Den Norske Turistforening inviterer igjen til Kom deg ut-dagen i hele landet, med utelek og introduksjon til friluftslivet. – Gratis, gøy og uten skjerm, sier DNT.
Søndag 4. februar er det klart for Kom deg ut-dagen med rundt 160 gratis arrangementer på mange steder i landet.
– Vårt ønske med Kom deg ut-dagen er å inspirere folk til å være aktive ute nå på vinteren, enten man er en familie som har mye erfaring med å være på tur, eller man trenger en hyggelig introduksjon til hva man kan finne på ute i nærmiljøet. Kom deg ut-dagen er helt gratis, enkel å være med på og det er bare å møte opp, forteller Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.
Skjermfri for store og små DNTs generalsekretær tror gratis aktivitetsdager som Kom deg ut-dagen er viktig av flere grunner. – Folk har strammere økonomi og det er mindre penger til fritidsaktiviteter. Derfor vil vi vise hvordan det enkle friluftslivet byr på alle slags aktiviteter som gir gøyale opplevelser og mestring for alle, sier Solvang. Han deler bekymringen over at barn leker mindre ute enn før.
– Jeg tror både barn og voksne trenger inspirasjon til utelek og friluftsliv. Det er ikke bare barna som tyr litt fort til skjerm. Med Kom deg ut-dagen vil vi lokke folk ut, og vi håper det gir mersmak. På Kom deg ut-dagen legger vi fra oss skjermene og er sammen ute!
Mange ulike aktiviteter Kom deg ut-dagen er Norges nasjonale turdag, og arrangeres av Den Norske Turistforening og medlemsforeningene hver vinter og høst. Det inviteres til aktiviteter etter vær og føre, for eksempel ski, skøyting, aking, natursti eller bålkos. DNTs medlemsforeninger stiller med frivillige som hjelper til med aktiviteter, turquiz, råd og tips. Kom deg ut-dagen er også en gyllen mulighet for å få vite mer om fremtidige turer og aktiviteter i nærområdet.
Alle arrangementene har egne nettsider der man kan lese om hva som skjer der man bor. Se oversikten over arrangementene på komdegut.dnt.no.
Åtte personer har søkt på stillingen som koordinator for folkehelse og inkludering i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Her er søkerlisten:
Stian Hasfjord (37) fra Røros Lovise Kyllingstad (29) fra Røros – Avdelingsleder Cathrine Berglund Andersson (41) fra Åfjord – Folkehelsekoordinator Ane- Lee Yung Hafstad (26) fra Verdal Gina Engebråten (22) fra Os – Miljøterapeut med koordinator Øystein Kojedal (40) fra Røros – Idrettsfysiolog / Teamkoordinator Sara Kristine Bransfjell (37) fra Røros
Førstkommende fredag er det premiere på forestillingen «Mirandas siste stikk». Dette er en familieforestilling om innsekters kamp mot klimaforandringene. Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Stykket er skrevet av Rulle Smit og det er også hun som er regissør. Bente Sandnes er prosjektleder.
Skuespillet inviterer oss inn i en fantasifull fortelling om hvordan naturen og livene våre påvirkes av endringer i samfunnet rundt oss, og hvordan hvert eneste lite dyr eller insekt har en stor rolle i det unike samspillet i naturen.
Spennende
Regissør Rulle Smit forteller at forestillingen er veldig spennende, og det er veldig fin musikk med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen, de lager lydkulisser. Forestillingen er morsom og spennende, men den har også en litt alvorlig undertonen der vi menneskene må lære litt av insektene og ikke være for grådige, og dele litt mer på det vi har.
Rulle ble inspirert til å skrive stykket under pandemien, da hun kjørte fra Røros til Os på bakveien, som hun kaller veien. Da kom ideen fordi det er så mye som skjer med miljøet vårt. Hva gjør vi egentlig og hvordan lever vi? Forbrukersamfunnet det sier mange ting.
-Da tenkte jeg insektene, tenk så fantastisk at de kan fortelle sin historie, men alle disse karakterene kan du jo kjenne igjen i menneskeskikkelser. Så det er liksom en slik dobbelbetydning her. Det er nok inspirasjonen dette med miljøet og at vi tar vare på kloden vår, sier Rulle Smit.
