Slider

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her.

Bidraget er skrevet av Else Marie Melhus.

Jeg er ei grind! Veldig gammel, men ved godt hold! Har hengt på de samme hengslene i mange år, og blitt åpnet når flokken min skulle til hytta si. De samme hengslene har blitt jevnlig smurt når jeg har gitt lyd fra meg. En sånn knirkelyd, du vet! Likedan blir jeg også beiset fra tid til annen, for behovet for vedlikehold er stort der jeg henger. På vinteren blir jeg hektet av fordi snøen hindrer min bevegelsesfrihet! Flokken min tenker på alt!

Dette var litt om de ytre forhold! Jeg har opplevd ganske mye, skjønner du!
Spesielt vil jeg nevne alle som har kommet og gått. Henslene har virkelig fått kjørt seg! I starten da var bygdens håndtverkere jevnlig innom. De hadde mange gjøremål med bygging, graving og alt som trengtes for å få istand en god hytte for flokken min.

Etter at alt var ferdig, og håndverkerne hadde gått hjem, var det tid for besøk. Utrolig mange trivelige folk tok av haspen, og gikk den lille stien opp til hytta. Etter noen timer gikk folkene hjem, de var både lattermild, og pratet høyt! Men hva de pratet om kan jeg ikke fortelle! Grinder har absolutt taushetsplikt! 

På sommeren ble jeg ofte utsatt for overgrep! Kuene var så sosiale, de likte flokken min, men ble utestengt, så derfor måtte de ta til takke med meg, de ville være nær! De likte å gni seg mot meg, og av og til bet de! Jeg har enda merker! Nå er det ingen kuer her, så jeg får henge i fred, men må innrømme at jeg savner dem… litt.

Årene går, og jeg henger fortsatt like godt på de gamle hengslene mine! Noen i flokken min har falt fra, og da felles noen tårer når haspen tas av. Men flokken min fornyes, små mennesker har kommet til, som i starten ikke rekker opp til haspen, de prøver å klatre, og da tråkker de på den nederste fjøla mi, men ofte må de som er litt større hjelpe til.

Min alder til tross, jeg blir fortsatt veldig glad når jeg ser flokken min komme. Prøver å holde knirkingen for meg selv, må la dem få litt tid på seg før de pleier meg og mine skavanker. Men det er godt å bli åpnet opp for å gi flokken min et trygt og godt opphold!

Yama Meskinyar jobber som eiendomsmegler ved Meglerhuset Nylander og kom til Røros i 2012. I Bergstaden trives han med nærheten til alt.

Ved siden av jobben går mye av sommeren og fritiden med på å bruke tid med familien, og så langt i sommer har Meskinyar vært to uker på ferie.

– Det ble utenlandstur i år. Vi hadde vel egentlig ikke noen planer om det, men så kjente vi at vinteren ble litt vel lang, og da kom plutselig kom reisefeberen. Det ble Hellas i år, så vi sikret oss sola rett og slett, forklarer Yama.

– Hvilke aktiviteter liker du å holde på med i regionen?

– Vi har småbarn, og to gutter som liker å spille fotball, så det går litt på det, og da blir det kanskje tur på Øra, også liker jeg korte, små turer i nærområdet. Møllmansdalen og Langegga er favoritter. Rett og slett de korte og enkle turene som også egner seg for småbarn, sier Meskinyar og legger til, – Jeg er kanskje en kjedelig mann sånn sett, men mye går på småbarn. Jeg er en fotball-fyr, så er det mulighet til det, så tar jeg med guttene og sparker litt ball, eller ser en fotballkamp. 

Andre land og kulturer

Med dårlig sommervær og stadige regnskurer, er det ikke alltid like aktuelt å ta med ungene ut og spille fotball.

– Jeg prøver ihvertfall å bruke de mulighetene jeg har til å lese bøker. Det er noe som jeg i senere år har blitt litt mer glad i. Jeg er ikke så glad i romaner og sånne ting, og liker litt mer å lese om geografi, og om forskjellige land og forskjellige folkeslag. Jeg er nok mest glad i faktabaserte bøker, og synes det er veldig interessant å lese om andre kulturer. Det er noe som interesserer meg veldig, forklarer Yama.

