Slider

Mens jeg går på jobb sitter jenter og kvinner i Afghanistan hjemme uten de grunnleggende menneskerettighetene, skriver Hans Oddvar Stuenes i dette leserinnlegget.

En viktig dag som har vært markert i godt over hundre år. 

Det har blitt en lovfestet fridag og høytidsdag der det norske flagget vaier høyt. Fagorganisasjonene har over tid kjempet fram 8-timersdag, søndagsfri, overtidsbetaling, oppsigelsesvern og andre velferdsgoder. 

Vi har streikerett for å oppnå disse godene. For ikke lenge siden kunne man lese at årets storstreik avblåses og at det var et historisk godt resultat ifølge LO 

I Norge kan alle kjønn jobbe! Slik er det ikke i alle land 

Amnesty står i solidaritet med befolkningen i Afghanistan, særlig med jenter og kvinner. Utdanning og arbeid er menneskerett. Denne retten er krenket av Taliban. Kvinner blir systematisk diskriminert og ekskludert fra samfunnet. De nektes både jobb og utdanning. 

Jenter over sjette klasse får ikke lov gå på skole. Universitetsdørene er stengt for kvinner og de nektes arbeid. 

I desember 2022 beordret Taliban internasjonale organisasjoner å ikke la kvinner komme på jobb. I tillegg mistet kvinner i Afghanistan retten til fri bevegelse. Kvinner får ikke lov til å være med på treningssentrene eller oppholde seg i parker. Støtteinstitusjoner og krisesentrene har blitt stengt. 

De som protesterer mot disse restriksjonene blir torturert, undertrykt, fengslet og drept. FNs siste rapport om Afghanistan viser at den humanitære situasjonen i Afghanistan har blitt verre siden Taliban tok kontroll i Afghanistan. 

Over 24 millioner mennesker trenger humanitær nødhjelp og kvinner er den mest sårbare gruppen. 

Nesten 3 millioner har blitt registrert som flyktninger. 

Over 4,3 millioner er internt fordrevne i Afghanistan 

Kvinner som tidligere jobbet i både privat og offentlige sektor, drev handel og jobbet i flere bransjer, sitter nå hjemme. 

Jenter som har begynt på grunnskole, får ikke lenger lov til å fortsette skolegang. Jenter som var i sitt siste semester på videregående skole og på siste semester på universitetet, sitter nå hjemme og kjenner på håpløsheten. 

Mens jeg går på jobb sitter jenter og kvinner i Afghanistan hjemme uten de grunnleggende menneskerettighetene. 

Både Amnesty International og aktivister fra store deler av verden støtter jenters og kvinners rettigheter, inkludert rett til utdanning og arbeid. 

Vi må stå sammen, vise solidaritet og kreve at Taliban umiddelbart gjenåpner skoler, universiteter og la kvinner komme tilbake på jobb. 

Du kan vise din støtte ved å signere vår aksjon. 

Signer aksjonen for jenter og kvinners rett til utdanning og arbeid på amnesty.no. God 1. mai alle sammen! 

Hilsen Hans Oddvar Stuenes/ Amnesty Røros

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Styreleder i Røros IL – Vi er godt rustet

Liv og røre på Øverhagaen – Det kommer bare flere og flere gjester hit

Røros barnefestival: 600 besøkende

Flokk vinner viktig bransjepris

Ny leder i Røros Handelsstand: Vil jobbe for et levende sentrum

34 hyttetomter vedtatt i Djupsjøen hyttegrend

Se hvem som har søkt på stilling som Sørsamisk språkkonsulent – Saemien gïelekonsulente. 

1 Jenny- Krihke Dragsten Bendiksen (22) bor i Røros og jobber som journalist

2 Konfidensiell Konfidensiell Kvinne Konfidensiell Konfidensiell

I disse dager kan du se Rørosmuseets utstilling “Hvorfor er du så hjulbeint” i Smelthytta. Utstillingen består av ti illustrasjoner og tekst, og kaster lys på hverdagsrasisme som opplevd av den samiske befolkningen.

