Har du ferie og det kribler litt i turføttene? Eller har du lyst til å ta med familien på en oppdagelsesferd? Eller er du interessert i å lære mer om verdensarven?

Rundt om i circumferensen finnes det mange naturperler og i løpet av sommeren vil du i samarbeid med Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros få varierte forslag til turer du kan gjøre alene eller med familien, til fots, på sykkel, i bil eller til vanns. På flere av turene vandrer du i kulturhistoriske fotspor, hvor veien til kunnskap om verdensarven aldri er langt unna. God Tur.

Storwartz

Storwartzområdet er rik på kulturhistoriske minner etter ei svunnen bergverkstid. Her finnes mange QR-koder som gir god informasjon om anlegg, bygninger og områdets historie. Ta med deg mobilen på ei vandring her og bli kjent med landskapets spennende fortid! Storwartzområdet er også et fint utgangspunkt for lengre vandringer og sykkelturer i fjellet. Stikk gjerne innom Olavsgruva kafe ved Olavsgruva og nyt forfriskende drikke og nystekte vafler!

Fakta:

Vei/parkering: Kjør Rv31 i retning Brekken og følg skiltet avkjørsel fra riksveien. Følg Gruvveien til avkjørsel mot Storwartz og parker v/Storwartz. 

Medbrakt/servering: Olavsgruva kafe, se Rørosmuseets nettsider. Tlf: 724 06 170

Turer i Circumferensen

I 1646 utsteder Kong Christian IV et privilegiebrev til Røros Kobberverk, som gir verket enerett til å utnytte alle ressurser innenfor en radius på 4,5 mil. Dette privilegieområdet eller Circumferensen som det blir kalt, strekker seg i dag over kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Selve Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte Circumferensen. Det store verdensarvområdet er rikt på kulturminner, naturopplevelser og immateriell kulturarv. Oppdag interessant verdensarv, samtidig som du opplever vakker natur – gjerne kombinert med et godt måltid lokale råvarer.

Verdensarv

Hvordan ser egentlig en smelteovn ut? Hva er en slagghaug? Finnes det noen som fortsatt holder på med setring? Innenfor verdensarven Circumferensen er det mange spor etter fortiden og områdene er ypperlig for deg som vil oppleve, lære og sanse. Gå rundt i Storwartz-området og bli kjent med historien ved hjelp av QR-koder. Besøk sjarmerende Tolga, og lær mer om stedet og dets kulturminner. Og ta deg en tur til det spennende fløtningsanlegget mellom Feragen og Femunden.

Lokalmat

I Circumferensen bor det mange stolte kulturbærere som holder den immaterielle kulturarven, tradisjonsmat i hevd. Historien blir bevart og formidlet videre gjennom lokale produkter basert på gamle oppskrifter og kortreiste råvarer. Distriktets tradisjonskost kan du oppleve flere steder. Ta turen til Ljøsnavollen og opplev seterdrift og tradisjonsrik mat i flott natur. Eller hva med å legge et besøk til Eggen gardsysteri, her finnes det mange prisvinnende oster laget av økologiske råvarer.

Flere turforslag finner du i brosjyren «Turforslag i Circumferensen» fra Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros. Eller gå inn på denne lenken:

https://kulturpunkt.org/no/museum/44/group/898/theme/2342?type=map

Stian Tranung har markert seg som illustratør og har bidratt med illustrasjoner til Rørosmuseets utstilling BLANKE ARK. Ellers er han i sommer travelt opptatt som regi-assistent på Elden.

Stian tranung er 31 år gammel og er fra Ullensaker, men har en sterk tilknytning til Røros. Siden han ble med i Elden i 2007 har han vært med hvert år, og i tillegg har han jobbet som guide for Rørosmuseet i 12 år. Tranung jobber som freelance illustratør og designer, og jobber med grafisk design på Norsk Vegmuseum på Lillehammer. 

Sesongrørosing

Stian har hatt store deler av oppveksten sin på Røros, har hytte i Hodalen og familie som stammer fra regionen. 

– Jeg er jo litt sånn sesongrørosing på en måte, for det har vært sesongarbeid på Rørosmuseet i 12 år, så i alle ferier har jeg vært her og jobba. Det er mange som tror at jeg er rørosing, som spør om hvorfor jeg ikke snakker dialekten, men jeg er romeriking, jeg er ullsokning fra Kløfta, forklarer Stian.

