Slider

Delta i Rørosnytts skrivekonkurranse og du kan vinne 10.000.

Les alle bidragene vi har fått inn så langt lengre ned i saken.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Bidragene vi har fått inn så langt

Den første formannen

Kjære ordfører

Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode

Elsker, elsker ikke. Jeg elsker, du ikke

Rørande Røros

Likestillingssenteret KUN ga i fjor ut boken Jeg vil endre, en bok som inneholder fotografier av hindringer i nærmiljøet tatt av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Likestillingssenteret KUN øknsker å skape oppmerksomhet rundt utfordringer mennesker med nedsatt funskjonsevne eller kronisk sykdom møter på i hverdagen. I den forbindelse ga de ut boken Jeg vil endre i fjor. På Røros Bibliotek 7. september vil boken bli presentert på et bokbad.

En av fotografene som har bidratt til boken er Kari Skott Bengtsson, som har tatt bilder av hinder i Røros sentrum. Skott Bengtsson skal fortelle om boka og presentere noen av sine bilder under bokbadet.

Trasig hverdag 

– Det er en trasig hverdag som det er, og så er det verre når du kommer ut og ser at butikkene ikke har ramper, og da kommer jo ikke vi inn. På fortauene, når jeg skal på overgangsfeltet og over gata, så er det ofte litt høy kant, som ikke er faset ned nok, forteller Kari.

– Rennesteinene er en katastrofe for oss. Jeg har satt meg fast og holdt på og stupe av stolen. Heldigvis hadde jeg på meg sikkerhets-sela, og det kom fire stykker og hjalp meg slik at jeg ikke datt. Rennesteinene er en pest og en plage for så mange, sier Skott Bengtsson.

– Tror du det er vanskelig for folk uten rullestol å forestille seg hvordan det er?

– Du har ikke mulighet til å vite hvordan det er. jeg visste det heller ikke selv om jeg er fysioterapaut. Det går ikke an å forestille seg hvordan det er, sier Skott Bengtsson.

På Røros har Hans Arvid Kosberg trivdes med nærhet til alt, men tror alle kan ha godt av å komme seg en tur ut og oppleve andre ting enn bare Røros.

I 2009 flyttet Hans Arvid Kosberg og samboeren tilbake til Røros. Nå jobber han som avdelingsleder for bedriftsmarkedet i Rørosbanken.

– Jeg trives veldig godt i Rørosbanken, sier Hans Arvid, – Jeg har fantastiske kolleger, og jeg tror jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Det er mange på privatmarked og mange på bedriftsmarked, folk med lang fartstid fra forskjellige områder, og det tror jeg er med å løfte banken.

By på seg selv

Hans Arvid sier at jobben i banken i all hovedsak handler om kommunikasjon med mennesker.

– Halvparten av tiden burde jeg bruke på å snakke med kunder, og den andre halvdelen av tiden burde jeg kanskje bruke på kontoret og tenke på hva var det egentlig kunden sa. Hvordan i all verden skal jeg klare å hjelpe vedkommende, forklarer Kosberg.

Med yrkesbakgrunn innen salg, tok Hans Arvid med seg mange nye impulser og erfaringer da han flyttet tilbake til Røros.

– Visste du at du kom til å flytte tilbake til Røros?

– Nei, veien blir litt til mens man går og hvor du havner hen er litt tilfeldig, men vi var heldig der begge to og fikk jobbe innenfor ting som vi hadde lyst til å holde på med, forteller Kosberg, – Det er nok tilfeldig, men samtidig så tror jeg at det bestandig har vært et indre ønske om at en dag så skulle jeg komme tilbake til Røros. Nå er jeg veldig glad for at jeg var borte i ti år, og det tror jeg alle kan ha godt av, å komme seg en tur ut og hente litt impulser og oppleve andre ting enn bare Røros, forklarer Hans Arvid og oppsummerer, – Jeg har lært mye av å forholde meg til så mange ulike folk i jobbsammenheng. Du må tilpasse deg litt dit du kommer, også må du tørre å by på deg selv.

Nærhet til alt

– Hva synes du er så bra med Røros?

– På Røros har jeg trivdes med nærhet til alt. Vi har fotballanlegg, vi har et skianlegg, og jeg kan ikke skjønne noe annet enn at vi må ha Norges beste løypenett for ski. Røros tur- og løypeforening gjør en kjempejobb. Vi har en hytte på Riasten. Det er en times tid å kjøre og vi bruker den så ofte som mulig. Foreldrene mine bor på Røros, svigerforeldrene bor på Røros. Jeg er født og oppvokst her og har mange fine minner fra barndommen, og samboeren er herfra, sier Hans Arvid.

