vært i privat virksomhet innenfor legemiddelbransjen, og bemanningsbransjen innenfor helse. Innimellom har det også blitt tid til å være gründer og ha egen bedrift. Etter å ha fartet litt rundt i Norge kom Siv altså nå hjem til Trøndelag.

Siv har to voksne barn. Den eldste er 31 år og yngste er 21 år. Barna har vokst ut av redet, og Siv kan gjøre det hun har lyst til, med god støtte fra barna.  Hun ønsket å komme hjemover igjen. Den første tiden skal hun skal ha tilholdssted oppi Aunegrenda i forbindelse med familiehytta., men har planer om å kjøpe egen bolig i Røros Kommune i løpet av 2021. Hennes foreldre og famille tilbringer mye tid på hytta i Aunegrenda. 

– Dersom jeg skulle flytte nordover igjen, så var det liksom Røros som jeg på en måte hadde peilet meg inn på, sier Siv Tamlag.

I et års tid har hun hatt varsel på Finn.no i forhold til aktuelle ledige stillinger på Røros. Det har ligget i underbevistheten ganske lenge at hun skulle nordover. Det måtte være en attraktiv stilling, eller en jobb som hun hadde lyst på. Når stillingen som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune ble lyst ut var det ingen tvil om at hun ville søke på den, og se hvordan det gikk.

– Det gikk jo veien. Jeg er veldig, veldig glad for det, sier hun.

Røros kommune

Siv synes Røros er en veldig spennende, utviklende og nytenkende kommune. Hun gledet seg til å komme oppover og bli kjent med både innbyggerne, ansatte, organisasjonen og kommunen. Det er mange oppgaver å ta tak i. Det er mye å sette seg inn i til å begynne med. Siv er opptatt av mange ting, men det er ihvertfall en ting som er sikkert, skal du gå fort så må du gå alene, men skal du gå langt må man gå sammen. Innenfor helse er det mange oppgaver, og man møter mange nye behov i fremtiden.

Hun gleder seg til å jobbe sammen med resten av gjengen, til å møte behovene. Siv er opptatt av å involvere både innbyggere, ansatte, beboere, pasienter, brukere og pårørende.

– Det er utrolig viktig å tenke at det du gjør i en slik jobb det skal gi mening, mestring og mot i en overordnet bit, sier Siv. Hun håper og gleder seg til at Røros kommune og innbyggerne vil bli kjent med henne.

Aunegrenda

Siv bruker å feire julen i Aunegrenda på hytten sammen med familien. Det er en tradisjonell jul med blant annet julegrøt. På julaften er Siv vokst med å spise kalkun. På julaften blir det også koselige stunder med spill. Selvfølgelig blir det skiturer i julen.

– Slagordet til Røros kommune, «Pulsen i fjellet», synes jeg er godt beskrivende og inneholder veldig mye. Det gir noen signaler om hvor viktig det er med ulike verdier, og fjellet det er vel et av de stedene hvor jeg kjenner at jeg får påfyll. Jeg gleder meg til å komme opp til fjellet, sier den nyansatte kommunalsjefen.

+ Av veien på glattisen

Ved 13-tiden i dag kjørte en bil av fylkesvei 30 ved Høsøien. Nødetatene rykket ut til stedet. Det var to mennesker i bilen som kjørte ut, og ingen av dem ble skadet. Politiet opplyser at det var svært glatt på stedet da utforkjøringen skjedde.

+ 20 nye smittetilfeller i Härjedalen

I uke 52 er det registrert 20 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det betyr at det totale antall smittede hittil i pandemien er 228 mennesker. Uken før var det 16 nye smittetilfeller.

I Jämtland/Härjedalens län er det registrert 345 nye smittetilfeller i uke 52. Totalt antall smittetilfeller i länet så langt, er 4.315. 70 er døde i Jämtland/Härjedalens lån så langt i pandemien.