Grodd fast

– Hva er forholdet ditt til Røros?

– Jeg hadde egentlig ikke noe forhold til Røros før jeg flyttet hit for snart ti år siden. Det var jo kjærligheten først og fremst som brakte meg hit, og så har stedet vokst veldig i meg, og jeg har blitt veldig glad i Røros. Jeg har på en måte grodd meg litt fast, både med familie og jobbmessig, men jeg er veldig glad for at jeg bor der jeg bor. Jeg føler meg veldig hjemme her, forteller Yama.

Nærheten til alt

– Nærheten til alt er noe av det beste jeg vet med Røros. Jeg har bodd i millionby og i Trondheim, men jeg må si at både jobbmessig og privat, så har du nærhet til alt her. Du har alt innen nær avstand, og jeg har fått levert ungene på skolen og i barnehagen og kommet meg på jobb i løpet av en liten halvtime. Det er vanskelig å få til hvis du bor i Trondheim. Du har både alt av det praktiske og naturen rett utenfor døra, sier Yama.

Yama trives godt i jobben som eiendomsmegler, og forteller at jobben koker ned til kontakt med mennesker. 

– Jeg trives godt med det. Det er en veldig dynamisk jobb som utfordrer på forskjellige plan. Det beste med jobben er kontakten man har med folk i forskjellige faser i livet. Du møter folk i så mange forskjellige situasjoner., og det er den kontakten med folk er noe av det jeg setter høyest, forteller Meskinyar.

Lufthavnsjef og avtroppende operativ leder ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes, liker å bestige fjelltopper når han har fri fra jobb. Både i arbeid og fritid er det høydene Gudbrand trekkes mot. 

Gudbrand Rognes er født og oppvokst på Rognes i Gauldalen, og kom til Røros i 2001. Nå er han selverklært Røros-patriot, og passer på å bruke sommeren til å besøke mange av regionens turmål.

Mot høydene

– Jeg er glad i å gå i skog og mark, helst en fjelltopp. Det er fint å komme seg litt opp og se litt utover, om det er fordi jeg er oppvokst i en dyp dal, eller fordi jeg er vant til å sitte høyt på flyplassen i tårnet og sitte og se utover alt og alle, det vet jeg ikke, men jeg har et veldig behov for å komme meg opp og få overblikk, sier Rognes og tilføyer, – Aller helst så liker jeg å gå til fots, når det er sommerstid eller bart, og på senvinteren så synes jeg det er veldig fint å gå på truger, for da kan du gå akkurat der du vil, og du er ikke avhengig av oppkjørte spor. Da kan en gå den eneste veien og utenfor der folk flest ferdes.

Lokalpatriot

På de drøye 20 årene hvor Rognes har arbeidet på Røros, har han følt seg mer og mer som en rørosing, og er opptatt av nærmiljøet.

– Jeg er litt sånn lokalpatriot. Selv om jeg kommer fra et sted nedi Gauldalen, så har jeg sterke følelser og brenner for Røros og regionen rundt. Jeg vil at det skal være et godt sted å bo, og at det skal være muligheter for ungdommer som kommer herfra til å komme seg tilbake, og da er det viktig at det skjer noe og er litt aktivitet, forteller Rognes.

Ved siden av jobben på flyplassen og fjellturer, er Gudbrand glad i å lese og holde seg oppdatert på flere fronter. 

– På nattbordet i likhet med mobiltelefon, så har jeg som regel liggende en haug med aviser, og kjøper gjerne med meg aviser når jeg er ute og farter så jeg kan lese litt om andre plasser og deres perspektiv på ting. I tillegg ligger det gjerne en del bøker der. Akkurat nå ligger det en bok av Gunnar Staalesen der, også er jeg litt interessert i mineral-bransjen og mineral-leting- og utvinning, så jeg har nettopp fått tak i en bok om norske bergverk, som sier litt om historien, noe som passer veldig bra i hele regionen her, poengterer Rognes, – Kanskje blir det mineralutvinning her igjen.

