Slider

I dag drifter RørosTeknikk AS blant annet Storstuggu og Elden, men det hele begynte på starten av 90-tallet da de første planene om utendørsteateret som den gang het Det brinner en eld kom på bordet. 

RørosTeknikk er en lokal profesjonell aktør innen lyd, lys, scene og pyro, som har det tekniske ansvaret ved Storstuggu, Røros kirke og Hovet i Ålen.

Det brinner en eld

Daglig leder for RørosTeknikk, Olav Sivertsen, forteller at det var i planleggingsfasen av utendørsteateret Det brinner en eld, som begynte i 1992, at ideen om å opprette et selskap først var påtenkt.

– Da var jeg med som representant fra teaterlaget på den tekniske siden, og det var egentlig der det startet opp. Det medførte at jeg fikk gode kontakter fra Oslo på den første Elden-oppsetningen i 1994, som gjorde at jeg tenkte at dette må jeg begynne å satse litt på, sier Sivertsen.

Det var da Sivertsen startet et selskap under navnet Arrangement og lys. Noen år senere involverte han seg i prosjektet Storstuggu, hvor RørosTeknikk som vi kjenner det i dag ble startet. RørosTeknikk ble etablert som firma i 2000. 

– Sånn begynte det, og vi fikk da ansvaret for å drifte Storstuggu, som har blitt en viktig base for oss, forteller Sivertsen, – men uten Elden, og det vi begynte med i 1992, og det som utviklet seg med forestillingene og kompetansen, så hadde ikke RørosTeknikk eksistert i dag. 

Omfattende teknisk produksjon

Elden er et omfattende arrangement som krever en mengde utstyr, kompetanse og tekniske løsninger. Under arrangementet arbeider sju teknikere for å drifte oppsetningen. Selskapet bruker cirka 900 timer, 25 kilometer med kabel og benytter en utstyrspark på en verdi mellom åtte til ti millioner.

– Er det noen andre arrangementer dere jobber med som er like omfattende?

– Nei, og det skal vi være glad for, ler Olav, – Vi bruker halve sommeren på det, og noen av oss har vel gjort det mer eller mindre hele tiden siden 1994. Det er ingenting som måler seg opp i mot Elden verken i forhold til teknisk omfang, bemanning eller omsetning. 

– Vi leier inn folk på følge-spot og lydtekniker fra Oslo, fortsetter Olav, – Det er klart uten de gode forbindelsene vi har, så hadde ikke vi som en så liten bedrift kunne hatt et arrangement som det her. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Er det mye som kan gå feil under en slik teknisk produksjon?

– Alt kan gå galt, men i år er vi kanskje på den teknologiske siden så høyt oppe og langt fram som vi kan. Hvordan ting har fungert så bra de tidligere årene kan vi takke gode guder for. For det er klart at det er veldig mye som skal klaffe; Det er nytt utstyr herfra og derfra, vi har godt vær, vi har og til tider veldig dårlig vær, som har gjort det spennende i en del sammenhenger, forteller Olav. 

Teknisk leder ved RørosTeknikk, Lars Inge Sevatdal har vært med på Elden litt til og fra siden begynnelsen, og har bidratt mye de siste ti årene.

– Produksjonen vokser bare i alle retninger og det stiller krav til utstyret vi har med, og det har jo skjedd betydelige ting, forteller Lars Inge, – Det er jo liksom den største jobben vi holder på med, så det byr på en del utfordringer vi ikke kommer borti på andre arrangementer. 

Litt filosofi, litt snillhet 

RørosTeknikk og Elden har vokst opp sammen, og selskapet har ikke bare skapt forbindelser der, men også også fått en slags bedriftsfilosofi fra sitt langvarige forhold med musikkteateret.

– Sammen med Bergstaden Old Stars, Teaterlaget, og den backupen og omtanken vi har fått fra dem, og fra Elden – litt filosofi, litt snillhet – har vært veldig viktig, og det tror jeg kanskje er noe av det viktigste vi har tatt med oss inn i firmaet, sier Sivertsen, og konkluderer: – Bare det å komme på Elden her, og du ser at amfiet begynner å komme opp. Det er voldsomt artig å være med på selv om det er slitsomt mange ganger, og det er en begivenhet hvert år etter min oppfatning å være deltager i det her.

