Slider

Kveldens kommunestyremøte byr på flere viktige saker. Bibliotek og Frivilligsentral står aller først på lista og sammen med nytt boligfelt i Gjøsvika vil dette være sakene som vil skape mest debatt.

Vi har tatt en prat med ordfører Isak V. Busch som oppsummerer sakslista og hva som kommunestyret skal behandle i kveld.

Bibliotek og Frivilligsentral

Biblioteksaken har vært mye fremme i media og nå skal den opp igjen i kommunestyremøtet. Saken har skapt et stort engasjement i lokalsamfunnet, ikke bare blant politikere. Hvordan ser ordføreren på saken nå som den skal opp til behandling? 

– Bibliotek har vi jobbet med i snart 10 år. Det var da man fant ut at man ikke lengre kan være i midlertidige lokaler, og Frivilligsentralen er også en del av det. Den har kanskje kommet litt i skyggen, men den har vokst ut av sine lokaler for lenge siden og skal ha lokasjon i samme bygg som biblioteket. Det har vært mange runder med behandling av saken frem til der vi er i dag. Det har blitt gjort mange vedtak underveis. Blant annet var det en frisk lokaliseringsdebatt en god stund og undersøkelser av ulike alternativer. For tre år siden konkluderte kommunestyret med at den lokasjonen vi skulle gå for var Nilsenhjørnet, og det ble da iverksatt et arbeid med å inngå en intensjonsavtale med grunneier som var Coop om at de bygger bibliotek og frivilligsentral som kommunen leier. Det er det alternativet som kommunestyret skal ta stilling til i dag om vi ønsker å gå inn på denne leieavtalen med Coop eller ikke. Det er de to alternativene som ligger på blokka i dag og ingen andre. 

Hva tenker du i forhold til økonomien i prosjektet som har endret seg siden intensjonsavtalen lå på bordet?

– Det har blitt et dyrere prosjekt og grunnen til det er at man har sett at biblioteket har et større behov for mer areal. De leilighetene som var tenkt i andre etasje har blitt tatt ut av prosjektet. Det har også vært en utvikling av kostnader knyttet til byggematerialer, som påvirker tallene. Nå som vi skal ha hele huset selv så vil prisen gå opp. Kvadratprisen isolert sett er faktisk ganske gunstig sett i sammenheng med andre arealer som kommunen i dag leier. Slik det er i dag så er denne kvadratmeterprisen på samme høyde som hva kommunen betaler i kvadratmeterpris for Kulturskolen i Verket. Så det er ikke kvadratmeterprisen som er avskrekkende, men det er summen av arealet som gjør til at prisen blir høyere enn det vi først tenkte. Så det blir en utfordring for kommunestyret å finne inndekning for de økte utgiftene.

Hvordan tror du diskusjonen i kveld vil forløpe seg?

– Jeg tror at det kommer sterke stemmer både for og mot. Hovedargumentet mot vil være pris og muligens lokalisering. Her vil det nok være forslag for at vi må gjøre det billigere, og det vil være et viktig argument for noen, og for andre så vil det være et viktig argument å realisere dette prosjektet som vi har holdt på med i 10 år og gjøre det som vil være et enormt løft for Røros-sentrum og Rørossamfunnet også. Jeg håper virkelig at folk vil skjønne at bibliotek er så mye mer enn bare et boklager. Man må oppleve et moderne bibliotek for å skjønne hvordan dette vil bli og viktigheten av et slikt bygg, sier Busch og fortsetter.
Samfunnsutvikling i en kommune er veldig viktig. En kommune skal selvsagt levere gode tjenester til sine innbyggere, men en kommune er ikke det samme som et aksjeselskap som skal generere størst mulig avkastning hvert eneste år. Vi skal skape rammene for et liv for mennesker, og drive med samfunnsutvikling og et nytt bibliotek og frivilligsentral er akkurat det.

Boligutvikling i Gjøsvika 

Samfunnsutvikling er jo det som er neste sak på lista til kommunestyret i kveld også. Her er det boligutvikling i Gjøsvika som gjelder, og et nytt boligfelt som skal opp til behandling. Hva ligger i denne saken?