Samarbeid
Forestillingen spilles av 40 barn og unge fra Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Mirandas siste stikk vises på Storstuggu fredag 26. januar og lørdag 27. januar.
Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Det er blitt en tradisjon at teaterlaget og kulturskolen setter opp et teaterstykke sammen. Dette er tredje gang de gjør et slikt samarbeid. Tidligere har de satt opp Jungelboken og Oliver Twist.
Når det er samarbeid er det også fordeling av oppgavene. Kulturskolen har det kunstneriske ansvaret, mens teaterlaget har prosjektledelse, sminke og kostyme. Forestillingen har tidligere vært vist på Tolga. Ellen Anda laget kostymene til den forestillingen, og det er disse kostymene som blir brukt i forestillingen på Røros også. Scenografien er også hentet fra produksjonen på Tolga.
Familieforestilling
Manusforfatter Rulle Smit forteller at Mirandas siste stikk passer for liten og stor. Det er en familieforestilling. Det er en type naturfagtime, det er mange fakta som er kjempemorsomme, og det er også fantasi. Den kombinasjonen er så morsom, og den er egentlig morsom for alle aldre.
Det er unge skuespillere som spiller i Mirandas siste stikk. Skuespillerne er fra ni år og opp til 17 år. Rulle har med seg Liv Bye som regiassistent.
Prosjektleder
Bente Sandnes er prosjektleder, og dette er første gang hun har denne oppgaven. Hun synes det er en spennende oppgave. Det er mye å sette seg inn i og mye å holde oversikt over. Det er både foreldre og barn som skal dirigeres. Bente synes det er litt travelt, men artig.
Bente forteller at en god del av barna som deltar er fra kulturskolen, de har teaterundervisning på kulturskolen. Det er også med noen barn fra teaterlaget som har blitt med på denne oppsetningen.
Unge skuespillere
Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen er to av skuespillerne. Anja sin rolle er dronning Miranda. Hun synes det er gøy å ha en litt stor rolle. Det er spennende. Anja har teatererfaring fra tidligere. Hun har blant annet spilt i Oliver Twist og Elden. Å bli skuespiller har vært Anja sin drøm lenge.
Lars spiller gresshoppe i Mirandas siste stikk. Lars har også spilt teater tidligere, blant annet i Elden. Han synes det er artig å spille teater fordi man kan bryte seg ut av seg selv og uttrykke seg på en annen måte. Anja er oppvokst med teater, og hun synes det er gøy å få spille litt fritt og uttrykke seg på en annen måte.
Både Anja og Lars gleder seg til premieren på fredag. De gleder seg til å vise frem stykket for publikum.
Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen gleder seg til premieren. Foto: Tove Østby
Fugler som velger å overvintre i Norge er noen tøffinger. Årets vinter har så langt vært uvanlig snørik og kald. Hvordan påvirker slike forhold bestandene av småfugler i norske hager om vinteren? Det håper vi at mange hjelper oss med å finne ut av. BirdLife Norge inviterer til den årlige Hagefugltellingen lørdag 27. og søndag 28. januar, der du kan bidra med å rapportere hvilke fugler du har i din hage.
Det er 17. år på rad at tusenvis av norske hager skal undersøkes av fuglevenner. Denne tidsserien gjør at vi vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i perioden. Noen arter har problemer, og det blir færre av dem, mens andre arter blir mer tallrike og har økt utbredelsen sin om vinteren i Norge. Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år.
Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen: Hvordan har fuglene taklet årets vinter? Så langt har det vært en vinter litt utenom det vanlige, i alle fall i deler av landet. Lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre. Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær.
Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge. Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Når den norske vinteren får skikkelig grep om omgivelsene vil det være vanskelig for slike arter å finne mat. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk som er sårbare under slike forhold.
