Kunst som sannhetsvitne

Rørosmuseet og Elden i samarbeid med Røros kunstlag åpnet i ettermiddag Håkon Gullvåg sin utstilling “Hellig Jord”.

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin som foretok den offisielle åpning av utstillingen, fremhevet kunstens betydning for ytringsfriheten og sa at selv om Gullvåg sine bilder er maleri så er de fortsatt vitnesbyrd av det som skjedde under Israels invasjon av Gaza i 2009.

– Art can can express feelings and emotion, and even be an eyewitness. When you make it from a true story, from reality, then it is not imagination but truth, sa Sedin.

Sedin tildelte senere Håkon Gullvåg en medalje som takk fra det palestinske folket for hans engasjement i den palestinske saken.

Sedin, Gullvåg med medaljen og prosjektleder Venke Aarethun. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Tematikken i utstillingen gir oss anledning til å fokusere på Unescos grunnleggende fredstanke og det er en unik mulighet for Rørosmuseet å få presentere en av våre store nålevende kunstnere i sitt jubileumsår. Dette er en utstilling som det ikke går an å gå uberørt ut av. “Hellig Jord” skaper refleksjon og i høyeste grad diskusjon, sa museumsdirektør for Rørosmuseet Odd Sletten.

Leder for Elden Siri Gellein som hadde vært i kontakt med Gullvåg i 2018 med forespørsel om å få ham til Røros for å holde foredrag, var takknemlig for at Gullvåg avsluttet jubileumsåret sitt her på Røros.

– Å stille ut “Hellig Jord” på Røros er en utrolig mulighet, og en god anledning til å knytte billedkunst og scenekunst inn i et hus som forvalter kunnskap om historie, samtid og verdensarv. På vegne av Elden og Røros kunstlag og museumet er vi utrolig glad for at Gullvåg og prosjektleder Venke Aarethun har valgt oss som samarbeidspartnere i 2019 og 2020, sa Gellein.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Glimt fra julegrantenning

Mye folk, julesanger, nisser og sang av Peder Angel og tale av Unni Ryen sørget for at julestemingen satte inn på Røros i dag.

Konfransier Tore Østby ledet sermonien som representant for Røros handelsstands forening og sørget for felles nedtelling av tenningen av julegranen.

Felles julesang akkompanert av Røros janitsjarorkester, nisser som delte ut gaver, og Peder Angel sin sangprakt gjorde at julegrantenningen gav julestemning til de som eventuelt ennå ikke har fått den. Røros er og blir norges flotteste juleby.

Røros janitsjar spilte julesanger under tenningen av julegrana. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Konfransier Tore Østby. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Peder Angel. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Julegrana med lys. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Elon har blitt større

Elon Røros utvidet lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpnet ny butikk den 8. november. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de på sikt skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke være helt konkret på hva slags varegrupper det dreier seg om enda.

– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker kundene har.

– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende sier at juleutstillingen kom på plass samtidig med nyåpningen den åttende november.

– Vi markerte åpningen i november med juleutstillingen og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

– Sammenheng mellom ytringsklima og sykefravær

Venstre med Per Arne Gjelsvik er bekymret for situasjonen på Gjøsvika sykehjem og fremmet i kveld en interpellasjon til ordfører Busch og kommunestyret angående situasjonen.

Gjelsvik sier at situasjonen går ut over pasientene og at saken burde kommet opp i kommunestyret for lenge siden.

– Situasjonen med konflikter mellom ansatte og stort sykefravær gjør at det er fare for behandlingen av de demente beboerne. Det er utenkelig at situasjonen ikke rammer behandlingen av våre svakeste innbyggere, sier han.

Per Arne Gjelsvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Vi omtalte situasjonen på Gjøsvika tidligere i sommer, og nå har kommunestyret med et forslag fremmet av Gjelsvik vedtatt at ordfører Busch skal gi en redegjørelse for de tiltakene som har blitt satt inn, og effekten av dem på aprilmøtet i kommunestyret.

Busch kom med et lengre svar på interpellasjonen fra Venstre, og dette svaret vil bli omtalt i en egen sak.

Mot kjøp og hemmelige dokumenter

Høyre og Rob Veldhuis fremmet flere forslag i kommunestyret i kveld mot kommunens kjøp av reiselivets hus og hemmeligstemplingen av saksdokumentene.

– Kommunens innbyggere har rett på å vite hvordan kommunens penger blir brukt, sier Veldhuis.

Rob Veldhuis intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Veldhuis sier at det faktum at man har dokumenter i saken unntatt offentligheten er uheldig og fremmet ønske om at saksdokumentene skulle bli gjort offentlig.  Kommunedirektør Kjersti Jensås kunne ikke tillate dette.

Rob Veldhuis og Høyre fremmet i kveld også to andre forslag i forhold til saken om Reiselivets hus. Det ene forslaget gikk på å utsette behandlingen av saken, og det andre forslaget gikk på at Røros kommune skal selge reiselivets hus innen 1. januar 2021.

