Slider

Like sikkert som at det blir sommer på Røros åpner pensjonistforeninga luka til vaffelboden de har i Tufta. Helt siden midten av 90-tallet har de trofast brukt sommersesongen på å steke vafler og koke kaffe til både turister og rørosinger.

– Dette er en svært viktig inntektskilde for oss, og i fjor solgte vi kaffe og vafler for 150 000 kroner brutto. Det gjør til at vi kan drifte Eldresenteret. Har vi ikke hatt denne muligheten til å skaffe oss inntekt hadde vi måttet stenge dørene, sier Jostein Økdal. 

Det er takket være vafflesalget at Eldresenteret i dag er gjeldfri, men også at det fortsatt kan holdes åpent for både pensjonister og leietakere. Bare i år har pensjonistforeninga hatt strømutgifter på 50 000 kroner, og det ville ha blitt stengt om det ikke var for dugnadsinnsatsen som legges ned om sommeren.

– Vi har ingen strømstøtte. Fortsetter dette og vi ikke har vafflesalget, så kan dette bety kroken på døra for Eldresenteret. Strømmen tar knekken på all frivillighet og muligheten til å kunne drifte slike forsamlingshus, sier Økdal.

At vaflene er populær og etterspurt er det ingen tvil om.

– Det er lenge siden folk begynte å komme innom Frivilligsentralen for å spørre om det snart ble muligheter for å kjøpe seg vafler av pensjonistene. Det er veldig hyggelig at de er her og det gjør til at det blir et fint miljø ute her og at det er litt aktivitet rundt meg, sier Berit Sevatdal ved Frivilligsentralen.

Vaffelbua i Tufta driftes på dugnad av medlemmene i pensjonistforeninga og gjøres på omgang.

– Det er veldig hyggelig dugnad for oss, og alle er i godt humør når de kommer innom. Vi har både norske og utenlandske kunder. Førstemann som kjøpte vafler av oss i år kom fra England, avslutter Økdal med før han må skyndte seg tilbake til kundene.

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Elvine Claussen har skrevet brev til ordfører Isak Busch om et tema som hun brenner for.

Kjære Ordfører.

Først og fremst håper jeg det er ok at jeg sender dette skrivet. Å at du virkelig tar deg tid til å lese dette. Jeg vet hvor mye befolkningen og menneskene som rommer Røros kommune betyr for deg, men det er vel akkurat derfor jeg skriver også.

I min barndom ble jeg puttet ned med hvem som faktisk bygde opp ikke bare landet vårt, men også plassen vi bor på. Det er i dag 2 til 3 generasjoner over meg. Mange av disse lever i dag. Noen på sykehjemmet vi har i Røros, mens andre i sine egne hjem. Visste du at mange av disse, faktisk sitter alene uten hjelp fra kommunen? Jeg mener jo ikke at du ikke vet, for det skjønner jeg at du gjør, men mitt poeng er. Mange eldre sitter i dag, gjerne i rullestol  helt alene hjemme. I går besøkte jeg som frivillig gjennom frivilligtjenesten en eldre dame. Hun hadde ingen hos seg lengre. Støttekontaktverket hennes har blitt fratatt at «behovet var ikke stort nok» Absurd! Damen jeg snakker m hadde sittet i  rullestol alene, i 3 dager hadde hun ikke hatt melk og brød FOR INGEN KAN HJELPE

Mitt ønske for kommune er at du går ut, ber folk stille opp for naboen i sommer, en tur i butikken eller bare en kopp kaffe på trappa. Det er noe alle har tid til. Det håper jeg du også har. For den dagen du selv blir gammel, ønsker du deg vel hjelp selv? Jeg vil nevne at givergleden for de nye Rørosinger fra Ukraina har vært RØRENDE OVERVELDENE OG FANTASTISK .