Innfører ekstra tiltak i Røros kommune på grunn av økende smittetrykk

Pressemelding fra Røros kommune:

Kriseledelsen ber om at alle som kommer hjem fra juleferie fra røde områder, for eksempel Oslo- og Trondheimsområdet, om å teste seg. Bakgrunnen er situasjonen som vi befinner oss i nå, med økende smittetrykk i flere norske kommuner.

Vi ønsker også å komme med en oppfordring til alle som har hatt besøk fra røde områder om å vurdere hvor mange nærkontakter du har i dagene etter besøket. Ved å begrense nærkontakter og antall sosiale aktiviteter reduseres risikoen for å spre eventuell smitte.

+ Jesus på plass igjen

I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.

Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.

Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført. Foto: Tore Østby

+ Artu’t , Utviklende, og Førr alle

I vår ble Vidar Kojan Grind valgt til ny styreleder av Røros Idrettslag. Han har vært med i styret i idrettslaget siden 2017, to år som styremedlem og et år som nestleder. Den nye styrelederen har noen konkrete tanker som han har lyst til å få realisert. 

– Visjon og verdier til Røros Idrettslag er at «Vi skal være en motor i Rørossamfunnet, for å skape aktivitet, mestring og glede». Det skal være Artu’t , Utviklende, og Førr alle, sier Vidar Kojan Grind. Han legger til at pr i dag har vi kjemepemye bra i Røros, men tenker og ønsker at vi kan bli enda bedre. Røros idrettslag kan i dag tilby idrettene fotball, handball, turn, orientering, volleyball, ski og skiskyting.

I lokalsamfunnet ellers så finner vi også idretter som karate, klatring, skyting, golf, bueskyting og bowling. Alle disse idrettene, er kjemepefine idretter. Jeg har prøvd mange og liker dem godt selv. Men så «mangler» vi blant annet badminton, tennis, padeltennis, basketball, bordtennis, svømming, skøyter, frisbeegolf, ishockey og friidrett. I mindre samfunn så er det veldig personavhengig hvilke idretter barn og ungdom kan få prøve. Det går naturligvis i takt med interessene til ildsjelene som er aktiv i lokalsamfunnet. Vi er i et samfunn som blir mer stillesittende, det er vanskelig å rive seg løs fra skjerm. Vidar er veldig for å tilrettelegge for alternativ aktivitet eller alt mulig av aktivitet. 

— Det å tilby flere aktiviteter, legge en god plan for å tilrettelegge dette, og få realisert disse planene på sikt. Dette er noe idrettslaget har hatt sterkt fokus på siste halvåret. Jeg ønsker at Øra skal bli en enda mer naturlig samlingsplass for aktivitet. En plass familien kan besøk en søndag formiddag for å utforske forskjellige aktiviteter. De du kjenner fra før, men også de du prøver for første gang. Jeg håper at lokalsamfunnet også vil være med å bidra på å utvide aktivitetstilbudet på øra, og andre plasser i kommune, sier Kojan Grind. 

Utfordringer

Vidar ser ikke så ofte utfordringer i hverdagen. Korona pandemien er noe som selvfølgelig skaper utfordringer. Særlig når det kommer til forutsigbarheten når det kommer til arrangement, serierunder og treninger. På kort tid kan det komme nye retningslinjer som gjør at aktivitet må begrenses eller utsettes. Tiden etter mars har bekreftet at smittevern må være en sentral del av planleggingen av organisert aktivitet en god stund fremover. Noe som stiller enda mer krav til å drive et idrettslag. 

En annen utfordring kan være økonomien. Å tilrettelegge for flere aktiviteter krever finansiering. Drømmen som styreleder er å utvikle Øra til en aktivitetspark. Hvor fastboende og tilreisende kan utforske og drive enda flere aktiviteter en fin søndagformiddag i august eller en sur høstkveld i oktober. Dette er noe som krever en forutsigbar økonomi for å dekke investeringer, driftskostnader og vedlikeholdskostnader. 

Her kan det se ut til at Røros Idrettslaget har en unik mulighet nå, de har utsikter som gjør at de kan få fast inntekt. Dagfinn Moen sitt prosjekt med å skape nytt liv i å ta imot tilreisende på øra i form av bobilparkering, er noe som Vidar jobbet mye med som nestleder i idrettslaget. 