Anne Lise Aspaas har travle dager på Thomasgaarden, selv om sommeren er langt roligere enn de to foregående årene.

Mange bedrifter har merket nedgang i årets sommersesong, og på Thomasgaarden har daglig leder, Anne Lise Aspaas, opplevd det samme.

– Det er klart man merker jo at det er mye mindre folk i år, men vi vil jo ikke få igjen 2020 eller 2021, for da reiste jo alle i Norge. Man må jo spørre seg – Er det virkelig sommersesong nå, for det har vært helt vilt i 2020, og vi doblet omsetningen på juli. Da tok jeg nesten til tårene når jeg sto her og stekte vafler, og det tok meg en uke før jeg kom meg igjen, forteller Anne Lise.

Ikke et friluftsmenneske

– Hva liker du best å gjøre på sommeren?

– Jeg jobber absolutt hele tida, så for meg så handler det om å komme meg hjem igjen og slappe av til neste dag, forteller Anne Lise, og fortsetter, – Jeg liker å være ute, men har aldri vært flink til å gå på tur og sånt. Jeg kjeder meg når jeg går. Hvis jeg vet at jeg skal gå et sted hvor jeg kan få kaffe, da kan jeg sette opp farta, men hvis det ikke er noe mål og mening så ser jeg ikke vitsen. Jeg er ikke noe friluftsmenneske. Jeg liker å sitte rundt en bålpanne, men den kan godt stå rett utenfor døra.

Live-musikk og konserter i hytt og pine

Anne Lise er fornøyd med kulturtilbudet på Røros, og liker å dra på konsert.

– Det tok jo veldig av etter pandemien, da var det konserter i hytt og pine. Jeg synes at folk er flink til å ha konserter i både Storstuggu og kirka. Personlig liker jeg godt å gå i kirka på konsert, for det er så fin akustikk, forklarer Anne Lise, og tilføyer, – Jeg er vanvittig glad i musikk, og jeg passer på å ha mye konserter her. Det har vært vanskelig under pandemien, men jeg har brukt å ha live-musikk en gang i måneden før, og det håper jeg at vi får til igjen nå. Det er de beste kveldene jeg jobber.

For at tilreisende skal ha et fint opphold på Røros, mener Anne Lise det er viktig å ikke glemme å tilrettelegge for barn og unge.

– Det har blitt ganske mye bra tilbud til barn og unger, og det synes jeg er fint. Vi glemmer fort av ungene, og har vi ikke noe til dem så maser de, og så reiser familien tilbake. Hvis vi har noe for ungene så kan det hende at folk blir en dag ekstra, sier Anne Lise.

Med foreldre fra Røros og hytte på Påsken, har Ingrid Skanke Høsøien et sterkt forhold til Røros, og Elden har hun sett mange ganger siden hun så det for første gang i 1994.

Ingrid har en fireårig utdannelse ved Den Danske Scenekunstskole som lysdesigner, og jobber i Trondheim Lyd.

Kjenner på presset

– Jeg kjenner litt på presset, for det har blitt uttalt at det blir veldig mye nytt innen lys i år, men Slegghaugan er på en måte sånn de er, og det er ikke så lett å sette opp lys overalt, for det er litt ulendt terreng, så jeg vil si det er samme mal som det har vært før. Jeg blir litt skremt når alle sier at lyset blir så nytt i år, forteller Ingrid.

– Eivind Myren som har hatt lyset, har fin-tunet ganske bra hva som går an å gjøre. For en ting er at det er et kjempestort område, men lampene skal også stå ute i vind og regn, og det setter noen begrensninger, sier Ingrid, og tilføyer, – I tillegg er det mange inn- og utganger, mange hester og mange barn, så det kan liksom ikke stå lys overalt heller. 

Ny type erfaring

Ingrid har jobbet mye med konserter, og turnert mye med band. Hun har også jobbet en del med teater, men å jobbe med teater utendørs er en ny erfaring. Elden er en omfattende produksjon, og for å lys-sette det gigantiske utendørs-området, brukes det 154 lamper.