Men nå er det på tide å våkne opp for naboene være hjemme her på sta å. Vi må få hjelp av deg som folk har en gedigen respekt av til å faktisk se hverandre, lytte å vise empati for hverandre. Så håper jeg, du som ordfører tar deg tid i sommer til å reise rundt til de gamle, som faktisk bygde opp Bergstaden som vi er så stolte å lever i, i dag. Hadde ikke disse, igjen fått familie, altså deg og meg.. å du igjen ditt barn… SÅ har vi ikke hatt en plass å ønske mennesker fra verden , eksempel  Ukraina velkommen med alt det vi kan tilby dem.

 For meg, gjør du en kjempe jobb. Jeg setter genuint stor pris på, det du og dine gjorde under pandemien, så jeg kunne føle meg trygg å frisk under hele perioden. Da hørte jeg på deg. HOLDT AVSTAND, BRUKTE ANTIBACK, HOLDT MEG HJEMME VED LOCK DOWN OG SYKDOM. Så jeg håper at denne gangen kan du høre på meg

Elvine Claussen

Stine Aarvik har bakgrunn innen journalistikk og digital mediedesign, og skal jobbe med kommunikasjon internt i banken og ut mot lokalsamfunnet.

Stine Aarvik er 26 år og kommer fra Indre Fosen kommune. Hun har en bachelor i journalistikk, to år med mediedesign, og ett år med praktisk pedagogikk. Ved siden av studiene har hun jobbet av og på som journalist. Nå tar hun fatt på nye utfordringer som Fjelltrainee i Rørosbanken.

Godt mottatt

–  Arbeidsområdet mitt i RørosBanken nå består av både intern og ekstern kommunikasjon, og det betyr at jeg skal jobbe med informasjonsflyt innad i banken men også ut mot lokal presse, styre bankens digitale flater og sosiale medier, dekke enkelte kundearrangement og formidle informasjon ut mot kunder. Det er mye verdifull erfaring jeg har hatt i både studier og jobb fra før av, men jeg har jo ikke jobbet som kommunikasjonsarbeider før så det er jo veldig spennende å begynne med noe nytt, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, forteller Aarvik.

Aarvik har nå vært Fjelltrainee i halvannen uke, men føler seg allerede godt mottatt.

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot. Det er stor takhøyde her. Selv om jeg har en trainee-stilling, så føler jeg at jeg har fått en tillit, og kan komme med egne innfall og ideer, og det er veldig viktig i en sånn jobb som det her, sier Aarvik og fortsetter:

– Det er jo en del ting som ikke har landet helt enda. Det er jo sånn når man starter en ny jobb, at det er ganske mye informasjon i starten, og da må man prøve å lande en og en ting. Men allerede nå, etter bare en og en halv uke, føler jeg meg veldig trygg på arbeidsoppgavene mine og mine kollegaer. Jeg er godt ivaretatt.

Fjelltrainee

Fjelltrainee-ordningen startet opp i 2009 og gir mulighet for bedrifter å få unge og nyutdannede mennesker inn i bedrifter. Ordningen har i flere år sikret at ung kompetent arbeidskraft har blitt tilført regionens arbeidsmarked.

– Jeg har fått muligheten her gjennom Rørosregionen Næringshage, som har Fjelltrainee-programmet, og jeg har blitt veldig godt mottatt av dem. De har vært skikkelig flink på å samle trainee’ene til et lite slags samfunn her på Røros. Jeg har ikke vært her lenge, og jeg har allerede blitt lagt til i grupper og blitt informert om sosiale sammenkomster, og det er veldig fint for en fersk tilflytter å bli tatt i mot så godt. Det å føle at man har noen å gå til med en gang, også utenfor jobb, er viktig. Jeg har ikke rukket å være med på så mye enda, men jeg ser veldig fram til det, avslutter Aarvik

1. juli innføres en ny nettleiemodell for alle strømkunder i Norge. Endringene gjør at en rekke nettselskaper nå oppfordrer befolkningen til å spre strømforbruket til tider på døgnet hvor strømmen er rimeligere, for eksempel på natten.

Økt bruk av elektriske artikler på natten er også med på å øke faren for at det kan oppstå brann på nattestid.  