Arne Staverløkk driver fotobedriften FJELLfoto, som tilbyr innholdsproduksjon og markedsføring på sosiale medier for bedrifter og enkeltpersoner.

For tiden har den unge fotografen utstilling på Thomasgaarden, hvor han blant annet viser minimalistiske fotografier tatt i vinter.

Arne har drevet med foto siden 8. klasse, og brenner for å ta bilder og skape innhold.

– Hvor mye tid går med til å fotografere?

– Ganske mye, kanskje litt for mye. Det er litt vanskelig å kombinere med jobben på sykehjemmet, og det har hendt at jeg har vært ute på oppdrag til fire på natta og skal på jobb tidlig dagen etterpå, forteller Staverløkk.

– Hvordan bruker du sosiale medier?

– Jeg skiller mellom Facebook som ofte handler om bedrifter, og Instagram som er mer personlig om hva jeg holder på med. På Facebook er det mer sånn bryllup, konfirmanter, familiefotografering, festivaler og oppdrag som jeg er på, mens på Instagram er det mer natur, landskap, biler, sport og litt forskjellig, sier Arne.

Bildeserie følger under.

Pulsen i fjellet er en overordnet visjon som skal gi kommunens ansatte og representanter en bevissthet rundt hvordan kommunen fremstår.

– Rørospulsen startet nede i grunnfjellet, frem av den har Rørosbyen vokst frem og her skal den fortsatt slå sterkt, står det i visjonen som er beskrevet i kommunens profilhåndbok. 

Engasjementet, kultur, dugnadsånd og stolthet

Pulsen i fjellet skal inkludere alle fastboende, tilreisende og tilflyttende, og gjennom synliggjøring av mål kommunen har satt seg, vil Pulsen i fjellet kunne benyttes som en målestokk som kan vise hvor raskt og hardt Pulsen i fjellet slår innenfor ulike områder. 

– Engasjementet, kulturen og dugnadsånden og stoltheten pulserer. Pulsen slår jevnt hele tiden, samtidig som den varierer i takt med arrangementer, årstider og samfunnsutvikling, fortsetter visjonen. 

Mer enn honnørord

Kommunedirektør, Kjersti Forbord Jensås, beskriver hvordan Pulsen i fjellet brukes i kommunen.

– Det er en visjon som vi bruker aktivt i strategier, planer og utviklingsarbeid. Da bryter vi ned den her Pulsen i fjellet, hva den har å si når vi skal arbeide fram ny arbeidsgiverpolitikk for eksempel; Hva er det som ligger i pulsen i fjellet som er overordnet for arbeidsgiverpolitikken, eller i forbindelse med de ulike strategiene som politiske utvalg jobber med innenfor helse og omsorg, oppvekst og utdanning, og mangfold og inkludering. På den måten kan vi operasjonalisere Pulsen i fjellet, og da blir det en annen måte å jobbe med en visjon på, enn om du har de mer typiske honnørordene som kommunene ofte har, forklarer Forbord Jensås.

Bakgrunnen for visjonen

Visjonen ble utviklet som en del av det store omstillingsarbeidet som kommunen startet i 2014 i forbindelse med evalueringen av Kommunekompasset. Da var kommunen på ROBEK-lista og det ble satt i gang arbeid med å utvikle en visjon. Prosessen begynte med at det ble holdt arbeidsmøter i Brekken, på Røros og på Glåmos, hvor kommunen fikk innspill til utviklingen av visjonen.

– Det var for flyktninger, eldre, samisk befolkning, for unge og nyinnflyttere. Ut ifra det materialet så kom en fram til en del beskrivelser av hvordan folk selv oppfatter seg her på Røros, og hvordan det igjen blir en beskrivelse av den kraften som ligger i rørossamfunnet, sier Forbord Jensås.

Mange har merket nedgang i trafikken denne sommeren. Vi har hørt med hotellene om hvordan juli har vært så langt for dem.

Hotellsjef Christoffer Laugen forteller at de har hatt en dårlig juli så langt.

– Det er en kraftig tilbakegang. Vi forventet ikke at det skulle bli så rolig, for det er en dårligere juli enn i 2018 og 2019, altså de vanlige sommerne. Det er veldig mye roligere i år. Det er trist og kjedelig. Vi har gjort oss klar for en sommer, og det ender opp med at folk ikke får jobbet så mye som de skulle ønske, for det er ikke så mye gjester, og du ser det hvis du går i gatene at det er roligere enn det var i fjor. Det var fullt i går og i dag, men når det er seks grader og regn så blir det ikke så enkelt å ta seg en kjapp kjøretur til Røros, forklarer Laugen

Stian Kristiansen ved Rørosvidda hotell forteller at også for dem har juli vært rolig.