– Det er første gang jeg gjør skuespill utendørs, og det er en annen måte å tenke på, og et annet type arbeid. Jeg er stort sett vant til å jobbe innendørs, hvor det for det første kan bli mørkt, så jeg har kontroll på lyset, og for det andre så er det ofte at publikum ser på en scene, som vi i stor grad kan kontrollere hva man ser på. Men her sitter man i åpent landskap og dagslys, og alt er synlig, forklarer Ingrid.

– Hva er hovedoppgaven din som lys-designer i en slik forestilling? 

– Det handler om å forsterke følelsene og emosjonene som oppstår i scenene. Det er ofte sammen med musikken at lyset kan skape bilder, og musikken trengs for å få tegnet ut de bildene, avslutter Skanke Høsøien. 

Mellom kuldegrader og mygg liker kommunestyrerepresentant, Marianne Moseng Breigutu, å bruke sommeren til å besøke Rørosmuseet for hundrede gang.

Marianne Moseng Breigutu har utdanning innenfor litteraturvitenskap, og er lektor i norsk og historie. Til daglig underviser hun i samfunnsfag og filosofi på Videregående skole. 

Marianne har vokst opp i Meldalen, på Tolga og på Eidsvåg, og har bodd i Molde, Trondheim, og på Hamar. Nå bor hun på Røros.

– Og det der fikk jeg så mye spørsmål om så jeg tenkte å få laget meg en T-skjorte med slektstreet foran og «Her har jeg bodd» på ryggen, ler Moseng Breigutu. 

Motsatte interesser

Marianne er glad i litteratur, og liker å få gjort unna litt lesing på sommeren. For tiden har hun oppheng i litteratur fra 16- og 17000-tallet.

– Jeg tror alltid at jeg skal lese alt som jeg aldri ellers rekker på sommeren, men jeg har en fire-åring som har veldig motsatte interesser; Han vil springe, og jeg vil sitte og lese bøker. Han har vunnet de siste årene, fastslår Marianne.

– Har du en favorittforfatter eller bok?

– Jeg vender hele tiden tilbake til Harry Potter faktisk, og jeg elsker Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen. Det er tøft og sært, sier Marianne.

Sommeren på røros

– Mellom kuldegrader og myggen, så er jeg veldig glad i sommeren på Røros. Det er ingenting på kloden som gjør meg så lykkelig over fint vær som sommeren på Røros, når den først kommer, forteller Marianne, – også liker jeg å gå i skogen. Jeg liker å være på Doktortjønna med fireåringen, for det er et så fantastisk område. Jeg liker det historiske Røros. Jeg liker å gå og lukte på gruvene. Jeg liker å finne steiner og snuble over gamle rester av jern eller hva det måtte være. Jeg liker også å besøke Rørosmuseet for hundrede gang, og Olavsgruva for tjuende. 

– Favoritt historisk turmål?

– Christianus Sextus. Det å gå veien fra Kongens gruve og se hvordan det går fra fjell-landskap til å bli mer og mer preget av kulturhistorie, og så komme inn i den ruinen som står og speiler seg i vannet der, sier Marianne. 

– Er det noen politiske saker som opptar deg spesielt for tiden?

– Jeg ble lei meg av vedtaket om Falkberget-kjøpet, så jeg må innrømme at når jeg gikk fra kommunestyremøtet den dagen, så tok jeg sommerferie, sier Marianne, og fortsetter, – Jeg tenker at vi allerede har besøkshjem. Vi har Ratvolden. Jeg tenkte i denne saken at det ville vært veldig feil å la selve huset Falkberget stå tomt som et besøkshus. Der hadde man måtte gjort noen ting for å holde huset levende og i god stand. Der hadde det vært spennende å prøve å få til en forfatterbolig for eksempel. 

Marianne mener at Falkberget var og er mye mer enn en forfatter, og at verdien han har hatt for Røros er uvurderlig.