– Vi har ingen liv å miste i brann. Derfor er det viktig at alle tar ansvar for seg og sine når de skal endre strømvanene sine, sier avdelingsleder Mari Bræin Faaberg i Norsk brannvernforening. 

Brannvernforeningen fraråder bruk av elektriske artikler som vaskemaskin og tørketrommel om natten. 

– Av hensyn til brannsikkerheten vil vi advare mot et prissystem for nettleie og strømforbruk som frister folk til å bruke vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner om natten. Vår bekymring er at forbrukerne vil havne i en skvis mellom billigere strøm og risikofullt strømforbruk om natten, sier Faaberg. 

Vær våken og til stede

Med endringer i strømforbruket, vil mange trolig benytte anledningen til å også lade elektriske artikler om natten. 

– Vi har dessverre registrert flere tilfeller der det begynner å brenne i enheter som står til lading. For eksempel brann i elsparkesykler som lades, sier Faaberg. 

– Når man sover har man naturligvis lengre reaksjonstid og vi vil derfor sterkt fraråde lading av denne type artikler om natten. Vær våken og til stede ved lading og når du kjører vaskemaskin og tørketrommel. Det er vårt klare råd, påpeker Faaberg.

Elsparkesykler og annen oppladbar forbrukerelektronikk, bruker i stor grad litium-ionbatterier. En brann i slike batterier utløser mye energi, er svært vanskelig å slokke og krever tidlig varsling og hurtig reaksjon. Dersom disse batteriene blir utsatt for røff behandling og påført skade for eksempel i form av støt, kan de ta fyr mens de lades. I sjeldne tilfeller kan det være produksjonsfeil som fører til varmeutvikling og i verste fall brann.

Derfor fraråder vi å lade elsparkesykler og annet utstyr innendørs om natten uten tilsyn, understreker Faaberg.  

Faaberg understreker at det fra 1. juli ikke lenger er lov å lade elbilen i en vanlig stikkontakt. Dette gjelder for nye installasjoner, men Brannvernforeningen anbefaler alle å kun bruke godkjente ladestasjoner installert av autorisert elektriker. 

Normalt kan man trygt lade el-bilen til hvilken tid på døgnet du måtte ønske, forutsatt at du har en godkjent lade-installasjon som er utført av autorisert elektriker.

Bruk ladevett

I Brannvernuka lanserte vi i samarbeid med DBS (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og If Forsikring ladevettreglene på en rekke språk (lenke). Vi anbefaler alle å følge disse, spesielt når det skal lades på ugunstige tidspunkt. 

1. Lad i rom med røykvarsler
2. Lad når du er våken og til stede
3. Les og følg produsentens bruksanvisning
4. Bruk helst original lader
5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
6. Ikke lad i senga
7. Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann. 
8. Bytt ut skadet utstyr
9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt. 
10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110.  

Før du legger deg om kvelden og før du forlater huset: 

•  Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av.
•  Sjekk at øvrige apparater og belysning som ikke trenger å stå på, er slått av.
•  Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket.
•  Sjekk at levende lys er slokket. 

Det er mye som foregår på Røros i sommer, og mange aktiviteter som unge kan ha glede av. Røros kommune og Røros IL har laget en oversikt over hva barn og unge kan gjøre i sommer. 

Aktivitetsplanen er en oversikt over enkelthendelser, aktiviteter og arrangementer som foregår i løpet av sommeren. Det er også laget en kalender som du kan laste ned fra nettsidene til Røros kommune.

Her kan du finne enkelthendelser som frisbeegolf, kino, Syng og spill på Kulturskolen og familiekanotur. Det er også aktiviteter som er åpen flere dager, som maleverkstedet Mal en meter fred på Doktortjønna, Artut hele juli(aktiviteter på Øra), og aktiviteter som foregår gjennom sommeren, som å gå på biblioteket, spille spill eller dra på stolpejakt.

Inkluderingskoordinator i Røros kommune, Caroline Oksdøl Søberg, forteller litt om tanken bak aktivitetsplanen.