Vi er spent på hva fuglene gjør når mildværet slår inn over oss etter en kald og snørik vinter. Kan vi friskmelde grønnfinken? Det er også knyttet spenning til hvordan det går med grønnfinken. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer med infeksjoner og sykdom på grunn av parasitten Trichomonas. Dette har ført til at den norske vinterbestanden gradvis har blitt mindre over en tiårsperiode fram til og med 2021.
Resultatene fra Hagefugltellingen i 2022 og 2023 var noe bedre, og vi håper den positive trenden fortsetter i år.
Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er de på en evig jakt etter gode næringsforhold. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet.
Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.
Det har vært mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner rundt oss. For mange er det vanskelig å se disse endringene. Å se om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre.
Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum.
Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.
Alle kan delta på Hagefugltellingen. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage, finner du hjelp på fuglevennen.no. Nettsiden er full av aktuell informasjon om fugler, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.Har du ikke anledning den aktuelle helga? For dem som ikke har anledning til å telle fugler 27. eller 28. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 20. januar til 4. februar 2024 kommer med i årets telling.
I dag onsdag 24. og i morgen torsdag 25. januar skal det arrangeres TAS-øvelse i storsalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. TAS-står for tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og øvelsen er i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Dette er en samøvelse der både politi, brann, ambulanse, helsevakt og leger er representert.
Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.
Alle utestedene, skjenkekontrollen, politiet og Formannskapspolitikerne møttes for å drøfte skjenkepolitikken på Røros. Det nærmer seg Rørosmartna, og i forbindelse med det, er skjenking et naturlig tema. Enkelte har tatt til orde for å stramme inn reglene for å redusere martnasfylla. Redegjøring fra skjenkekontrollen og politiet i dagens møte, kan tyde på at utfordringen ikke bare er å regulere skjenking på utestedene. Mye fyll starter i privat sammenheng og i bakgårder der det ikke er skjenking. Både politikere og aktørene i utelivet antydet at problemet kan bli mer omfattende om skjenking flyttes fra kontrollerte former på utesteder til mer ukontrollerbare arenaer.
Direktør ved Røros Hotell, Terje Lysholm sier Røros kommune er på rett veg i skjenkepolitikken.
Kommunedirektøren starter opp et forprosjekt for å utrede muligheter og konsekvenser av at industribedrifter som i dag er lokalisert i eller nærme sentrum i bergstaden og som en konsekvens av dette har sterkt begrensede utviklingsmuligheter, flytter til Havsjøveien.
Det skal vurderes å etablere en såkalt «grønn industripark» på kommunens næringsareal i Havsjøveien.
Det skal særlig legges vekt på arbeid med områder i sentrum der rørossamfunnet har behov for å transformere areal til boligformål, handel- og servicefunksjoner slik det er beskrevet i kommunens planverk. Parallelt skal enkeltbedrifters behov for tilleggsareal vurderes.
Hvilke bedrifter som skal få tilbud om å være med i arbeidet avklares i prosjektet.
Kostnaden for arbeidet med forprosjektet skal i størst mulig grad finansieres eksternt, men der det ikke er mulig, gis kommunedirektøren mandat til å benytte inntil kr 1.300.000 i prosjektet. Beløpet skal dekkes over ansvar «4201 Bistand næringslivet».
Kommunestyret skal orienteres om arbeidet senest innen utgangen av 2024.
Kommunedirektøren ber Kommunestyret vedta eierskapsmeldingen for 2022. Samtidig ber kommunedirektøren politikerne gi henne i oppdrag å arbeide med en rekke tiltak rundt Røros kommunes eierskap i selskaper i 2024:
REN RØROS AS: Kommunen oppfatter at Ren Røros har gjort viktig grunnlagsarbeid for en viderestø kurs i utviklingen av konsernet. Som største eier opprettholder Røros kommuneden gode dialogen med selskapet og sørger for å være tilgjengelig for selskapetsstyre og konserndirektør ved behov.
Røros kommune fortsetter dialogen med Ren Røros om eierskapet til underforliggende selskaper som er innenfor det som omtales som «direkte konkurranseutsatt virksomhet» og som dermed ikke er i tråd med kommunens eierpolitikk.
Røros kommune følger opp at selskapet evaluerer og ved behov reviderer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROS TOMTESELSKAP AS
Røros kommune vurderer fortløpende .