– Visste du at det er på grunn av at Falkberget satt i Kringkastingsrådet at Røros står på værkartet? Det er på grunn av Falkberget at jeg har arbeidsplassen min Røros Videregående. Det er på grunn av Falkberget at vi har flyplass. Folk snakker om forfatterskapet, og det synes jeg er så begrensende. Jeg synes det som er mest fascinerende er mennesket Falkberget, forteller Moseng Breigutu. 

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Mona Nygård har i mange år praktisert mediyoga og i løpet av en uke er det over 70 personer som lytter til hennes instruksjoner for å få mer ro og balanse i livet.

Styrke til kropp og sinn

I underkant av 30 næringsdrivende i Kjerkgata har skrevet under på et brev til kommunen som anmoder om at vedtaket om helårs gågate ikke trer i kraft før det er utarbeidet en trafikkplan.

Vil at vedtaket om helårs gågate ikke iverksettes før trafikkplanen er klar

Unni Ryen og Snorre Ryen Tøndel har vært med på Elden i mange år, og det har lenge vært en tradisjon i familien å delta i musikkteateret. I år står de tre generasjoner sammen på scena, mor, sønn og barnebarn.

Tre generasjoner med på Elden

Billedkunstner Ragnhild Bjerkan har malt 239 rørosmotiver siden hun malte sitt første i 2006, og er i ferd med å legge siste strøk på nummer 240.

Har laget 239 malerier av Røros

Roger Bårdstu jobber som pilot i selskapet PlaneSense, og bor sammen med kona like utenfor Tampa beach i Florida: – Jeg tror jeg fikk nok av snø og is når jeg var på Røros. En vinterdag der jeg bor er som en god sommerdag i Norge, sier Roger Bårdstu.

Pilot, Røros-amerikaner og sørstatsfrelst

Arne Staverløkk driver fotobedriften FJELLfoto, som tilbyr innholdsproduksjon for bedrifter og enkeltpersoner.

Fotograf Arne Staverløkk: Bildeserie

Kari Skott Bengtsson har tatt bilder til boka av hindringer i nærmiljøet på Røros. Boka skal presenteres på et bokbad på biblioteket i september.

Fotograf Arne Staverløkk: Bildeserie

Lars Erik Amundsen har fått diagnosen ADHD i voksen alder. Nå anbefaler han andre å gjøre det samme.

Livet med ADHD: Alt eller ingenting

Som det aller første bygget som har tatt i bruk de vedtatte retningslinjene for kunst i offentlige bygg i Røros kommune, har Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter fått en av regionens mest imponerende kunstsamlinger.

Kunstsamlinga på Øverhagaen

I samarbeid med Trysil Bryggeri arrangerer MS Fæmund II ølsmakercruise den 29. juli.

Det settes opp buss fra jernbanestasjonen på Røros, med retur fra Synnervika ved cruisets slitt. 

En representant fra Trysil Bryggeri kommer og skal fortelle litt om årets Fæmund-pils, og skal presentere to andre øl-typer, og baren vil ha et bredt utvalg fra øl-sortimentet til Trysil Bryggeri.

 Kaptein på Fæmund II, Svend- Andreas Schie, gleder seg, og satser på fint vær.

– Vi har et eget Femund-brygg, som vi har på båten, som Trysil Bryggeri har produsert, og i den anledning ønsker vi å ta en liten ølcruise-tur, hvor en fra bryggeriet kommer og forteller litt om Fæmund-brygget og andre øltyper som han vil vise fram. Vi har hatt dette tidligere, før pandemien, så dette er litt tilbake til normalen. Det har vært noe som folk har likt å være med på. Vi satser på godvær, sier Schie.

Mannen, som ble pågrepet i forbindelse med et våpenbeslag på Rugldalen 7. juli, er i Trøndelag tingrett varetektsfengslet i fire nye uker. Han ble varetektsfengslet i to uker rett etter pågripelsen. Påtalemyndigheten ba også da om fire uker, men Tingretten reduserte det til to uker. Denne gangen har Tingretten gitt påtalemyndigheten medhold i fire uker. Dette skjer etter at siktelsen er utvidet.