Ved enkle tegninger og korte tekster er det hverdagsrasismen mot samer som blir aktualisert. For mange samer er rasisme en del av hverdagen. 

Daglige kommentarer
– Hverdagsrasisme er noe som er veldig subtilt, og som ikke nødvendigvis er ment slemt, sier omvisningsleder ved Rørosmuseet Dorthe Volden Skara.

– Det handler gjerne om de daglige kommentarene som sender ikke tenker over som rasisme, og det er ofte ikke ment som rasisme. Ofte kan det vær velment, men for mottakeren så understreker det et utenforskap, sier salgs- og serviceleder, Ingeborg Anna Ødegaard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jøss, foregår dette i dag?
Utstillingen står i kafeen på Smelthytta, og er dermed gratis og åpen for alle. 

Utstillingen portretterer med enkle trekk alle de små hendelsene, opplevelsene og utsagnene i hverdagen, som bekrefter posisjonen til mottakeren som underlegen i samfunnet. 

Dorthe jobber som omvisningsleder, og forklarer at flere som har sett utstillinngen har fått seg en aha-opplevelse.

– Det jeg har hørt fra folk som har sett utstillingen, er at – Jøss, er dette noe som foregår i dag? forteller Dorthe, og sier at mange rett og slett ikke er klar over at mange kan oppleve visse utsagn og stereotypier som negative. 

– Det er ganske enkle, karikerte tegninger, som kanskje får budskapet mer fram og gjør det tilgjengelig for alle, forklarer Volden Skara. 

Utstillingen er utviklet sammen med Tjåenie – Katarina Blind (illustratør) og Falstadsenteret (tekst).

Det Gule Huset har åpnet igjen etter å ha vært stengt i tolv dager for oppussing.

– Vi har gjort vanlig vedlikeholdsoppussing, for det er en stund siden vi gjorde det sist, så det var på tide, sier Inger Klæboe ved Det Gule Huset, – og da benyttet vi anledningen til å velge litt nye farger og freshe det opp litt. 

Farger i hjertet av Røros
Klæboe forklarer at det kan være litt utfordrende å innrede og tilpasse et så lite butikklokale, men sier at det er et veldig godt lokale å jobbe i. Under oppussingen har det vært viktig å fokusere på farger, og Inger forklarer at de bestemte seg for å gjøre det litt ordentlig når de først var i gang.  

– Vi er kjent for en fargerik butikk. Vi mener at farger gir glede og inspirasjon, og nå  har vi prøvd å forsterke inntrykket, sier Inger. 

Klæboe forteller at det er en fryd å drive i gata, og fremhever styrken ved å drive butikk i et så folkekjært område. 

– Jeg er veldig glad i gata, og mener nok at det er hjertet i Røros, sier Klæboe, – det er viktig å huske på det og ta litt vare på det.

Ved utgangen av april er 4 263 personer registrert som arbeidsledige i Trøndelag. På Røros er det 30 som er helt arbeidsledige og 20 som er delvis ledige. 

I Røros er 20 delvis ledige, som er 0,7 prosent av arbeidsstyrken. 30 personer er helt ledige(1%), og til sammen fem personer er på tiltak(0,2%).

4263 personer tilsvarer 1,7 prosent av arbeidsstyrken i fylket. 3 559 personer er helt ledige (1,4%) og 704 er arbeidssøkere i tiltak (0,4%)

I tillegg er 1 717 delvis ledige (0,7%). Sammenliknet med samme måned i fjor har antall arbeidssøkere gått ned med 635 personer, men antall helt ledige øker med 68 personer (2%)  

Av de som er registrert som arbeidssøkere i Trøndelag er 13 prosent helt eller delvis permitterte. 423 er helt permittert, og 358 er delvis permittert. Flest permitterte er det innenfor yrkesgruppene industriarbeid, samt bygg og anlegg, skriver NAV i en pressemelding. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Færre langtidsledige 

Antall langtidsledige har gått kraftig ned siden april i fjor. Våren 2022 var over 1 000 personer registrert som langtidsledige, det vil si arbeidsledig i seks måneder eller mer. Nå er 669 personer (19%) av arbeidssøkerne i Trøndelag registrert som landtidsledige.   