Privilegert på Røros

Gudbrand er glad i å benytte seg av det lokale kulturtilbudet, og setter spesielt pris på at det er flere gallerier i sentrum.

– I forhold til størrelsen på Røros kommune, så er det et voldsomt flott tilbud på kultur- og underholdningsfronten. Det er ofte et eller annet å ta seg til, om det er konsert i kirka når det er julemarked, om det er martnan og du kan gå inn i en bakgård og høre på Dalarna Femund Spelmanslag. Det er ofte veldig mye som skjer, og det synes jeg er fint. På tross av at vinteren er litt lang, så er kulturtilbudet noe som er med og drar i positiv retning, og som gjør Røros mer attraktivt. Til Røros kommer det mange artister og kunstnere som vanligvis kommer til litt større byer, så her er vi litt privilegert, konkluderer Rognes. 

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her.

Bidraget er skrevet av Anne Marie Pedersen.

Fly-toget til Røros

Dette har vi hatt lenge! Eget Fly – Tog eller heller tog for fly.

Etter noen flotte dager på Kreta skulle vi hjem til Røros.
Alt gikk fin helt til vi kom på Widerø-flyet. 12 personer var vi om bord, samt en hyggelig flyvert og flyvere.

Litt urolig vær var meldt og vi så opp mot himmelen at det var mange svarte skyer både her og der.
Vi forberedte oss til en litt turbulent tur, selv om kapteinen ikke sa noe om det i høytaleren. Bare ønsket oss alle om bord.

Opp mot skyene steg vi, noen svinger hit og dit. Vi så også et annet fly under oss. Det var sikkert på vei inn til Gardermoen.

Så kom det plutselig noen rare lyder. Noen banket? Flere bank! Hva var det for lyder??
Flyverten strakte litt hals bakover i flyet. Var det noen unger som sparket i veggen eller noen på taket eller i bagasjerommet?

Så gjorde flyet noen skarpe svinger og deretter en helomvending.
– Vi er på vei tilbake, sier min mann.
– Nei, jeg tror han bare svinger unna de svarte skyene, sier jeg.

Så kom stemmen i høytaleren.
– Dette er kapteinen igjen. Som dere sikkert har merket så har vi snudd. Vi har fått varsel om at noe er galt med hydroliken og vi tar ikke sjansen å fly helt til Røros.

Vi var kommet over Mjøsa. Ikke så veldig langt igjen, men sikkerheten går jo først.

Vi kom oss tilbake til Gardermoen og parkerte flyet. Fikk beskjed om å vente i flyet til vi fikk høre hva som skulle skje videre.

Så kom flyveren ut i cabinen og fortalte at vi skulle få nytt fly. Det ville ta litt tid å få klarert og vi måtte bare vente i flyet.
Bare hyggelig det. Vi var alle glade for å få et nytt fly.

Det gikk 10 minutter, kanskje 15. Ny beskjed.
– De får ikke opp porten til hangaren, hvor ekstraflyet står!! GÅR DET AN!
– Vi kan hjelpe til, sa flere sterke karer som var om bord.
Vi måtte le.
– Dere må overnatte og får nytt fly i morgen.
Det gikk et sukk gjennom cabinen.

Ut igjen, hente bagasjen og finne bussen til hotellet vi hadde fått rom på. Heldigvis alle sammen samlet. Vi kom til hotellet og ble sjekket inn. – Er det noe mat å få her, spurte en av oss.
– Jada, vi har restaurant med buffet.
– Hvor lenge er den åpen?
– Til kl 22.00!
Den var 21.55! Vel, de holdt buffeten åpen en halv time ekstra. Flott. Vi fikk nydelig mat og alle var fornøyde. Fant rommene våre og satt klokka på vekking 04.15. Vi hadde fått fly kl 06.00.

