Røros kommune innfører gratis kjernetid for barn på 1. trinn som har behov for plass ved SFO høsten 2022.
Det er regjeringen som har hatt ønske en sterkere fellesskole der elevene blir inkludert, mestrer og lærer. Med gratis kjernetid i SFO, utvides fellesskolen for første gang på mange år. Samtidig legges det krav om å øke kvaliteten på tilbudet.
Første skritt på veien for å gjøre SFO mer tilgjengelig for alle, er å gi alle barn på 1. trinn gratis SFO i 12 timer hver uke. Det betyr at de som har deltidsplass som er inntil 12 timer i uken vil få denne gratis, og at prisen for et heltidstilbud også vil bli rimeligere for alle.
For Røros kommune betyr det at det blir gratis SFO fra skoleslutt og frem til klokka 15.40 alle skoledager.
Ved behov utover dette, før skolestart og/eller etter 15.40 må elevene søkes om 100 % plass. Pris på en fulltidsplass blir fra høsten av kostende 1303,- pr måned. Kostpenger kommer i tillegg og utgjør 225 kroner pr måned for fem dagers uke.
De timene som er gratis skal fordeles på de dagene SFO normalt er åpen, og dersom kommunene har SFO-tilbud i feriene vil det også være et gratis tilbud da.
Barnekreftforeningen inviterer i dag til fotballtrøye fredag. Den invitasjonen har Rørosbanken tatt på alvor.
Fredag 6. mai inviterer Barnekreftforeningen til sitt årlige arrangement FotballtrøyeFredag.
Her oppfordrer de til å bli med på laget og bli med i kampen mot barnekreft!
– Uavhengig av hvilket lag ditt fotballhjerte slår for har vi bruk for ditt heiarop og din støtte, sier de på sin hjemmeside.
Den oppfordringa har Rørosbanken tatt.
– Jeg ble obs på det etter at jeg så et innlegg Eliteseriens instagramkonto, så da fikk jeg Rørosbanken til å slenge seg med, sier kunderådgiver Borgar Kulseth Kirkvold.
Med positiv respons fra alle ansatte møtte alle opp på jobb fredag i fotballtrøye og ikke sin faste uniform.
– Alle var positiv til å bli med, og vi var enige om at dette var en fin sak å støtte. Alle ansatte har vippsa til barnekreftforeningens nummer og samme beløp som de ansatte nå har samlet inn. Det bidrar Rørosbanken med også, avslutter Kulseth Kirkvold med.
Oppfordringa fra Rørosbanken og Barnekreftforeninga er enkel:
Røros kommune har i den siste tiden hatt mange ledige stillinger. Nå begynner nytt mannskap å komme på plass.
Miriam Ekker Franzén har takket ja til en 100 prosent fast stilling som barne- og ungdomsarbeider i Brekken barnehage. Stillingen hadde seks søkere, der Franzén ble innstilt som første kandidat.
Therese Wessel har takket ja til stillingen som tilkallingsvikar ved Brekken oppvekstsenter.
Ingebjørg Roll Bromstad og Hanne Aunan har takket ja til å jobbe som barnehagelærer i Røros kommune.
Tina Pobric, Mette Østgaard og Signe Tamnes har takket ja til å jobbe som barne- og ungdomsarbeider.
Yordanos Haile Ghebremedhin har takket ja til lærlingplass innen helse og omsorg i Røros kommune.
Gianluca Valdiserra har takket ja til stillingen som lærervikar ved Røros skole våren 2022.
Tallene fra NAV i april viser at Røros følger trenden i fylket med lav arbeidsledighet.
I april hadde Røros kommune bare 29 helt arbeidsledige. Dette utgjør 1 % av arbeidsstyrken i kommunen. Dette utgjør en nedgang på 64 % sammenlignet med i fjor, hvor antallet arbeidsledige var 51 personer.
Tallene for permitterte arbeidstakere viser at det i april 6 personer på Røros som var permitterte. Dette utgjør 0,2 % av arbeidsstyrken.
Av delvis arbeidsledige er 0,8 % av arbeidsstyrken delvis ute av arbeidsmarkedet. Dette tilsvarer 24 personer. Disse tallene viser en nedgang på 74 % sammenlignet med samme periode i fjor.
Ser man på tallene generelt for hele Trøndelag så var det ved utgangen av april 6 615 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak i Trøndelag. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken, hvorav de helt ledige utgjør 1,4 prosent. Sammenliknet med april i fjor er antall arbeidssøkere redusert med 6 816 personer i fylket. Ved utgangen av april er 3 491 helt uten arbeid i fylket. Det tilsvarer rekordlave 1,4 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg er 2 141 delvis ledige (0,9%) og 983 (0,4%) arbeidssøkere i tiltak.