Ledigheten blant innvandrere øker 

Nær fire av ti av de helt ledige har innvandrerbakgrunn. Siden april i fjor har antall helt ledige gått ned for ikke-innvandrere, mens ledigheten har økt betydelig for innvandrere. Mens andel helt ledige blant ikke-innvandrere er en prosent av arbeidsstyrken, er den fire prosent av arbeidsstyrken blant innvandrere.  

– Mange trønderske arbeidsgivere jobber godt med inkludering, og tør å tenke utenfor boksen for å få tak i arbeidskrafta de trenger. Her er NAV med på laget, og kan bidra med råd, oppfølging og tilskudd der det trengs. De tre første månedene i år har vi formidlet rundt 150 personer med innvandrerbakgrunn til jobber i næringsliv og kommuner. Dette er en ressurs enda flere arbeidsgivere kan og bør få øynene opp for, sier direktør Torbjørn Aas i NAV Trøndelag. 

Han peker på at mange kommuner og lokalsamfunn nå legger ned en ekstra innsats for å finne jobber til ukrainske flyktninger som har kommet til Trøndelag. 

– NAV planlegger i juni en egen jobbmesse for ukrainske flyktninger i sørdelen av Trøndelag. Der venter vi at arbeidsgivere fra hele fylket vil delta for å fortelle om ledige jobber og behovet de har for flere ansatte.  

Færre unge er helt uten jobb 

Lavest andel helt ledige er det i aldersgruppen 50-59 år (0,9%), høyest andel helt ledige er det i aldersgruppen 20-24 år (2,1%). Sammenlignet med samme periode fjor, er det en nedgang i antall helt ledige blant de yngste (20-29 år) og de eldste (over 60 år). For resten øker antall helt ledige noe.  

– Det er gledelig at ledigheten blant de yngste går ned. Det er viktig å gi denne gruppen varig tilknytning til arbeidslivet, for å unngå at de blir stående utenfor jobb og utdanning, sier Aas.   

En av tre med lav utdanning 

Antall helt ledige øker innenfor flere yrkesgrupper. Det gjelder spesielt innenfor akademiske yrker, industriarbeid og i bygg og anlegg. Blant industriarbeidere ser vi også en økning i delvis ledige.  

En av tre helt ledige har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. I denne gruppen er andel ledige 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenlikning er ledigheten 1,2 prosent for de som har videregående skole som høyeste utdanningsnivå.  

Ledige stillinger i alle kommuner 

Det ble utlyst en eller flere stillinger i alle trønderske kommuner i april, og det var 3 687 ledige stillinger i Trøndelag denne måneden. Det er 32 prosent færre sammenlignet med april i fjor. Meglere og konsulenter, samt stillinger uten yrkesbakgrunn eller uoppgitt er de eneste kategoriene som har en økning sammenlignet med samme periode i fjor. Av de større yrkesgruppene er reduksjonen størst innenfor reiseliv og transport (-57%), bygg og anlegg (-54%) og industriarbeid (-36%). 

– Resultatet fra NAVs bedriftsundersøkelse i Trøndelag er klart 9. mai. Undersøkelsen er den største i landet, og i år har 1 073 trønderske private og offentlige virksomheter svart.  Svarene forteller om behovet for arbeidskraft, hvor lett eller vanskelig det er å få tak i kvalifiserte medarbeidere, og hva bedriftene forventer i tida framover, sier NAV-direktøren.  

Ingen helt ledige i Tydal 

Tolv av de 38 trønderske kommunene mindre enn en prosent ledighet. Lavest andel helt ledige er det i Tydal, hvor det ikke er registrert noen, fulgt av Høylandet (0,3%), Selbu og Åfjord (begge 0,5%). Høyest andel helt ledige er det på Frøya (3,0%), Midtre Gauldal (2,7%) og Nærøysund (2,3%).

