SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.
Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.
Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby
Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter.
Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby
I morgen kveld (8. april) entrer 25 kvinner i Ukrainas nasjonaldrakter Bergstadens Ziir. De kommer med sin rike kultur, og bruker bandura som sitt våpen for å samle inn penger til livreddende helsehjelp nær fronten. Prosjektet er et samarbeid med Rotary-klubber i Sør-og MidtNorge, og målet er å fullføre finansieringen av 100 mobile akuttklinikker.
Per Ludvig Engesæter og OleJørgen Kjellmark har vært i Ukraina med hjelpesendinger.
Foto: Per Annar Holm
Nå inviteres rørosingene til konsert som ikke bare byr på en musikalsk opplevelse, men hvor de som kommer i kjerka bidrar til en vesentlig forskjell i det ukrainske folkets kamp for frihet i sitt eget land. Banduren er unik for Ukraina, og krafta i instrumentet har alltid vært fryktet av russerne. Josef Stalin forbød instrumentet, og de som bygget eller spilte på det ble sendt til Sibir eller i verste fall drept.
-Helt fra antikken har bandura vært et symbol på den ukrainske sjelefriheten. Den rike klang ligger i folkets gener og er like viktig som språket for vår identitet, sier Olena Chorna, en av musikerne fra Lviv i Vest-Ukraina som nå kommer til Norge.
Betydning av instrumentet i dag
-Den unike strengelyden har bevart vår ukrainske kultur som et land av krigere og helter. Når vi nå settes på prøvelser gir den oss en kraftig påminnelse om vår styrke, enhet og motstandskraft, sier musiker Chorna.
Det er stort behov for akutklinikker i Ukraina.
Foto: Per Annar Holm
Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har Rotary-klubber over hele Norge engasjert seg i «Hjelp til Ukraina». Det er sendt trailere med medisinsk utstyr og nødhjelp, flere enn 500 aggregater for å skaffe strøm til sykehus, barnehager og sykehjem, ambulanser og hjelp ukrainske myndigheter har etterspurt.
Krigen i Ukraina startet allerede for ti år siden med Russlands angrep på Krim.
Helsemyndighetene har spurt Rotary om hjelp til å skaffe mobile akuttklinikker. Disse brukes nær fronten der behovene til enhver tid er størst. Hver klinikk koster 450.000 kroner, og vi håper å kunne bygge så mange som mulig for pengene vi nå får inn på konsertene, sier prosjektleder Tone Kolbenstvedt. Rotary har hittil levert nærmere 50 mobilklinikker, målet er 100 helst innen sommeren.
Dette er boggiehengere med aggregat for lys og strøm, operasjonsbord for kirurgiske inngrep og livbergende førstehjelp. De har hjertestartere, ultralydapparat, og kan også utstyres med tannlegestol om det er behov for inngrep i munnhulen. Sykehus er ikke blitt spart for de russiske angrepene, og Ukrainas helsevesen er hardt rammet etter mer enn ti år med krig.
-Behovene er enorme, og vi vet at dette også er utstyr som det vil være stor bruk for også etter at krigen tar slutt.
Billetter til konserten i Røros selges på nett gjennom Hoopla.no, på Røros Turistkontor og i våpenhuset i kjerka. Vi setter pris på at flest mulig kjøper billett på forhånd ved å bruke QR-koden som står på plakatene våre på nettsiden eller Facebook, så unngår vi kø. Vi håper også at flere bedrifter støtter konserten ved å spandere billetter på ansatte og kunder.
Vertskap er Ukrainere på Røros og Røros Rotaryklubb
Hjelpesending fremme i Ukraina.
Foto: Per Annar Holm
Nye arbeidsplasser på Røros hadde vært veldig flott, men gir ikke nødvendigvis flere fastboende i sentrum.
Det hadde vært fantastisk om Røros Folkehøgskole ble en realitet, eller om vi fikk et nytt industrieventyr. Vi heier og håper på begge deler. Det spiller dog ingen rolle om vi får flere arbeidsplasser på Røros hvis de ansatte bosetter seg på Os eller i Holtålen på grunn av de høye boligprisene. Det er allerede rundt 900 personer med arbeidsplass på Røros som pendler fra en annen kommune (Statistisk sentralbyrå).