Trøtt og fortumlet kom vi alle til Gardermoen neste morgen med bussen og gikk til billettautomatene. Fikk boardingkortene, men ikke bagasjelapper. Prøvde mange ganger.
– Vi må til skranken å få hjelp, sier jeg.
Vi fant skranken. Der var det lang kø. Nå var det jo ikke bare vi fra flyet dagen før, men også de andre som skulle med 06.00 flyet til Røros.
Alle stod i køen, ingen hadde fått ut bagasjelapper. Det var heller ingen bak skranken! Noen spurte de i naboskranken hvor personalet var i Widerø skranken.
– De begynner ikke før 06.00.
Flyet skulle gå 06.00!
Vi protesterte og sa at de måtte skaffe noen som kunne hjelpe oss. Det ble fart og en ung hyggelig mann kom.
Han beroliget oss med at alle skulle få plass og flyet gikk ikke før alle var om bord. Et lettelsens sukk gikk gjennom køen.

Vi ga plass først til de som skulle reise alene og de med barn. Alt vel så langt.
Så ble det snart vår tur. Da stoppet det opp.
– Flyet er kansellert, dere må ta toget til Røros.

Vi var alle oppgitte og frustrerte. De hadde fortsatt ikke fått om porten til hangaren eller ikke funnet nøkkelen, sa vi!
Ble jo også litt morsomt.

Vi fikk omsider hver vår togbillett. Fikk med oss bagasjen vår og fant perrongen i 1. etasje.
Vi kom oss hjem til Røros, tross 15 timer forsinket. Vi to ble enig om at neste gang skal vi ta toget både frem og tilbake til Gardermoen!
På Rørosbanen har vi Fly – tog! Vi har hatt det lenge – i flere år. Har det ikke vært vektproblemer så er det noe annet, men vi har TOGET- heldigvis.

NB Noe positivt kom ut av dette. Vi ble kjent med flere hyggelige Rørosinger.

Varaordfører, Christian Elgaaen, åpnet gårsdagens premiere på Elden.

Hjertelig velkommen til Bergstaden Røros og Elden 2022.

Midt i verdensarven, i kommunen som siden 2012 har blitt kåret til Norges beste kulturkommune, arrangeres nok en gang det jeg mener er det flotteste utendørsteateret det er mulig å tenke seg. Og endelig kan Elden igjen spilles for fulle tribuner.

Jeg er utrolig glad for at mange tar turen til Røros disse dagene for å få med seg Elden. Oppsetningen av Elden skaper aktivitet og ringvirkninger i hele regionen.

Tradisjonene på Røros for teater, sang, musikk, kunst og kultur er lange og gode. Gjennom Elden møtes frivillige og profesjonelle, erfarne og debutanter, og ikke minst, flere generasjoner. Her skapes vennskap og minner.

Dette mangfoldet tror jeg er noe av styrken til Elden. Her fins personer, både på og bak scena, som har vært med siden de første oppsetningene på 90-tallet, og det er mange som ikke var født da Elden første gang ble satt opp her i 1994.

Jeg vil bruke denne anledningen til å takke over 300 frivillige som bruker store deler av sommeren og ferien her. Sammen må vi fortsette å løfte fram, verdsette og legge til rette for frivillig arbeid og innsats. Uten frivillighet, ingen Elden. 

I Elden skildres krigens grusomhet og meningsløshet. Elden gir oss innsyn i både stormaktsspillet, og alle de menneskelige tragediene som vi finner i kriger og konflikter. Jeg må innrømme at det føles ekstra meningsfylt at vi har Elden akkurat i år. Fred og vennskap må vinne over krig og uvennskap.

Kjære publikum, Elden er en storslått og gripende fortelling om krig, kjærlighet og kameratskap. Nyt forestillingen, musikken, sangen, historien og omgivelsene.

Profonda inviterer lørdag til hjemmekonserten “Fra flygel i sør til bukkehorn i nord” i Fondahuset, med opptredener fra Bendik Smedåsgjelten Qvam og Helge Iberg.