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Kommunen opprettholder dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. OPTIMUS AS
Gjennom oppfølging av den reviderte samarbeidsavtalen med regelmessige møter og samtaler på ulike nivåer, skal det tas nye steg i retning av en økt gjensidig forståelse av behovene i Optimus og kommunen, ønsker og utfordringer. Slik skal muligheter for videre utvikling avdekkes og utnyttes.
Optimus AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av 2024 om status for selskapet, samarbeidet med Røros kommune, muligheter og utfordringer.
Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. VERKET RØROS AS
Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden 2020-2024, men denne er ikke tidfestet
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROS SLAKTERI AS
Røros kommune skal i dialog med Røros Slakteri og andre aktører innen lokalmat fortsatt jobbe for en styrket bruk av lokalt produsert mat i hele regionen, særlig i offentlige institusjoner. Herunder skal vedtak i generalforsamlingen i Abakus 2023 om hvordan kommunene kan rigge seg for å øke bruken av lokalt produsert mat, følges opp. Det vises til omtalen av Røros Slakteri under avsnitt 2.2.
Røros Slakteri AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av forsommeren 2024 om virksomheten, status, muligheter og utfordringer.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROS VEKST AS
Røros kommune fortetter den tettere dialogen med styret om den videre utviklingen av Røros Vekst AS og selskapets forutsetninger for faktisk å kunne bidra til utvikling.
Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden 2020-2024, men denne er ikke tidfestet.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROS KULTUR- OG KONFERANSESENTER AS
Revisjon Midt planlegger en forvaltningsrevisjon av Røros Kultur- og Konferansesenter AS i valgperioden, men den er ikke tidfestet.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROS PARKERING AS
Kommunen tar en gjennomgang av kommunens formål med arealer som Røros Parkering AS forvalter slik at føringene for forvaltningen blir entydige.
Kommunen initierer en gjennomgang og ved behov, en revidering av mandatet Røros Parkering har for sitt arbeid. Røros kommune ønsker å vurdere andre faste oppgaver Røros Parkering kan gjennomføre på vegne av kommunen.
Kommunen vurderer løpende om bemanningsressursen i selskapet kan benyttes for å utføre forefallende tilleggsoppgaver som kommunen har behov for å få utført.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. FIAS AS
Røros kommune har fokus på å følge behovet for ny kapital i selskapet for realisering av nytt anlegg for ettersortering av restavfall.
FIAS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i forbindelse med en eventuell sak om ny innskutt kapital for bygging av ettersorteringsanlegget for restavfall nevnt under selskapets redegjørelse.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE AS
Røros kommune opprettholder en god dialog med Rørosregionen Næringshage om næringsutvikling i Røros og regionen for øvrig.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS (MiST)
Røros kommune skal fortsatt jobbe for ivaretakelsen av verdensarven og videreutvikling av verdiskapingen i forlengelsen av verdensarvstatusen i tett samarbeid med MiST og Rørosmuseet.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. KONSEK TRØNDELAG IKS
Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. ABAKUS AS
Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert mat i sine innkjøp.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. A/S FÆMUND
Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert mat i sine innkjøp.
Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. HELSEPLATTFORMEN AS
Røros kommune skal jobbe aktivt for at samhandlingen mellom de vertikale nivåene i helse- og omsorgstjenestene forsterkes ytterligere i den videre utviklingen av Helseplattformen. Det vil i den forbindelse være viktig at de ulike organe i henhold til samarbeidsavtalens beslutningsstruktur blir satt i systematisk drift.
Røros kommune forventer at det jobbes målrettet med utviklingen av Helseplattformen som løsningen slik at systemet understøtter de nødvendige endringene i oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten i forhold den totale tilgjengelige kompetansen i kommunen.
Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. KOMMUNEKRAFT AS
Ingen spesifikke tiltak til oppfølging VISIT RØROS OG ØSTERDALEN SA
Røros kommune sluttfører arbeidet med fremtidig eierskap og organisering av Rørosmartnan. Dette vil kunne påvirke datterselskapet Opplev Røros, og Røros kommune holder derfor kontakt med Visit Røros og Østerdalen underveis i prosessen.