I dommen fra Tingretten heter det at «Siktede kan med skjellig grunn mistenkes for å ha befatta seg med en større mengde både av våpen og av eksplosiver. Siktede synes også å ha hatt befatning med bestanddeler til å lage eksplosiver. Foruten politiets rapporter om ransaking og beslag henleder tingretten oppmerksomheten til Bombetjenestens rapport i politiets dok. 05,07, der uttrykket «militære høyeksplosiver» blant annet fremkommer.»

En sentral del av etterforskningen nå, er å avklare om siktene hadde planer om bruk av våpen og om han har tilknytning til et ekstremt miljø:

«Politiet skal under etterforskninga kontrollere opphavet til de forskjellige gjenstandene som det har blitt tatt beslag i. Politiet må ettergå siktedes omgangskrets, og vurdere nærmere hvile tanker som ligger bak oppbevaring av skytevåpen og eksplosiver, og politiet må ettergå så vel siktede formål med oppbevaringa og siktede opplysning om at han ikke utgjør en del av et ekstremt miljø.», heter det i varetektsfengslings-dommen. 

Politisk aktiv
Den siktede har vært politisk aktiv. Han sto på liste for Liberalistene til stortingsvalget 2021 og kommunevalget 2019. Liberalistene fikk 4 520 stemmer i Stortingsvalget i 2021 og var langt fra å komme på tinget. Tingretten sier i dommen at det forventes at etterforskninga nå intensiveres, og at de hensyn som tilsier stor bevisforspillelsesfare om siktede løslates, kan være foretatt i løpet av de to nærmeste ukene. I dommen gjelder brev og besøksforbud i to uker.

Stor våpeninteresse
I dommen heter det at «Siktede har over flere år vært etterforska for tilsvarende saker ved Oslo politidistrikt. Tingretten viser til siktelsen fra Oslo politidistrikt som er tatt inn i saken. Ifølge aktor har Statsadvokatene i Oslo beordra ekstra etterforskning før spørsmålet om tiltale bli tatt ut. Trøndelag politidistrikt ser ved avslutta etterforskning for seg å ville sende saken over til påtalemyndigheten i Oslo for samordning med den saken som foreligger der med tanke på felles pådømmelse. Tross tidligere pågripelser og ransakinger har siktede ikke avholdt seg fra nye handlinger. Med siktedes betydelige interesse for våpen og eksplosiver, finner tingretten varetektsfengsling også påkrevet for å hindre at siktede på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff en fengsel i seks måneder. Tingretten tenker da på lovbrudd knytta til våpen og eksplosiver.  

Saken ble først publisert på Trøndelagsnytt.

Anette Trønnes er født og oppvokst på Stjørdalen men kaller seg Rørosing etter å ha bodd her mesteparten av sitt liv.

Anette sitter i kommunestyret for Høyre men på sommeren liker hun å koble av fra politikken med turer på hytta med familien.

– Jeg håper på litt flere fine dager, med litt mindre regn og litt bedre temperatur. Jeg er ikke så avhengig av at det skal være sol hver dag, men at vi har sommertemperatur, det setter jeg pris på, og da kunne tilbringe litt tid ute i hagen. Det er mye en kan finne på oppå her om sommeren så lenge vi har været med oss, sier Anette.

Jakt og utstilling

På sommerstid liker Anette å drive med jakthunder, og de siste fem årene har familien hatt norsk elghund svart.

– Vi har en som heter Aiko og han er fem år, også fikk vi ei ny ei i vinter som heter Kira og hun var akkurat på sin første utstilling. De skal jo trenes opp til jakt og gå litt jaktprøver og sånn, sier Anette og legger til, – Hunder er jo herlige dyr å holde på med, og svart elghund er en god familiehund. Den ligger i sofaen ved siden av deg eller under bordet og er en skikkelig del av familien, så man får mye ut av å holde på med hund. 

Politikken

-Hvordan er det å drive med politikk på Røros

– Nå sitter jo jeg for et opposisjonsparti, og vi føler at det er veldig vanskelig å komme inn med andre synspunkter enn det posisjonen sitter med. Arbeiderpartiet har vært veldig innarbeidet på Røros i veldig mange år, så selv om vi kanskje alle ønsker det samme for innbyggerne, så har jeg inntrykk av at det er veldig vanskelig å få folk til å se på noe fra en annen vinkel, forklarer Trønnes.