– Kommunen har vært tom for byggeklare boligtomter i det som vi kaller for Røros-tettsted. Der har det ikke vært byggeklare tomter på en stund. Denne prosessen har tatt tid for å klare og få på plass byggeklare områder. Nå er endelig reguleringa for Gjøsvika 5 klar. Det er et veldig nærliggende prosjekt. Vi tror også at det vil komme flere områder etterhvert, men det er dette området som kommer først. Det er ingen tvil om at vi trenger disse tomtene.
Boligprisene på Røros øker og det handler om hva som finnes tilgjengelig. Vi har også sett effekten av at når det blir bygget nye leilighetsbygg, så vil mange eldre eneboliger komme ut på markedet. Disse har igjen har en lavere pris som har et vedlikeholds potensial, som gjør til at unge får mulighet til å komme seg inn på markedet og etablere seg med egen bolig. 

Det har vært en diskusjon rundt dette boligfeltet. Det har vært mange innsigelser, høringsrunder og ikke minst flere runder med grunneiere. Hvordan har dette blitt løst? 

– Når det gjelder innsigelser og merknader fra naboer, så har vi gjennom politisk behandling forsøkt å ivareta flest mulig av de innspillene som har kommet. Alle blir dessverre ikke fornøyd med det, og det har jeg forståelse for. Det er mange som har bodd med naturen som nærmeste nabo enten på bakside eller forside på huset, og jeg skjønner at de reagerer. Nå er det slik at tomtemangelen på Røros er så prekær at storsamfunnets behov må gå foran. Vi har forsøkt å legge inn noen avbøtende tiltak med blant annet et grøntbelte på 25 meter, for å gjøre det litt mer spiselig for de som allerede bor i området. Mange har nok håpet på at det ikke ble noe boligfelt i det hele tatt, men det kommer til å bli det, så da er vi nødt til å gjøre de avbøtende tiltakene som vi klarer.

Også Statsforvalteren har vært med å legge føringer til hvordan det nye boligfeltet skal være og ikke minst utnyttes arealmessig. Hva ligger i det?

– Statsforvalteren mente vi hadde planlagt med altfor få boenheter på området. Det er nye tider i Norge og det er ønskelig at vi skal bygge enda tettere enn det man har gjort tidligere. Dette førte til en ny meklings runde for dersom Statsforvalterens innsigelser med de antall boenheter skulle legges til grunn ville dette ikke kunne gjennomføres. Det hadde da måtte blitt bygget blokker på både tre og fire etasjer i dette området. Dette fikk vi heldigvis forhandlet oss i fra, men det vil si at det ikke bare blir eneboliger, men også tomannsboliger og firemannsboliger for å imøtekomme dette kravet. 

Øvrige saker

Hva med resten av sakslista til kveldens kommunestyremøte. Hva finner man der? 

– Det er to forvaltningsrevisjons saker som skal behandles. En om Abakus og en oppfølging av forvaltningsrevisjon om Ren Røros. Så er det noen nye styremedlemmer som skal velges til kommunalt eide selskap. Så skal vi også behandle en reguleringsplan for Rørosmeieriet og innstilling til et nytt medlem av kontrollutvalget. 

Hva tenker ordføreren selv om sakslista? 

– Det vil bli et spennende kommunestyremøte og særlig de to første sakene på lista som er av størst interesse. Vi får også en orientering i fra Rørosregionen Næringshage om Fjelltrainee ordninga. Det tror jeg blir veldig bra. Jeg har også mottatt et spørsmål fra Per Arne Gjelsvik som skal besvares om kommunalt eide biler og innkjøp av biler, avslutter Isak V. Busch med. 

Les Per Arne Gjelsviks spørsmål til ordføreren her:

Gjelsvik stiller spørsmål om mangelfull sikkerhet i noen av kommunens biler

Røros kommune og Røros Frivilligsentral gjennomførte i går ei markering av Frivillighetens dag på Storstuggu. Dagen ble arrangert i forbindelse med Frivillighetens år.

Markeringa begynte med at frivillige som har gjort en innsats under koronaen ble hedret i Christianus Sextus på Storstuggu av ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Medlemmer av organisasjoner som Rotary, Røde Kors, NVIO og flere mottok blomster fra ordføreren for sin innsats under pandemien.