– Det som var tanken bak det her var jo at det så ut til at det ikke ble så mye opplegg for barn og unge i sommer sånn generelt. For eksempel så har ikke kommunen fått finansiering til sommerskole, og Artut hele juli hang i en tynn tråd, men fikk heldigvis finansiering etterhvert. Da var det jeg og Toril Tronshart fra voksenopplæringa som satte oss ned og tenkte at da kan vi heller tenke litt bredde, og se om vi får til en mer variert kalender, forklarer Caroline og fortsetter:

– I utgangspunktet er kalenderen laget med tanke på barn og unge, også har vi har tenkt litt på dem som ikke har så mye å gjøre i sommer. Vi håper at flest mulig kan sitte igjen med en følelse av at de har gjort litt kule ting i sommer. Det er også en del nyankomne flyktninger som har etterspurt aktiviteter, og som veldig gjerne vil ha noe å gjøre, og finne anledninger til å bli kjent med lokalbefolkningen.

Når rådhuset skal males ligger det et omfattende arbeid bak for å avgjøre hvilken overflatebehandling som skal benyttes.

I fem år har det vært planlagt å male Rådhuset, og prosessen fram mot malinga har vært omfattende og har inkludert diskusjoner rundt hva som vil være den beste fremgangsmåten.

Ekspertuttalelser

Byantikvar Magnus Borgos har i forkant av prosessen rådført seg med to ulike eksperter for å finne den beste løsningen for maling av Rådhuset. Malerikonservator Jon Brænne og malermester Roger Studsrud, som driver firmaet Historisk maling, har sett på fasadene og kommet med sine to ulike meninger om hvilken fremgangsmåte som bør benyttes når bygget skal males.

Borgos har valgt å satse på metoden beskrevet av Jon Brænne, og vil benytte linoljemaling på Rådhuset. Byantikvaren er fornøyd med å snart se slutten på prosjektet.

– Malerne er i gang, og de er snart ferdig med gavlveggen mot Sangerhuset, og så starter de nå med fronten, og portloftet først. Når grunnmuren er ferdig så blir det å male hovedfasaden, og det blir pågående i løpet av sommeren, opplyser Borgos.

Begynner å se slutten

Prosjektet skal være ferdig til midten eller slutten av august.

– Det har vært mye diskusjoner rundt hvordan det skal males, og vi har fått noen rapporter der det beskrives fremgangsmåte, med alt ifra vask og pussing av profiler, skarpe kanter på paneler. Videre er det beskrevet grunning, og prosedyre på selve malingen, forklarer byantikvaren.

Sommeren på Røros er full av aktiviteter for turister. Mange rørosinger glemmer at også de kan delta i mange av aktivitetene.

Reiselivssjef Tove Martens i Destinasjon Røros forteller litt om hvordan sommeren på Røros ser ut, og om hva hun hadde brukt sommeren til hvis hun var turist. 

Tilbake til normalen

Nå som koronarestriksjonene er borte, og vi kan forvente mer turisme fra utlandet, synes Martens at Rørosingene burde benytte anledningen til å fremsnakke hverandre, og være gode Røros-ambassadører. 

– Nå er Koronatiltakene over, og vi har fått to rekordsommere med besøkende nordmenn. Nå har vi åpnet dørene for det utenlandske markedet. Denne sesongen tror jeg det handler om at vi må fremsnakke hverandre og legge vekt på samarbeid og få frem naboen, for da drypper det på alle. Da må vi kanskje legge oss enda mer i selen for å vise fram hva vi har. Jeg tror at når folk kommer hit, så er det viktig at de får beskjed om at her er det mer å gjøre, sånn at de kan ta den ekstra natten på hotell, oppfordrer Martens.

Vandrende turistkontor

– Alle er jo egentlig et vandrende turistkontor, hvis man tenker seg om. Jeg vet at butikkene får veldig mange turistkontorspørsmål, og de er gode på å peke folk hit og dit. Jeg tror det handler om at alle blir litt obs på at nå får vi mange besøkende, og de ønsker vi å hegne om, og vil at de vil bli her så lenge som mulig.