Konserten er et etterspill til fredagens kirkekonsert med Helge Iberg – Beatlesperler på en snor, som arrangeres kvelden før av Profonda i Røroskirka.

Thomasgaarden vil sørge for salg av godt drikke og fingermat, og det vil bli kulturformidling ved Kunst og kaos.

Profonda består av Trygve Hovdal og tidligere eier av Fondahuset, Heidi Frøseth, og er en ny, lokal kulturarrangør som ønsker å bidra til mangfold innen kunst og kultur på Røros.

– Profondo er egentlig et italiensk uttrykk som betyr å gå i dybden, men kunst og kultur er hunkjønnsord, så derfor så er det Profonda, som også passer godt i forhold til til at det er Fonda-huset. Vi ønsker å gå i dybden på kultur, både på musikk, billedkunst og språk, forklarer Hovdal.

Grunnen til at huset kalles Fonda-huset, er at Jane Fonda bodde der under innspillingen av Et dukkehjem i 1972. Nå, femti år senere, er Jane Fonda invitert tilbake til huset i anledning intimkonserten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fondahuset

Fondahuset er bygget som en representasjonsbolig og er godt egnet for konserter og underholdningsarrangementer. Dagens eiere, Trygve Hovdal og Rolf Johnsen, er opptatt av å gjøre huset tilgjengelig for lokalbefolkningen igjen. Denne gangen får de tilhørende oppleve en konsert med både jazz og folkemusikk i det egenartede funkishuset i Konstknektveien.

– Det er bygd som en representasjonsvilla, så her har det vært selskaper før, og det ønsker vi å børste litt støv av, og da ved å ha huskonserter og litteraturkvelder. Vi ønsker at huset her skal brukes. Det skal ikke være et museum, det skal være et levende hus, forteller Trygve, og fortsetter, – Ideen med intimkonsert var at vi åpner huset og gjør det tilgjengelig for alle. Vi er opptatt av at vi må feire det som feires kan, for det er så mye negativt og dritt i verden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smedåsgjelten Qvam og Helge Iberg

Bendik Smedåsgjelten Qvam spiller blant annet gitar, bukkehorn og trompet, og har sin egen innfallsvinkel til folkemusikken. Tidligere i år opptrådte han under Vinterfestspill i Bergstaden, og i fjor ga han ut sitt første solo-album Fark.

Pianisten og spellemannprisvinneren Helge Iberg opptrer kvelden før i kirka med sine egne Beatles-tolkninger, og deltar også på intimkonserten i Fonda-huset. 

For mer informasjon om konserten gå til Profonda sine nettsider eller Facebook-sider.

Det er alltid knyttet ekstra forventninger til Elden når det er ny regissør, og i år er første gang Maren Bjørseth skal ha regien. Med seg har hun et helt nytt kunstnerisk team.

Det er ny koreograf, Ida Wigdel, ny scenograf, Olav Myrtvedt, ny lysdesigner, Ingrid Skanke Høsøien, og ny musikalsk ledelse ved Alf Lund Godbolt. Ingen av medlemmene i bandet har vært med på Elden før. Maren Bjørseth har regien, og det er det første av tre år hvor hun skal stå for kreativ ledelse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ny skapelsesprosess

Regissør Maren Bjørseth sier at det er vanskelig for henne å si noe om hva som er nytt, men lover friske øyne på det folkekjære materialet. 

– Jeg har sagt det til dem at: – Dere kan jo Elden mye bedre enn meg, for jeg kan bare det som vi har tenkt på, og jeg har ikke noen historiebok på hvordan det ble gjort da og da og da. Jeg kan på en måte ikke si at vi skal gjøre det mye mer sånn eller sånn, så jeg tenker at det får dere som kommer og kikker på og som har sett det før si noe om. Dere kommer sikkert til å merke forandringer, men for oss så er det bare en ny skapelsesprosess, og det har vært veldig artig. Jeg er kjempeimponert over at de som har vært med mange ganger før er så åpen og nysgjerrig, og spinner videre og får inspirasjon utifra det vi sier, forklarer Bjørseth. 