Deretter fortsatte programmet i Falkbergetsalen med utdeling av frivillighetsprisen og varierte kulturinnslag. 

Først fikk vi høre Bergstadkoret og dirigent Berit Konstad Graftås på piano åpne sceneshowet med å synge “Drøm” som er skrevet av Erik Bye og komponert av Hans Fredrik Jacobsen. Så sang de “Hvorihvoriverda” og  “Brursalme for An-Magritt og Johannes” i arrangement av Hans Frederik Jacobsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Etter Bergstadkoret åpnet Kultursjef og konferansier Morten Tøndel med å introdusere styreleder i Elden Terje Svendsen, som holdt et inspirasjonsforedrag om frivilligheten som bærebjelken i kultur og idrett. 

– Noen vil kanskje si at Frivillighetens år har vi hvert år på Røros. Vi er en kommune som har et rikt kultur- og idrettsliv, og et rikt lag- og organisasjonsliv. Vi vet hva frivillighet er på Røros, sa Morten Tøndel.

Artikkelen fortsetter under bildet

Så ble Jostein Økdal ble tildelt frivillighetsprisen for 2021 basert på sitt mangeårige engasjement innen kulturlivet, organisasjonslivet, politikken og i menighetsarbeid. Ordføreren introduserte prisvinneren og overrakte ham frivillighetsprisen. Økdal snakket om frivilligheten og viktigheten av lokalt engasjement, og avslutta med en liten historie.

– Jeg må fortelle dere ei lita historie. Jeg var borte hos ei dame og monterte et bord en gang, og arbeidet gikk ganske raskt. Da jeg holdt på å montere sa hun at “du må ikke jobbe så fort, for du har jo lønna di uansett da du er kommunalt ansatt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Arrangementet avsluttet med at 10.trinn framførte et utvalg sanger fra sin skoleoppsetning av Elden i regi av Unni Ryen. 

Under gårsdagens årsmøte i Destinasjon Røros kom det opp forslag til videre arbeid med en omstillingsprosess som vil medføre at dagens destinasjonsselskap legges ned og et nytt selskap stiftes med en ny medlems struktur og forretningsmodell.

– Vi trenger et punkt i historien der vi sier at det er nå eller aldri. Vi har et være eller ikke være og vi kan ikke fortsette slik vi har gjort det før. Det punktet er nå, sa Tove Martens som er daglig leder i Destinasjon Røros under gårsdagens årsmøte.

Nesten akutt situasjon

Det har vært en stor omstillingsprosess i Destinasjon Røros som har pågått siden april 2021. Utgangspunktet for prosessen begynte egentlig før pandemien, for allerede da så man at det ikke var en bærekraftig forretningsmodell i Destinasjon Røros og noe måtte gjøres.

– Dette ble ikke nødvendig på grunn av pandemien. Det var nødvendig også før, men pandemien gjorde det nesten akutt. Med utgangspunkt i det så kom staten med omstillingsmidler til reiselivsnæringen og Destinasjon Røros fikk med det muligheten til å gjøre en stor og nødvendig omstillingsprosess. Det er resultatet av dette arbeidet som vi nå fikk presentert på årsmøtet, sier Sigrid Jansen som har vært prosessveileder i dette arbeidet. 

Grundig arbeid har lagt føringer

Jansen har arbeidet med omstillingsprosessen siden april i fjor sammen med Henning Friberg fra Høyskolen Kristiania hvor begge har jobbet som prosessveiledere. Det har også vært nedsatt en arbeidsgruppe med mandat fra styret bestående av Hans Vintervoll, Maren Solvang Johnsen, Eivind Biong, Runa Finborud, Odd Sletten, Kristin Bendixvold, Mali Finborud Nøren, Tove Martens og Vigdis Sandnes.

Arbeidsgruppa har jobba veldig tett og lagt til grunn mye faktagrunnlag som finnes fra før som medlemsundersøkelser, den nye reiselivsstrategien, den tidligere strategien til Destinasjon Røros, samt  intervjuer med medlemsbedrifter.

Stifte nytt selskap

– Prosessen har vært omfattende, langvarig og med veldig mye involvering av medlemmene hele veien. Resultatet av denne prosessen har nå blitt en anbefaling fra arbeidsgruppa som tilslutt ble lagt frem på årsmøtet og som vi nå har fått mandat til å jobbe videre med fremover mot en ekstraordinær generalforsamling, sier Jansen.