Begge forslagene ble nedstemt.

Utvidet skjenketider i jula

Kommunestyret vedtok i kveld utvidede skjenketider i jula for utesteder tilknyttet Bergstadens hotell på Røros.

Søknaden som ble behandlet i kveld inneholdt spørsmål om utvidet skjenking både under julemarkedet og i selve jula. På grunn av en saksuttalelse fra politiet på Røros landet man på et nei til utvidet skjenking under julemarkedet.

– Utalelsen som kom fra politiet er verdt å merke seg. Vi har en rusplan men dette bare sklir ut, sa Reidun Roland. Hun lanserte et endringsforslag der det blir sagt nei til begge søknadene.

Saksopplysninger: 
Kommunen har mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.

Saksvurdering: 

Søknadene er oversendt NAV og politiet for uttalelse. NAV har ingen innvendinger på at søknadene kan innvilges. 

Politiet stiller seg negativ til begge søknadene om utvidet skjenketid. De skriver at julemarkedet vokser fra år til år, at overnattingstedene på Røros er fulle, og at politiet ikke har noen økt beredskap disse dagene. Den økte tilstrømningen til Røros disse dagene skaper nok utfordringer i seg selv. Om utvidet skjenking i perioden 23.12.19-31.12.19 skriver de at å innvilge søknaden på bakgrunn av at juledagene er en enkeltanledning vil være å feiltolke alkoholloven. I alkoholloven § 4-4 og § 1-6 defineres «enkelt anledning» som å være «en bestemt anledning».

Vedtak/Innstilling: 

1) Søknad om utvidet skjenketid under julemarkedet 2019 avslås med bakgrunn i politiets uttalelse, og for å støtte opp under merkevaren Røros julemarked. 

2) Søknaden om utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12 – 31.12 innvilges. Søknaden gjelder for stedene Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Kommunen minner om at alkohollovens øvrige bestemmelser overholdes.

Ordfører Isak Busch fremmet et endringsforslag i formannskapet 14.11 som gjorde at punkt to ble utvidet til å gjelde hele perioden i jula, i stedet for for 29.12 – 31.12 som var foreslått i utgangspunktet. 

Endringsforslaget fra Reidun Roland som gikk på nei til begge søknadene fikk to stemmer fra Reidun Roland og Per Arne Gjelsvik, ergo ble det ikke vedtatt.


Nå er hun kommunedirektør

Kommunestyret vedtok i kveld en endring i tittelen for Kjersti Forbord Jensås.

Heretter er det ikke rådmann, men kommunedirektør som gjelder. Bakgrunnen for endringen er blant annet den nye kommuneloven der tittelen “kommunedirektør”  er navnet på kommunens øverste administrative leder.

Saksopplysninger: 

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel.

Vedtak/Innstilling: 

Røros kommune bruker tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Minus og minus blir pluss

Kommunestyret vedtok saken om andre tertialrapport, noe overraskende uten kommentarer fra medlemmene i kommunestyret.

Et underskudd på 8 millioner kroner og et stort merforbruk innen spesielt helse – og oppvekst er fasiten for Røros kommune etter andre tertial i år, og det kan føre til at man ikke får store beløpet å sette av på disposisjonsfondet.

Saksopplysninger:

Regnskap for 2. tertial viser at kommunen har utfordringer med at budsjettrammene for flere virksomhetsområder ikke ser ut til å holde. Merkostnader knyttet til sykefravær og et høyere brukerbehov en forutsett gir mange virksomheter utfordringer. Noen av disse utfordringene ventes å bli mindre ut over året, men det er helt tydelig at arbeidet som blir gjort med arbeidsmiljø, sykefravær og digitalisering er avgjørende viktig for at kommunen i fremtiden skal klare drive gode tjenester og god tjenesteutvikling innenfor stadig trangere økonomiske rammer.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar den fremlagte tertialrapporten til orientering 

2. Kommunestyret vedtar de foreslåtte budsjettendringer.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Fremtidens legesenter

Kommunestyret tok i kveld  fagrapporten«Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.

Kommuneoverlege Anne Lajla W.Kalstad og virksomhetsleder Jan Roger Wold orienterte kommunestyret om fagrapporten «Fremtidens helsetjenester på Røros».

– Vi har masse god kompetanse på Røros, det her handler om hvordan tar vi i bruk den best mulig, sa Wold.

Fagrapporten omhandler hvordan man skal møte fremtidens behov for helsetjenester på Røros. I dette ligger det blant annet nytt legesenter og samlokalisering av tjenestene.

Saksvurdering: 

For å gi pasientene og befolkningen et best mulig helsetilbud må man sikre helhetlige og tilgjengelige helsetjenester, gode pasientforløp, kompetente fagfolk og god ledelse. For å få til dette i små kommuner med små fagmiljø og begrensete økonomiske rammer, er det avgjørende med gode samhandlingsarenaer, tverrfaglig arbeid og en effektiv utnyttelse av helsepersonell.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering. 
2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene. 
3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse. 
4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.