Slider

Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet. 

– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland. 

Miljøpatruljen

Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune. 

– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt. 

Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff. 

Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen. 

– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland. 

Rørossymposiet 

Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.

Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø ­Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden. 

Mat-Helse-Miljø ­Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra. 

– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun. 

Røroskua 

Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen. 

Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe. 

– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også. 

Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr. 

Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i. 

Miljøprisen

Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen. 

– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun. 

Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.