Kommunene med lavest andel ledige i Trøndelag er Namsskogan og Åfjord med 0,5 prosent, etterfulgt av Høylandet med 0,6 prosent.
Bedriften Johan Kjellmark as har startet arbeidet med ny reguleringsplan for boligområde i Renholthagan i Vola. Dette har skapt reaksjoner fra beboere og setereiere i området.
Beboere ber nå om at reguleringsarbeidet stoppes inntil det er utarbeidet ny kommunedelplan, fordi det er mange vesentlige problemstillinger knyttet til dette reguleringsarbeidet, heter det i underskriftskampanjen .
Røros kommune vil ha innspill og meninger om forslaget til reguleringsplan for nytt boligområde på Renholthagaen i Vola innen 1. juni.
Her er et av oppropene som har blitt utarbeidet av dagens beboere i Volaområdet og som følger underskriftskampanjen:
Det ble i møtet i Planutvalget, Røros Kommune 3. mars 2022 gjort følgende vedtak:
«Med hjemmel i plan og bygningsloven §12-8 tillater Røros kommune oppstart av reguleringsarbeid for Renholdthagan i Vola».
Vedtaket var i strid med kommunedirektørens forslag /5/ som gikk inn for å utsette saken i påvente av kommunedelplanen, slik at alle arealer kunne sees i sammenheng.
Man er dermed vitne til en ytterst sjeldenhet hvor en privat aktør får aksept for å utforme en reguleringsplan totalt i strid med kommunedelplanen. Dette gjelder i tillegg et LNF-L område (område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi) i et område omfattet av UNESCOs verdensarv!!! Åpenbart er målsetningen for den private aktøren å bygge flest boliger. Alt av kulturhistorie er derfor i planiniativet radert bort/reformulert for å forsvare en massiv boligbygging. Prosessen vil i tillegg gi presedens. Konsekvensen av planen er fullstendig nedtonet og konkluderer med «at et utbygd grøntområde, bestående av skog og gamle grashager under gjengroing blir omdisponert til byggeområde for bolig»
Saken fortsetter under bildet.
Området man nå ønsker at det skal bygges opp til 100 boligenheter. Foto: Privat
Vi er svært overrasket over at vanskjøtsel og manglene vedlikehold i den siste rest av Kjerkegårdshagan, i den sårbare randsonen på denne siden av staden, «belønnes» med en godkjenning for en total omregulering i strid med kommuneplanen. Det sårbare naturlandskapet med historiske kulturminner og vitnesbyrd om hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager, spesielt mhp det bynære jordbruket og setring i randsonen mot vidda må bevares.
Vedtaket strider mot minst tre grunnleggende prinsipper, inkludert Røros forpliktelser mhp forvaltning av verdensarven. I tillegg er kommunalt oppkjøp av GJØSVIKA 5 sikret dvs plantillatelsen bør trekkes tilbake og iht kommunedirektørens anbefaling bør en overordnet strategi utvikles.
Røros forpliktelser mhp verdensarven
Hagalandskapet med aktiv landbruksdrift og sine karakteristiske løer rammer inn bergstaden på en helt spesiell måte, og vitner om måten folket i bergstaden drev jordbruk på fra starten på Røros kobberverks drift på 1600-tallet og helt fram til i dag. Spesiell forvaltning av landskapet er nedfelt både i UNESCOs retningslinjer (UNESCO 2017) /1/ og Statlig reguleringsplan for Småsetran /2/.
En omregulering av området vil fjerne siste rest av dette historiske helhetlige kulturlandskapet på denne siden av Bergstaden. Det visuelle uttrykket vil spesielt merkes for besøkende som ønsker å oppleve hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager spesielt mhp det bynære jordbruket og setring som viktige fortidsminner. Også for nye generasjoner er Opplevelsen og formidlingen av Bergstadens historie og landskap er det viktig å ta vare på.
Området som ønskes regulert er avsatt til et LNF-L område i kommunedelplanen (et LNF-L er et LNF område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi)
Sitat kommunedelplanen /3/:
«Området har høy verdi som siste rest av Kjerkgårdshagan. Sterkt visuelt og historisk møte med Bergstaden, setrer i ytterkant og overgang til fjellvidda med høy verdi. Grashaga’an rundt Bergstaden, den bynære utmarka med setrer og kjerre- og stisystemet danner sammen et historisk helhetlig verdifullt kulturlandskap.