Vi mener for øvrig at Røros burde satse på å tiltrekke seg folk som kan bo og arbeide der de vil. Folk som tar med seg både jobben og inntektsskatten til Røros. I dagens mobile arbeidsliv kan mange yrkesaktive jobbe fleksibelt og hjemmefra, og det er nok av folk med hjemmekontor som med litt god markedsføring vil kunne lokkes til trehusgatene på Røros. Vi oppfordrer leserne til å ta en titt på denne ytringen på NRK.no fra Psykolog med sovepose: https://www.nrk.no/ytring/lokk-oss-ut-pa-landet-1.16362748 Sitat:
«Hvis det finnes noen lokalsamfunn der ute som har en god skole, et kontorfellesskap, et trivelig miljø og en bolig som ikke krever at man selger sjelen sin til djevelen for å betale for den, så tror jeg det er en god del folk fra Oslogryta som kan la seg forføre.»
På Røros trenger man heller ikke gi slipp på bylivet selv om man har naturen rett utafor døra. For den skiglade nordmann som ser vinteren i Nordmarka smelte bort er 4-5 måneder med stabilt skiføre forlokkende, og hvem vil vel ikke ha gangavstand til flyplassen? Her er det markedsføringsgull. Røros har i tillegg en appell de fleste bygder bare kan drømme om.
Enten vi satser på å etablere nye arbeidsplasser på Røros eller tiltrekke oss folk med hjemmekontor (ja takk, begge deler), må vi kunne tilby de som kommer hit et fungerende boligmarked og et levende, attraktivt bomiljø. Som Tor Espen Aspås så klokt uttrykte det til Retten 1. april:
«Som profesjonell utøver på heltid er det en gave å kunne bo og ha kreativ base på Røros. Det går fint an å reise dit arbeidet tar en og så komme tilbake. Men, en slik eksistens betinges likevel av å kunne være del av et levende, helårsbasert lokalt kulturliv, også utenom høydedragene som festdager og festivaler utgjør. Dersom det demografiske grunnlaget svikter, vil det bli veldig vanskelig for Røros å beholde status som en av landets aller fremste kulturkommuner. Og det vil bli stadig mer krevende å skulle være en av de kulturelle «garantistene» for at Røros kommune faktisk ER det.»
Slik er det for de fleste mennesker i de fleste bransjer. Vi trenger kollegaer, et stimulerende fellesskap, noen å sparre med og noen å prøve ut ideene våre på. Slik skapes gode ideer, innovasjon og vekst. Røros kan få til dette og har fått det til før, men i dag legger et stadig magrere bomiljø og et boligmarked i ulage en demper på det:
Utvalget av hus og leiligheter til leie på Røros lite og dyrt. I dag ligger det 3 enheter til leie på Finn.no til 10.000 – 20.000 kr/mnd. Prisen for å prøve et liv på Røros er høy. Boplikt kan oppfylles ved å leie ut en del av boligen, og en boplikt uten unntak vil derfor etter alle solemerker føre til at flere leieboliger kommer på markedet. Det er akkurat det vi trenger.
Det skjer dessverre for ofte at mennesker som ønsker å etablere seg i Røros sentrum havner i budrunder med folk som er på utkikk etter en fritidsbolig. Uansett hvem som vinner budrunden, driver konkurransen fra fritidsboligkjøperne opp prisene. Det er ikke uvanlig at nye fastboende i sentrum sitter med 500.000-1.000.000 kr mer i lån enn de ville hatt uten den konkurransen. Slik drives boligprisene på Røros opp av fritidsboligkjøpere, selv om det er boplikt. Denne prissmitten fra fritidsboligmarkedet er, slik vi ser det, den mest alvorlige effekten av at dagens bopliktbestemmelse ikke håndheves og årsaken til at boliger i sentrum blir liggende ute lenge. Det er ikke så mange som er komfortable med å omgå boplikten, men dessverre mange nok til at det får konsekvenser for de som ønsker å etablere seg her. Eiendomsmeglerne må også ta sin del av ansvaret, da flere uoppfordret opplyser potensielle boligkjøpere om hvordan boplikten kan omgås.