Bruker hele området

Regi-assistent Stian Tranung mener det vil være mange forandringer, men sier at det er noe han ikke vil røpe og som folk må vente til forestillingen med å se. 

– Det er mye spennende innenfor det fysiske som vil være nytt. Det er mye nye bevegelser på scenen. Selv om man så fjorårets produksjon så vil det være et helt annet bilde selv om vi forteller den samme historien. I år er det ny regissør, ny koreograf, ny musikalsk leder, lysdesigner og scenograf, så det er en haug med nye folk som angriper det her med den største iver og engasjement, sier Tranung, og fortsetter:

– Det er en del endring i sangene, både i tekst og det har kommet tilbake flere gamle vers, ellers er bruken av Slegghaugene helt nytt sammenlignet med forrige produksjon. Vi bruker plassen mye mer, og vi sprer oss mye mer utover og bruker hele området. Ellers blir tenningen av Skansen et annet sted i år, så det er noe å se fram til, avslutter Tranung.

Etter 2 år med koronaordninger for frivillige lag og organisasjoner, har det blitt tildelt 7.8 mill til lag og foreninger på Røros. 

Røros Idrettslag er den aktøren som har fått mest med 2 183 438.

Stiftelsene Elden og Vinterfestspill i Bergstaden har begge fått over 1.3 millioner hver.

Nedenfor kan du se hele listen over tildelinger. 

Organisasjonsnummer	Lag/Forening	Tildelt
875533142	RØROS HUNDEKLUBB	1 139
884412722	BREKKEN UNGDOMSLAG	152 469
885726852	AURSUND SANITETSFORENING	1 756
891200102	RØROS OG OMEGN HESTESPORTSKLUBB	424
893588272	NASJONALFORENINGEN, RØROS OG HOLTÅLEN DEMENSFORENING	588
893964282	KOJAN UNGDOMSLAG	65 450
915119999	FOLKEAKADEMIET RØROS	115
920232604	RØROS SANGFORENING	133 473
920595820	LUPE TRØNDELAG (LANDSFORBUNDET FOR UTVIKLINGSHEMMEDE OG PÅRØRENDE)	3 565
965144099	RØROS IDRETTSLAG	2 183 438
971019395	RØROS RØDE KORS HJELPEKORPS	267 950
975422313	BREKKEN IDRETTSLAG	429 041
975533131	H.E.G. IDRETTSLAG	5 017
976505069	STIFTELSEN ELDEN	1 329 499
981156536	STIFTELSEN VINTERFESTSPILL I BERGSTADEN	1 345 508
981913825	RØROS HUSFLIDSLAG	1 774
983251560	RØROS & OMLAND MS-FORENING	1 785
984072171	RØROS FOLKEDANSLAG	3 471
984206771	BERGSTADKORET	247 455
985194904	RØROS TUR OG LØYPEFORENING	21 101
985566690	VIKEN SANITETSFORENING	990
985743215	AURSUND UNGDOMSLAG	99 500
986141006	FEMUND TREKKHUNDKLUBB	2 656
986322469	PENSJONISTFORBUNDET RØROS	3 400
986629149	GLÅMOS I.L	97 200
986674985	GLÅMOS SKYTTERLAG	31 379
986699414	ORVOS BYGDALAG	129 620
987658231	RØROS GOLFKLUBB	7 203
991669019	RØROS LITTERATURLAG	3 331
993594857	RØROS SPORTSSKYTTERKLUBB	677
993595438	RØROS FLYKLUBB	1 911
993645230	GLÅMOS SPELLMANNSLAG	16 000
993803936	LHL RØROS	3 853
993857211	RØROS JANITSJARORKESTER	53 527
993940631	RØROS SKYTTERLAG	74 768
993946680	HITTERDAL OG FERAGEN IDRETTSLAG	120 738
994907638	RØROS MUSEUMS- OG HISTORIELAG	5 833
995404753	VIKEN 4H	616
995596024	RØROS KLATREKLUBB	1 001
995872366	FERAGEN BYGDALAG	290 800
996281507	GLÅMOS SAMFUNNSHUS	157 553
996737691	GALÅEN SAMFUNNSHUS	183 482
997823761	RØROS JEGER OG FISKERFORENING	2 826
998469074	BREKKEN SPEIDERGRUPPE	3 392
998496047	RØROS SPEIDERGRUPPE	24 230
998556082	RØROS STORBAND	308 635
998587611	PRESSEMUSEET FJELD-LJOMS VENNER	2 178
998872340	RØROS OG OMEGN REVMATIKERFORENING	274
999076106	RØROS OG OMEGN BRYSTKREFTFORENING	296
	Totalt	7 822 887