Mange roller

Tranung har vært med i Elden i 15 år og har i løpet av årene vært med som soldat, verdaling, bergkorps, midtsommergjeng, rørosmann, Gustav Westerberg og diverse soldater med enkeltreplikker. Selv sier han at det nesten bare er røroskjerring som står igjen på menyen over ting han ikke har spilt.

– Man blir jo bitt av basillen da, for her har man jo hatt ungdomstiden sin og ungdomsforelskelser og gode opplevelser, og jeg kjenner flere folk på Røros enn jeg gjør på Kløfta hvor jeg kommer fra, fordi at man blir kjent med så mye folk på Elden, og det er det som er så fint. Det er en veldig fin sosial arena, fastslår Tranung.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Er teater noe du har vært interessert i lenge?

– Jeg er ikke noe sånn teatermann i utgangspunktet. Jeg har vært i eget teaterlag fra 2007 til 2019 da jeg flytta til Lillehammer, men der har jeg gått mer og mer til å være bak scenen. For meg har det aldri vært noen ambisjoner om å jobbe med teater. Jeg pleier å si at jeg ikke nødvendigvis er en teatermann, men jeg er en Elden-mann, erklærer Tranung.

Regiassistent

Med lang fartstid i Elden og inngående kjennskap til hvordan stykket settes opp og gjennomføres, har Stian tatt på seg rollen som regi-assistent.

– Jeg pleier å si at det er å være meg, bare at jeg får lov til å være meg, forklarer Tranung, – Men det handler om å være tilgjengelig for regissør med alt de trenger hjelp til, om det er forslag på hvordan ting kan gjøres, referere til hvordan ting har blitt gjort før, løpe inn og lese for de som ikke er der. I dag så har jeg sikkert lest for en 10-12 stykker som ikke er her, så da har jeg løpt opp og ned haugene her og ropt uten mygg. Jobben som regiassistent er at regi får det resultatet de ønsker, og kanskje hjelpe til med å gi dem tips og råd om hva de skal ønske. Vi har bare to uker, og det er mange ting man kan gjøre og mange ting man ikke kan gjøre, og da kan jeg si hvor man kan gå og hvor man ikke kan gå eller hvor man kan ta skift og hvor man ikke kan ta skift.

– Hva blir nytt ved årets oppsetning?

– Det er mye spennende innenfor det fysiske som vil være nytt. Det er mye nye bevegelser på scenen. Selv om man så fjorårets produksjon så vil det være et helt annet bilde selv om vi forteller den samme historien. I år er det ny regissør, ny koreograf, ny musikalsk leder, lysdesigner og scenograf, så det er en haug med nye folk som angriper det her med den største iver og engasjement, avslutter Tranung.

Øyvind og Ove Grytbak lanserte firmaet Røros Utleie i mai, og tilbyr utleie av lifter og maskinutstyr i Rørosregionen.

– Vi gikk med noen tanker om å starte opp utleie av forskjellig, forklarer Øyvind, – og det var primært Lift  vi tenkte på først, og så har det ballet på seg med gravemaskin, kanoer og diverse verktøy. Skal du slå ned et gjerde så har vi en motorisert stolpebanker som gjør jobben. Oppvarming har vi om noen trenger å varme opp en lagerhall, i tillegg har vi avfuktere og tepperenser, sier Øyvind.

Allerede godt brukt

Ideen om å starte utleiefirma har de hatt i et par år, men det er først i fjor høst at brødrene bestemte seg for å sette i gang.

– Alt det her er nytt, men har allerede vært ute en del. Du ser på gravemaskina, for det skal noe til at skuffa er blank, for å si det sånn, så den har allerede blitt godt brukt. Vi har og en stillashenger, og den har stort sett vært ute siden den kom inn hos oss, forteller Øyvind.

– vi tester markedet litt nå, og ser hva folk er ute etter, for det er ingen enkelt person som kjøper seg en lift for å male et hus, sier Ove, – Når vi startet så hadde vi kanskje en viss peiling på markedet, men på andre ting så blir det litt prøving og feiling da. 

Lettvint ordning

– Utvikling er artig, og jeg jobber mye med det i jobbsammenheng og. Det å skape noe, det er det som er artig. Vi hadde litt tid og energi til overs og da fant vi ut at vi skulle prøve det her, forteller Øyvind.