Kommunestyret vedtok torsdag kveld en omstridt reguleringsplan som åpner for bygging av fritidsboliger i urørt natur. Saken ble gjenstand for stor debatt i kommunestyresalen, der noen argumenterte for at kommunen må følge kommuneplanens arealdel fra 2021, som setter av området til fritidsbebyggelse. 

– Hvis vi sier nei til denne reguleringsplanen vil vi si at kommunen er totalt uforutsigbar. Da bør vi også behandle kommunen sin arealplan på nytt, sammen med retningslinjer for fritidsbebyggelse, sa Liv Hanne Tønset (AP) fra talerstolen.

Andre argumenterte med at nedbygging av naturen vil ha negative konsekvenser for klima og miljø, og at kommunen må ta hensyn til dette når de fatter beslutninger om utbygging.

– Det er her ønskelig å ta hull på et område som består av nærmest urørt natur. Feltet og område rundt har lite ferdsel, og er dermed ekstra verdifullt. Norge har signert avtaler som medfører både et nasjonalt og lokalt forpliktende ansvar innenfor klima, miljø og naturbeskyttelse. Venstre mener at når vi skal stemme i kveld, så bør det være basert på aktuell kunnskap og ikke gårdsdagens, det gjelder uansett hva som står i planen, sa Per Arne Gjelsvik.

Han fikk støtte fra Oskar Tørres Lindstad.

– Meget klokt sagt av foregående taler, sa Oskar Tørres Lindstad (AP). 

Som argumenterte for at kommunepolitikerne hadde et stort ansvar i forvaltningen på vegne av kommende generasjoner, i et evighetsperspektiv. 

– Alt for lenge har vi brukt enorme naturverdier og ressurser uten at det har blitt ofret en tanke til de som om 50 – 100 år skal skape seg et eksistensgrunnlag her i kommunen vår, sa Tørres Lindstad fra talerstolen.

Etter en grundig diskusjon stemte kommunestyret til slutt over reguleringsplanen, og flertallet på 14 stemmer mot 13 vedtok å godkjenne planen. 

Reguleringsplanen åpner for bygging av 34 fritidsboliger på en dekar hver, med en størrelse på inntil 250 kvadratmeter bruksareal per tomt og en hovedhytte på inntil 180 kvadratmeter. Området, som ligger langs Svendsliveien nordøst for Røros sentrum, er i dag ikke tilrettelagt for friluftsliv eller rekreasjon. Det er heller ikke registrert rødlistede arter i planområdet, men det er registrert hekkende rødlisteartede fugler i omkringliggende områder og vassdrag.

På kommunestyremøte torsdag 27. april var saken om fyrverkeri på nyttårskvelden oppe til behandling. Brannfare i trehusbebyggelsen og omtanke for dyrevelferd var blant argumentene mot et felles fyrverkeri.

På kommunestyret ble det enstemmig vedtatt at Røros kommune ikke vil være pådriver av et felles fyrverkeri i 2023, men at kommunen gjerne deltar i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri. Da vil det eventuelt bli opp til næringslivet å arrangere felles fyrverkeri.

Diskusjonen startet etter en interpellasjon i kommunestyret i desember i fjor. Saken ble utsatt og ble behandlet av kommunestyret på torsdag. 

Sagt på kommunestyremøtet:

– I dagens forslag til vedtak så ser jeg ingenting om at fyrverkeri skal forbys, om at sonen med forbud mot fyrverkeri i sentrum skal utvides, eller andre tiltak som forhindrer at det private forbruket øker som resultat av at felles fyrverkeri forsvinner, sa Marianne Moseng Breigutu ( SV)

– Det er ingen som er uenig i at fyrverkeri er vakkert, og det at det skal foregå innen en bestemt periode er mye bedre enn at det er spredd utover lang tid. Men jeg er kjent med, og det er også bekreftet av veterinærklinikken, at det er veldig trasig for en rekke husdyr og selvsagt også for vilt, sa Per Arne Gjelsvik (V).