– Hvis du var turist på Røros, hva ville du gjort i sommer?

– Jeg ville definitivt plukket opp det med lokalmaten, og tatt meg tid til å oppleve de tingene som man ellers ikke har tid til i hverdagen. Vi tror jo vi vet veldig godt hva vi har å by på, men når jeg treffer turister og hytte-eiere så merker jeg at de opplever regionen på en helt annen måte. De oppsøker turmål som jeg aldri har drømt om, for vi har bare gått de samme løypene, forklarer Martens.

– Også tror jeg at jeg kunne ha tenkt meg å gå innom museet eller turistkontoret og finne et turkart for circumferensen, hvor du faktisk kan få oversikt og velge deg turmål som har verdensarv-verdi, slik at du kan ha noen flotte naturopplevelse og få med deg litt historie.

– Hva kan lokalbefolkningen lære av turister?

– Kanskje å sette seg inn i det tilbudet man trodde man kunne. For egen del tror jeg jo at jeg vet ganske mye. Jeg har jo også tilhold i Oslo, og for å bruke det som eksempel, så tror jeg liksom at jeg vet ganske mye om Oslo, men kommer det da noen venner til byen og spør meg om hva jeg vil anbefale dem å gjøre, vet jeg plutselig ikke hva jeg skal svare. Er ikke det litt rart? Dette er jo noe man tror man kan, og sånn er det også på Røros, forklarer Martens og tilføyer:

– Erfaringsmessig så vet vi at når vi skal reise et sted så er vi veldig flinke til å planlegge, også gjør man ikke det i like stor grad når man er hjemme. 

Flere har fått jobb i kommunen den siste tiden.

Disse har takket ja til stillinger i Røros kommune

Rita Sorken: Helsefagarbeider i 100 prosent stilling.

Torgrim Torpet: Lærerstilling ved Brekken oppvekstsenter.

Svend Peder Vesterfjell: 100 prosent vikariat som fastlege ved Røros legekontor.

Ingrid Schjølberg Busch og Hilde Eggen: Stillinger som barne- og ungdomsarbeider på Røros og Glåmos skoler.

Sigrun J. Tørresdal: 25 prosent stilling som servicemedarbeider ved Storstuggu og Røros kino.

Frøydis Skjevdal: Stilling som sykepleier/helsefagarbeider på natt.

Rahaf Bakkor: 13,6 prosent stilling som pleiemedarbeider.

Røros Idrettslag har flere planer for Øra stadion i sommer. Planene har de jobbet med siden 2019. Underveis er planene blitt formet, presentert og revidert flere ganger.

I starten av året hadde idrettslaget en presentasjon av planene for kretsen. I følge styreleder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind var kretsen positiv til alle planene. I planene ligger det enda flere element, men det kreves arbeidsfolk for gjennomføring. 

– Det er en kabal, for vi skal bygge i løpet av sommeren, samtidig som det skal være folk i trygg aktivitet der, sier Vidar Kojan Grind. 

Artut hele juli

Røros IL har sammen med inkluderingskoordinator og fotballgruppa jobbet iherdig for å dra i land årets Artut hele juli, og med finansiering fra Rørosbanken og Røros IL fotball er det nå klart for at det blir aktiviteter på Øra.

Hver hverdag fra mandag 4.juli og ut juli måned, vil det være et tilbud om fotballek på Øra fra kl.11-14.  Dette er et gratis tilbud for barn- og ungdom mellom 8-16 år, både medlemmer, ikke-medlemmer og tilreisende.

I tillegg vil det være mulig å drive annen organisert aktivitet hele dagen, og gjennom hele sommeren på Øra. Det er lagt til rette for at man kan spille sandvolleyball, boccia, kubb, bordtennis, frisbeegolf og bruke RC-banen. Det jobbes også med å få på plass flere aktiviteter på Øra ila sommeren.

– Det er jo i ånden til idrettslaget med artut, utviklende og førr alle, at vi har bredde i aktivitetene, sier styrelederen. Han legger til at i år vil Artut hele juli være for alle aldre, men selvfølgelig blir hovedfokus på barn og ungdom. Årets utgave av Artut hele juli vil også være mer tilrettelagt for egenorganisert aktivitet.