– Jeg og er vant til å leie meg gravemaskin når jeg skal gjøre noe, eller leie meg en lift om jeg trenger det, og det er ikke bestandig det har vært enkelt, sier Ove, – Da måtte man reise ganske langt for å få tak i noe. På Røros har du kanskje hatt noe du kunne ha leid før, men ikke mye. 

– Så er det enkelheten. Det er helt nytt oppå her at en kan gå på nett og finne og leie det, og så er det bare å dra og hente. Og nå har vi alt samlet på en plass, så det blir veldig lettvint. Både bedrifter og private bestiller rett på nett, forteller Øyvind, og tilføyer, – En har god nytte av å ikke eie selv.

Direktør for Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen, var ordfører i Lom fra 2003 til 2011. Nå arbeider han fra kontoret sitt i Bergmannsgata med kulturminner over hele landet.

Simen Bjørgen er født og oppvokst på en husmannsplass i Lom i Gudbrandsdalen, men har nå bodd på Røros i snart ti år.

Røros det beste som har skjedd

– Jeg hadde ikke vært så veldig mye på Røros. Jeg hadde lest mye om Røros, og var spent på hva som ville møte meg når jeg flyttet hit. Ikke minst hvordan jeg ville bli mottatt av innbyggere og lokalbefolkningen, og jeg har blitt helt begeistret for Rørossamfunnet, og veldig godt mottatt. Jeg har fått mange venner her og synes det er veldig fint å jobbe her, forteller Simen og konkluderer, – Å komme til Røros er det beste som har skjedd i hele mitt liv, så Røros betyr mye for meg.

VM i kulturarv

Kulturminnefondet er en landsdekkende tilskuddsordning, og har nå cirka 2000 prosjekter som pågår over hele landet, og over 7000 prosjekter som har fått støtte siden fondet ble opprettet i 2003. Som direktør for den nasjonale tilskuddsordningen, synes Bjørgen Røros er midt i blinken.

– Hvis du sammenligner med tippeligaen, så er det på en måte det nasjonale, da handler det om å bli best i fotball i Norge. Røros er liksom to divisjoner over det, for du har det nasjonale, så har du det europeiske, også har du de kulturminnene som er veldig sjeldne, men som er av universell verdi, og det blir som VM. Det er VM i kulturarv, og der stiller Røros, sammen med Bryggen i Bergen og helleristningene i Alta. Jeg er ikke sikker på om alle som går rundt i gatene her tenker over hvor høy status Røros egentlig har, sier Bjørgen.

Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs

Etter snart ti år i Norsk kulturminnefond, har Simen Bjørgen kommet fram til at i dette yrket handler det i stor grad om å være ydmyk og imøtekommende.

– Du kan ikke komme som representant for Kulturminnefondet og tro at du skal belære folk, du må liksom komme som den du er og være raus og ydmyk. For det det handler om er å få til godt samarbeid med dem som søker oss om støtte og som eier et kulturminne. Vi kan ikke komme med pekefingeren, sier Bjørgen og forklarer, – Du må komme med invitasjon til samarbeid og være åpen og ydmyk. Du må se verdiene i tankene som eieren har, og for all del prøve å skape motivasjon, så eieren ikke mister motivasjon, for da er det større sjanse for at de kulturminnene går tapt. Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs, og når det går tapt er det borte for all framtid. 

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her.

Bidraget er skrevet av Bodil Morken.

Plutselig sto du der, midt i hjertet mitt. Og du bare tok det.
Og du tok meg med til et sted jeg ikke visste fantes. Der hvor blomstene hadde en litt klarere farge.

Der hvor vinen smakte enda mer sødmefylt. Der hvor bekken glitret litt ekstra i solskinnet.
Der hvor jeg trodde du var bare min, og at hun bare hadde deg til låns.

Jeg fikk plutselig så mye på hjertet, og alt av det var ditt. Det var røde flagg overalt, og jeg ønsket de skulle endre farge med tiden. Siden rød aldri har vært min farge.

Du hadde, uten å vite det selv- postert en vakt utenfor hjertet mitt. Slik at ingen andre kunne komme inn.

I stjålne øyeblikk og bak lukkede dører, var du bare min.

Det føltes som øyeblikket mellom pistolkulen og forbrytelsen. Du etterlot meg med en god og vond smerte i bringen hver gang du dro.

Jeg hadde så enormt mye å stille opp med, bare ikke mot deg.
Så mange møter og så mange av dine framtids kort holdt tett inntil brystet. Du skjønte vel at jeg ville mer…?