Reguleringsplaner og/eller forvaltnings-planer skal gis det samme innhold som for Småseterplanen, som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold og reparasjon av dyrkamarka, lauer og historisk gårdsbebyggelse.
Innenfor kulturminner ligger også kulturminnebiter som torvtakhistorie, randvegetasjon, historiske ferdselsårer og stier, steingarder, grinder eller andre kulturminner.
Hele kommunedelplanen ligger innenfor kjernen i en utvidet verdensarv. Bergstaden med industribygninger, transportsystemet, dyrkamarka, bynær utmark, vassdragene, istidsporene og fjellvidda danner sammen et oversiktlig, opplevbart og helhetlig landskapsbilde.
Kultur- og landskapsanalysen definerer den historiske dyrkamarka med bynære utmarka og vassdragene med istidsspor å ha høy kultur- og naturverdi. «
Det må poengteres at reguleringsplanen tilsier at Kjerkegårshagan skal likestilles Småseterplanen. Miljødepartementet vedtok i 1989 en statlig reguleringsplan for dette området fordi man i 1976 hadde avsatt området til boligbygging.
Området er i dag særdeles– i strid med reguleringsplanen- vanskjøttet uten vedlikehold med forfalne løer og oppvoksende lauvtrær på jordene. Dette kan imidlertid raskt føres tilbake for å ta vare på dyrka mark og viktige kulturminner med det visuelle inntrykket i denne sårbare randsonen til Bergstaden. Det er i dag avsatt midler til nettopp for å ta vare på slike områder, som «Uthusprosjektet» som administreres av Byantikvaren.
Saken fortsetter under bildet.
Foto:Privat
Nasjonal jordvernstrategi /4/
I tillegg til det historiske aspektet, tilsier nasjonal jordvernstrategi at omdisponering av dyrka mark skal unngås. Jordvern handler om vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner. Jordene i Vola har en meget god beliggenhet mhp solforhold og tilsig fra Vola og det siste jordet ble slått på midten av 1990 tallet
Nasjonal jordvernstrategi, aktualisert både av en økende matkrise grunnet dagens situasjon og også jordas klimaendringer/ FN’s naturmangfoldsrapport, tilsier stor forsiktighet ved omregulering av matjord til annet formål. Nedbygget matjord kommer aldri tilbake
Presedens relatert bebyggelse over 7oo moh
Planen gir en presedens for hvor høyt og hvor langt inn på fjellet man kan tillate bebyggelse med den visuelle, støy- og lysforurensningen det medfører inn i fjellheimen. Det har tidligere vært operert med en øvre grense som vil flyttes med denne reguleringen. Det vil skape presedens. Og det vil forringe verdien av friluftsområdene rundt Bergstaden.
Trafikk
Miljøaspektet knyttet til trafikk til/ fra boligområde må hensyntas. Det er vanskelig å legge til rette for gang og sykkelstier til skole og arbeid. Området ligger for langt/høyt til at folk går og sykler. Det fører til mye biltrafikk. Det er med andre ord ikke «miljøsmart» å bygge boliger i dette området.
KONKLUSJON
Så vidt vi skjønner så er hastverket og begrunnelsen for godkjenning av planarbeidet behov for flere boligtomter. Det henvises det til kommunedirektørens innspill til Planutvalget /5/:
« – Det er riktig at Røros per nå har mangel på byggeklare tomter i sentrum. Nå er vi imidlertid nære ved å få på plass reguleringsplan for Gjøsvika 5, og har godt håp om at bygging kan starte til sommeren. Dette vil gi oss et tilstrekkelig antall boliger for å tilfredsstille markedet i to–tre år. Dette gir oss rom til å avvente nye boligprosjekter til vi har fått vurdert dem i en overordnet sammenheng i kommunedelplan for Røros bergstad, mener kommunedirektøren.»
Kommunen har nå ferdigstilt oppkjøp av Gjøsvika 5 slik at boligsituasjonen er vesentlig forbedret og en overordnet sammenheng i kommunedelplan være mulig.