Hva har dere funnet ut gjennom denne prosessen? 

– Vi foreslår å legge ned dagens Destinasjon Røros og stifte et helt nytt selskap. Med en helt ny medlemsmodell og på mange måter også nye prinsipper for forretningsmodellen til destinasjonsselskapet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nybrottsarbeid innenfor reiseliv

Det har kommet en nasjonal reiselivsstrategi som ble presentert for regjeringen i mai 2021. Prinsippene for det nye selskapet er lagt til grunn fra den nasjonale strategien og det arbeidet som Destinasjon Røros nå gjør. Det kan med det rette kalles for nybrottsarbeid da de er en av de aller første destinasjonsselskapene som har klart å omstille den nasjonale strategien for å ta den ut lokalt og regionalt.

– Vi trenger mer aktive og involverte medlemmer. Dette må være en organisasjon for reiselivsnæringa selv, fra de små til de store aktørene, og hvor også kommunene må være helt sentrale aktører for å få dette arbeidet til å henge sammen. Her er samarbeid nøkkelen.

Nå eller aldri

Arbeidsgruppa som har jobbet med omstillingsprosessen kom med forslag om at det nå skal dannes et samvirkeforetak. Dette vil i praksis bety at her vil medlemmer kunne bli eiere i det nye destinasjonsselskapet. 

– Vi trenger et skikkelig moment. Vi trenger et punkt i historien der vi sier at det er nå eller aldri. For slik vi har holdt på før slik kan det ikke fortsette. Det er ikke en bærekraftig forretningsmodell, og en måte å syreteste på om dette er noe næringa og bransjen selv vil, er jo nettopp å si – la oss lage et samvirkeforetak. Da må medlemmene selv være med på eiersiden og da får vi samtidig lagt grunnlaget for aktivitet og engasjement, sier Jansen.

Ny medlemsmodell

Det er også i denne prosessen tatt med et nytt forslag til en medlemsmodell for det nye selskapet. Medlemsmodellen er mye tydeligere enn tidligere med at den har en forventningsavklaring til hva medlemmene kan forvente seg av hva de betaler for og hva de kan få av tjenester. Denne modellen bygger også på at hvor mye man betaler desto mer kan man forvente seg av det nye selskapet. 

– Det å endelig få ryddet i forventningene mellom destinasjonen og bransjen, det tror jeg er helt avgjørende. Dette kombinert med et samvirkeforetak hvor da medlemmene selv eier foretaket. Det tror jeg vil tydeliggjøre dette. Jeg tror også at en annen sentral konklusjon i denne prosessen er at skal man lykkes innenfor reiselivet i en region, så trenger man å samarbeide.

Lav inngangssum

Den økonomiske modellen for medlemsbedriftene er ikke ferdig laget. Det kommer i neste steg i prosessen, men eierandelen skal prises såpass lavt at alle skal ha en mulighet for å bli medeiere i det nye selskapet. Her vil det bli en fordeling i hvor mange eierandeler de forskjellige medlemsbedriftene vil ha.

– Man ønsker at hele bransjen skal være med å eie og jeg mener at da er det et viktig poeng at inngangssummen ikke blir for høy, men heller at de selskapene med muskler må ta et eieransvar og kjøpe flere eierandeler.

Synlighet får man sammen

Hva eierne skal få i en grunnpakke fra destinasjonselskapet skal i prinsippet være lik, så om man er liten eller stor, så skal ikke dette utgjøre noen forskjell. Det skal være samme synlighet og oppmerksomhet, og samme tilgang uansett hvor bedriften ligger innenfor destinasjonens geografiske område. Modellen tar en større høyde for at i grunnpakken ligger de samme tjenester og leveranser for alle eiere, men her vil det også bli muligheter for å kjøpe seg opp for flere tjenester fra selskapet.

– Jeg tror det er viktig for bransjen at man er synlig og at det er en av de viktigste grunnene for å bli med i et destinasjonsselskap. Den synligheten på de digitale flatene som man kan få gjennom destinasjonsselskapet og Visit Norway vil være viktig for alle eiere. Den vil være vanskelig å oppnå hvis man står alene, men gjennom å stå sammen i et nytt og bærekraftig selskap, da kan man oppnå så mye mye mer, avslutter prosessveileder Sigrid Jansen. 

