Slider

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) vil ha en permanent ordning med samiske helseteam i sør og lulesamisk område. Hun skriver i brev til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at Samisk helseteam er en god organisering og en enkel og gjennomførbar måte å sikre likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sør og lulesamisk område. 

Danielsen viser til at samisk befolkning i Norge har rett på likeverdige helsetjenester som ivaretar deres språklige og kulturelle behov.

Ingvild Kjerkol er enig med Danielsen i at det som det samiske helseteamet har fått til i sørsamisk og lulesamisk område, er et flott tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. 

Kjerkol varsler at Regjeringen vil legge fram en «Stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen» våren 2024.

Under kan du lese spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen og svaret fra Ingvil Kjerkol.

Spørsmål

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Samisk helseteam er en god organisering og en enkel og gjennomførbar måte å sikre likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sør og lulesamisk område. Det krever en regional tilnærming til helsetjenestene, fordi samer bor så spredt i dette området. Er dette noe ministeren selv ser på som god ordning, og vil ministeren sørge for at vi får på plass permanente samiske helseteam i sør og lulesamisk område?

Begrunnelse

Samisk befolkning i Norge har rett på likeverdige helsetjenester som ivaretar deres språklige og kulturelle behov. Norge er forpliktet gjennom en rekke lover og internasjonale konvensjoner å tilby samisk befolkning likeverdige helsetjenester. Likeverdighetsprinsippet skal sikre samiske pasienter en differensiert og tilpasset helsetjeneste som ivaretar deres samiske språk og kultur. Dette er en forutsetning for god kvalitet på helsehjelpen som blir gitt, også for pasientsikkerheten. Med det er gjort lite for å sikre samer likeverdige helsetjenester i kommunehelsetjenesten, der folk bor og lever. Og spesielt gjelder dette i områder der samer lever i minoritet, som i sørsamisk og lulesamisk område. Sørsamisk helsenettverk, sammen med Røros og Snåsa kommuner, og St Olavs hospital, har derfor gjennomført et pilotprosjekt i tre år mellom 2020-2023. Målet med prosjektet var å pilotere om et samisk helseteam i sørsamisk område vil kunne være med på å gi likeverdige helsetjenester. Helsepersonell med spesialkompetanse på samisk språk, kultur og helse ble ansatt i helseteamet, og har jobbet med ulike tiltak i sine kommuner og helseforetak. De har jobbet på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Slik har de sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, bidratt med kompetanseheving, og senket terskel for samiske pasienter til å kontakte helsevesenet. Det har vært utført følgeforskning på pilotprosjektet utført av Nord Universitet.
Helsepersonell fra NASAK, SANKS og RVTS har vært deltakere i teamet med sin kompetanse. Slik har man samlet alle samisk helsekompetanse i Midt-Norge i ett fagmiljø, noe som er svært viktig.
Denne team- modellen brukes også i pasientsentrert tverrfaglig team på UNN, primærhelseteam og migrasjonshelseteam. I tillegg er modellen inspirert av måten urfolkshelsetjenester organiseres i Alaska, på South Central Foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, i team. I Alaska finansieres dette av staten, som en kompensasjon mot den uretten som er begått mot urfolket.

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er enig med representanten i at det som det samiske helseteamet har fått til i sørsamisk og lulesamisk område, er et flott tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Videre gir det gode pasientforløp mellom kommune og spesialisthelse-tjenesten.
De regionale helseforetakene skal bidra til at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester. Helse- og omsorgstjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende i tråd med den enkeltes behov – uavhengig av om det er kommune eller sykehus som tilbyr tjenestene. Det er mange gode tiltak som er satt i gang for å sikre samiske pasienter likeverdige helsetjenester. Jeg er også kjent med at Helse Midt-Norge RHF og Sametinget i 2023 underskrev en samarbeidsavtale som skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige helsetjenester, tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn. Avtalen skal også bidra til økt dialog og samarbeid mellom Sametinget og Helse Midt-Norge RHF.
Helse Nord RHF har i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene utarbeidet Strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen». Strategien følges nå opp av de fire regionale helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner.
I den regionale handlingsplanen for Helse Midt-Norge RHF er det blant annet et mål å sikre bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om samiske pasienter. Det framgår av planen at for å nå disse målene vil samarbeidet med Sametinget, Helse Nord RHF, SANKS, Sørsamisk helsenettverk og samisk helseteam være helt avgjørende.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og står fritt til å organisere sine tjenester etter lokale behov. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov for å kunne sies å være likeverdige. I den sammenheng er det av stor betydning at det innhentes kunnskap og forskes på aktuelle utfordringer og løsninger. Derfor foreslår regjeringen å bevilge midler til gjennomføring av datainnsamlingen til Saminor 3, også i 2024. Saminor-undersøkelsene bidrar til å følge utviklingen og gi bedre innsikt i forhold som påvirker den samiske befolkningens helse og livskvalitet.

Videre har Helse Nord RHF et særlig ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning. Dette ble slått fast i de to siste Nasjonale helse- og sykehusplanene som Stortinget også sluttet seg til. Samtidig har alle de regionale helseforetakene et ansvar for at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres gjennom hele pasientforløpet.

Samisk språk og kultur er viktig for å styrke livskvaliteten til den samiske befolkningen. Det er viktig og nødvendig å få bedre kunnskap om hva som påvirker helsen. Derfor vil regjeringen legge fram en «Stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen» våren 2024.
Prosjektet samisk helseteam har høstet mange gode erfaringer. Det er de aktuelle kommunene og Helse Midt-Norge RHF som har ansvar å videreføre og finansiere samisk helseteam dersom de ønsker dette som en permanent ordning. Jeg har tiltro til at de velger løsninger som kommer den samiske befolkningens helse til gode.

I forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2024 – 2027 – budsjett 2024 spør Per Arne Gjelsvik om kirkelånet. Gjelsvik spør om hvor stort er gjenstående beløp?
Hva er betalt avdrag i 23 og hva skal betales i 24? Og er lånet rentefritt?

Røros kommune endte opp med et lån på 70 millioner kroner etter renovering av Bergstadens Ziir i 2009. På grunn av råte, hand kongelosjen og veggen ved inngangspartiet i takkonstruksjonen. Det hastet å gjøre noe med dette, men Regjeringen fant ikke penger til dette på statsbudsjettet. Dette ble løst ved at Røros kommune fikk et rentefritt lån til formålet, der staten betalte rentene de første årene.

Dekningen av avdragene ble bevilget for en gitt tidsperiode, og da perioden var over endte Røros kommunen opp med lånet, avdragsbetaling og rentekostnader over kommunebudsjettet. Dette bidro til at Røros kommune havnet på Robeklista etter hvert. Nå har det vært stille lenge om dette kirkelånet.

Her er kommunedirektørens svar på spørsmålene til Per Arne Gjelsvik om kirkelånet:

1. Gjenstående beløp: 54 mill.
2. Avdrag: ca 2,2 mill. i både 2023 og 2024
3. Lånet har ikke rentekompensasjon (er ikke rentefritt) Rentekostnad i 2023 ca 1,2 mill.

Opprinnelig tilskudd som ble gitt de første årene etter låneopptak dekket både renter og avdrag.