Røros kommune jobber våren 2024 med modeller for hvordan de fremtidige turistkontoret i Røros best kan organiseres. Visit Røros og Østerdalen involveres i arbeidet.
Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. REVISJON MIDT SA
Ingen spesifikke tiltak til oppfølging A/L BIBLIOTEKSENTRAL
Ingen spesifikke tiltak til oppfølging KONSEK TRØNDELAG IKS
Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS (IKA TRØNDEALG)
Ingen spesifikke tiltak til oppfølging MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS
Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret og den skal som et minimum inneholde: a) kommunens prinsipper for eierstyring b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i c) kommunens formål med sine eierinteresser
Formannskapet fikk i dag en gjennomgang av Røros kommunes eiendommer. Det er en omfattende bygningsmasse, som omfatter alt fra institusjoner til leiligheter. 18 av kommunens boenheter er for tiden ubeboelig. Under kan du lese hele oversikten. Formannskapet har ingen myndighet til å vedta salg eller kjøp av eiendom. Formannskapet tok i dag orienteringen til etterretning.
Publikums og yrkesbygg
Oppvekstsenter Brekken
Oppvekstsenter Glåmos
Rørosbarnehagene med Ysterhagaen, Øya, Kvitsanda og modulbarnehage.
Røros grunnskole
Sundveien skole Helse og omsorg.
Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
Gjøsvika sykehjem
TFF
Legesenter og helsestasjon Kultur.
Ungdommens hus
Ratvollen Teknisk og brann.
Beredskapssenter
Renseanlegg
Vannbehandlingsanlegg
Elvebredden (utleid) Andre
Rådhusgården og Postgården
Reiselivets hus (næringsbygg)
Kommunale boliger Som beskrevet i boligplan skal Røros kommune dekke behovet for boliger. Dette gjør vi ikke bare med antall, men også ha boliger som er tilpasset de ulike behovene og brukergruppene. Røros kommune har 182 kommunale boenheter. Disse fordeler seg som følger: 87 Omsorgsboliger/ tilpasset bolig: Ut ifra ulike lovverk er det strenge krav til hva vi kan definere som omsorgsbolig, så flere boliger av det vi tradisjonelt har kalt omsorgsbolig går under begrepet ordinære boliger for «vanskeligstilte» som for eksempel Kokkhaugen og Småhagene borettslag.
16 leiligheter Øverhagaen 5 (Dette er de omsorgsboligene som henger sammen med Øverhagaen bo-helse og velferdssenter, bygd på slutten av 90 tallet)
16 leiligheter TFF Øverhagaen 3
55 HDO leiligheter Øverhagaen 7, Øverhagaen bo -helse og velferdssenter 90 boenheter for vanskeligstilte Vanskeligstilt er et vidt begrep som dekker mange ulike behov og utfordringer. De som ikke oppfyller kravene for sykehjemsplass eller omsorgsbolig kan også komme inn under denne kategorien. Antall boliger:
3 i Brekken
4 Glåmos
83 Røros Av de 83 på Røros er det 16 leiligheter i Småhagene borettslag (disse er forbeholdt eldre) og 12 på Kokkhaugen. 6 gjennomgangsboliger/ leiligheter Vi har 6 leiligheter i Konstknektveien for rekruttering og tilflyttere. I tillegg leier vi omtrent 50 private boliger til bosetting av flyktninger Røros kommune har solgt 1 leilighet i 2023. Det er pr nå 18 boenheter for vanskeligstilte som ikke er utleid med årsak i tilstand/ standarden på disse
På grunn av uvær er det fare for at Fylkesvei 705 blir stengt, det meldte vegvesenet klokken 05.11 i dag tidlig. Sluttiden er satt til klokken 09.11 i dag, men den er usikker og kan endres.
I følge Yr er det meldt minus 2 grader, snø og vind på Langsvola til klokken 18 i kveld. Vindkast på opptil 28 m/s. Vinden blir litt mindre utover ettermiddagen.