I kveld mottok Jostein Økdal Røros kommunes Frivillighetspris for 2021. Han ble tildelt prisen for sitt mangeårige engasjement innen kulturlivet, organisasjonslivet, politikken og i menighetsarbeid.

Jostein Økdal har i mange år deltatt i frivillig arbeid for lokalsamfunnet, og vil gjerne trekke fram arbeidet med Fjellkirka som noe av det som har betydd mest for han.

– Ja jeg har jo hatt en veldig stor innsats blant annet når det gjelder etableringa av Fjellkirka. Det er en fin utfartsplass for rørosinga og mange andre. Der har jeg lagt ned uhyre mange timer både på det administrative og det praktiske. Det er en stiftelse som ikke tar ut utbytte og det er jo ganske mange stiftelser som er frivillighetsbaserte i Norge. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jostein har vært pensjonist i 19 år, men har vært aktivt engasjert i frivillighetsarbeid mye lengre enn det. I de senere år har han blant annet vært aktiv som en del av dugnadsgjengen som driver vedlikehold av eldresenteret, med vaffelsalg og organisering av dugnadsarbeidet ved utstyrssentralen. Tidligere har han vært medlem i Røros menighetsråd i mange år, og involverte seg i orgelkomiteen på Røros, hvor han gjorde en stor innsats med innsamling til nytt orgel.   

– Frivilligheten er jo et supplement til det offentlige. Kom frivilligheten bort så tror jeg det ble et stort savn. Det gir jo glede på begge sider har jeg inntrykk av, både den som gir og den som tar imot.

Han skryter av folks engasjement både lokalt og nasjonalt, og forteller at i Norge er så mye som 80% av befolkninga med i ett eller annet lag eller en forening. Videre forteller han at frivilligheten i Norge utgjør 140 000 årsverk i året, som representerer ca 70 milliarder kroner.  

– Jeg har jo opplevd Rørossamfunnet som veldig inkluderende da. Det er det kanskje ikke alle som har gjort, men det har jeg. Det er kanskje mye opp til en sjøl og da, og hvordan en legger opp løpet.

Kommunikasjonsbyrået Ren Røros Frontal har i over ti år drevet med et veldig bredt tjenestetilbud på Røros. Nå har de staket ut en ny og spissere retning.

– Vi ser at det er et økt krav til spesialisering i bransjen vår, og det gjør at vi må spisse  oss og tjenestene våre mer. I tillegg forandrer verden seg, og vi kan ikke bruke  gårsdagens metoder for å formidle morgendagens budskap, sier daglig leder Hege  Biermann i en pressemelding, med en klar henvisning til at de har forpliktet seg til å ta et enda større  samfunnsansvar. 

Det betyr  også at veien går videre for to av de ansatte fra filmavdelingen, der én blir grunder i  eget produksjonsselskap og en annen begynner i et filmselskap. 

Kurt Näslund, som er den opprinnelige gründeren av Frontal Media, etablerer sitt eget  produksjonsselskap.  Les om Kurts nye produksjonsselskap her: https://rorosnytt.no/naslunds-mediastorm/

Mali Finborud Nøren har i tre år vært ansatt som filmregissør, tekstforfatter og  prosjektleder i Ren Røros Frontal. Nå har hun gått over til filmproduksjonsselskapet  Herstory i Trondheim, der hun er ansatt som filmregissør. Hun vil fortsatt bo på Røros  og jobbe herfra.  

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe med filmselskapet Herstory. De lager både  dokumentarer og fiksjon, og arbeider for å gjøre det enklere for kvinner å etablere en  karriere innen filmproduksjon i alle livets faser. Herstory etablerer nå, med meg, et  lokalkontor på Røros, det ser vi på som et godt tilskudd til regional bransjeutvikling  innen kulturnæringen, sier Mali Finborud Nøren i pressemeldingen. 

Ren Røros Frontal skal fortsette å levere kommunikasjonstjenester, og skal ha større  oppmerksomhet rettet mot å bistå kunder i det grønne skiftet. Derfor velger de nå å  spesialisere seg enda mer innen design, merkevarebygging og historiefortelling. 