Du fikk meg til å savne noe jeg ikke visste at jeg savnet.
Du spilte de fineste tonene i livets musikk for meg, men det viste seg at du ikke spilte min sang.

Kanskje jeg glemte å si at du måtte være forsiktig med hjertet mitt?
Jeg måtte tilslutt be deg om å gå. Munnen min sa ordene, mens hjertet mitt protesterte lydløst.

Det hjertet du ikke hadde vært så forsiktig med, og som du leverte tilbake i tusen knas. Kanskje det hadde mistet stemmen sin da du var uforsiktig?

Jeg ville være sukkeret i ditt liv, ikke kanelet. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle bruke så lang tid på å tape en kamp.

Jeg ville så inderlig det skulle være deg.

Den rette personen, bare på feil tid.
Det var bare på lånt tid, innleveringsfristen var ikke på min side. Det var det kjærlighetens sorg som var. Det var enda et sted du viste meg, som jeg ikke visste fantes.

Der hvor du hadde tatt bort stjernene fra natthimmelen min. Der hvor skogens duft hadde forsvunnet. Der hvor jordbærene ikke smakte like søtt som før.
Der hvor du var hennes, og jeg bare hadde deg til låns.

I ei lita hemmelig og ubrukt lomme bak det knuste hjertet mitt, vil jeg alltid bevare minnet om deg. I det hjertet som du trampet rundt i, med piggskoene på.

Om jeg skulle velge ett minne fra livet å ramme inn, ville det være øyeblikket mellom da jeg fløy og da jeg falt. Falt for deg.

Tårene ble med ett så tunge å bære på. Jeg ga de fritt spillerom for å lette på børen, ned i puta, ute i regnet, på en venns skulder. Det hjalp ikke.
Jeg må bare ta ett pust av gangen. Det er ikke plass til mere sorg i hjertet.

Du har fått alt du vil, selv om du ikke har fått det slik du vil.
Jeg ba deg om å gå. Hvorfor gikk du? Kunne du ikke snudd deg og sagt: det er da her jeg hører til.

Bare rive ut de falmede sidene i boka fra ditt andre liv, og skrive det siste kapitlet sammen med meg?
I stedet har jeg tyllet meg inn i kjærlighetssorgens pledd, hardhendt vevd av skarpe nagler.

Kanskje skal jeg bare bli her?
Kanskje jeg skal slutte å kjenne etter.
Kanskje jeg skal velge meg over deg.
Kanskje jeg ikke skal være lei meg over å ha mistet noe som egentlig aldri var mitt.
– eller kanskje du egentlig bare kan bli.

Mal en meter fred er et maleverksted for barn og er et samarbeid mellom musikkteateret Elden, Rørosmuseet MiST og Kunst og kaos.

Verkstedet foregår på Doktortjønna i sommer, og alle maleriene vil til slutt bli montert sammen og hengt opp ved inngangen til Rørosmuseet. 

Verkstedet var en suksess da det ble gjennomført for første gang i fjor, og nå håper arrangørene på å gjenta suksessen.

Har noe helt eget ved seg

Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos er veileder i prosjektet, men på mandag og torsdag var den lokale kunstneren Christer T. Tronsmed vikar. 

– Unger har ofte en veldig naturlig og fin tilvenning til tegning og maling, og barnetegninger har noe helt eget ved seg, som er veldig fritt og vilt, forklarer Christer, – men etterhvert så er det mange som slutter å tegne og male, fordi de ikke synes de er flinke nok, eller ikke tror de kan få til det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Grunnleggende teknikker

På verkstedet jobber de med akrylmaling og forholder seg til en begrenset palett som består av gult, rødt, blått og hvitt.

– Med en begrenset palett har man egentlig ganske gode forutsetninger for å lage bilder, forklarer Christer, – Det å lære helt sånn grunnleggende teknikker og strategier for tegning, tror jeg unger kan ha veldig stor glede av.

Vi har fått tilsendt bilder av forsøpling ved Hitterelva.

Mange har klaget over forsøpling og snødumping ved Hitterelva. Det har foregått en diskusjon på sosiale medier hvor det ble klaget over snødumpingen. Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, svarte at saken følges opp.

Virksomhetsleder for teknisk drift, Kristian Horten, bekrefter at saken følges opp, og presiserer at det er et godkjent snødeponi.