Tallene er fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, tilbakebetalinger og omgjøringer etter klager inngår ikke i oversikten over tildelingene.

Tidligere i år ga Svein Arne Aspås ut en EP med tittelen Sticks & stones under navnet The Pasific Trash Vortex. Nå er han klar for å tonesette Eli Sjursdotter.

I år får vi et gjensyn med Eli Sjursdotter på Christianus Sextus. Forestillingen er regissert av Charlotte Frogner, musikken er komponert av musikeren og komponisten Svein Arne Aspås og fremføres av Aspås og Lester Goodwine.

De siste ti årene har Svein Arne jobbet mye med metal-musikk, en sjanger han tar med seg inspirasjon fra i utviklingen av musikken til Eli Sjursdotter. Teaterversjonen av Falkbergets roman vil nå få et kaldt og mørkt musikalsk bakteppe, lover komponisten.

– Jeg skal ikke skremme folk, det skal ikke være veldig Black metal, men det skal ha en inspirasjon derfra. Alt skal være veldig mørkt, men det kan også til tider minne om Spaghetti Western, og gå over i veldig lyse, lette ting, forklarer Aspås

En svart tråd

Aspaas forteller at noe av musikken spilles inn på forhånd, og at Svein Arne og Lester Goodwine spiller live over lydopptakene under forestillingen. 

– Jeg har blant annet brukt veldig mye pustelyder som perkusjon, og mye mørkstemt kontrabass, som jeg akkurat har lært meg å spille med bue. Den opprinnelige planen var å ta med den og spille på den under forestillingen, men jeg har funnet ut at jeg er for dårlig til å spille enda, ler Aspås, – Så jeg legger på kontrabassen i studio, og tar med lyden.

Aspås forteller at han liker å jobbe musikalsk med noe som har en historie eller som har en visuell dimensjon, og sier at musikken til Sjursdotter ikke vil bestå av musikal-nummer som på Elden, men heller vil være som et soundtrack, eller som en musikalsk fargelegging av stykket.

– Jeg får veldig mye kunstnerisk frihet, og har egentlig fritt spillerom. Det tar jo litt tid å komme fram til en sammenhengende kunstnerisk retning, og helt siden den første telefonsamtalen har vi snakket om at vi må ha en svart tråd, ler Aspås.

I harmoni med landskapet

– Landskapet har inspirert meg. Jeg har vandret veldig mye i fjellene der, i Nordgruvefeltet, Mugg-gruva og Christianus Sextus, og den gruvehistorien, den atmosfæren og lufta, og det visuelle du har oppe der er helt unikt. Jeg har ikke sett noe lignende noen plass, sier Svein Arne, og fortsetter.  

– Det er bare et steinkast over til der Falkberget skrev bøkene sine, og jeg bor i enden av den samme dalen. Det kjentes veldig riktig å jobbe med musikken der. Jeg har prøvd å ta det med meg litt rundt omkring, i Sverige og prøvd å jobbe litt på Røros, men jeg kjenner at det er et eller annet med dette prosjektet som gjør at jeg bare må jobbe med det der, forklarer Aspås.