– Selv om vår interne avdeling for filmproduksjon legges ned, kommer vi ikke til å slutte  med film og videoproduksjon for våre kunder. Men vi vil gjøre det i samarbeid med  eksterne leverandører og selskaper, og selvsagt også sammen med både Mediastorm  og Herstory, sier Hege Biermann, daglig leder i Ren Røros Frontal. 

26 personer har søkt på ulike stillinger som har vært utlyst i Røros kommune den siste tiden.

Fire kvinner har søkt 100 % vikariat stilling som miljøterapeut

De som har søkt er:

Kristine Røste (33), Melhus, Annbjørg Bakken (27), Alta, Kirsti Elina Nieminen Hage (44), Røros, Heidi Monrad (57), Trondheim.

13 har søkt på stillinger som tilkallingsvikarer ved skole og SFO

De som har søkt er:

Trude Jermstad (45), Røros, Inga Dahlen Konow (22), Røros, Marius Sundt Brynhildsvoll (33), Røros, Jelena Tintor (40), Røros, Leni Bakken Reiten (32), Røros, Anna Grytbak (23), Røros, Lena Bremseth (21), Røros, Gianluca Valdiserra (37), Røros, Sigrid Dahlen Dahlen Konow (21), Røros, Christina Moen Ingebrigtsvold (24), Røros, Vanja Horven (27), Røros, Damjan Strbac (22), Os, Maja Grytbakk Kulmo (24), Selbu.

To har søkt på et vikariat i 37,4 prosent som fagarbeider ved Ungdommens Hus

De som har søkt er:

Trude Jermstad (45), Røros, Stein Werner Eriksen (52), Røros

To  har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Glåmos oppvekstsenter:

De som har søkt er:

Mari Aarnes Krog (37), Røros og Gunn-Katrin Eidset (39), Røros.

Fem kvinner har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Brekken oppvekstsenter

De som har søkt er:

Mari Aarnes Krog (37), Røros, Marianne Borgos Halvorsrud (38), Røros, Marielle Dahlsten (51), Härjedalens kommun, Elin Sjøvold (53), Trondheim, Signy Thorsvoll (56), Røros.

Det er tre år siden forrige Lions Tulipanaksjon med inntekt til forebyggende arbeid for barn og ungdom kunne gå av stabelen. På torsdag er de klare igjen.

Lions Tulipanaksjon er landsdekkende og arrangeres årlig den siste helga i april, og også i år blir det aksjon. Årets motto for aksjonen er «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne».

Lions Club Røros har fått med seg speidergruppene i Brekken og Røros, håndballgruppa til Røros IL samt Viken 4H som skal gjennomføre dette salget. Torsdag 28. april kommer medlemmer fra disse lagene for å banke på dørene og tilby tulipaner.

Gjennom Tulipanaksjonen får de lokale selgerne kjærkomne kroner inn i klubbkassa si, samtidig som at Lions også får litt til sitt arbeid. 

– Dette er viktig aksjon å være med på. En ting er at vi støtter en veldig god sak, som hvert år tar for seg viktige tema, som vi speiderne kan stå inne for. Samtidig er det viktige kroner for oss som speridergruppe også, for dette bidrar til at vi kan lage gode speideraktiviteter for våre medlemmer. Jeg håper at alle barna og ungdommene blir tatt godt imot og at alle unner seg en bukett til helga, sier leder i Røros speidergruppe, May Løseth. 

Torsdag åpner klesforretningen Modus på Domus Kjøpesenter. Butikksjef Tomina Villenfeldt lover å fylle det 330 kvadratmeter store lokalet med et variert utvalg av klær.

Mens arealet som huset Cleo skal omgjøres til et fellesareal i kjøpesenteret, arbeides det nå på spreng for å gjøre klart til åpningen av Modus i de tidligere lokalene til klesbutikken Trend. Villenfeldt, som også var butikksjef for Trend og Cleo, viser stolt fram lokalet som gjøres klart til åpninga.