– Vi kjører snø fra sentrum og dit, og den søpla som er der følger med snøen fra Røros sentrum. Vi prøver å jobbe med et alternativ, men vi har ikke noe fullgodt alternativ som tar den mengden. Da må vi eventuelt kjøre mye lengre fra sentrum med snøen, noe som gjør det mye mer kostbart, forklarer Horten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi har alltid rutiner på å rydde når det begynner å tine, også har det skjedd at det kanskje har gått litt for lang tid mellom ryddeintervallene. Det er et mye brukt turområde, og når det blir så varmt som det var i juni, så forsvinner snøen fortere enn vi rekker å plukke søppel, og da blir det litt uheldig utseende på ting, sier Horten og fortsetter:

– I vinter ble kjørt særlig mye snø dit på grunn av vinterstormene vi hadde, samt at vi har ansvar for å rydde søppel og ordne opp i ødelagt vegetasjon i henhold til leieavtale med grunneier. Dette vil bli fulgt opp framover. Vi har forståelse for at området er sentrumsnært og brukes av mange ulike interessegrupper. Det er ikke enkelt å finne tilsvarende egnede alternativer i relativ nærhet og da blir det igjen en diskusjon om kost/ytte i tillegg til de momenter som verserer fra før, avslutter Horten.

Denne uken har Norske Redningshunder hovedkurs på Røros for åttende gang.

Norske Redningshunder (NRH) er en frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og hundeførere til å kunne bistå under redningsaksjoner.

Hovedkurs på Røros

Hundefører og operativ leder ved Norske Redningshunder, Stian Kristiansen, har vært kursleder for hovedkurset på Røros i åtte år. 

– Det er ett av fire hovedkurs som vi har på landsbasis. På Røros har vi holdt på i åtte år med ukeskurs, der vi utdanner hundeførere og hunder til redningsekvipasjer som skal ut og lete etter savnet personell. Vi holder på med mange forskjellige grader av godkjenningsnivå, noen er helt ny og noen har holdt på i mange år og står på tjenestelista i dag, forteller Kristiansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Helt nytt opplæringsprogram

På hovedkurset som foregår denne uken er det totalt 108 deltagere. Kristiansen tipper at det er et sted mellom 130 og 150 hunder som er med, og i år skal de prøve noe nytt.

– Vi starter jo helst med hundene når de er åtte uker gammel, og så bruker vi i gjennomsnitt tre år på å utdanne en hund. Da er det mange momenter som skal inn. I tillegg har vi i år et helt nytt utdanningsprogram, for vi vil trene mye mer praktisk på hva som er statistikken i forhold til hvor de savnede ofte befinner seg, forklarer Kristiansen.

Stort behov for redningshunder

På hovedkurset lærer hundene å lete etter folk i terrenget, og det er et stort behov for bistand fra de firbente i redningsaksjoner over hele landet. 

– I fjor hadde vi ny rekord, det var over 600 leteaksjoner på landsbasis, og bare i Trøndelag så hadde vi over 60 leteaksjoner i fjor. Så det er absolutt et behov, fastslår Kristiansen.

Handelsstanden og Røros kommune fikk onsdag satt opp møbler på plattingen.

Varaordfører Christian Elgaaen, leder for Røros handelsstand, Rikke Lolk Norvik og Ole Anders Feragen, bygg- og eiendomsforvalter i Røros kommune, åpnet onsdag den nye plattingen.

Røros kommune har bevilget penger til prosjektet. Møblene er produsert av Røros Produkter og Fjellpryd har pyntet med blomster.

Kortreist

Rikke Lolk Norvik er svært fornøyd med å ha fått pyntet opp sentrum.

– Som handelsstsand er vi opptatt av at folk skal trives i sentrum, så vi er kjempeglad for det her. Etter at jeg tok over som leder har jeg vært på både kommunen og andre om at vi må få til et eller annet. Jeg er superfornøyd, og så er vi så heldig å ha så mange flotte rørosbedrifter oppå her som kan lage det her, så det er kortreist alt sammen, sier Rikke.

Løfter omgivelsene

Varaordfører Christian Elgaaen er glad for å ha fått på plass møblene og pynten, og håper det blir godt tatt i mot.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass det her nå, og håper at det blir godt tatt i mot av dem som bruker det. Jeg håper at det er med å løfte omgivelsene til alle som bor, jobber og ferdes i sentrum av Røros. Det er ihvertfall mitt store ønske, sier Christian Elgaaen.