– Jeg tenker at dette er et tilbud som er bra både for idrettslaget og lokalsamfunnet. Å få systematisert bobilparking i gangavstand fra sentrum skaper positive ringvirkninger. Det er kort avstand til sentrum, restaurant og dagligvare. I sommer har jeg observert mange Frostposer som har gått ut til Øra, sier Vidar. Øra har vært et turistområde i mange år. Tilbakemeldingene fra bobilturistene i sommer har kun vært positive. 

Aktivitet

Røros Idrettslag har 1400 medlemmer. Tilbudet til de aller yngste er Idrettsskolen. Der treffer barna Mate Maraca fra Kroatia, han har god erfaring med å drive aktivitet for unge. Mate er populær på Idrettsskolen. Fotball, håndball og ski er tilbudet til de yngste. 

– Forskning viser at fysisk aktivitet er en viktig del av livet, uansett alder. Her har blant annet idrettslagene en viktig rolle med å tilrettelegge for dette. Det kan ofte være fokus på resultatet. Det å fokusere på egen prestasjon, egen innsats, idrettsreisen i stedet for bare gå etter resultatet. Det er viktig å være Fair Play og den biten der, sier Vidar. Han legger til at han har tro på at fysisk aktivitet er løsningen på mye her i verden. Det er mye bra med data og dataspill også, men det kan være en fin blanding sammen med fysisk aktivitet. 

Volleyball

Vidar er en ivrig volleyballspiller. Han var med på å stifte særgruppa Røros IL Volleyball. 

– Jeg føler at jeg har vært med på å øke interessen for volleyball, sammen med blant annet Hans Oddvar Stuenes. Anita Rennemo var også med i starten, sier Vidar, som har bygget tre sandvolleyballbaner på Øra, for sju år siden. Det var tre-fire år før der at de begynte så smått med volleyballspilling på plenen til Hans Oddvar. Reisen med å utvikle og tilrettelegge for økt volleyball og sandvolleyball aktivitet på Røros har vært lærerik. På veien har jeg fått møtt mange interessante mennesker i alle aldre. Noe som har vært spesielt moro er det å se på hvordan idretten har integrert innflyttere fra andre land. Vi har hatt spillere fra Nederland, Eritrea, Frankrike, England, Kroatia, USA, Sverige og Tyskland, 

Vidar har trenerutdanning og dommerutdanning innenfor volleyball. Interessen for volleyball fikk han etter at han ble voksen. Han har spilt volleyball i rundt 10 år. Vidar var med å stifte 3. divisjonslaget som deltar i serien i år også. 

I juni var det rene sydentilstander på Øra. Det var volleyballspilling først, så var det avkjøling i elva etterpå. Nå er sesongen godt i gang inne i Verket Røros. 

Utdannelse

Vidar er rørosing. Han er oppvokst på Stormoen, og bodde på Røros til han var 15 år gammel. Da var han et år på Oppdal, på videregående skole. Deretter var han to år på Tynset, og et år i Sverige og jobbet innenfor det som han var utdannet som hos Sikes. Vidar har fagbrev som serviceelektroniker for data og kontorsystem. Etterpå har han tatt utdannelsen innenfor brannvesenet som røykdykker og sjåfør. Han har blant annet tatt videreutdanning innenfor faget systemforvaltning og systemingeniør innenfor Microsoft. 

+ Ny romanserie

Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.

Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.

Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.

Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.

– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.

Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».

+ Brudgomsvotter fra 1772

De eldste strikkevottene som med sikkerhet kan dateres i Rørosmuseet sin samling, er et par brudgomsvotter fra 1772. Vottene er glattstrikka av blått ullgarn med mønster brodert i kjedesting. Mansjettene har flerfarga sydd flossekant med trekantmønster og små grønne dusker sydd på i hver side. En liten rød dusk sydd på like over den broderte sikksakk-kanten på håndbaken. På venstre vott er initialene O I S R brodert inn med kjedesting. På høyre vott står årstallet 1772.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Toril Ormhaug forteller at initialene O I S R skal stå for Ole JenSen Røros. (I kunne bli brukt der vi i dag bruker J), og vottene skal være brukt som brudgomsvotter.