– Lokalene har gått gjennom litt av en oppussingsprosess. Vi har åpna vinduene for å få inn dagslys og for å få det til å se litt mer interessant ut fra utsiden. Så har vi malt taket, satt opp nye spotter, tapetsert og flytta kasse-området, sier Tomina.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Innvendig vil lokalet bli helt nytt og det er også planer for å gjøre om på fasaden, men det vil ikke bli gjort før i mai/juni. Det er også satt opp nye prøverom i butikken og det vil bli satt opp en stor TV for å vise reklamer.

Modus er ingen kjedebutikk, og Tomina har derfor i samarbeid de ansatte valgt ut hvilke klesmerker de skal ha i forretningen.

– Vi har tatt med oss det beste fra Cleo og Trend og tror at Modus blir det beste fra begge verdener. Det skal være både dame- og herreklær til et moderat prisnivå. Det er litt viktig at vanlige folk også kan handle klær. Det blir stor variasjon og mange merker som Vero Moda, Only, Vila, Fransa og Jack & Jones, sier Tomina og fortsetter.

– Det kommer til å gå knallbra. Vi jobber hardt og gleder oss til åpninga. Vi har dårlig erfaring med kake, så på åpningsdagen feirer vi med gode tilbud.

Tirsdag er det konsert i Sangerhuset med Trio no Treble & Ronny Kjøsen som presenterer et sjangerblandende show med bratsj, cello og kontrabass.

Stryketrioen Trio no Treble ble stiftet i 2017 og har spilt konserter rundt i Norge, Sverige og Serbia. Det er andre gang Ronny Kjølsen og Trio no Treble legger ut på turné sammen, og nå skal de spille flere av Kjøsens komposisjoner.

På konserten kan vi forvente en stryketrio med trekkspill uten diskant, med mørke røster og dyp klang. Trioen er kjent for sin lekne tilnærming til folkemusikk, klassisk musikk og egne kreative tolkninger av popmusikk.

Trioen består av Lars Marius Høkås på bratsj, Eivind Rossbach Heier på cello og Jostein Bolås Brødreskift på kontrabass.

Hølondingen Ronny Kjøsen har gjennom en mannsalder drevet med tradisjonsmusikk, rock, pop, danseband og drevet med teater og korpsdirigering. Hans første soloplate “Bondebohem” ble nominert til spellemannsprisen i fjor i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk.

I over ti år har Kurt Näslund jobbet i kommunikasjonsbyrået Ren Røros Frontal. Kurt var den som startet det under navnet Frontal Media, men går nå nye veier med et nytt produksjonsselskap, Mediastorm AS som åpner i Mjølbua 1. mai.

Mens Ren Røros Frontal spisser seg ytterligere mot å bli et kommunikasjonsbyrå, ønsker Kurt å drive produksjonsselskap og tilby ulike mediatjenester som foto, video, livestream og podcasting.

– Det har blitt mer og mer sånn at grensene blir pushet for at det skal være interaktivitet mellom foskjellige media. Det synes jeg er veldig interessant, forklarer Näslund.

Da Kurt starta Frontal Media var det ikke så mange som tilbydde slike tjenester, men ting har utvikla seg siden da og nå vil Mediastorm finne en nisje i markedet.

– Kongstanken er å etablere en mediahub. Jeg var aldri på utkikk etter et kontorlokale, men et multi-rom, så her vil det bli et podcast-studio som lett kan omgjøres til et fotostudio eller filmstudio. Alle bedrifter og alle som har et behov som de ser jeg kanskje kan løse, skal kunne ta kontakt med meg. Det er ikke noen som er for små eller for store.

Kurt synes det er spennende å starte på egenhånd etter å ha jobbet lenge i Ren Røros Frontal og har planer om å alliere seg med mange samarbeidspartnere og mediebedrifter for å kunne skreddersy tilbudet til kundene. Firmaet er nytt, men bransjen kjenner han godt.

– Det begynte da jeg var ungdom og skulle bli musiker, også havna jeg liksom på den andre sida av scena. Jeg har jo jobba som tekniker, designer og lysmann i mange år og gjør det fortsatt. Så det er jo ikke noe nytt for meg, men nå må jeg nok sjonglere litt flere baller samtidig. Også har jeg lært en del de siste årene, spesielt om det å balansere de tingene man bør gjøre alene og ikke minst bruke nettverket rundt seg og ha samarbeid med andre. Styrken er samarbeid.