– Det har vært en dårlig og rolig sommer, og jeg tror det kan ha med været å gjøre, for vi så i går med en gang det ble litt varmt, at plutselig var det mye folk i gata. Bookingen tok seg også opp veldig i går kveld. Vi ser det bortpå Idrettslaget sin camping, at det er unormalt lite bobiler og campingvogner, forteller Kristiansen og tilføyer, – Det er trist, været får vi ikke gjort noe med, da må vi se hvordan vi kan lokke turistene selv om det er dårlig vær. Vi har liten jobb å gjøre der. Vi får satse på en god ettersommer og høst så skal du se at det blir bedre.

Hotellsjef  Lena Christin Lindgren ved Røros hotell melder også om en rolig sommer.

– Det er litt med oss som med alle at det har vært en roligere juli i år enn vi har hatt de to siste årene. Det skal vi ikke legge skjul på, men det var vi vel også til dels forberedt på, med tanke på at det har åpnet opp for utenlandsreiser og sånn. Vi hadde det i bakhodet når vi tenkte på bemanning i sommeren 2022. Det er roligere, men for oss så har det tatt seg veldig opp den uka her da, forteller Lindgren.

I sommer tar kommunestyrerepresentant for Røros Senterparti, Einar Nørbech, pause fra både politikken og Elden.

Einar Nørbech ble født på Lillehammer og har bodd på Røros siden starten av 2000-tallet. I tillegg til politikken og jobben i barnehage har musikken alltid spilt en sentral rolle.

Jet Menu Crisp og Guitar Hero

Einar spiller gitar, bass, keyboard, liker å synge, og spiller i bandet Jet Menu Crisp.

– Det var spill som gjorde at jeg ble interessert i musikk. Spesielt Guitar Hero og sånne ting, for da følte du deg kul når du klarte å spille, forteller Nørbech.

– Bandet jeg spiller i heter Jet Menu Crisp. Det er litt teit, men AC/DC fikk visstnok navnet sitt fra å ha sett bakpå en brusautomat. Vi var på klubben og øvde, også var det en mikrobølgeovn som hadde en funksjon som het Jet Menu Crisp, ler Nørbech.

Fra Elden til Rhodos

På sommeren pleier Einar å være med i Elden, og har vært med i 14 år. Denne sommeren har han imidlertid andre planer.

– Jeg liker å være med på Elden, men det er et lite problem, for det kan være litt mye å jobbe og være med der samtidig, så i år har jeg tatt ferie og skal til Rhodos mens det er forestillinger. Jeg har vært med både foran og bak scena, og har blitt kjent med mye folk fra hele landet. Det er veldig gøy å være med, spesielt det sosiale, forklarer Nørbech.

– Hvilke saker innen politikken opptar deg for tiden?

– Saken rundt bemanning i barnehage. Jeg jobber i barnehage, og jeg synes det er på overtid at noen tar tak i det. Barnehage er verdens beste jobb, men det er faktorer som gjør at det blir vanskelig for oss som jobber der. Det har vært en slags flukt. Jeg begynte å jobbe i barnehage i fjor høst, og fra da til april så har det vært sju eller åtte stykker som har sagt opp, og det er under ett år, sier Nørbech.

Roger Bårdstu jobber som pilot i selskapet PlaneSense, og bor sammen med kona like utenfor Tampa beach i Florida. Røros har han ingen planer om å flytte tilbake til, men liker å besøke venner og familie.

Roger vokste opp på Røros og begynte i Luftforsvaret etter videregående. Senere jobbet han en periode som sjåfør, og det var da han bestemte seg for å bli pilot. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Deep south

I 2010 tok han skrittet og flyttet til Daytona Beach for å utdanne seg som pilot. Roger har alltid vært begeistret for amerikansk kultur, men det tok litt tid før han lærte den amerikanske kulturen å kjenne fra innsiden.

– En sånn skikkelig introduksjon fikk jeg ikke før jeg møtte på hun som er kona mi nå. Når jeg bare gikk rundt og vimset for meg selv så ble det liksom ikke noen ordentlig innføring, men etter jeg traff henne ble jeg kjent med deep south-kulturen. Daytona er litt utenfor, det er litt for langt sør, men så har kona familie i nord Florida og sør i Georgia, så jeg ble med opp dit, og da var det fried chicken og sweet tea, ler Bårdstu.