-Hvilken sak er viktig for deg nå?

-Jeg brenner for barn og unge, så oppvekstvilkår og skole har vært veldig viktig for meg hele veien, og det kommer det fortsatt til å være selv om jeg nå er ferdig med 19 år på Røros grunnskole med mine egne unger. Det er noe jeg fortsatt kommer til å kjempe for, for at både unger, lærere og foreldre skal få en god hverdag, sier Anette.

– Hva tror du er grunnen til at du ble interessert i politikk?

– Jeg er nok en person som må involvere meg og prøve og få til noe istedenfor å sitte og klage på bakrommet, sier Anette, – Sånn har jeg vel vært opp igjennom hele tiden.

Behagelig med en pause

Anette mener at vi har vært priviligerte på Røros under Koronaen, og synes vi er heldig som har hatt muligheten til å leve et tilnærmet normalt liv i mesteparten av perioden.

– Da alt var stengt så prøvde vi å dra til hytta i helgene, så vi fikk bryte opp hverdagen litt, sier Anette og legger til, – Jeg har jo jobbet i servicenæringen, og jeg vet hvor avhengig Røros er av martnan og julemarked og alt det der, men jeg er av dem som synes det har vært behagelig med en pause.

At et helsebygg skulle bli utsmykket med en av de mest imponerende kunstsamlingene i regionen var kanskje ikke noe mange hadde i tankene da den nyeste delen av Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter ble bygget.

Som det aller første bygget som har tatt i bruk de vedtatte retningslinjene for kunst i offentlige bygg i Røros kommune, har Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter fått en kunstsamling som det er verdt å ta turen for å bli bedre kjent med.

Stor offentlig samling

Det ble bevilget 500.000 til utsmykking av den nyeste delen av Øverhagaen, og en arbeidsgruppe ble satt til å stå for utsmykkingen. Gruppa besto av representanter fra byggeprosjektet, ledelsen på sykehjemmet, beboerne, de ansatte og kommunen. Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos ble leid inn som kunstkonsulent.

– Det vi ønsket var at det skulle være bredde, for det er jo ulike beboere. Vi har handlet alt lokalt, også hadde vi et sterkt ønske om å få en stor utsmykking av Per Lysgaard, og det fikk vi jo til. Det er egentlig det vi er aller mest stolt av, siden han ikke er representert ikke kommunens samling fra før. Også gikk vi direkte til Eli Wintervold og Christer Tronsmed med bestilling, og de laget hvert sitt maleri, forteller Klemmetvold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nye vegger for gamle malerier

Det er mange hensyn som må tas når et så stort bygg skal utsmykkes. Veggene har ulike farger, ulike beboere og besøkende har ulik smak, og man må forholde seg til økonomien.

– Det var noen verk som kommunen absolutt ville ha opp. blant annet en samling på sju maleri av Roar Matheson Bye som er gitt som en gave til Røros kommune med et krav om at de til en hver tid skal henge sammen. Inntil nå harde stått i den gamle kinoen, og har ikke hatt noe fast sted før Øverhagaen, forteller Ellen Kristine og fortsetter:

– I tillegg er det tre verk av Henrik Sørensen som var i kommunen sin eie, og som Sørensen har gitt til Johan Falkberget med personlige tekster på, og de fikk vi rammet inn og hengt opp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samisk kunst

– Også er det gjort innkjøp av en del grafiske trykk, og da måtte vi jo forholde oss til summen, og 500.000 høres mye ut, men det er ikke det. Det er et kjempestort bygg, så da valgte vi ulike kunstnere med ulike uttrykk. I noen tilfeller hadde vi flere verk av samme kunstner for at det skulle bli pent, og for at det skulle henge sammen. Vi har også fått tak i noen samiske originalverk, for det var også et fokus å skaffe mer samisk kunst til Røros kommune, for det er det også veldig lite av. For å få fylt det mest mulig så har vi også lånt en del fra samlingen til kunstlaget. For tiden holder vi på og jobbe med å få en samisk kunstner til å lage et originalverk, men det er ikke på plass enda, sier Klemmetvold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kantina

Øverhagaen er et offentlig bygg ment både for beboere og besøkende, og som sådan er det ikke bare kunsten, men også kantina man kan ta seg en tur for å besøke.