Kommunen må fortsatt sørge for å demonstrere at man forvalter Bergstaden sin kulturarv og ikke minst grunnlaget for at området er på UNESCO sin verdensarv liste til det ytterste. En planendring for dette området som er vurdert å ha høy kulturhistorisk verdi, og er avsatt som et såkalt LNF-L område, med en omfattende boligutbygging som fremlagt vil være et drastisk inngrep i kulturarven og i strid med Røros sin posisjon på Unescos sin verdensarvliste. Bergstaden har ikke råd til å miste mer av opplevelsen og formidlingen av bergverks- og byjordbrukshistorien og bildet ”byen i landskapet” og overgangen til vidda i den sårbare randsonen.
Bebyggelse i dette området vil også flytte grensene for hvor høyt og nært fjellet man kan bygge med den visuelle-, støy og lydforurensningen det medfører inn i fjellheimen.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Privat
Nedenstående bilde av den løen som er i dårligst forfatning er 6 år gamle. Den har i mange, mange år utgjort en stor trussel for barn og dyr som oppsøker den. Løen har nå rast helt sammen.
Foto: Privat
Referanser:
/1/ http://whc.unesco.org/en/decisions/4017 og http://www.bergstaden.org/no/hjem/unesco
/2/ Statlig Reguleringsplan for Småsetran-området, Røros kommune 31.08-89, Saksnummer 85/6518
Med cirka 3 millioner i støtte fra Innovasjon Norge fornyer Bergstadens Hotel hovedrestauranten, som nå skal utformes og drives med fokus på matsvinn og sporbarhet av mat.
Forut for sin tid
Restauranten skal ombygges i sommer og vil bli ferdig i høst. Med oppgraderingen ønsker Bergstadens Hotel å gå bort fra å være en buffé-restaurant til å bli à la carte-restaurant. Hotelldirektør Kenneth Ericson er overbevist om at buffé er noe som flere og flere etterhvert vil gå bort ifra, og tror at restauranten vil være forut for sin tid:
– Vi mener at buffé ikke hører til i framtida. Det at vi har maten liggende ute i flere timer og folk skal forsyne seg av mat som har ligget framme i romtemperatur, også skal vi da kaste alt sammen etterpå. Det er jo fråtsing på høyt nivå egentlig det vi holder på med.
En av hovedutfordringene er å forandre på en så godt innarbeidet tradisjon, forklarer Ericson. Kommer man til et hotell så forventes det gjerne at det er frokostbuffé og julebordsbuffé, men Bergstadens Hotel vil heller følge en à la carte-linje.
– I dag så forventer man at det er buffé fordi det er jo bare sånn det er, og det er jo det som er litt skummelt med dette prosjektet da, at vi på en måte utfordrer forventningene til folk, forklarer direktøren.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dagens hotellrestaurant bygges fullstendig om til en a la carte-restaurant. Foto: Bergstadens Hotel
Sporbarhet av mat
Kenneth tror at det etterhvert vil bli et krav at det er sporbarhet og QR-koder på alt av mat, fordi kunden ønsker å vite hvor maten kommer fra og hvordan den har blitt oppbevart, transportert og hvilket co2 avtrykk den legger igjen. I restauranten er målet at all mat etterhvert skal kunne spores, noe som gjøres enklere ved hjelp av blokkjedeteknologi.
– Det er et langsiktig prosjekt siden dette er noe som produsentene er nødt til å være med på, så vi starter jo med noen produsenter og etterhvert vil vi kunne stille krav til dem om sporbarhet. Her er blokkjedeteknologien veldig god, for den gjør at det ikke går an å jukse, og innen matsporing er jo det helt topp, sier Ericson.
Lokalt fokus
En del av fokuset på bærekraft handler om lokale råvarer, og med restauranten har Bergstadens Hotel som mål å være den første på Røros som bare serverer lokalmat.
– Det sier seg selv at noe av tilbehøret til rettene ikke nødvendigvis vil være lokalt, men alle hovedingredienser på alle retter skal være lokalmat, for vi mener at lokalmat også hører til under bærekraft. Med det her skal matstandarden løftes betraktelig og du skal få gode menyer, lover Ericson
Rørosingen Kåre Wessel har skrevet om slekta si: Wessel-slekta i Brekken og Malmagen. Nå inviterer biblioteket til foredrag med forfatteren neste onsdag.
Wessel kommer til biblioteket for å fortelle om slektsbok og arbeidet med boka, og kan fortelle at slektens forfedre har gjennom mange generasjoner hatt sine røtter godt plantet i bergverksindustrien. De eldste spor fører oss til gruveområder både i Tyskland og Sverige som var godt i gang allerede på 1500-tallet.
Fra disse områdene kom det i begynnelsen av 1600-tallet mange bergmenn og kvinner til Kongsberg for å bidra i fremdriften av sølvgruvene som var i oppstartsfasen.