Nesten som Galåvolden Gård

– Føler du deg hjemme der?

– ja, jeg stortrives, og skal ikke klage på noenting. Jeg tror jeg fikk nok av snø og is når jeg var på Røros. Jeg tror det sitter i litt. En vinterdag der jeg bor er som en god sommerdag i Norge. Vi bor like ved Mexico-gulfen, og der er det så mye aktiviteter. Det er ikke langt til Tampa Bay, og da har vi ishockeylaget Tampa Bay Lightning, som har vunnet Stanley cup to år på rad, også har vi Tampa Bay Buccaneers, som vant Superbowl for to år siden, forteller Bårdstu, og fortsetter:

– Det er mye å holde på med. Stranda er fin, også liker jeg å utforske nye steder, for det er jo så mye småplasser rundt omkring. Det kan nesten sammenlignes med Rørosregionen, og det er mye gårdsbruk med utsalg og sånne ting. Det er nesten som Galåvolden Gård borti der og. Ellers er vi veldig glad i å dra ut på kajakk, og vi har sånn kildevann som kommer opp og blir som elver med krystallklart vann, hvor du tydelig kan se alligatorer og manateer, sier Roger.

– Blir du boende der?

– Ja, ihvertfall i sør, svarer Bårdstu, – Jeg og kona har blitt enige om noen stater som begge to kan godta; Florida, Georgia, Alabama, South Carolina og Texas. Det er statene vi kan flytte til hvis vi føler for det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

pilot

Roger har vært interessert i fly hele livet, og hadde en gammelonkel som bygde mikroflly, men det tok lang tid før han kom fram til at pilot var noe han faktisk kunne bli. I dag jobber Roger som pilot for PlaneSense og har tittelen kaptein.

– Hovedsaken i det PlaneSense driver med er at vi har andelseiere, slik at folk kjøper seg en andel i et fly. Ut ifra hvor stor andel de kjøper, får de så og så mange timer som de kan bruke i løpet av en måned. Nesten som Timeshare for fly, forklarer Roger, – Som regel plukker vi opp en til tre personer, og tar dem med på business-møter eller familieferier for den saks skyld. Det er veldig forskjellig hva folk bruker flyene til. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Endelig statsborger

Det er tolv år siden Roger først flyttet til USA, men det har tatt lang tid å få statsborgerskap.

– I 2015 så søkte jeg om greencard, som jeg fikk innvilget i løpet av noen måneder. Det var sånn to-års, og når den tiden var omme så søkte jeg om å få opphevet det, og da fikk jeg sånn ti-års. Når jeg fikk det kortet så søkte jeg endelig om statsborgerskap. Det var en lang prosess ja, og jeg måtte ta den eden og greier da vet du, avslutter Bårdstu.

Lørdag 23.juli tester Elden pyroteknikk kl.12.00.

Fra og med premieren onsdag 27. juli, vil det smelle hver kveld til normaltid før pausen 22.30. Siste smell er lørdag 6.august. Søndag 31.juli. er det imidlertid er det ingen forestilling, og derfor heller ingen pyro.

– Pass på hunder og hester som er redde for høye lyder, skriver daglig leder i Elden, Siri Gellein i en pressemelding.

På Lille Røros henger malerier og produkter med motiver fra Røros som Ragnhild Bjerkan har malt. Nå finner du også et eget Rørosrom i forretningen.

Billedkunstner Ragnhild Bjerkan husker ikke akkurat hvorfor hun begynte med rørosmotiver, men siden hun lagde sitt første rørosmaleri i 2006 har hun malt 239, og har nummer 240 liggende på kjøkkenbordet hjemme.

– Jeg ser på Røros som en eventyrby, og det ser jeg at har kommet fram i strøkene mine. Jeg maler så detaljert som jeg kan, men jeg maler med grove strøk, for jeg vil ha det litt grovt og lekent, sier Bjerkan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ragnhild begynte å jobbe på Kaffestuggu i 2006, og malte flere rørosmotiver i den perioden. Kunsneren husker ikke helt hvordan det hadde seg at hun begynte å male Røros. Nå finner du motivene på kalendere, frokostbrett , magneter og postkort i forretningen.

– Da jeg jobbet på Kaffestuggu fikk jeg lov å henge opp maleriene mine på veggene der. Den sommeren var det veldig mye finvær, så da begynte jeg å selge malerier, og nå har jeg solgt 204 til sammen. Resten har jeg her i butikken, så til sammen har jeg malt 239 originale, forteller Ragnhild.