– Det er jo et veldig godt bygg. Det er ikke et typisk sykehjemsbygg, hvis man kan si det. Det er veldig lyst og fint med fine materialer, så jeg tenker at hvis noen skal gå og ta seg en kaffekopp eller lunsj så kan også gjøre det der, og se på Per Lysgaard sitt verk. I tillegg har kommunen også et fantastisk stort og flott maleri av Håkon Bleken, som er et klenodium, som henger i kantineområdet. Så dit anbefaler jeg veldig å ta en tur, avslutter Klemmetvold.

I år har Elden ny regissør, og det er det første av tre år som Maren Bjørseth skal stå for kreativ ledelse. Med seg har hun et helt nytt kunstnerisk team. 

Maren kommer fra Stjørdalen, bor i Oslo og har utdannelse fra Trondheim og Amsterdam. Hun ble teater-regissør i Nederland og har siden jobbet mye der, i Tyskland, Danmark og i Norge. 

En gavepakke

– Hva er forholdet ditt til Røros?

– Jeg er trønder og jeg har vært på Røros, men jeg har ikke vært på Elden før i fjor, og da jeg ble forespurt i 2019 så fikk jeg et opptak av forestillingen, sånn at jeg fikk forberedt meg og fikk se hva det gikk i. Siden da har jeg blitt utrolig sjarmert av Røros og Elden og folkene her, og det har vært en liten gavepakke vil jeg si, forteller Maren.

Maren begynte med første prøvedag 9. juli, men sier at det føles som de har holdt på tre ganger så lenge, og at det øves så intenst at det kjennes ut som det er tre prøvedager i løpet av en dag.

– Jeg føler absolutt at det er veldig spesielt med alle som er med på Elden og bruker hele sommeren sin, også synes jeg at ofte sånne spel- og sommerteater-kulturer kan bli litt interne, og det synes jeg er veldig unikt med Elden at det er så raust, og veldig sånn nysgjerrig. Det er ingen som sier – Alt var bedre før og du må ikke komme her og komme her. Det er veldig sånn, – Oi, hvordan skal vi gjøre det i år? eller – Oi, det skal være annerledes? Det var spennende. Folk deltar i den kreative prosessen, så det synes jeg er veldig artig, sier Bjørseth.

Føles ut som å komme hjem

Verken Maren eller det kunstneriske teamet har tidligere erfaring fra utendørsteater, men regissøren har selv erfaringer fra lignende arrangement fra sin egen ungdomstid. 

– Jeg har ikke vært på Elden før, men jeg var i hele min ungdomstid med på Opera Olav Engelbrektsson på Stjørdalen, både i koret, som statist, inspisient. Derfor kjenner jeg jo veldig mye igjen, og følelsen av å være tenåring på det sånt sted, eller alle de rause voksne folkene som bruker sommeren sin på det. jeg kjenner veldig igjen det miljøet, så sånn sett så føles det litt ut som å komme hjem, selv om jeg aldri har vært akkurat her før. Denne måten å jobbe på synes jeg er veldig fin, og er veldig glad i den “sammen-kulturen”, som omfatter alle fra den mest profesjonelle til ungen på sju som får lov å være med for første gang. Når man gjør det bra så er det litt sånn Nils Arne Eggen; Man spiller hverandre god, man klarer liksom å få ut det beste av hverandre, og da blir det jo artigst, sier Bjørseth, og tilføyer:

– Det er liksom en annen sjanger enn å jobbe vanlig profesjonelt, og det er utrolig utmattende og slitsomt, men man får veldig mye igjen for det, og særlig fra alle folkene og kanskje aller mest de unge som er med på scenen og som gir så mye. Det er veldig rørende synes jeg, og veldig inspirerende, avslutter Bjørseth.