Fire personer har søkt på stilling som fagleder verksted.

1 Andreas Sorken kjelsberg (30) bor i Røros og jobber som lakk sjef / monterings planlegger.

2 Per Roar Johnsen (59) bor i Holtålen.

3 Konfidensiell Konfidensiell Mann Konfidensiell Konfidensiell.

4 Frode Opdal Sundmoen (49) bor på Os.

Rødts landsmøte har skapt debatt etter at partiet åpnet for å støtte Ukraina med våpen. Leder i Rødt Røros, Johnny Johansen, var tilstede på møtet: – Det var mye følelser i sving.

Leder Rødt Røros, 3.kandidat valglisten Rødt Røros, styremedlem Rødt Trøndelag og landsmøtedelegat 2023, Johnny Johansen, var på sitt første landsmøte og forteller at det var mye debatt og sterke følelser i Stavanger i helga.

– Hva er inntrykket ditt etter å ha vært på landsmøtet?

– Hovedinntrykket var at det var et godt landsmøte og det var veldig mange deltakere som var glad for å se hverandre for første gang siden pandemien, sier Johnny, og forklarer at Rødt bare har landsmøte annethvert år. 

En broket forsamling
Johansen forteller at det var en broket forsamling han traff på møtet.

– Vi har en arv i Rødt hvor vi stammer både fra RV og AKP. Vi er en sammensatt gjeng, med noen som ser ut som dem skulle vært på Høyre sitt landsmøte med dress og slips mens andre kommer i hjemmestrikket ullgenser, forteller Johansen, – Det er stort sett hyggelige folk, så det er et veldig greit parti å være en del av.

Våpenstøtte
I 2021 sa Rødts landsmøte nei til norsk våpenhjelp til Ukraina. Siden da har vinden vendt, og flere av partiets stortingsrepresentanter har argumentert for. Senest sluttet også Bjørnar Moxnes, leder for Rødt, seg til standpunktet.

Johnny forteller at også i Rødt Røros har de hatt diskusjonen i forkant av landsmøtet, og at det var bred enighet om det som ble utfallet på landsmøtet. 

– Rødt ønsker først og fremst fredsforhandlinger fremfor våpen. Men våpen kan beskytte sivilbefolkningen og livsnødvendig infrastruktur, sier Johansen, og utdyper:

– Jeg støtter det som ble avgjort på landsmøtet. I utgangspunktet var jeg mot våpen til Ukraina, men nå ble det ja til våpenstøtte, på visse vilkår. Når det gjelder sporbarheten på våpen, så er det noe vi må kreve at skal være på plass. Den biten er veldig viktig for oss, slik at vi kan føre et visst regnskap over hvordan våpnene blir brukt. I tillegg er det viktig for oss at våpen blir levert i regi av Norge og ikke NATO, understreker Johansen, og legger til at han ser behovet for våpenstøtte, men at han er sterk motstander av et frislipp på våpen fra Norge. 

Johnny forteller at Rødt, i motsetning til de andre partiene, har hatt en demokratisk behandling av saken. I de andre partiene er det styrene og ledelsen som har kommet fram til en konklusjon. Mens Rødt har stemt over det på landsmøtet hvor medlemmene har hatt en fri diskusjon.

Må være rom for å ytre seg
Gruppelederen til Rødt i Oslo kalte Jens Stoltenberg for «krigsforbryter» fra talerstolen på Rødts landsmøte.

– Hva synes du om det?

– Det føler jeg ikke at jeg kan stille meg bak, og det er ikke Rødt sitt standpunkt. Men det må være rom for at enkelte ytrer seg litt utenom rammene til partiet, uten at du skal holde partiet ansvarlig for uttalelsen, noe også Moxnes understreket.