Vidar håper at folk kommer og bruker RC-banen som ble klar til bruk i fjor. I ni år har det vært sandvolleyball-bane på Øra. Kunstgressbanen kan brukes til mye mer enn fotball. Den kan for eksempel brukes til turn, fotballtennis, henge-område, spille prikk eller den kan være et sted man kan ligge å sole seg. 

– Kunstgressbanen er et veldig fint område for å «henge» og være sosial, sier Kojan Grind. 

Speakeranlegg

Et nytt speakeranlegg er på plass på Øra. Der kan det spilles musikk, og man kan informere besøkende. Det er det første byggetrinnet av speakeranlegget som er på plass nå. Planen er blant annet å ha streaming, slik at idrettslaget kan nå ut via digitale plattformer. 

Øra stadion har også familieleker som laddergolf, boccia og stangtennis. I tillegg er det sosiale områder og bobilparkering. 

Frisbeegolf

Øra er ganske nært tilknyttet Gjettjønna, der det kom på plass ei badebrygge i fjor sommer, i samarbeid med Hagaen Vel. 

Det mest populære i fjor var frisbeegolf-banen som inneholder 11 kurver. Aktiviteten i forbindelse med frisbeegolfen i fjor sommer tilsvarte ca 15 000 aktivitetstimer fra 15.juni til 15. september.

Jubileum

Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022. Målet til idrettslaget i jubileumsåret er å få minst en aktivitet promotert hver måned. I juni er det fotball og Bergstadcup. I juli blir det Artut hele juli, og i august er det fokus på frisbeegolf. 

Røros Idrettslag og Røros kommune samarbeider om å få en inkluderingskoordinator ansatt. Vidar synes det er fint å kunne øke inkluderingen enda mer for et idrettslag som er 125 år, både når det gjelder aktiviteter og få med flere i laget. 

Planene og den store aktiviteten på Øra stadion fører også med seg mye arbeid. Det er moro og inspirerende på Øra når det er ei aktiv helg eller en aktiv hverdag, om det er sommer eller vinter. Men det er begrenset med ressurser til å dekke arbeid i tillegg til daglig drift, og all den gode aktiviteten som idrettslaget har fra før. 

– Det er mye bra daglig aktivitet som vi har gjort i 125 år, sier Vidar. Han legger til at det er mye frivillig arbeid som ligger bak, og mange timer med møtevirksomhet. 

Frivillige

For å få gjennomført planene er idrettslaget avhengige av frivillige og samarbeid. I sommer hjelper sykkelinteresserte til med pumptrack og dirt track. Det er klatreinteresserte som hjelper til med buldring, og Skateklubben jobber med skateelementene. 

– Det er Røros IL som er 125 år, men vi tenker på disse elementene som en gave tilbake til lokalsamfunnet. Det er lokalsamfunnet som driver Røros IL. Da tenker jeg at det er en gave tilbake til barna og ungdommene med nye elementer og nye aktiviteter, sier Vidar. 

Sommerhjelp

Om sommeren har idrettslaget ansatt ungdommer som sommerhjelp. De bistår med daglig drift på Øra stadion, som er et stort anlegg på hele 74 000 kvadratmeter. Grøntområdene er det mye arbeid med. I tillegg er det forventet mye besøk i forhold til bobiler som ønsker en aktiv plass å bo. Ellers er det aktiviteter med både treninger og kamper. Idrettslaget forventer at det blir 25 – 30 000 unike besøkende på Øra i løpet av et år. 

Jubileumsbok

Et idrettslag som er 125 år fortjener ei jubileumsbok. Det har stått på agendaen i styremøtene i 2021 hvordan jubileet skulle markeres. 

– Jeg føler at det er veldig naturlig å få på på plass ei jubileumsbok, så det er det jobbet mye med. Boka er tenkt lansert senest i desember, sier Vidar Kojan Grind.