Senere dro mange videre til nye harde tak i kobbergruvene på Røros.
Her oppsto ulike familiekonstellasjoner som bidro til dannelsen av den Wessel-slekta som fikk sin utbredelse i Rørostraktene både på norsk og svensk side av riksgrensen.
Os Trekultur produserer tradisjonsrike treprodukter. Lenge har de tilbydd omramminger av dører og vinduer, men nå skal Røros Dører og Vinduer ta over salget av omrammingene.
Mens Røros Dører og Vinduer skal ta over produksjonen og salget av omramminger, vil Os Trekultur fortsette å selge innredninger og andre produkter. Os Trekultur har lang fartstid med å produsere omramminger, men finner det nå mer lønnsomt å spisse seg mer mot innredninger. Daglig leder i Os Trekultur Helge Kokkvoll forklarer hvorfor de har valgt gi ifra seg produksjonen:
– Det har sammenheng med utviklinga i markedet, og en strategiprosess som vi var igjennom i fjor. Vi har mange produkter. Vi har innredninger, vi har listverk og Os-golvet, også hadde vi omramminger. Særlig innredninger er et produkt som vokser veldig for oss, og tar mer og mer plass, men omramminger har vi ikke hatt samme vekstutviklinga på.
Artikkelen fortsetter under bildet
Helge Kokkvoll, Produksjonsleder Robin Sundt og Tor Lømo-Hansen. Foto: Svend Agne Strømmevold
Røros Dører og Vinduer AS har fått med seg Robin Sundt som produksjonsleder, som har arbeidet for Os Trekultur i 18 år. Daglig leder i Røros Dører og Vinduer AS, Tor Lømo-Hansen er svært fornøyd med å ha tatt over produksjonen av omramminger.
– Det blir lettere for kunden, for nå kan de få alt sammen i en pakke med samme transport samtidig. Nå kan vi tilby en mer komplett pakke; ikke bare vinduer, men også omramminga rundt, forklarer Tor Lømo-Hansen.
Omramming av dør og vindu. Foto: Os TrekulturInnredning fra nyrestaurert hus på Røros. Foto: Os TrekulturInnredning fra ei hytte på Geilo. Foto: Os Trekultur
Den siste tiden har det blitt to nye selskap og en styreendring i Røros melder Brønnøysundregisteret.
Mediastorm AS er et nyopprettet foretak på Røros. Selskapets formål er å tilby film- og fototjenester samt tjenester innen streaming og podcastproduksjon. I tillegg er rådgiving innen web-teknologi og tilstedeværelse på internett samt konsulentbistand del av selskapets formål. Daglig leder og styreleder i selskapet er Kurt Näslund, mens Hilde Ingeborg Myhren er styremedlem.
Fotterapeut Kari Ryttervoll har startet aksjeselskap og skal drive med fotterapi, og Kari Ryttervoll er daglig leder samt styreleder.
Reneo AS har registrert endring i sitt styre. Styreleder er Arnt Sollie, mens Grete Sønsteby og Børge Nilssen Stafne er styremedlemmer.
I sommer skal Røros kommune dele ut miljøprisen til noen som har utmerket seg ved å gjøre noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater. Nå trenger kommunen din hjelp til å finne årets kandidat.
Miljøprisen skal deles ut 5. juni på Verdens miljødag til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og nærlingsliv. I tillegg til selve prisen får vinneren 15000 kroner, en diplom og hederlig omtale for sin innsats. Prisen skal stimulere til og belønne nytenkning og innsats for klima og miljø.
Kriterier
Røros miljøpris tildeles noen som har gjort en innsats for klimaet og miljøet på Røros, og som fremstår som et godt eksempel. Kandidatene må oppfylle ett eller flere av følgende kriterier: De må ha gjort en innsats over tid, de må ha vært pioner på et område, og de må ha gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater.
Innsats for miljø
Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre miljøet bedre, og eksempler på det kan være: renere vann, luft og jord, reduksjon av klimagasser, forurensning og støy, bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur, miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall, eller miljøvennlig bygg og anlegg.
Fristen for innsendelse av kandidat er utsatt til 5. mai, og alle kan sende inn forslag til kandidater. Forslag med begrunnelse sendes til postmottak@roros.kommune.no eller til Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Forslaget merkes med Miljøpris 2022.
Tidligere vinnere av prisen er Rørosmeieriet i 2021, Pruberhagaen parsellbruk i 2020 og Rolf F. Feragen i 2019