Bomiljøet blir magert når minst 20 prosent (sannsynligvis så mye som 25 prosent inkludert de som jukser med boplikten) av husene i Røros sentrum ikke har fastboende. Som Mali Finborud og Marit Ose sa til Retten 21. mars, er bolyst for dem å ha naboer rundt seg. Sånn er det for mange. Det hevdes at sentrum ikke er egnet for barnefamilier. Disse to familiene er gode eksempel på det motsatte. De siste årene er det flere unge mennesker som har slått seg ned i Røros sentrum, flere av dem med små barn. Vi har klare indikasjoner på at majoriteten av husene uten fastboende i sentrum er arvede fritidsboliger som tidligere var helårsboliger. Vi mener boligene bør stå til disposisjon for de som ønsker å bo her, slik at vi som allerede bor her får et bedre bomiljø, økt bolyst og kan rekruttere flere nye rørosinger som betaler inntektsskatt og bidrar til et enda mer levende sentrum. Det er den viktigste grunnen til å fjerne unntaket fra boplikt ved arv.
En konsekvent og godt håndhevet boplikt som også gjelder ved arv løser ikke alt og er alene ikke tilstrekkelig for å få flere fastboende, men det er et helt nødvendig virkemiddel for å få et velfungerende boligmarked i en så attraktiv fritidsboligkommune som Røros. Det hjelper heller ikke å markedsføre hvor deilig det er å bo på Røros hvis vi ikke har leieboliger, hus til konkurransedyktige priser og et attraktivt, levende bomiljø å tilby folk som ønsker å bo og leve her.
Stig-Arvid Leinum er en sentral kulturskikkelse i kulturbyen Røros. Han har hatt sentrale roller både på scenen og bak scenen i Musikkteateret Elden, og Bergstaden Teaterlags forestillinger i en årrekke. Nå har han gått inn i en ny rolle i Utelivet på Røros som daglig leder i aktivitetssenteret Rabalder.
I den første tiden som daglig leder på Rabalder, er det mange som har kommet med forslag og gode råd. Det mangler ikke på innspill.
Det er Arena Røros AS som driver Rabalder. Rabalder. Rabalder er et aktivitetssenter som ligger sentrumsnært på Røros. Her tilbys mange forskjellige aktiviteter både ute og innendørs med hovedvekt på Bowling, Lasertag, Paintball og mange andre små og store aktiviteter.
Stig Arvid Leinum er nå i gang i den nye jobben, og han forteller at det har vært mye å sette seg inn i.
I går kveld arrangerte Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum “Konsert for et levende Røros sentrum» i Sangerhuset. Stadig flere hus i den gamle Bergstaden står tomme store deler av året.
Leder for aksjonsgruppa, Tabita Berglund synes konserten gikk over all forventning. Det kom godt over 100 personer. Det synes hun var veldig gledelig. På den to timers lange konserten deltok artister som støtter aksjonsgruppas arbeid, og stilte opp gratis. Flere av artistene var tydelige på scena at de vil ha et levende sentrum.
-Vi håper og tror at vi både klarte å gi folk en god og hyggelig kveld, og fikk spredd litt informasjon om boplikt, sier Tabita Berglund.
Stikkordet for konserten var boplikt. Tabita forteller at de som musikere er bekymret for utviklingen i Røros sentrum. Det blir stadig flere tomme hus, og er på vei mot et punkt der det på en måte det ikke er bærekraftig lenger.
-Tor Espen Aspås sier det veldig fint: Vi kommer til et punkt der det å være garantist for at Røros kommune er en av landets aller fremste kulturkommuner ikke er mulig lenger. Det er ikke mulig å bo og leve her som utøvende kunstner, sier Berglund.
I intervju med Radio Trøndelag forteller Tabita blant annet sin historie om hvordan hun ble huseier på Røros. Tabita var godt fornøyd etter konserten.
Leder for aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum Tabita Berglund. Foto: Tove Østby
Lørdag 27. april er det klart for en ny Eventyrlig lørdag med lesestund hos Røros bibliotek. Denne gangen er det Amnesty International, avdeling Røros som kommer på besøk til biblioteket for å ha lesestund og tegneaktiviteter. De skal lese fra boken Det opprørske alfabetet. Det er gratis inngang.
Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling inviterer til grenseløs dansehelg i Vauldalen 3. – 5. mai 2024. Lasse Stefanz har i påska fylt dansegulvet flere steder i Norge, og i mai kommer Nordens mest kjente danseband til Vauldalen.
Det gamle butikklokalet i Vauldalen er arena for arrangementet. Den gamle grensebutikken egner seg for store arrangementer. Det er bare Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen.
– Vi synes det er ekstra artig at vi har fått med oss Lasse Stefanz som kan føre til at det blir både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen. Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, skriver arrangørene i en pressemelding.
Hele hotellet er fullbooket med venteliste, men det skal være noen rom ledig i Skottgården enda. Det settes opp busser fra Tynset/ Røros, Singsås/ Ålen, Selbu/ Tydalen og Vemdalen/ Funesdalen.
Politiet mottok i ettermiddag en melding om en stjålet bil som var funnet igjen på Røros. Rørospatruljen rykket ut og pågrep to personer som mistenkes å stå bak tyveriet. De mistenkte er en mann og en kvinne i 30 årene. Begge to er kjent av politiet fra før.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) har fått svar fra Justisminister Emilie Mehl (Sp) om håndteringen av etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. På ordre fra UDI har politiets Utlendingsenhet begynt å pågripe etiopiske flyktninger for å sende dem ut av landet. Danielsen har spurt justisministeren om Regjeringen vil sende ut flyktninger mot UNCHR anbefalinger, og om statsråden vil gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt? Nederst i saken kan du lese hele spørsmålet fra Hilde og hele svaret fra Mehl.
I begynnelsen av mars oppdaget en nabo at det hadde vært innbrudd i Nagga Hailemichaels hjem på Høsøien. Det viste seg etter hvert at det var Politiet utlendingsenhet, som hadde vært i huset for å pågripe ham for utsendelse. Rørosnytt har publisert en Podcastserie om Nagga Hailemichales liv som fredløs flyktning.
Flere tidligere ministere, og blant dem, to statsministere har skrevet ett støtteskriv for de etiopiske flyktningene som har vært lenge i Norge. Hverken spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV), eller skrivet fra tidligere ministere ser ut til å ha gjort særlig inntrykk på justisminister Emilie Mehl.
Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til justis- og beredskapsministeren
Dokument nr. 15:1598 (2023-2024) Innlevert: 20.03.2024 Sendt: 21.03.2024 Besvart: 02.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at i forbindelse med de pågående returene til Etiopia av lengeværende asylsøkere med endelig avslag ikke returneres i strid med UNHCR sine anbefalinger og våre internasjonale forpliktelser, og vil statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?
Begrunnelse
Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland. På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47. UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.
Svar
Emilie Mehl: Som representanten vil være kjent med, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør asylsøknader. Verken jeg eller departementet har myndighet etter utlendingsloven til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det har Stortinget bestemt.
Alle asylsøknader vurderes på individuelt grunnlag og ut fra oppdatert landinformasjon om hvordan den enkelte søkers situasjon vil være ved en ev. retur til hjemlandet. Uttalelser fra UNHCR veier tungt, men utlendingsmyndighetene ser også hen til andre landinformasjonskilder. Norge kan ikke returnere noen tilbake til land hvor de kan risikere forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Asylsøkerne du viser til skal ha fått endelig avslag på sine asylsøknader. Det betyr også at deres tilknytning til riket og hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn er blitt vurdert etter utlendingsloven § 38. Det er derfor ikke behov for ytterligere «tiltak» fra min side for å sikre at slike hensyn blir tillagt vekt. Dersom det skulle oppstå nye forhold som ikke tidligere er vurdert, kan det bes om omgjøring av tidligere vedtak.
Påskeaften ble en stor kveld for Cecilia Dyrøy, da hun gikk helt til topps i Sámi Grand Prix. Cecilia er student, hun bor på Frøya, men er oppvokst i Røros og Brändåsenområdet. Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.
Vinnersangen «Mannem åajaldahteme» er laget av Cecilia Dyrøy og Simen Løberg.
Cecilia Dyrøy ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag der hun ble gratulert som vinner av Sámi Grand Prix!