Ole Jensen Røros (1732-1804) var fra Maglivollen på Glåmos og ble i 1772 gift med Johanna Jonsdatter Hjulmager (1745-1838). I kirkeboka fra 1772 står det at paret ble trolovet 3. mai og «copulerede» (copulere [latin] = ektevie) den 21.juni.

– Det kan kanskje virke litt rart at brudgommen hadde solide ull bladvotter når han giftet seg i juni, men de er i alle fall knyttet til ekteskapsinngåelsen. Det kan kanskje også ha vært en forlovelses-/bryllupsgave. En viss slitasje kan sees i håndflata på vottene, så de ble temmelig sikkert brukt som stasvotter også ved senere anledninger, sier Toril.

Digitalmuseum

Det er to bilder og litt informasjon om vottene på digitaltmuseum.no. Der står det blant annet at lengden på vottene er 27 cm, og at de på dialekt ble kalt brurgomsvotta.

Bok

Brudgomsvottene fra Røros har også blitt omtalt i Nina Granlund Sæther sin bok «Votter». I boken finner man oppskrifter på 43 votter, fra hele Norge, som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie.  

Foto: Rørosmuseet

+ Jesusbarnet er stjålet

Natt til i dag har Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet. Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge vil gjerne ha folket med seg for å spore jesusbarnet.

– En tom grav i påsken kan være et fint symbol, men ei tom krybbe i julehøytida er bare trist. Dersom noen har sett Jesus(!) eller har tips om hvor han kan være, må de gjerne ta kontakt, sier Harald Hauge.

Her er reportasjen Rørosnytt lagde da stallen og krybba med Jesusbarnet kom på plass.

Sett i ettertid, er det kanskje på sin plass at det ikke var bare vise menn som kom til stallen denne gangen.

+ Felles hemmelig ingrediens

I julen er det mange som har lemse på kakefatet. To som møttes til felles lemsebaking før jul er Anita Holmberg Sivertsgård og Gunveig Klemmetvold Harsjøen. De to hadde sammenfallende lemseoppskrifter.

– Det er greit å være to når du skal bake lemse. En steker og en kjevler, sier Anita Holmberg Sivertsgård.

De bruker to oppskrifter som ligner på hverandre. Anita og Gunveig fant ut at de hadde en felles hemmelig ingrediens, som egentlig ikke er vanlig i ei lemseoppskrift.

– Vi lo nå litt godt da vi fant ut av det. Slik ble det lemseprat med oss. Det er egentlig det som gjorde at vi skal se hvordan oppskriftene våre er. Da Rørosnytt var på besøk var det Anita sin oppskrift som ble brukt.

Det er den felles hemmelige ingrediensen som førte dem sammen. Anita har ikke hørt om noen andre som bruker dette i lemseoppskriften sin, det har heller ikke Gunveig. Men de to vil ikke røpe hva den hemmelige ingrediensen er. De er enige om at den er gørr-hemmelig.

– Det var litt snedig og artut, for jeg sitter med ei oppskrift som kommer fra Ålen, og Gunveig sitter med sin, som hun har fra sin mor, men hun har gjort om den litt. Det var egentlig ingen av oss som visste at det var noen andre som hadde dette oppi deigen, sier Anita.

Begge lemseblakerne har vært med å bakt siden de var barn. Gunveig har bakt lemse siden hun var 10 år gammel. Anita minnes at hun bakte i Ålen. Hun sto på en krakk og bakte med små barnekjevler.

Månen

Månen er magisk for Gunveig og Anita. Månen er viktig når det skal bakes lemse til jul, den må vokse opp igjen fra halvmåne til fullmåne.

-All bakst blir bedre når man baker på vekst. Gjærdeigen hever finere, og blir finere stekt. Vi tror på dette vi, sier Gunveig og Anita.

Lemsebaker Anita Holmberg Sivertsgård. Foto: Tove Østby